Vi nyter sommerdagene som sagt hjemme for tiden, og i dag skal Mille endelig få lov å ri. Hun og en annen venninne i stallen skal møtes i ettermiddag, og jeg tenker det skal bli helt herlig å slå ihjel et par timer med skikkelig jenteprat og masse kos med de firbeinte.
Jeg har forresten fått pakke fra Oslo, fra min kjære mamma. Hun har etter stort ønske fra meg heklet fruktposer til meg i alle størrelser. Jeg er som regel litt kjærringa mot strømmen, jeg liker å gå mine egne veier, men akkurat på det å være miljøvennlig, velge andre alternativer enn å sløse unødvendig, er gode råd jeg tar til meg med glede. Vi har for lengst slutta å kjøpe epler og annen frukt som ligger innpakket i plast, selv om det til tider kan være litt vanskelig. Druer har jeg ikke fått tak i på lenge, men jeg tenker innvandrerbutikken like ved Bjørn Erik sin jobb har de liggende i løs vekt. Det er i alle fall lov å håpe.
Nå er det altså helt slutt på å putte frukten i poser, fruktnettene skal brukes til enhver tid. Har vi glemt dem hjemme, ja da får vi heller droppe å kjøpe noe den dagen, for når jeg først bestemmer meg for en ting, så legger jeg sjela mi i det. Jeg har faktisk ikke kjøpt bæreposer på over et år nå, vi hadde til og med handlenetta vår med til Spania i ferien. Jeg tenker vi var enkle å plukke ut som nordmenn der nede, bærende på våre godt synlige knallblå Rema “poser”.
Det er helt unødvendig å bruke skadelige kjemikaler for å bli kvitt ugresset. Jeg begynte å bruke ufortynna 7% eddik i fjor, og man ser faktisk allerede resultatet kun etter få timer, helt genialt. Siden det tross alt er syre, bør man visstnok være nøye med å treffe selve ugresset og ikke asfalten eller steinene rundt, men jeg har ennå ikke sett noen synlige skader av å spraye i vildens sky. Jeg sprayer nok like mye utenfor som midt i fleisen på uhumske, og det har gått helt greit. Man bør kanskje være litt mer forsiktig hvis man bruker 35% eddik blandet ut med vann i forholdet 1:2, men dette gamle kjerringrådet er virkelig noe å tenke på i disse “ta vare på naturen” tidene.
Nå gjenstår det bare det kjedeligste, å fjerne alt det døde ugresset…
Tenk det dere, da er jeg endelig ferdig med badet oppe. Jaja, det tok “bare” tre uker, og i mellomtiden mens dette har pågått, har det vært reine krigssonen…på badet altså.
Det å pusse opp det 21 år gamle rommet har vært en drøm lenge, men når det står mellom oppussing og spennende ferier, er valget ganske enkelt, spør du meg. Badet blir alltid nedprioritert, så jeg måtte rett og slett gjøre det beste ut av det vi har.
For femten år siden byttet vi ut furumøblene (alt var jo furu før, sant?) og malte strien hvit, men utover det har vi gjort “nada”. Etter at mellomstemannen Pelle flytta ut i fjor, og derfor ga meg litt mer skuffplass å spre meg ut i, var tanken å begynne å rydde, vaske og kaste en hel del, men det ble altså bare med “tanken”. Prosjektet var så “skittent” og så omfattende med alt det fjase vi har samla på, så jeg utsatte det til det lengste, helt til nå.
Jeg klarte dessverre å ødelegge et av skapdørene ved å prøve å fjerne de gamle “Mille” dekor bostavene, for “lure” meg dro liksågodt av all emaljen på døra i samme slengen. “Drit og dra”, tenkte jeg da, ble pisselei, og fjerna meg helt fra hele greia i et par dager. Så kom jeg derimot på en genial idé. Hvorfor ikke dekke over hullene med klistremerker, blomstene jeg har igjen etter at jeg pimpa om Twisyen (el-bilen vår)?
Så hva synes dere? Gammelt og slitt, men ryddig, reint og blomstrete…
Ikke så lurt, Nina-mor!
Øhhh, fillern! Æsj, for en støvsamler!
Bærre lækkert, NOT!
Tja, hvorfor ikke?
Mille og jeg har gått i sammen om å samle hårstrikkene våre, og ja, vi har mer enn nok, selv etter å ha kvitta oss med alle de med metallbit på, som sliter på håret.
Ja, jeg bruker badehette i dusjen…
Mille fikk kommode å sitte å kle seg på for et par år siden, og det gjorde morningene så mye enklere for henne.
Da skal vi jentene hive oss i klærne og komme oss ut i stallen. Mille skal avgårde på sprangstevne i morgen, og da må jo både hun, hesten og alt utstyr skinne.
Våren er som skapt til å rydde opp i ting. Jeg var først ute med salrommet, men nå står badet for tur. Gamle uttørka kremer, parfymeprøver og en hel del annet gammalt ræl kastes over en lav sko. I tillegg så finner jeg mye fint også, som hårkurer og ansiktsmasker i fleng, og slengt inni et av skapene fant jeg altså de første lesebrillene til Mille. Jeg aner egentlig ikke hvorfor jeg har gjemt på dem, for de har ikke passet på flere år, men hva skulle jeg gjøre med dem nå?
Bjørn Erik visste råd, så derfor troppet Mille og jeg opp på brillebutikken her på øya vår. De tok gladelig i mot de gamle brillene, for de samarbeider med en organisasjon som hvert år drar til områder som er påvirket av krig og fattigdom, hvor det å ha dårlig syn ofte blir en så stor belastning at man ikke blir inkludert. De arbeider med å utvikle barns ferdigheter og bidrar til positiv sosial endring.
Et rekke optikere blir altså med til disse belastede områdene, med kofferter stappfulle av donerte briller fra oss i Norge. De synstester både barn og voksne, og opplever gang på gang den enorme gleden det er å endelig se igjen for aller første gang på lenge. Dette styrker selvsagt den enkeltes helse, og bidrar til at mange blir inkludert i samfunnet igjen. Helt fantastisk, spør du meg!
Så da er det vel bare for meg å oppfordre alle til å titte i skuffer og skap og se om det ligger noen briller der som ikke lenger er i bruk. Få de levert inn til nærmeste brillebutikk, vær med å glede noen. Optikerne går igjennom alt som blir levert inn, de reparer og skifter glass der det er nødvendig, så de kan leveres ut til en ny og håpfull eier, som garantert vil få et mye bedre liv ❤
Da skal vi jente avgårde på informasjonsmøte på skolen til Mille. Tenk, til høsten begynner hun på ungdomsskolen!
I disse bursdags- og førjulstider må vi titt og ofte opp på Prixén og hente pakker, blant annet små overraskelser fra Kina. Han far i huset har for lengst forelsket seg i nettshoppingen på AlliExpress, hvor han mener han kan skaffe oss alt mellom himmel og jord. Jeg er av en litt annen oppfatning, at det å kjøpe varer under femtilappen fraktfritt mer eller mindre er ræl, men han står nå på sitt. Godt er nå kanskje det, for jeg går jo på alt av reklame og vil teste ut alt nytt som ennå ikke har nådd lille Norge. De merkeligste greier, og jeg må innrømme at det hender det blir helt skivebom, ganske ofte faktisk, og da er det godt man ikke har sløst bort så alt for mye penger.
Det tar en evighet å få varene fra denne nettsiden. Man må nesten belage seg på å vente opp til en måned, og da har jeg for lengst glemt hva jeg venter på. Dere kan tro jeg stussa fælt når jeg fikk den siste pakken. Jeg skjønte ikke bæret av hva det var. Runde plastikkdingser i forskjellige størrelser. Aha, “Food Savers” greiene var kommet. Yes, så kult…eller var det nå det?
Med disse duppedittene skal man altså kunne ta godt vare på påbegynte grønnsaker. Det er på en måte som å ta på et lokk på enden, der man har begynt å skjære. Genialt, ikke sant? Vel, mitt første forsøk ble totalt fiasko. Den minste ringen var alt for stor for agurken, passa ikke i det hele tatt. Hmmm, har jeg kjøpt meg noe ræl igjen, mon tro? “Time will show”, og jeg lover å holde dere oppdatert, eller kanskje ikke, for trenger man egentlig det her for 32,- settet? Var det verdt pengene?
Må nesten blogge om det også, så noen av de “heldige” vennene mine forstår hva de pakker opp på juleaften.
Alt ser så fint ut på reklamene…
Vi har tatt det helt piano denne helgen. Vært ute på en del små ærender, men hjemme igjen til lunsj hvorpå vi bare har sløvan. Hva med dere?
Ryddeprosjektene mine pågår i det uendelige, det ene tar det andre. Det går sakte men sikkert fremover, men det er nå litt koselig å gå rundt sånn og småputle også da. Særlig i dag, når det dukker opp ting jeg helt hadde glemt jeg hadde kjøpt. Vel, det var litt kjedelig å finne en ubrukt veske jeg ikke kan bruke fordi stroppene er for korte til å ha på kryss over skulderen, men nå ligger den på Finn.no, så det var endelig godt for noe at jeg fant den.
Det som derimot dukket opp i en veeeldig lett papirpose, som jeg derfor var på vei til å kaste, var tre nydelige håndlagde flamingokort lagd hos de flinke ungdommene på Bergeland skole. Vi skal ikke se bort i fra at Mille kanskje en dag begynner på denne skolen. Her har nemlig elever med spesielle behov et helt fantastisk tilbud, hvor de blant annet får opplæring i arbeidstrening. Her tilpasses opplæringen etter hver enkelt elev, og de har en rekke samarbeid med bedrifter så de en dag kanskje får muligheten til å sysselsette seg. At disse ungdommene er flinke, er sikkert og visst. Det bevises i butikken God Gjort, hvor mange av tingene disse elvene har lagd selges.
Tidligere har jeg blant annet vært der og kjøpt et nydelig humlehotell, les gjerne her, og i dag fant jeg altså disse tre nydelige kortene med konvolutt til. De kostet kun 20,- pr. stk., og det var de virkelig verdt. Sant de var fine?
Jeg tenker jeg må innom en dag og snoke etter julegaver, for det må da være litt ekstra kjekt å få en gave en vet det ligger mye god varme og omtanke bak ❤
Jeg elsker den kjære mannen min. I over 21 år har vi vært gift, og ennå gir han meg sommerfugler i magen. Han er trygg, omsorgsfull og utrolig samfunnsengasjert og opplyst. Han er mitt alt, som støtter meg i bratte oppoverbakker samtidig som han er den aller beste å dele livets små hverdagsgleder med. Min aller beste venn, forlanger ikke mye. Han setter barna og meg først, og sier heller aldri nei når folk trenger en hjelpende hånd. Alt i alt så føler jeg meg altså svært privilegert og heldig. Jeg er rik. Rik, som har han ved min side ❤
Når ungene og jeg har bursdag, overrasker han alltid. Han setter himmel og jord i bevegelse for at ønsker blir innfridd. Selv ønsker han seg aldri noe. Så lenge han får lufta Harleyén, eller får gått på en fotball- eller ishockeykamp i ny og ned, er han fornøyd. Han ser helst at pengene våre blir brukt fornuftig, og ikke på ting til han, så som kjæreste til en som mener “han har alt”, er det ikke alltid enkelt å finne på noe. For det kommer ikke på tale å kjøpe noe, “bare for å kjøpe noe”.
Jeg synes så absolutt den kjære mannen min fortjener å bli overraska en gang i blant. Jeg er derimot ikke så god på idéer, så når han fylte år i mai, henvendte jeg meg igjen til YouWish for hjelp. For sist gang ble jo dette en suksess, når guttedrømmen hans gikk i oppfyllelse, les gjerne her, så nå lurte jeg på om de hadde noe annet som også kunne friste.
YouWish skreddersyr opplevelser til liten og stor. De har over 400 flotte gavetips til han, henne, kjæreste, søster, bror, venn, far, mor, bestefar, bestefar, ja absolutt alle. De har gaver i alle prisklasser, og 365 dagers gyldighet og bytterett. Det er enormt mye å velge i mellom, og denne gangen ble det en fartsfylt overraskelse på Bjørn Erik. Han skulle nemlig få muligheten til å nyte en rålekker Porsche eller Ferrari.
Bjørn Erik ble skikkelig tatt på senga denne gangen. Han har aldri hatt gleden av å sitte i, eller kjøre noe lignende, og som dere vet, er han mer en nok fornøyd med å putle rundt i den nyinnkjøpte lille Twisyén vår. Et halvt år etter bursdagen, fikk den blomstrende fargeklatten vår hvile, for nå var det på tide å innkassere gaven.
Eieren av bilen, Roy, kom til avtalt tid, med den råeste Proschen ever, og Bjørn Erik og han fant med en gang tonen. Jeg forstod raskt at det var på tide å trekke seg tilbake og la gutter være gutter, for er det en ting jeg ikke har peiling på, så er det bil. Bare høre her dere:”Motoroppgradering til 420hk (500hk med racefuel). GT3 Throttle Body, Lightweight flyweel og X51 clutch kit, Milltek eksos, Porsche GT3 Cup understell, Moton Clubsport Chassis, Brembo big brake w/Endless brakepads, Heigo Clubsport bur, Teachart aerokit w/rear Wing. 0-100 km/t på 4,1 sekund, 0-200km/t på 11,5. V-Max 315 km/t”. Ehhh, det eneste jeg skjønte av det her, var den aller siste setningen.
Det er ikke bakseter på disse bilene her, så jeg fikk ikke være med (gudskjelov). De føyk avgårde, og en god stund etterpå fikk jeg tilbake en mann med et stort smil. “HELT RÅTT”, var det første jeg fikk høre. De hadde tatt yndlingsruta han selv pleier å ta med Harleyén, og han hadde virkelig fått testa ut hva doningen var god for. Vel, ikke toppfarten så klart, men kjørt bil på en helt annen måte enn det han var vant til. “Helt rått”, er godt nok for meg. Så lenge han var fornøyd, så er jeg fornøyd ❤
Jeg har ingen unger selv som går “knask eller knep” rundt på dørene her i år, men vi er selvsagt med og feirer denne gledens dag for alle barna. Derfor gikk turen tidligere i dag til industrifirmaet Smed T. Kristiansen AS, som hadde samme tilbud i år som i fjor med å vannskjære de medbragte gresskarene våre.
Det der er altså så rått! Gresskarene blir så superkule. Jeg kunne velge mellom seks motiver, og noe mer skumlere enn Nord-Koreas diktator Kim Jong-un finnes vel egentlig ikke, men jeg måtte følge hjerte å få med meg et eksemplar at Gene Simmons, bassisten og vokalisten i fyrverkeriet Kiss.
Det var ikke så enkelt for de her hjemme å se hva jeg hadde valgt, men når mørket kom og stearinlyset ble tent på inni, tok i alle fall ungene mine det på strak arm. Ikke alle ungene i gata var like sikre på denne “uhyggelige klovnen”, men når de dro videre visste de det. Ikke dumt med litt god musikkhistorie sammen med alt snopet…
Kule, ikke sant?
Mille har akkurat kommet hjem fra sprangridningen og er megasulten. Det høres ut som hun sulter i hjel hvert øyeblikk, så jeg får vel komme i grytene. Vi får heller skrives mer i morgen.
Nå begynner det å se bra ut opp på soverommene. Jeg holder på å hjelpe Bjørn Erik med sine skap, for han sliter litt med å kvitte seg med gammalt ræl. Jeg ser ikke helt poenget med å ta vare på ti år gamle skreddersydde sølvskjorter i fra Thailand i størrelse “mini Bjørn Erik”, men det gjør tydeligvis han. Jeg er med andre ord klar for å diskutere noen runder med hunken, når han snart kommer hjem fra jobb.
Min kjære venninne Andrea kom med et genialt tips for en stund tilbake. Hun mente jeg ville få mye bedre plass i skapene mine, hvis jeg byttet ut alle de tykke tre-hengerne med billige tynne fra Ikea. 29,- kroner for ti stykk, var jammen meg ikke så verst, så jeg hamstret inn hele 150 nye hengere i en jafs. Det var akkurat den lille forandringer der, som ga meg lysten til å gå over alle skapene oppe, og etterhvert også klesskapet nede i gangen med alle ytterklærne i. Et tips jeg gladelig deler videre, smart ikke sant?
Jeg har som tidligere nevnt vært så heldig og overtatt all skapplassen på soverommet vårt. Endelig har jeg oversikten på absolutt alt.
Det ble plass til hele 60 kleshengere bare i den ene skapet, etter at jeg byttet ut de tykke i tre med tynne i plastikk. Nå har jeg fått hengt opp alle favorittene mine, i steden for at de ligger bretta sammen oppe på hverandre i hyller.
Ble litt “klikk o´lini”, når Ikea ikke hadde flere hvite hengere igjen. Spiller egentlig ingen rolle, men ocdén min sliter…
Mille fikk med seg en real bunke bøker til mamma nå, all sommer-romantikken, så nå er det for det meste krim og “ta vare på deg selv” bøker igjen på nattbordet. Jeg er medlem av Storyteller og hører derfor det meste som lydbok, men jeg har noen få bøker igjen her som ikke er ferdiglest.
De nydelige “gode ord på veien” kortene venninnen min Vibecke har skrevet, er fortsatt betydningsfulle for meg. Jeg “får lov” å trekke opptil fem om dagen.
Jeg har jo egentlig skaffa meg nydelige gule helse lakk-sandaler å gå med inne, men jeg fryser så inni hampen på føttene og trenger derfor god plass til raggene mamma har strikket til meg.
En liten sneak peek i det ene skapet til Mille, viser at også hun har fått hengt opp favorittene sine.
Jeg har allerede gitt bort en søppelsekk med gamle hengere, og på fredag blir siste rest også hentet.
Hmmm, noen av dere har kanskje tidligere fått med dere hemmeligheten med speilet mitt?
Voila, inni finner du all juggelen min! Praktisk, ikke sant?
Kanskje på tide å friske opp soverommet med noe mer fargesprakende…
Nå håper jeg han far blir inspirert over alt jeg har gjort i dag, så han blir med en liten time og hjelper til helt mot slutten her. Han kan ikke fordra å rydde i skapene sine, men vi er nødt til å prioritere litt “dritt-jobbing” nå som vi har både heste- og barnefri. Premien i enden er hotellopphold og kos med gode venner til helgen…
Heihei igjen dere, har dere også sett frem til denne helgen her?
Jeg gleder meg i alle fall, med mann hjemme fra skolebenken og barn plassert trygt i stallen, der hun liker seg best. Jeg er fortsatt ikke ferdig med ryddeprosjektene mine oppe, men håper snart jeg kommer i mål.
Jeg vet jeg har lovet dere oppdatering fra eventyrdagen i Barcelona, det begynner å bli noen uker siden nå, men jeg synes brudeparet fortjener en nøye gjennomgang av alle de fire hundre bildene jeg tok, og det krever en del. Jeg kan derimot vise dere en liten del av forberedelsene til dagen, nemlig resultatet av oppshiningen jeg så sårt trengte av hender og føtter.
Vår alles kjære Torunn som driver salongen sin På Neglen, fikk igjen den lite glamorøse stalljenta til å føle seg flott. Så fin at jeg faktisk turde å gå i sandaler på den store dagen. Det ble altså ingen vonde føtter på denne jenta her de 13 timene kalaset varte, takket være valget av gode sko.
Noen av dere har etterlyst hva all den herligheten her koster, så denne gangen har jeg faktisk tatt det med nedenunder her. Skulle noen la eg friste, så ta gjerne kontakt med solstråla Torunn på mob. 906 32 831. La henne skjemme deg bort til alle kunstens regler. Salongen ligger på Madla, Vikingveien 7 på Hestnes, og det er gratis parkering rett utenfor døren. Velkommen skal dere være ❤
Innimellom slaga, må det av og til være lov å ta litt ekstra vare på seg selv ❤
