Kuleste Harry-greie ever!

Åhhh, herrejemeni så kult! Nå har han far handla igjen fra Kina, og jeg ler så jeg griner.

I denne oppusningsperioden forsøkte jeg å få Bjørn Erik til å gå med på at vi skulle kvitte oss med vinstativet på veggen stua og heller slå opp en fem-seks små helt enkle pyntehyller. Jeg har nemlig lenge hatt lyst til å bruke Costa Boda glassene jeg fikk for en evighet siden, og synes det er synd å la de stå oppe på et skap å støve ned. Jeg tenkte å fordele disse glassene utover hyllene og også finne frem en rekke små fotografier i rammer. Da kunne jeg hatt te-lys i glassene og fått farger, minner og liv på denne veggen i stenden for dette kjedelige vinstativet.

Hunken nekta plent. Ikke pokker om han hadde lyst å borre flere hull i veggen. Han synes dette var en usedvanlig dårlig idé fra min side, og jeg sutra selvsagt litt fordi jeg så for meg hvor fint det kunne ha blitt. Bjørn Erik mente uansett han skulle finne på noe smart med disse tretten glassene, og i dag ble tanken hans satt ut i livet. For i pakken som ankom på posten i dag, fant jeg en rekke batteridrevne te-lys, med fjernkontroll til. Fjernkontrol dere, jeg lo så jeg grein, trodde ikke i min villeste fantasi at dette fantes, og jammen funka det også.

Nå har han far tent i ovnen og på nullkommaniks er tretten fake-te-lys tent med et trykk. De blafrer faktisk litt også, BRØL! Så Harry morsomt, at det faktisk er verdt et forsøk, thihiii…

 

Jaja, jeg gleder meg til å se hva Mille-mor synes om dette humbuget. Kjenner jeg henne rett så himler hun bare med øynene av oss. 

Jeg håper startet på uken har vært fin og at kvelden blir likeså, klem Nina

 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Do-stæsj på plass!

God kveld, fine dere!

Dagen i dag har bestått av å få underetasjen opp å gå igjen etter at den i det siste har vært preget av rot og oppussing. Det ene tok det andre, det ble skrubba og vaska, for det er jo så kjekt å få alt skikkelig på stell igjen, men plutselig var det ettermiddag og stallen igjen. Denne gangen måtte derimot Mille være der litt aleine, for Bjørn Erik og jeg ha besøk av hunden Hugo som snart skal komme å bo litt hos oss. 

En skikkelig gla´gutt av en Welsh Springer Spaniel har altså vært her med eierene sine, og jeg smeltet pladask for den lille storsjarmøren. Akkurat passe nyskjerrig på alt, og en gentleman uten like ovenfor lille frøken snerpe. Pippi har på ingen måte lyst å dele meg med noen, men hun ble nå litt varmere i trøya av guttebesøket etterhvert.

Ellers kom han far hjem med hele tre overraskelser i dag. Det største var nok billetter til musikalen “Billy Elliot“, som for tiden går på Sandnes Kulturhus. Det er lenge siden vi tuppene har fjonga oss opp og vært på teater, og denne klassikeren har vært et høyt ønske lenge. Godt han far fikk ut fingeren før det var for seint, for det er lang tid mellom hver gang slike go´biter dukker opp.

Den andre overraskelsen var jammen ikke dårlig den heller. En gedigen Kahler vase, kjøpt for en slikk og ingenting på Finn.no. Jeg veit det er en del av dere som har blitt nokså lei av dem allerede, men jeg er fortsatt ganske så glade i mine. Har fått alt jeg har i fra før av i gave, og da er det jammen meg morsomt å komme over et slikt røverkjøp i tillegg.

Det tredje han far hosta opp, var lys til lille-doen nede, altså til selve doen. Det er så harry kult, og jeg har ønsket meg det i en evighet. Bjørn Erik har faktisk kjøpt inn slikt tidligere i bøtter og lass, men alt var plutselig en dag gitt bort til venner og familie. Nå derimot, er det discofest på doen her hjemme også…

 

Jaja, bedre seint enn aldri dere, men nå tar jeg kveld. Håper livet smiler, klem Nina

 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Vekk med alkoholen!

Hellu, hellu!

Nå begynner det virkelig å se bra ut her hjemme. Taket er malt hvitt hele tre ganger, og det samme er taklistene. Nå gjenstår det kun et par gulvlister, men nå tar hunken og roer ting ned litt. Vi skal passe baby til helgen og hund i fra neste uke av, og da nytter det ikke å sjonglere rundt malingsspann og pensler som ligger strødd rundt overalt. Nå ryddes rotet bort for en stakket stund, “vi” tar oss en real pause.

Jeg må forresten vise dere hva jeg har fått Bjørn Erik til å gjøre med barskapet vårt. Jeg har vært lite begeistra over å hele tiden ha alle flaskene midt i fleisen, og har vel egentlig aldri skjønt hvorfor vi er nødt til å ha slikt stående framme. Tidligere kunne man altså se flaskene gjennom glassdøra, men “not anymore”. Bjørn Erik har påført hvit folie på innsiden av glasset, og har i tillegg hvitmalt sølvkanten rundt. Ble det ikke fint?

Jeg har også ymta frempå om vi kan fjerne vinstativet med alle årgangsvinene vi aldri kommer til å bli drikke opp, har nemlig lyst til å lage en mimrevegg med mange små hyller med bilder på i stedet, men da fikk jeg himlende øyne tilbake, uten svar. Jaja, en ting av gangen, bør kanskje ikke pushe på noe mer nå, thihiii…

 

Jeg er litt urutinert på oppussingsbilder, burde jo kjørt et “før” og “nå” bilde, men det glemte jeg. Jeg fant derimot et gammelt påskebilde, og som dere ser, barskapet ser litt annerledes ut i dag… 

Nei, nå tar vi  kveld, dere. Jeg skal forsøke å lokke med meg Bjørn Erik til å se enda en spennende episode av kjekkasene i serien “Peaky Blinders“. De er søren meg råe!

Love you all, Nina

 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Helgen skal nytes med magiske tøfler varmet opp i mikroen!

-reklame/sponset produkt-

Helg jo!

I skrivende stund ligger bestis Tonje, mellomstemannen Pelle og jeg i sofaen og ser serier mens Mille og Bjørn Erik er i konserthuset og opplever idolene Prebz og Dennis. Vi har en avslappende helg i vente, vel, vi er selvsagt ikke helt ferdig med å male taket, men utover det så skal vi gjøre niks nada.

Men hallo dere, se hva som kom i posten fra Coolstuff i dag! Enhjørningstøfler med uttagbare varmeposer i. Etter kun 90 sekunder i mikroen holder de føttene mine varme i hele 1,5 time, og det jo er helt magiskt. De fleste av dere har sikkert fått med seg at jeg sliter skikkelig for tiden, for jeg fryser jo konstant. Det følger dessverre med det å ha fibromyalgi, men føttene er det nå i alle fall litt håp for. Jeg tror sannelig de må få være med meg til sengs også, for makan til effekt skal man leite lenge etter. I´m in heaven, with my new lovely unicorns ❤

 

Der kom minien og hunken min hjem igjen, og Linni er også på plass. Bestis har laget taco, så nå blir det kosemoseoverdose.

Go helg, fininger! Klem Nina

 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Digger denne formen for kaos!

Oioioi, nå skjer det! Mannen har plutselig fått det for seg at han skal male resten av taket, og jeg jubler.

Jeg er som de fleste andre glad i å ha det ryddig rundt meg, men nå flyter det rot overalt. Jeg er derimot i himmelriket, for nå blir det endelig ordnings på tingene her hjemme. Han hunken min har dessverre ikke så mye energi igjen etter en lang uke på jobb og reise, og det er forståelig. Det er ikke alltid så enkelt å finne ekstra overskudd til å ta tak på de litt større prosjektene, men nytt år gir tydeligvis nye muligheter. 

Det hjelper nok litt på at vi begge har vært flinke siden nyttår med hva vi døtter i oss. Når man først mestrer noe, følger det gjerne andre positive bivirkninger med i kjølevannet. Vekta er på lag, men det er selvsagt ikke alltid like enkelt. Kveldene er til tider uutholdelige, de er ofte verst. Vi blir utrolig rastløse av å ikke ha snop rundt oss, så da kom plutselig idéen om å ta taket…og etterhvert også den ene stueveggen. 

Med litt detektivarbeid er drømmen om å bo i en skog like rundt hjørnet. Venninnen min klarte å koble meg til malerfirmaet som har gjort oppusingsarbeidet på jobben hennes, og en hyggelig kar har klart å hoste opp “den levende skogen”, altså tapeten full av grønne blader. Det er fjorårets modell, og malerfirmaet er i ferd med å skifte leverandør, men med hyggelig fremtoning og litt “be på mine knær” holdning, løste det seg. Skogshula vår blir snart en realitet, og jeg gleder meg altså sååå mye ❤

 

Katten vår Mia elsker at Bjørn Erik pusser opp, men jeg vet ikke om han blir like glad over å se at all maskering på gulvene er revet opp og lekt med.

Tenk, snøen ligger her som et tynt lag ennå, og det er altså så vakkert. Vi jentene skal kle oss opp i ull nå, og komme oss ut til Sol. Mille har ridetime med Helle, og disse dagene er som oftes de beste i stallen. Mille konsentrerer seg maksimalt og får mye tilbake i form av god mestringkontroll.

Håper uke har vært snill mot dere alle, tenk, snart banker helgen på…

Klem Nina

 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Den dårlige hukommelsen min gir meg hodebry…

Hei, hei!

De to siste årene har hukommelsen min blitt drastisk svekket. Jeg har vel alltid vært dårlig på å huske navn og hendelser i fra gamle dager, men å glemme avtaler har aldri skjedd, ikke før nå i det siste. Jeg er helt avhengig av å skrive ned hver minste lille ting, eller så våkner jeg plutselig opp en dag full av dårlig samvittighet over noe som igjen har gått i glemmeboka.

Hele hurven her hjemme har iPhone, og vi har samkjørt kalender, men det holder dessverre ikke. For mobilen ligger ofte på kjøkkenet, til tider er den satt på lydløs. I tillegg så benytter jeg meg av en gammaldags ukeplanlegger hvor jeg fysisk skriver ned alt i, og den må jeg si er helt uunnværlig. Den er derimot kun tilgjengelig for meg, og Bjørn Erik har mang en gang irritert seg over at jeg ikke har skrevet tilsvarende “to do” ting i den elektroniske vi deler. Nå derimot, har jeg tatt i bruk et tredje hjelpemiddel, så nå håper jeg virkelig vi kan få hverdagen til å gå rundt her.

Jeg kjøpte rett og slett noe jeg har ønsket meg lenge og ga den som gave til Bjørn Erik til jul. Jeg gjør nok ofte det til Bjørn Erik, kjøper gaver som jeg føler vi alle kan dra nytta av. Han ble i alle fall ikke sur over dette innfallet, for han er nok enig med meg om at vi trengte noe nytenkende og ikke minst kjekt. Den nye magnetkalenderen henger nå på siden av kjøleskapet og planen er å fylle den opp hver uke fra søndag av. For det nytter ikke for meg å få vite hva som skjer om to eller tre uker. Jo, du kan gjerne nevne det, men hjernen min slår seg ikke på så lang tid i forveien. 

Vi er i alle fall enige om å gi dette en sjanse, og jeg håper og tror at ingen eller noe blir glemt fremover…

 

Nå bærer det avgårde i stallen med alt det nyinnkjøpte kjekke vi fikk tak i på posesalg i går. Frøkna vil så gjerne kle seg opp i blinkende stevneskjorter og ny jakke, men vi må nok frem med ulltøyet noen måneder til.

Vi skriver snart igjen, dere, klem Nina

 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

 

#mammablogg #hverdag #helse

Så klart jeg måtte ha “pels” til Twisyén!

Heihei, fine dere!

Her hjemme er det full bakings på gang. Mille har to jenter fra klassen på besøk (JIPPIIIIII!) og Bjørn lærer de å lage amerikanse drømme cookies. Det er så herlig å høre hvordan de putler rundt og koser seg samtidig som jeg sitter og pakker inn dagens innkjøpte julegaver. 

Dere må derimot se hva som kom i posten nylig. “Pels” til ratet i den lille pimpa Twisyén vår. Bjørn Erik bryr seg egentlig ikke lenger om hvordan den lille “puppen” ser ut, men han synes dette var litt “overkill”. I tillegg fant han ut at det er umulig å se speedometeret og ikke minst hvor mye strøm det er igjen. Jaja, det er selvsagt ikke bra, men vi trenger nå i alle fall ikke å bruke votter lenger…

 

Nå skal jeg joine kjøkkenfolket og mekke i sammen en hjemmelaga pizza til jentene. Så blir det å flate ut i sofaen i armkroken til Bjørn Erik. Det er godt å ha han hjemme igjen, jeg nyter det, særlig når jeg veit han skal på vift igjen til uka.

Kos dere!

Klem Nina

 

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

“Puppen” er pimpa opp etter noter, flower lover it is!

Et den ikke kul?!

Når man først har gått til det skrittet og skaffet seg verdens rareste lille doning, så hvorfor ikke gjøre noe artig ut av det? Folk smiler fra før der vi kommer susende, og nå regner jeg med at folk kommer til å elske den ennå mer ❤

Jeg er i alle fall rimelig fornøyd, men lurer selvsagt på hva Bjørn Erik kommer til å si. For vi sloss jo om å bruke den, men kanskje det blir slutt på det nå, hva tror dere?

I just løøøøve it!

 

Holder det med stæsj, eller skal jeg pøse på med mer?

Ønsker dere alle en god start på uken, klem Nina

 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Se vårt nye råe glis!

God lørdagskveld dere!

Da var vi jentene hjemme igjen, etter en laaang dag i stallen. Det har vært arrangert araberstevne der, og det er søren meg annerledes og kjekt dere. Vel, helt til den ene hingsten i klassen “Liberty” fant ut at han skulle hoppe over gjerde mot den eneste trafikkerte veien vi har. Det ble to much action for min del, skummelt til tusen, men det gikk gudskjelov bra.

Vi har forresten fått oss nytt transportmiddel frem og tilbake til stallen. En snedig liten sak, som er utrolig moro å kjøre. Den vekker mye oppmerksomhet, så folk smiler og ler i mot oss i et sett. Den lille rotta vår, eller vi kaller den egentlig “puppen” vår, er en elektrisk to seters fire-hjuls motorsykkel med en toppfart på 80 km. Den fullades på 3,5 time og kan da kjøres i hele ni mil. Helt perfekt for Mille, Pippi og meg når vi etterhvert blir ringa inn av bomstasjoner på alle kanter.

Når det sure Stavangerværet trer i kraft, regner jeg med at vi har fått kjøpt oss soveposer med bein og hette. Da smiler nok folk enda mer, for da ser vi jo ut som “Teletubbier i farta”…

Nei, nå må det lages middag dere, taco i pitabrød. Enkelt og greit, når en egentlig ikke har lyst på noe. Hadde det vært opp til meg hadde jeg hivd meg rett i ostepopen, men sååå dårlig mor kan jeg jo ikke være, kremt…

Skrives igjen i morgen! Klem Nina

 

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Alt for hardt gulv, selvbruningskrem og kaos all over!

God morgen!

Nå svinser jeg rundt her som ei forvirra høne og ikke helt veit hvor jeg skal begynne å ordne på kaoset som er overalt. I morgen på denne tiden er Bjørn Erik og jeg på vei til Barcelona og bryllup tre dagers til ende. Før den tid må jeg altså pakke for meg selv, pakke for Mille, ordne sånn at hest, hund, katt og fugler har det bra og så må jeg som alltid gjøre huset fint, så jeg har noe å glede meg til når jeg kommer hjem. Midt oppi det hele har jeg ødelagt lesebrillene mine, noe jeg er helt avhengig av, så om litt må jeg fyke ned til Krossen å se om de kan hjelpe meg med noe midlertidig.

Energien er ikke på topp, og når jeg ser listen over alt som må gjøres, fortviler jeg litt og utsetter til det lengste å ta fatt på marakkelet. Skikkelig dumt, for flyet går uansett kl. 06:30, og da må alt være gjort. Det enkleste og kanskje noe av det teiteste oppi det hele, er at jeg har begynt med selvbruningskrem på bein og armer. For som dere alle veit, denne dama her soler seg ikke, men ikke pokker om jeg skal gå med strømpebukse i 25 varmegrader. Det blir ikke aktuelt, så i siste liten har jeg altså begynt på det hekkan pekkanet, som jeg for tredve år siden hadde en forferdelig erfaring med. Da så det ut som om jeg hadde skabb, så nå går jeg rundt og sjekker resultatet hvert bidige minutt.

Lyspunktet oppi det hele, er at jeg i morges åpnet en pakke som har ligget og slengt her i flere uker uten oppmerksomhet. Oppi lå det etterlengta helsesko, eller sandaler mener jeg vel egentlig, som jeg håper hjelper meg litt på veien. For i alle år har både jeg og besøkende klagd noe inni hampen på gulvet vi har hjemme. Det er altså så hardt å gå på, så man får fort vondt i beina. Jeg veit ikke om det stemmer at noen gulv er hardere enn andre, men it´s killing me softly. Jeg var derimot inne på en side som selger utstyr til helsetjenesten, så hvis dette er godt nok for dem, så må de jo være ypperlig til bruk her hjemme også.

Jeg tvang eldstemannen min Dennis til å ta bilder av meg, jeg fikk låne han i to minutter, men så var han lei. En skulle tro han var barka fotograf, og naila dette med en gang, men vi var nok ikke helt samkjørte. Dette får nå uansett duge, for nå må jeg haste ned til brillebutikken å se om det er noe hjelp å få. Klarer meg jo ikke uten “øya”…

 

Ønsker dere alle en herlig torsdag, tenk snart helg igjen, dere!

Klem Nina

 

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell