Klart vi trengte flere julekuler!

Hei igjen, kjære dere.

Uff, nå har det vært mye kluss med Facebook i det siste, så planen om å poste to innlegg om dagen, går ikke akkurat etter planen. By the way, jeg sier til alle at vi shoppet svært lite på denne USA turen vår, men jeg har nå allikevel en svær bunke på kjøkkenet her med ting og tang jeg vil vise dere.

Bjørn Erik mener vi har nok julepynt til juletreet, og jeg kan vel si meg enig i det, men vi er nå allikevel begge enige om at vi alltid skal forsøke å ta med oss en liten suvenir hjem fra feriene vi er på. Når man derimot er i statene så mener jeg det er klin umulig å bare velge en ting. Han hunken min forsøkte selvsagt å minne meg på regelen vi tross alt begge to var blitt enige om, men da lukke jeg øra og stod på mitt. Alle de jeg hadde valgt ut, skulle få være med oss hjem, basta bom!

Helt ærlig dere, er de ikke fine?

Denne eksklusive julekulen her kjøpt i Harry Potter parken, var altså helt nydelig, og kanskje en av de fineste vi har i samlingen vår. 

Coca-Cola julenissen måtte selvsagt også være med hjem. Det kom ikke på tale å skippe han, og jeg var altså så redd for at den skulle bli ødelagt på hjemturen, så jeg putta han lik så godt i håndveska mi, så jeg hadde full kontroll på han hele tiden.

Svampe Bob har egentlig alltid vært litt masete, synes nå jeg, men han lyser nok fint opp på treet etterhvert.

Sjøku fra den dagen vi svømte med ei, elsk…

En av mine store favoritter, alle elsker vel Minions Banana Song?

Bjørn Erik himlet med øynene hver gang jeg fant en ny lekkerbisk, men det overså jeg uten en mine.

 

– Nina –

 

#julepynt #julekule

Gjorde det stikk motsatte av hva jeg hadde lovet…

God etter middag, kjære dere!

I dag har jeg vært i byen og tatt farvel med Vibecke før jeg reiser. Det høres mer dramatisk ut enn det det egentlig er, men vi liker nå å gi hverandre en god og lang klem når det er en stund til vi treffes igjen.

Det siste Bjørn Erik minte meg på før han slapp meg av i byen, var at jeg gjerne ikke trengte å shoppe noe mer før ferien. Han vet av erfaring at vi som regel returnerer med dobbel baggasje i forhold til når vi dro, så det å bruke penger nå, er unødvendig synes han.

Det vanskeligste å pakke med seg på ferie, er sko. Jeg har derimot fått med meg at det lenge har vært “inn” med hvite jobbesko, det kan visstnok brukes til alt, til og med fine kjoler. Så det har lenge vært en plan å skaffe seg noen. Jeg har derimot ikke lyst til å legge ut på leting etter det de første dagene, så derfor tok jeg heller på meg den oppgaven i dag. I fred og ro prøvde jeg det ene paret etter det andre, og endte opp til slutt med noen klassiske, enkle og enorm lette noen. I tillegg kjøpte jeg med meg noen hvite ankelsokker som garanter ikke skal skli, rulle seg av hælen, alt skal med andre ord testes før vi drar. 

Bjørn Erik rullet selvsagt med øya når jeg pakket ut de nyinnkjøpte skoene, men jeg er overbevist om at dette var det lureste. Planen er nemlig å bo i disse skoene fra morran til kveld, og nå er jeg altså så heldig og kan gå dem inn de neste par dagene. For vet dere hva? Jeg har blitt alt for gammal til å bruke tid på å gå i vonde sko. Skulle disse plutselig ikke være greie allikevel, tar jeg heller på meg backup-plan nummer to, noen gamle gode filler som aldri slår feil.

Jeg regner med at Bjørn Erik raskt kommer til å finne ut at jeg har tapt et par-tre hundre lapper på å ikke vente med å kjøpe de i junaiten, men det får så være. Jeg har ikke noe dårlig samvittighet for at jeg har lagt igjen noen ekstra monetas i nærmiljøet vårt, for det er viktig det også. Vi er nødt til å sørge for at byen vår fortsatt overlever.

Jeg hadde egentlig ikke tenkt å kjøpe inn noen nye blomster før vi reiser, men det er nå litt koselig å pynte opp for han Pelle-mann også…

Ha en fortsatt finfin lørdag!

 

#nyejoggesko #nyesko

Aldri mer dårlig lys!

Hallaisen!

Det er bare meg, hu derre “husarrest dama”. Ja, hva kan man egentlig finne på innendørs, uten fare for å mase og kave opp den forbaska infeksjonen i kinnet? Det har forøvrig roet seg kraftig ned nå. Det har ikke rent noe verk det siste døgnet, og da har det heller ikke dukka opp flere skorper som trenger laaang tid på å falle av. Så da har jeg faktisk tatt frem koffertene, og så smått begynt å finne frem litt sommertøy til ferien vår. For det blir garanter ferie, dere.

Jeg veit jeg har nevnt det tidligere, men jeg kan jo si det igjen: Jeg finnes ikke teknisk av meg. Jeg har overhodet ikke arvet det smarte genet der av hun flinke mammaen min. Jeg er heller tvert i mot meget dårlig på alt som er nytt som krever litt teknisk forståelse. Derfor fikk jeg sjokk når han snille mannen min kom hjem med den doningen av et stativ med lys på. Før klaget jeg nemlig alltid på for dårlig kamera, men i det siste har jeg altså gnåla noe inni hampen mye over det dårlige lyset vi har her hjemme når jeg tar bilder. Alle bildene jeg tar, blir lysredigert etterpå. Jeg legger på oppimot 30% mer lys, og det burde vært helt unødvendig. Jaja, jeg veit jeg er vanskelig, men synes faktisk det er litt moro å lære mer om det å ta bilder, men da trengte jeg altså mer lys, og det fikk jeg.

Ikke bare har jeg fått nytt lysstativ med ørti forskjellige duppeditter til, så jeg kan velge både kaldt og varmt lys, med en enormt varierende lysstyrke. Bjørn Erik har også planta meg godt ned i stolen og lært meg opp i hvordan jeg kobler kameraet mitt opp på en selvutløser app (Canon Camera Connect) via mobilen min. Nå kan jeg altså se meg selv i displayet på mobilen, og trykke på en knapp og voilà så tar kameraet mitt altså bilde av seg selv. Sykt, sant?

Phuuu, det var jammen meg mye nytt på en gang, men fyttikatta så morsomt. Det tok meg altså nesten seks år å komme meg dit hen at jeg faktisk ville lære meg det her, men nå angrer jeg ikke et sekund. Nå trenger jeg ikke å mase på at Mille og Bjørn Erik skal ta bilder av meg i et sett, nå klarer jeg det sjøl (håper jeg)…

I dag skal dere få slippe å se kinnet (from hell) som flasser noe enormt, men hvis dere føler for å se det, er det bare å tune inn på Instagram eller Snapchat kontoen min. Jeg byr på alt…som vanlig.

I dag skulle jeg virkelig vært i stallen. Tenk, det er ti grader og strålende sol ute nå. Det er vår i lufta, så jeg var nødt til å ringe Mille og sørge for at Sol ikke har på seg dekken de netste to dager fremover nå. Hun er en alt for robust og tøff hest til å måtte stå med dekken på når det er så bra vær i vente.

Vi skrives snart igjen, klem Nina

 

#Lyspåstativ #lysstativ

Nye grønne gleder…

Hallaisen!

Da har venninnene mine stressa meg såpass mye opp, så om ikke så alt for lenge, bærer det opp til legen igjen. Jeg har kun gått på medisiner i en og en halv dag, men nå har betennelsen på kinnet etter kattekloret til Mia blitt mye større og nærmer  seg øyet, og det er litt skumlere enn det jeg orker å deale med akkurat nå.

Så i mellomtiden, mens jeg går her og lufter såret mitt, forsøker jeg å pynte litt i de nyinnkjøpte glassbollene Bjørn Erik har hengt opp for meg i stua og på kjøkkenet. 

Jeg vet ikke helt hva jeg skal putte i disse små yndige bollene, så i første omgang har jeg kun brukt blomster og planter jeg allerede har i huset. For som dere vet, jeg vil jo så gjerne supplere mer grønt til skogs-stua mi, og dette er enda et skritt på veien. Hva synes dere? Har dere tips til hva jeg bruke i disse glassbollene?

Nyt dagen, klem Nina

 

#nytt #grønneplanter

Fiks ferdig shoppa!

God ettermiddag, kjære dere.

Bjørn Erik har reist til Oslo, så da styrer vi tuppene skuta aleine her hjemme igjen. Vel, ikke helt aleine, for akkurat der fikk vi et kjærkomment besøk av mellomstemannen Pelle som er ferdig for i dag i barnehagen. Han hadde vel egentlig håpet på å få servert ferdiglaga middag, men der må jeg nok skuffe han. Bjørn Erik har nemlig gjort det enkelt for oss i dag, han har laget spagetti til oss, som det bare er til å varme opp når vi kommer hjem fra stallen seinere i dag. Det fristet ikke Pelle, da tok han et lite dykk i fryseren og hostet opp en grandis til seg selv. Enkelt og greit, særlig når han tross alt må lage den selv.

I dag fikk jeg manna meg opp til å ta runden rundt med alle gavekortene vi har fått i løpet av de to siste månedene. Jeg forsøkte å få Mille med meg for et par dager siden, for de fleste er jo tross alt hennes, men hun gav opp etter en butikk. Hun har aldri vært særlig interessert i å shoppe, synes egentlig det er drepen før hun har begynt, så da får heller jeg ta meg av det. Løpe som en strikkball frem og tilbake, for det hender jo hun ikke liker det jeg har kjøpt, og da må jeg selvsagt ut igjen for å bytte det.

Jøss, denne gangen trengte jeg faktisk ikke å bytte noen som helst. Frøkna var fornøyd, alt passet. Hun er som jeg har nevnt tidligere ikke helt i slaget, så får å slippe maset mitt, føyer hun meg og snakker meg etter munnen, men hun har allerede lagt et av klessettene frem på badet til bruk på skolen i morgen, så det må det jo ha vært sånn passe innafor…håper jeg, hva synes dere? Jeg fikk forresten brukt litt av mitt eget gavekort også, rutete høyvannsbuksedress. Jeg har stått i mot presset lenge nå, ville egentlig ikke hive meg på trenden igjen med disse korte buksene, men denne var litt søt synes jeg, eller hur?

Råtøff tettsittende skinnbukse (fake så klart) med rimelig stor stretch. Kort velourstrikka sort genser med ekstra lange armer og rullehals.

Nydelig rød kort velourgenser med ekstra posete armer.

Rustrød regnjakke som matcher lua hun fikk til jul av storebroren.

Djiiisus, jeg er altså så urutinert når det kommer til å ta outfitbilder av meg. Særlig når buksa er så uvanlig kort.

Nei, da er det bare å komme seg i ulltøyet og komme seg utover til Sol. Det er beinkaldt her i Stavanger nå, det føles som ti minus, selv om gradestokken viser pluss tre grader. Det å kjøre Twisyen nå er garantert beinkaldt uansett de skarve plussgradene, så nå er det bare å kle seg i ull utpå ull. Vi får heller skrives mer i morgen.

 Nina

 

#nyeklær

Motivasjon og inspirasjon 🍃

Åhhh salikatt det er altså så vanskelig å “være flink”, kutte ut alt snopet! Sjokolade, chips og brus hører jo nemlig med til mørke kvelder og peiskos. Jada jada, jeg veit det finnes masse annet sunt stæsj som man også kan kose seg med, men det frister så lite.

Dag 1, gikk veldig bra, dag 2 derimot endte opp med en liten smell. Jeg fatter altså ikke hvorfor jeg var nødt til å sprekke like før jeg skulle legge meg, men plutselig satt jeg der foran TV`n med en skål honnikorn. Honnikorn, dere! Arg og dobbelt arg, ikke bra, men i stedet for å la det ødelegge hele ukas løfte om en sunnere hverdag, begynte jeg påán igjen i dag.

I dag hadde jeg derimot en del kjekke gjøremål, og det i seg selv er jo en god motivasjon. Først var jeg på besøk hos lensmannen på Randaberg for nytt pass, og siden jeg først var der ute på bondelandet, tok jeg turen innom yndlings blomsterbutikken min. For tiden har de nemlig fått inn noen helt nydelige lange strå, og planen er å snike inn et par her og der uten at Bjørn Erik merker det. Hvorfor? Jo, rett og slett fordi de koster skjorta. Vel, nå var de faktisk mye rimligere enn de jeg så i byen, men åttifem kroner for et strå, synes jeg uansett er litt i dyreste laget. Planen min er å plutselig ha en gedigen bukett av dem uten at han far i huset har merket at de er kjøpt inn. Skulle han derimot få nyss om at jeg har investert i strå verdt en liten formue, så kan jeg berolige han om at de varer i årevis. Damen i butikken har hatt sine i fem år nå, og det er slettes ikke verst spør du meg.

Ellers så har jeg faktisk trimma litt i dag, eller jeg har i alle fall ridd, og denne gangen tok jeg sjansen på å legge inn en skikkelig terpetime. Sol og jeg jobbet godt i sammen, og det var gøy å legge merke til alle de positive forandringene som har skjedd med henne den siste tiden. Mille og fôrverten vår Maren har virkelig jobba godt med henne, for hun viser tydelige fremskritt. By the way, tro det eller ei, man blir faktisk skikkelig svettis av å ri, og jeg regner med at stølheten jeg fikk etter sist helg blusser maksimalt opp igjen i morgen.

Ja, hva synes dere om disse stråene mine da?

Lyng surret rundt med tynn ståltråd, ganske genialt. Skulle bare ønske det var jeg som hadde kommet på idéen, så jeg slapp å kjøpe den fiks ferdig.

Her er de! Fine?

Jeg følger med på mange TV serier, men nå trenger jeg noe engelsk som er bra kjenner jeg. Begynte på “The Split” i går, NrK, og må si den vekte interessen min med en gang. Tror virkelig den kan anbefales.

Innafor som kveldskos?

🍃 Nina 🍃

 

 

 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

 

#interiør 

Her er resultatet av prosjekt “gjesterom”?

Jada, nå begynner det å ligne på noe, dere!

For et sabla stort og nesten umulig prosjekt dette har vært. Rommet har nemlig i lengre tid stått mer eller mindre ubrukt, og det ble etterhvert et ypperlig sted å slenge alt rotet. Det bugnet av alt mellom himmel og jord nå mot slutten, og jeg visste ikke helt hvor jeg skulle begynne, det var blitt et reint mareritt.

Det var gjerne ikke så lurt å starte med å kjøpte den gigantiske kommoden med helle 18 store skuffer i, men jeg visste at hvis det først var gjort, ville det sakte men sikkert begynne å skje ting. For vi haddde kun plass til alt som skulle bygges nede i gangen, og der kunne det jo ikke stå i en evighet. En og en av de gamle barnehyllene ble derfor etterhvert frigjort for rot. Det ble kastet, solgt og gitt bort en hel del ting, og plutselig en dag stod alle de syv hyllene nede i stua klar for ny eier.

Deretter begynte han far å skru sammen makkverket, bittelitt entusiastisk for dette rommet skulle tross alt bli hans spillerom også. Han ville jo tross alt få glede av sluttresultatet han også. Han flyttet en gammel hylle nedenifra og opp, og var rask med å få ordnings på alle spillkonsollene sine. Han har faktisk testet det ut nå, og jeg ser han storkoser seg i Mille sin gedigne sakkosekk, helt aleine, i fred og ro fra meg, thihiii.

Selv har jeg begynt å fylle opp en del av alle de dype store skuffene, og jeg nyter å endelig få sånn nogenlunde oversikt. Nå er det slutt på å ha 17. mai flaggene og alt det tilhørende stæsjet som hører med, slengt rundt i poser inne i klesskapene. Det skal også bli orden på alt av kabler og sist men ikke minst alle bildene våre. Jeg tror jeg har oppbevaringsbokser hele tre steder her i huset, men nå skal alt sorteres, og legges pent og pyntelig ned i i skuffene.

Ble det ikke fint?

Det ble litt av en ansiktsløfting det her, ikke sant? Jeg ville helst ha gjort noe med veggene først også, men så på kroppsspråket til Bjørn Erik at det kunne jeg bare glemme. Vel, i alle fall enn så lenge.

Dette har jeg lengtet etter i en evighet. Hvert år tidligere måtte jeg alltid kjøpe nytt flagg og sløyfe til å ha på brystet, for jeg fant aldri det jeg lette etter.

Jeg har satt av en hel kommode til bilder og gamle julekort.

Det ligger kabler og slenger overalt i hele huset, men etterhvert skal jeg begynne å rydde i skuffene her nede også, og da dukker det nok opp et helt lass til slutt.

Han far var lenge redd for at det ikke skulle bli noe plass til hans “leker”, men joda, jeg har funnet en løsning på det også, og det beste av alt, det er dør på skapet.

 – Nina –

 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

 

#interiør 

Oppgradering av stua vår 🌿

Hei igjen, dere!

Nå er Bjørn Erik endelig ferdig med å skru i sammen den nye TV-benken vår. Vel, stammene er de samme gamle, men all innmaten er byttet ut. Tidligere måtte vi nemlig ha de to midterste dørene åpne for å se på TV, så signalene fungerte, men nå har vi frosta glass hvor fjernkontrollen virker selv når de er lukket. I tillegg er de åpne seks stålskuffene på hver side, byttet ut med hele glansfylte hvite. Vi har også lagt frosta glass på toppen, lik den vi har på romdeleren, så nå dere, er den dama her temmelig fornøyd. Helt sant!

Slik så det altså ut før (se under her).

Pippi og Mia har overtatt alle de gamle ihjelvaska putevarene i saueskinn. 

Jeg har stort sett ekte blomster i vasene mine, men…

…noe er også “fake”.

Jeg måtte okkupere hele tre skuffer til alle lysene våre. Jeg må helt klart slutte å hamstre.

Før måtte altså dørene stå åpne for at fjernkontrollen skulle virke, men…

…det trengs ikke lenger.

Vi forsøker å finne senter høyttaler i samme serien som høyttalerne, så hvis noen har en Scandyna podspeakers Cinepod de vil selge, så hyl ut.

🌿Nina 🌿

 

Hvis du ikke har stemt meg frem før (kan kun stemme en gang), så hadde jeg satt stor pris på at du gjorde det ved å klikke på “Mammablogger-awards” bildet under her, og henter meg frem blant alle de andre deltagerne og gir meg din stemme 💕

 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

 

#interiør #tapet

Bygge, bygge, bygge…

God kveld, kjære dere 🍂

Det er mange som synes jeg var litt ugrei med han kjære hunken min i dag, for det stod nok ikke på ønskelista hans å tilbringe tid på Ikea, dagen derpå, etter en skikkelig rock´n roll kveld i går. Nå er vi derimot så nærme mål med å bli helt ferdig i stua vår, og jeg er altså så keen på å endelig komme i mål.

Da ble det altså en tur på torturplassen til Bjørn Erik, men han fikk slippe unna litt ved at jeg dumpa han ned i en god lenestol, mens jeg haia personalet som fikk bygd alt jeg trengte. Det eneste jeg trengte han til, og det er jo kanskje det aller viktigste, var å få bært alt inn og ut av bilen. “My strong man” fikset det på et blunk, og etter å ha fått slappe av i sofaen noen timer nå med fotball på TV´n, er han faktisk i gang med all bygginga. Nå skal den opprinnelige TV benken få all innmaten sin bytta ut, så vi fra nå av kan ha alle duppedittene våre skjult bak frosta glass. Borte vekk med rotet.

Ellers så har Bjørn Erik møtt meg på ønske mitt om en mye større vedstabler. Av erfaring i fjor var vi nødt til å hente ved i vedboden hver bidige dag, men nå holder det hver tredje dag på frosne dager. Jo “gæmlere” vi blir, jo enklere må vi ha det, vet dere…

Den gamle vedstabler er nå byttet ut med…

…denne!

Dennis og Pelle har hengt noen år på veggen her, hvor skal de ta veien nå mon tro?

Fortsatt god lørdagskved, dere!

 

 

 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Nå blir det andre boller!

Hallaisen, dere!

Dagen begynte rett og slett med et brak i morges. Vi forsov oss, klokka stod på 08:15 da vi spratt opp, og panikken stod i taket når vi omtåka og ropende rundt i huset ikke fant Mille. Jeg aner ikke hva som har skjedd, om hun har blitt vekt av “taxi-Erik” eller om hun har begynt å bruke vekkerklokken hun nylig fikk, men ungen var nå i alle fall ikke i hus.

Det er nå litt snodig at det skjer i dag, da dere, særlig når jeg skrev i går at Mille til dags dato ennå ikke har kommet for seint på skolen. Selv så hører jeg aldri vekkerklokka, for jeg sover med silikonpropper døtta langt opp i øra. Hunken min kan til tider nemlig snorke noe så inni hampen høyt, og for å være helt ærlig så snorker jeg selv også. Det har faktisk hendt at jeg har våknet av at helle underkjeven dirrer noe kolossalt i et langtrukket snorketisnork, mitt eget altså, så løsningen har altså blitt at jeg propper meg. Kanskje ikke så smart med tanke på at Bjørn Erik sover utrolig tungt til tider, men det har nå fungert…helt til i dag.

Litt flau måtte jeg derfor sende en sms til assistenten til snuppeline og rett og slett spørre om ungen vår var ankommet skolen etter den “lille” fadesen. Jada, det var hun og “stolt som bare det”.

Fra nå av bruker vi kun firehjulingen vår til og fra stallen. Vel, ellers også for den saks skyld, men det har selvsagt blitt mye viktigere for oss nå som de nye bomreglene er på plass. Vi klager derimot ikke, for vi trives godt i den lille fargeglade “puppen” vår, men til tider ser vi at den blir litt i kaldeste laget. Nå har vi derimot fått nye vinduer på plass, og har derfor klart å løse problemet med sterk vind og sidelengs regn. På de forrige vinduene var det et stort luftehull bak, de dekket ikke hele vindushullet, men de nye går kant i kant og klebrer seg til bilen. Snuppeline er nok den som setter størst pris på dette, for hun fikk vinden midt i fleisen. Nå storkoser hun seg med saueskinn under seg og et stort pledd over. Jeg har også fått på plass den “harry” knallrosa fuskepelsen min på rattet igjen, til Bjørn Erik sin store fortvilelse. Han takler fint alle de fargeglade blomstene, men den rosa dingsen der synes han er litt i meste laget…og så klarer han ikke helt å se speedometeret…

Slik så de gamle vinduene ut, ser dere hullet?

Ingen hull, ingen vind!

“Stereoannlegget” er også på plass…

…og “pelsen” min!

Ikke rart hun er stolt etter i morges, det er jeg også…

– Nina-

 

 

 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell