Litt seint kanskje, men god morgen, kjære dere 🌷

Ja, i dag startet dagen min gruelig seint. Timmi, hjemmekennelhunden vi har hatt over helgen dro hjem i går, og da holder det at han far i huset tar morgenturen med vår Pippi og også setter Mille i gang med morgensysslene sine. Mille kunne helt sikkert klart seg på egenhånd, men når Bjørn Erik allikevel har muligheten, tar han seg god tid. Han og Mille spiser frokost i sammen, og han sørger for at hun kommer seg i klærne uten å ha nesa i mobilen og at sekken står pakket og klar ved utgangsdøra. Når han går halv åtte, gjenstår det tyve minutter til hun blir hentet av “taxi Erik” og på den tiden der har hun kun tannpussen å tenke på, så den dag i dag har hun aldri vært for sein. Vel, det hender det løpes frem og tilbake etter mobilladere og annet stæsj en 12-åring bare må ha med seg i hverdagen, men tålmodige Erik har aldri påpekt at det har vært et problem.

Mille har forresten begynt å jumpe til sengs uten særlig diskusjoner for tiden. Tidligere ville hun fortsatt begynne kvelden i min seng, men nå har hun fått ny dyne, lik min, så nå er det visst en fryd å krype til sengs i egen seng. Ikke bare er den 220 lange dundyna på plass, hun har også fått seg en 150 cm bred pute. Jeg trodde faktisk ikke det var mulig å få tak i her til lands, men joda, nærbutikken hadde den. Tidligere har Mille hatt flere puter ved siden av hverandre, og med den store bamsen i senga også, har vi gang på gang funnet henne i skikkelig uorden med puter både over og under seg og bamsen midt i senga og hun på kanten. Den nye puta er derimot ikke like enkel å slenge hit og dit, så nå ligger hun som ei prinsesse. Ikke rart hun ikke lenger vil ligge hos meg, for nå har hun det faktisk mye finere hos seg selv.

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Disse bøkene, særlig Raina bøkene, er det aldri noen vits å rydde bort. Leses omtrent hver bidige dag, så kanskje noen skal få nye til jul?

Prikk lik mora si i lengden nå, 174 cm fin, så selvfølgelig trengtes det lengre dyne.

Ha en fin dag 🌷

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

God kveld, kjære dere!

Jeg ser det straffer seg å ikke få ut disse innleggene så tidlig som mulig på dagen, når energinivået fortsatt er med en, og ikke som nå, når en helst bare har lyst til å dra seg på sofaen eller finne køya. Bjørn Erik har derimot akkurat kommet hjem fra en liten offshoretur, hvor en kjærkommen ishockeykamp ventet på han på TV´n, og da ble det plutselig en åpning for litt Mac-tid på kjøkkenet. 

Når man blogger og ønsker å eie sitt eget domenenavn (Nina Sprell Levende) etterfulgt av .net, .no og .com, så måtte man tidligere opprette et enmannsforetak (reglene forandret seg i år, så nå har jeg sagt det opp). I kjølevannet av dette får man ikke skattepengene sine samme måned som de fleste andre. Det var ikke store summen som kom min vei i år, men allikevel en pen liten slump. Utbetalingsgiroen (har glemt å få de rett inn på kontoen i år også) dumpet ned i postkassa mi i går, og jeg ble altså så happy. Jeg er altså så sløv, glemmer som sagt alt for tiden, så dette var rett og slett en herlig overraskelse. 

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

Bjørn Erik og jeg hadde overhodet ikke regnet med disse pengene denne måneden, så da tok jeg motet til meg og spurte om det var greit at jeg kjøpte vinterskoene jeg sikla på allerede i fjor. Ikke misforstå meg nå dere, jeg må så absolutt ikke spørre mannen min om å få bruke pengene vi har på felleskontoen, og pengene som kom nå skulle ikke engang registreres der, men jeg har rett og slett ikke hjerte til å fleke flere tusen kroner ut i det blå uten at han vet det. Det er greit at vi snakker om det synes jeg, eller så får jeg så forbaska dårlig samvittighet. 

Undertegnende har altså kjøpt seg nye sko, og jeg bare elsker dem. Minner meg litt om de bestemor hadde når jeg var liten, gode og solide og forhåpentligvis varme i tillegg. Jeg går “all in” for at dette er årets gode investering, for jeg har allerede hatt sommermodellen i to år nå, uten å bli lei.

Ellers så har snuppeline debutert på bollebakefronten her hjemme i dag. Dere har sikkert for lengst fått med dere at jeg ikke baker, og i hvert fall ikke boller. To av venninnene mine har egentlig lovet meg å lære meg opp før fylte 50, men nå har toget gått. Hørte de diskuterte seg i mellom hva som var viktigst i denne prosessen, og når ikke engang proffene var enige seg i mellom, mista de meg før vi egentlig hadde fått begynt.

Planen om opplæring i bollebaking ble altså lagt på is der og da, men nå ville altså minsten forsøke seg. Hun har nemlig blitt en racer på å lese oppskrifter og følger dem ganske så slavisk, så hvorfor ikke la henne prøve seg? Vi gjorde det “enkelt” denne første gangen og kjøpte ferdig bolleblanding i pose. Drøye to timer seinere stod det altså 40 nydelige store rosinboller ferdig på rist. Fristende til tusen, særlig med tanke på at hun hadde fylt hver enkelt med melkesjokolade. Så en ting er sikkert dere, hun går ikke i mine fotspor når det gjelder elendige bakeferdigheter. 

Det gikk litt tregt med å få rulla ut disse førti bollene, så han far måtte trå til med en hjelpende hånd. Egentlig var denne røra til beregna til femti boller, men de ble etterhvert bare større og større mot slutten for å bli fortere ferdig.

– Nina –

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

God laurdag dere!

For en herlig dag det er. Vinden har skrudd seg av, og sola stikker innom titt og ofte mellom regnbygene. Mille er snart på vei i stallen, Bjørn Erik har store planer for garasjen og jeg skal få ønske mitt oppfylt om ny stor kommode oppe på Mille sitt gamle barnerom. Det skal ryddes i alt av skuffer og skap i stua, for deretter å flytte en del av det opp i den nye kommoden. Å få sånt unnagjort, er for meg rein hverdagslykke.

Husker dere for litt siden, innlegget om hvorvidt det kanskje var lurt å begynne på bunaden til Mille allerede nå, 1,5 år før konfirmasjonen? Bjørn Erik og jeg har gått mange runder rundt spørsmålet om vi skulle få sydd den privat eller bruke fagarbeidere som lever av å skreddersy. Jeg var ganske tydelig på at vi skulle bruke den samme damen som sydde eldstemannen Dennis sin, mens han helst ville bruke en bekjent. Det var derimot ikke vanskelig for oss begge å gå til hun vi gikk til sist, for hold dere fast, hun var flere tusen kroner rimeligere. 

Mille var ganske så spent der hun høytidelig entret dørene til bunadbutikken. Etter en kort introduksjon ble alle godsakene lagt frem for henne, og det var akkurat det øyeblikket der, jeg ikke ville skulle bli tatt fra henne. Mille fikk nemlig selv velge hvordan hun ville ha det. Hun fikk gå igjennom alle broderiene, alle fargevariantene til vesten, diverse sølvbånd og sist men ikke minst sjekke ut alt sølvet. Bjørn Erik kapitulerte ganske så raskt, det ble alt for mye til og fra meninger å fordøye, og det synes faktisk jeg også etterhvert. Så snuppeline ordnet det rett og slett selv, og jeg er overbevist om at sluttresultatet blir helt nydelig.

Hun ville helt klart ha en svart bunad, et raskt og uproblematisk valg. Broderiene var litt vanskeligere, men etter flere eliminerigsmetoder, stod hun igjen med Jelsa varianten. Når det gjaldt mønsteret til vesten var hun soleklar, gullgul, den skulle stå i stil til håret hennes. Bunadskoene trenger hun ikke å tenke på riktig ennå, for der har vi allerede gjort en avtale med NOF (Norsk Ortopedisk Fottøy). De skal skreddersys, så jeg tenker vi ordner det når det er et halvt år igjen. Så var det sølvtøyet da. Der føler jeg hun trenger litt veiledning. På det tidspunktet begynte hun nemlig å bli litt sliten, og pekte på det første og beste. Ehhh, ja det var nok noe av det beste, for det var dyrest, men i følge min mening kanskje litt for grovt og gammaldags. Vel, det var så absolutt flott, men så omfattende og stort. Jeg vil tro det hadde blitt penest med det som er litt lysere og venere, men det trengte vi gudskjelov ikke å ta stilling til der og da. 

Nå er vi i alle fall i gang, veldig godt i gang faktisk, og det kjennes helt herlig ut.

Jeg er enig med Mille at Jelsa mønsteret er vakkert.

Pappaen falt pladask for fargevalget til vesten helt til høyre her, men Mille var klar i talen, hun skulle ha det i midten.

Fortsatt god lørdag! 

Klem Nina

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Heihei!

Det var ikke bare han far som fikk pakker fra Kina i går, jeg fikk også en fin liten en, selv om hans sele-skjorte-holdere gjerne fikk en smule mer oppmerksomhet enn mine nye putetrekk. Jeg personlig synes han kjøper alt for mye unødvendig stæsj, men det er nå kanskje innimellom verdt det med tanke på hvor mye vi ler og koser oss over det.

Jeg fikk altså seks nye putetrekk til stua vår, og har nå begynt å fundere på om det kanskje er nok skog der inne nå. Jeg synes grønt, hvitt og grått går veldig fint i sammen, men jeg kjenner meg selv såpass godt nå, og veit jeg fort går lei hvis det blir “too much” av noe.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

Det absolutt fine med denne “refrehningen” var derimot at jeg fikk fjerna alle de røde putetrekkene, som lå helt innerst inntil puta. Ikke le nå dere, men jeg kaster aldri gamle putetrekk, jeg lar de bli på, og putter bare de nye ut på de gamle. De innerste helt røde, hadde tre store knapper på seg, og tro det eller ei, men de har plaga vettet av meg i en evighet. For det tar aldri feil at en av dem treffer meg midt i nakken hver bidige kveld når jeg legger meg ned for å hvile litt. Nå er derimot problemet løst, de er tatt av, og har havnet i “loppe-kasse” til Mille som hun skal ha med seg på bruktmarkedet i stallen neste helg.

Det ble nå ganske fint, ikke sant?

Ja, disse tre røde trekkene lå altså ut på hverandre på en og samme pute.

Lyst på billige putetrekk? Da er det bare å dukke opp i stallen neste helg.

Fie synes det er nok romstering i stua nå.

Nei, da må jeg hive meg i dusjen. Snart fyker jeg nemlig til byen for å treffe bestis Tonje. Vi skal på Lisa Nillson konsert, vår yndlingsartist i mange år, og det er min bursdagsgave fra Tonje 💕

Fortsatt god lørdag, dere!

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Happy Saturday, dere!

Tenk, da var den altså oppe. Hengekøya som ble anskaffa for en stund siden, men som har vært reine marerittet for Bjørn Erik, siden det var helt umulig å finne bjelkene eller stendere i taket. Vi klagde nemlig på taket når det ble bygd, det sprakk, og vi fikk derfor nytt tak som ble lagt rett oppe på det gamle. Stenderfinnerapperatet klarte ikke å måle den tykkelsen, så da var gode råd dyrbare. Råd fikk vi, så tusen takk, løøøve you all!

Han far fikk det altså til til slutt, og jeg jubler. Jeg synes altså det er så morsomt, og interiørmessig så ble det ikke så gæli heller. Glir rett inn med bjørkeskogen og med resten av det grønne og ville. Var først litt redd jeg måtte fjerne soveplassen til Mia (den yngste katten), men på siste bilde ser dere at den passer fortsatt inn. 

Nå gleder jeg meg til å ta meg en “fem-minutter” på den nye yndlingsplassen min. Jeg skal også hente frem reiselykta og hente ned go´boka mi. Nå skal det altså køyes støtt og stadig!

Se dere, jeg kan se heile sulamitten av TV´n fra kosekroken min.

Hengekøya og selve opphenget skal tåle 200 kg, og jeg hadde gledet meg til å dele gode stunder med Mille oppi her, men Bjørn Erik nekter plent. En av gangen!

Her har jeg som sagt romstert litt igjen, og som dere ser, Mia sin tumleplass glir fint inn her.

Ha en fortsatt fin lørdag dere!

Klem, Nina 🌻

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Ingrid, har klart det igjen!

Jeg er hoppende glad over å være eier av nok en fargeglad kreasjon laget av den samme fargeglade dama. Dere som har fulgt meg en stund nå, vet at jeg tidligere også har vært på karneval ikledd som Smurfine, og da kunne jeg selvsagt ikke dy meg med å kapre kjolen med samme tema.

Noen synes kanskje dette er litt barnslig, for en femåring hadde helt sikkert elsket å få helt lik, men jeg har alltid likt det noe utenom det vanlige, og håper jeg fortsetter med å “leke” i samme dur livet ut. 

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

I love smurfs ❤

Er den ikke fin? Det kjekke er at den er sydd etter mine mål. Jeg liker å ha litt ermer og også litt lengde på disse kjolene mine. Den er det jeg kaller “pæreforma”, altså utsvingt rett under puppene, for da strammer den ikke over magen.

Har dagen vært god mot dere?

Klem Nina

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Happy Friday!

Endelig er hagen blitt et koselig sted å oppholde seg i igjen. Før elsket jeg å ligge med rompa i været og stelle i alle bedene mine, men ikke de siste åra. Det var stadig noe som måtte gjøres, og det ble et ork uten like ettersom helsa ble dårligere og dårligere.

Tre store bed er derfor fjerna ved at Bjørn Erik har lagt belegningsstein der i stedet og i tillegg byttet han ut alle staudene med en helårsgrønn hekk. Så nå er det virkelig gøy å være ute i bakhagen igjen, dere. Jeg har omtrent ingenting som trengs å vedlikeholdes mer.

Annonsørinnhold

De beste kuppene innen sport og friluft

De åtte store pottene mine, må selvsagt få nye blomster i ny og ne, men det er jo egentlig ingen stor jobb. Jeg kom derimot på at jeg skulle forsøke å shine de opp med litt matolje på en svamp, og det var jammen meg ingen dum idé. Nå ser de faktisk helt nye ut igjen, det funket.

Uteplassen har blitt innbydene, og det ser jammen meg ut som om været skal holde seg like primaballerine de neste dagene. Not bad!

Det var et bed rundt grillen før…

Matolje mot falne plastikkpotter, funket!

Se den forskjellen da, dere!

Skinner nesten…

I år valgte jeg små stemorsblomster i “urtehage-pottene” for i fjor regna det omtrent hver bidige dag gjennom hele sommeren, så alt råtnet bort.

Det andre bedet Bjørn Erik fjerna, var et stort ett under begge kjøkkenviduene mine.

Det gjenstår et par småting i det gamle rullesteinsbedet. Det skal lages en liten trapp ned til lekeplassen bak oss (der dere ser alle rullesteinene), og jeg tror det også kan være lurt å legge litt prydbark over jorden rundt hekken. Vi gjorde det foran for 21 år siden, og da holdt jorden mye bedre på fuktigheten. Barken kan gjøre jorden “sur”, mener noen,  men det har nå fungert før.

God helg!

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

God kveld, kjære dere ❤

Her hjemme er vi fortsatt i helgemodus, for Mille startet uken med å ha planleggingsdag. Morgendagen derimot, blir ingen hviledag. Mille må tidlig opp for å dra i stallen og øve seg til neste helgs sprangstevne, og Bjørn Erik, som tramper rundt meg her nå, skal holde sin aller første 1. mai tale. Deretter skal vi selvsagt gå i tog, med alle de andre “kameratene”, og høre på enda flere taler, tenker jeg. Det er meldt regn og seks grader, og jeg kjenner jeg fryser allerede, men det stopper oss selvsagt ikke.

I helgen derimot, var værgudene snille mot oss. Strålende solskinn la en nydelig ramme rundt konfirmasjonen vi var i, og endelig kunne jeg vise frem den nye kjolen min. Den ble kjøpt for pengene jeg fikk av mammaen min til bursdagen min nylig, og jeg synes altså den er sååå fin. Jeg har alltid falt pladask for flagrende store ermer, det har på en måte aldri gått av mote inni hodet mitt, så jeg var jo så happy når jeg plutselig snublet over den herlige kreasjonen.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Jeg pleier svært sjeldent å kjøpe kjoler, for jeg går jo omtrent aldri i dem (det er alltid en onepiece som passer for anledningen, vet dere), men det er nå engang sånn at jeg kan kjøpe hva som helst for bursdagspengene mine. Det er fort gjort for noen å la pengene gå rett inn i husholdningen, men det gjør ikke den dama her. De lå en stund og varmet i lommeboka, men så kom jeg altså over DET supersalget og DEN kjole. Var jo bare å slå til da…

Tusen takk, mamma ❤

Det vises kanskje litt dårlig på bildet her, men kjolen er altså mye lengre bak en foran. Jeg føler nemlig ikke at jeg kan ha så lårkorte kjoler mer, men denne varianten var helt okei.

Håper dere alle hadde en finfin helg, og at dere er klare for å joine oss i toget i morgen. Eller blir det kanskje litt hagearbeid i steden? Jeg håper jeg får tid til det sistnevnte også, for det står seksti små stemorsblomster og skriker på meg her nå. De vil gjerne få komme i jord og potter snart.

Klem Nina

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

#mammablogg #kjole #mote

Fredag, jo!

Stakkars Mille-mor, snakk om dårlig start på helgen. Hun har insistert hele uke på å få lov å ta bussen selv til stallen, særlig etter å ha hatt besøk av en annen stall-gutt som bor her på øya vår, og som annen hver dag tar bussen til samme sted som vi har hesten vår. Hun har på egenhånd lært av han hvordan det gjøres, og mast hver bidige dag, og i går fikk hun endelig pappaen sin også med på laget.

Bjørn Erik og Mille hadde lagt opp reiseruta helt perfekt i dag. Først skulle hun ta bussen fra Hundvåg og inn til sentrum, noe vi visste hun enkelt ville klare, siden hun gjør det hver onsdag når hun møter støttekontakten sin Mari. Det hun derimot måtte være litt påpasselig med, var tiden hun brukte mellom de to buss-skiftene. Hun hadde nemlig bare fem minutter på seg fra å gå de par hundre meterne, og måtte derfor ikke somle.

Annonsørinnhold

De beste kuppene innen sport og friluft

Uff, jeg fikk altså så vondt av henne når hun ringte meg gråtende og så at bussdørene lukket seg rett i fleisen på henne. Hun hadde kommet seg sist av bussen fra Hundvåg, fordi de som skulle på hadde trengt så mye at hun ikke klarte å komme seg raskt nok av. Hun hadde hastet avgårde, kom seg helt opp til dørene på neste buss, men selv om sjåføren så henne inn i øyene, dro han avgårde uten henne, hjertesukk.

Det ble en veldig dårlig førstegangsopplevelse, men hun hadde med seg ukepengene sine, så jeg ba henne gå å kjøpe seg en is før neste buss kom. En is redder det meste, og tyve minutter etterpå ringte hun glad og fornøyd og fortalte at hun satt på bussen igjen, men var det den rette mon tro? Vel, det stod skrevet Randaberg på den, og hadde visstnok riktig nummer femten på seg også, MEN den tok ikke av ved slakteren, den siste lange kneika til stallen, men kjørte derimot strake veien videre.

Det er et stykke å gå fra hovedveien og helt bort til stallen, og det hadde visst rent en tåre og to, men alt dette fikk jeg dessverre ikke med meg. Den fine jentungen vår ringte nemlig ikke før hun var fremme i stallen, og da var hun selvsagt blid som ei lerke. Vel og merke litt gåen i beina, men med godt mot, og kjempeglad over å ha kommet frem og løst humpende i veien av seg sjøl. Pappaen brummet i fra Bergen:”Det var dette jeg var litt redd for”, mens mommo i Oslo sa:”Jaja, da har hun lært mye på en dag”, og jeg, jo jeg var bare så lykkelig og stolt over at Mille selv følte at hun mestret det her, men om hun skal få gjenta det med det første, det er jeg litt usikker på.

Hva skal dere gjøre den helgen her da? Vi skal i konfirmasjon i morgen, til sønnen til venninnen min, så i dag skal batteriene lades opp…i den nye onepiecen. Jeg har igjen fått meg heldress i håndklestoffet frote, og helt ærlig dere, jeg kunne bodd i denne hver bidige dag. Kan selvsagt ikke det, men dere kommer garantert til å se den mye gjennom hele sommeren. Venninnene mine ler litt av meg, og lurer på når nok er nok når det kommer til alle disse kosedressene, men selv mener jeg selvsagt at jeg aldri får nok. Jeg har fine til bybruk, baggi til sofabruk, stroppeløse til sexybruk og nå altså disse herlige til sommerbruk. I just løøøve them!

Elsker disse ringene, men “E”én falt av, og som dere ser kom den på feil vei igjen…

Nå venter jeg på at Fedex skal komme å levere en pakke tik Pelle på døra her, og så skal jeg ta en liten tur på Ikea før jeg henter Mille i stallen. En ting er at hun innimellom kan få ta bussen til stallen tidlig på dagen aleine, men det er ikke snakk om å ferdes i byen aleine på kvelden. Etterhvert kommer Bjørn Erik hjem fra Bergen også, og da tenker jeg vi skal planlegge morgendagen litt.

God helg, kjære dere ❤

Klemmer sendes i fleng, Nina

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

#mammablogg #hverdag #onepiece

Åhhh, nå kan dere tro jeg koser meg i oasen min, ble det ikke fint?

Tenk, nå er stua ferdig, vel i alle fall nesten. Det gjenstår kun å male noen få lister samt å bytte ut frontene i på TV-benken, men det haster så absolutt ikke. Jeg er så superfornøyd nå, så happy over dette varme fargesprakende sluttresultatet, og kan ikke få takket min kjære mann og hans medhjelper nok over å ha fått det her til. 

Det hele startet med en gryende idé når jeg var ute og spiste med venninnene mine for en stund tilbake, da jeg falt pladask for palmeblad tapeten på noen av veggene der. Satte selvsagt himmel og jord i bevegelse med å finne ut hvor det gikk an å få tak i den, og etter mye frem og tilbake, litt feillevering, men allikevel kjempegod service, var den til slutt endelig i hus. Brede, mannen til venninna mi og en skikkelig handyman av en kar, kom Bjørn Erik til unnsetning og hjalp han med å fornye den gamle strieveggen, og dagen etterpå var altså den lekre palmeveggen på plass.

Annonsørinnhold

De beste kuppene innen sport og friluft

Det som så smått begynte med å male taket hvitt, resulterte altså i en helt ny stue, og jeg er så happy. Alle kriker og kroker er vaska ned og hele sofaen også for den saks skyld, så nå gleder jeg meg til seine kvelder i go´kroken. Grønt er jammen meg herlig, dere!

Nå skal vi hive oss i Twisyen og fleke utover i stallen hvor Mille har gjort avtale med ei om å ri allerede klokken to i dag. Det er godt å være tidlig ute på disse onsdagene, for i ettermiddagen skal Mille være ferdig dusja og klar for å møte støttekontakten sin Mari også. De treffes stort sett hver bidige onsdag, og disse møtene er noe av det største Mille ser frem til hver bidige uke. Bare det å få ta bussen aleiene frem og tilbake til byen, er stort, og det gleder et mammahjerte.

Skrives igjen i morgen, dere, da fra Mille og min sin lille mini-tur til Oslo.

Klem Nina

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell