Hei igjen!

Det begynner å bli noen dager siden vi ryddet vekk julen, men jeg holder fortsatt på å organisere den på best mulig måte i kassene, før de fyker opp på loftet. Alle duker, servietter håndklær og forkler er nyvaska, og brettet fint i sammen med gul post-it lapp på som det står skrevet “nyvaska” på, og de er lagt i esker med påklistra “skal brukes” lapper på. For den dama her, er aldri helt sikkert på hvilke kasser som er viktige eller ei, eller om alt er nyvaska, så nå har jeg altså begynt med huskelapper på dette også.

Som jeg nevnte tidligere så shoppet jeg en del skrønejulegaver til Bjørn Erik i år, noe jeg selvsagt skal komme tilbake til når det går opp for han at de faktisk er nyttig, men samtidig så kjøpte jeg en del smarte ting til meg selv også. For se her dere, hvor kult er det ikke å ha alt julepapiret samt alle “til og fra”-lappene i en og samme samlebag? Jeg har alltid i hus flere varianter gavepapir, alt for enhver anledning, men noe system på det, har jeg altså ikke hatt. Alt julepapiret ligger i en diger boks som dras opp og ned fra loftet og innpakningspapiret som brukes til bursdagsgavene har til nå ligget i en gedigen pose under trappa. Nå derimot blir det andre boller, for nå er alt organisert i to bagger, skreddersydd for akkurat dette rotet.

Annonsørinnhold

I butikk nå☀️ Årets fineste sommerkjoler

Når sant skal sies så har nok jeg noe i overkant mye papir å velge i. Det er hverken normalt eller nødvendig for den saks skyld, men derfor har jeg altså valgt å ha to bagger. Jeg fikk altså plass til 17 ruller med julepapir, 11 (fire av de store) sneller julebånd og alle “til og fra” lappene i en og samme bag. I tillegg fikk jeg også lagt oppi en del klistremerker og glansbilder som jeg flittig bruker til å pynte gråpapiret med. Hvor genialt er ikke det da dere? Nyttig eller ei, hva synes dere?

Jeg ante ikke hva jeg hadde liggende under alt dette papiret i den store esken, tok alltid det som lå øverst, men det viste seg at det lå mang en nyttig ting her som jeg har kjøpt dobbelt opp av fordi jeg ikke visste jeg hadde det fra før av.

Det var rett og slett flaut å finne alle disse snellene, hele tretti stykk er på ingen måte nødvendig, dere.

Julepapiret for i år er allerede kjøpt inn for en slikk og ingenting på salg.

Hvor mange ruller tror dere jeg fikk plass til uten å tvinge de nedi? 17!

I den store lomma foran kan man selvsagt velge å ha både saks, tape, bursdagskort og bånd, men jeg valgte heller å dytte hele elleve gavebånd oppi.

Ha en fortsatt finfin søndag dere!

#gavepapirbag #ordenitingene #nyttig

For en helg, og for en feiring!

I skrivende stund sitter jeg her på kjøkkenet mitt og skuer utover stua, som de siste dagene har vært i fullstendig kaos. Et deilig kaos vel og merke, fylt av barnelatter fra morran til kveld. Det har ikke vært stille et sekund, så nå tillater jeg meg å punktere litt. Nå settes tempoet helt ned, roen og stillheten skal nytes før jeg skal inn og lese alle gratulasjonene og takke dere alle for lykkeønskninger som har kommet vår vei. Mille skal også etterhvert få lese dem, og dere skal alle vite det at dette er stort for både henne og oss som familie. Tusen takk!

Jeg har selvsagt brukt kameraet flittig, foreviget mange gode stunder underveis, så dere må regne med at det blir en del bursdagspreik i dagene fremover. Først vil jeg derimot få vise dere gaven Mille fikk av Bjørn Erik og meg.

Annonsørinnhold

Vårens fineste jakker

En skulle kanskje tro at en 13 åring, som på toppen av det hele eier sin egne hest, har en lang lang liste over ting hun ønsker seg til bursdagen sin, men ikke jentungen vår. Nå tror sikkert noen av dere at hun er bortskjemt til tusen, at hun har alt mellom himmel og jord, men nei, hun har egentlig aldri vært den ungen som må ha alt. Vel, hun ønsker seg selvsagt mobil, spillkonsoller og enda en ny ridepisk, som de aller fleste andre hestejenter, men hun har til dags dato aldri ødelagt noe, så når hun først har fått det, ja det trengs det ikke flere. Bjørn Erik og jeg visste derfor ikke helt hva vi skulle gi henne, helt til jeg fikk en yrende idé, hvorfor ikke få noen til å male Sol og henne?

Jeg var først veldig skeptisk til dette, litt engstelig for at hun kanskje var litt for ung til å ville sette pris på en slik gave, men der tok jeg gudskjelov skammelig feil. Jeg forklarte henne på forhånd der hun i spennende iver forsøkte å få av alt papiret bildet var pakket inn i, at dette gjerne ikke var den ultimate gaven å få som trettenåring, men at hun gjerne ville sette mer pris på det når hun ble eldre. Fine Mille begynte derimot å gråte i det hun fikk se det, og tvilen om at hun ikke ville sette pris på dette, forsvant som dugg  for solen. Gledestårene trillet, og det var en sann lettelse, dette var og ble tidenes gave.

Det er Inga som er den flinke kunstneren bak mesterverket, og jeg bøyer meg i støvet for hvordan hun har løst oppgaven. Det er på ingen måte noe tvil om at dette er Sol og Mille, det har hun virkelig lagt sjela si i for å få frem, og Bjørn Erik og jeg er altså så takknemlig. En venninne av meg spurte i går om det var slik jeg hadde sett for meg at det skulle bli, men for  være helt ærlig, jeg hadde ingen formening om noe som helst. Jeg overlot dette helt og holdent til kunstneren, jeg stolte på at hun tok de riktige avgjørelsene underveis, og det klarte hun med glans 💕

Jeg ønsker dere alle en riktig god start på uken!
Klem Nina

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

#kunst #maleri #barn #hest

God mandags morning, kjære dere.

Her hjemme tar vi fortsatt små babysteps. Mille er på langt nær frisk ennå, så de to siste døgnene har hun sovet 13 og 14 timer. Det var nok helt himmelsk for henne å endelig få sove i egen seng igjen, og ikke minst få den roen hun trengte. Det blir med andre ord ikke skole på henne de nærmeste dagene. Hun blir utslitt bare av å gå opp og ned trappene her, så den sårt savna ivrige samtalepartner min, må jeg nok vente en stund på å få tilbake. 

Snille venninner troppet forresten opp i helgen, så vi alle fikk litt normal input fra utsiden og det var deilig å le og prate om alt og ingenting. Mille satt stille og fulgte med så godt hun kunne, og selv om hun ikke var helt til stede, vet jeg at hun satte stor pris på besøket. I tillegg fikk hun verdens fineste førjulsgave, nemlig boken alle snakker så varmt om “Snøsøsteren”. Julefortellingen i 24 deler er ment å være med på å skape den magiske stemning frem til julaften, så vi har faktisk tjuvstartet og begynt å lese den høyt allerede nå. Vi har nemlig litt dårlig erfaring med sånne “les et kapittel hver dag frem til jul”, for som regel kommer vi aldri i mål. Vi pleier nemlig alltid å glemme det ut de siste dagene, og får rett og slett ikke med oss slutten, og hele poenget. Derfor har vi begynt å lese den, og allerede på første kapittel, ble klumpen i halsen bare større og større. Jeg har derimot blitt beroliget av venninnen min at dette er boken alle barn bør få med seg, historien er vakker hele veien i gjennom. Så da er det bare å brette opp ermene og ta imot alle følelser som måtte kommei. På baksiden står det at dette er boka som passer for juleelskere i alle aldre, så vi åpner sinnet og gleder oss til alle de koselige lesestundene vi har foran oss.

Jeg ønsker dere alle en finfin start på uken, klem Nina

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

#snøsøsteren #bokelsker #lesehest #mamablogg #barn

Fredag jo!

Her hjemme herjer basseluskene for fullt. Mille-mor ligger langstrak med feber nærmere 40 grader og en crp over 190, og det var så vidt jeg fikk overtalt vikaren for fastlegen vår fra å sende henne rett opp på sykehuset. Dette har vi som foreldre håndtert så mange ganger før, og som alle  vet, man blir stort sett fortere frisk hjemme i egen seng. Dyna og puta (jada den lange på 150cm) er tatt med ned i stua, og yorkene Pippi og Timmi ligger tett inntil pasienten her på sofaen nå og sørger for at snuppeline aldri føler seg aleine. Det er som om dyra skjønner at favorittjenta i huset er syk og trenger ro. Ingen maser og stresser, de sover seg gjennom time etter time.

Ellers så må jeg få nevne at i dag kom julestemningen smygene for fullt. Jeg har nemlig vært på Solamessen, og der var det umulig å ikke bli revet med. I år var det hele 180 lokale utstiller på plass i de to store hallene, og det er søren meg mange flinkisser under ett og samme tak dere. I tillegg til gode julegaveidéer vanket det også smakfulle rundstykker og lapper på na mor, så hu frøkna her var i sitt ess fra hun kom til hun gikk et par timer seinere. Det vanket gode klemmer på meg også, for et par av utstillerne er gode gamle venner av meg, så dette var virkelig en god start på helgen, til tross for sjuklingen hjemme.

Ønsker dere alle sammen en riktig god helg, kos dere 💕

By the way, sjekk ut denne gyngestolen da, dere, er den ikke råflott?! Lagd av villsau fra Island. Den hadde passet perfekt i stua mi…

Kreative Hilde (Kjoledamen) har akkurat kommet ut meg egen strikkebok. Det er ikke en ting den dama der ikke får til, så det er bare å bøye seg i støvet og gratulerer. “Jeg heier på deg, Hilde”!

Min kjære favoritt kjolelager Ingrid var også på plass.

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

#solamessen #julegaver #brukskunst

Reklame | Forskerfabrikken

Hei, hei!

Nå har jeg endelig fått skjøvet unna den dårlige samvittigheten jeg har kjent på i en evighet nå. Jeg har nemlig en vakker (både på innsiden og utsiden) stebror i Bergen med tre herlige sønner, som jeg tidligere alltid har vært temmelig flink til å få sendt avgårde bursdagsgaver til, men i år har jeg surra noe veldig. Jeg trenger som sagt både dobbel og trippel påminnelse på absolutt alt for tiden, så dette har altså mer eller mindre gått i glemmeboka. Skikkelig dårlig gjort, for som dere alle vet, de små får med seg det meste, og i hvert fall at tante skrulle i Stavanger ikke har sendt noe pakke, som hun stort sett alltid gjør ellers.

Om en drøy uke skal derimot Bjørn Erik en liten tur bortover til Bergen, og i den anledningen har jeg laget diverse overraskelsespakker til hele gjengen. Det er som regel ikke så enkelt å gi gave i sammen til gutter på 5, 9 og 11 år, men jeg tror noe av dette kan være midt i blinken for dem alle. Jeg tipper nemlig at overraskelsene fra Forskerfabrikken kan glede og inspirere de fleste, til og med jeg har likt å ta del i disse oppfinnsomme og kreative duppedittene.

Leker som inspirerer ungene våre til å lære noe, er jo egentlig i seg selv en gaven synes jeg, og jeg tenker slimet jeg sender avgårde nå vekker interessen selv i blant gutta som har blitt nokså store. For dette slimsettet på fire forskjellige farger er ikke bare slim, de er laget med forskjellige effekter alle sammen. Det ene skifter farge ved varme, det andre spretter, et lyser i mørket og det siste er magnetisk, hvor kult er ikke det da, dere? Ellers så har jeg sendt med et mikroskop, en eldetektor og disse populære mattearmbåndene som vår snuppeline den dag i dag har stor glede av. Matte har egentlig aldri vært Mille sitt favorittfag, men det å mestre gangetabellen etter å ha brukt disse armbåndene daglig over tid, har hjulpet henne godt på vei, les gjerne her. Eldektoren har hun også hatt mye moro med, les gjerne her, særlig ved å ta den med på skolen og oppdage at elvene i sammen klarte å skape energi ved å holde hendene til hverandre. Jeg håper uansett at guttene liker de noe utradisjonelle gavene.

Er jeg heldig nå, så kommer også julegavene jeg har bestilt i tide til hunken min reiser bortover. Temaet på årets gaver var soleklare fra hele gjengen. “Fortnite” er tingen, og faktisk en innertier hos minsten vår også.

 – Nina –

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

#forskerfabrikken #gave

God søndags morning, dere.

Dette blir det en fin dag, det har jeg rett og slett bestemt for. Mille våknet opp blid og glad med ei stallvenninne på overnatting, og i sammen lagde vi deilig søndagsfrokost. Deretter gikk vi ut i bakhagen og plukket to bæreposer med epler til hestene, og så bar det avgårde til stallen.

Nå skal jeg sette i gang en pyrolyse av stekeovnen, og så blir det å fortsette på prosjekt “gjesterom”. Det er altså mye ræl å ta tak i der inne, men nå har Bjørn Erik så smått begynte å sette i sammen den nyinnkjøpte kommoden vår, så etterhvert regner jeg med at det blir bra der inne.

Seinere i dag blir det kakespising. Turen går først ut i stallen for å plukke opp Mille, for så å dra videre til ei venninne av meg som har hatt to bursdagsbarn denne uken. Jeg har forresten blitt lovet å få låne babyen der ute i bytte med at jeg tar med meg Pippi. Vi skal rett og slett byttelåne småttissene 💕

Vi kan rett og slett ikke la alle de fine eplene gå til spille, så vi har invistert i en fruktplukker til godt under hundrelappen. Helt geninalt!

Overmodne pærer er visstnok veeeldig populært.

Nyt søndagen, klem Nina

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Reklame | Forskerfabrikken

God mandag dere!

Det er svært sjeldent jeg takker ja til sponsorer. De innleggene er som regel krevende å skrive, og også å følge opp. For som oftes vil kunden diktere meg, velge hva jeg skal mene utad, og av erfaring kan det som sagt være ganske så slitsomt. Det kan fort kræsje med egne verdier, eller rett og slett få meg til å føle at jeg lyver til dere lesere.

Det er derimot en ting jeg gladelig deler med dere, og det er geniale Forskerfabrikken. De jobber med å utvikle hjelpemidler som får ungene våre til å ville lære mere. Hjelper de til å forstå matematikken bedre, det å knekke lesekoden og sist men ikke minst forstå en del vitenskapelige reaksjoner som skjer rundt oss i det daglige. Minstemannen vår Mille, fikk blant annet stor hjelp tidligere til å lære seg gangetabellen ved hjelp av de fargerike mattearmbåndene, les gjerne her. Hun ville selvsagt gå med alle på en gang, men etterhvert forstod hun at det ble litt enklere ved å kun lære seg en gangetabell av gangen. 

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Denne gangen har snuppa og jeg eksperimentert med en såkalt el-detektor. Ville vi klare å lage nok energi med kroppene våre (holde hender), til at røret lyste og laget lyd? Åhhjada, det klarte vi, og det i seg selv synes Mille og mora også for den saks skyld, var veldig kult. Så kult at hun skal ta røret med seg på skolen og få hele klassen til å holde hender, og se om også de klarer å få samme reaksjon. Noen vil helt sikkert tro at de får støt, at dette vil gjøre vondt, men det gjør det jo selvsagt ikke. Jeg tenker jeg skal tipse henne om å ta den med seg på torsdag, for da har de Naturfag/kjemi, og læreren der kan helt sikkert få forklart alle nøye hva som egentlig skjer. Var ikke dette litt morsomt dere?

Ønsker dere alle en finfin start på uken, klem Nina

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Hei igjen, dere!

I dag kom Mille hjem med et lass av bøker som trengte bokbind. Dere kan derfor tro jeg var glad for at jeg i fjor impulsshoppet boksokker på nettet, en varm solskinnsdag under palmene på Bali. Jeg husker jeg hadde ganske så dårlig samvittighet etterpå, over å ha fleka så mye unødvendig penger på denne lettvinte løsningen, jeg synes de var alt for dyre i forhold til vanlig bokbind, men i dag takker jeg dumheten min.

Ikke bare gikk arbeidet unna på nullkommaniks å tre disse sokkene på, Mille gjorde alt selv. Nå som åttendeklassing synes hun også det var helt unødvendig med merkelapper på, siden alle bøkene ligger sortert etter fag i fargeglade permer, så på femten minutter var bunken med bøker fiks ferdige og klare. Hvorfor vat ikke denne geniale idéen funnet opp for enogtyve år siden, da første mannen debuterte på skolen? Det hadde søren meg spart meg for mange trøtte kveldstimer…

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

🌸Nina 🌸

Det er forresten fortsatt mulig å stemme meg fram, hvis du ikke har gjort det ennå 💕

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Jada, jada, dere ser helt riktig. Undertegnende har vasket sine eldgamle yndlingssko i oppvaskemaskinen, fordi hun så noen andre gjøre det på Snap nylig, og da måtte det altså hermes. 

Jeg veit venninna mi Simone, kommer til å kjefte på meg nå. Jeg hører henne allerede: “Du må da ikke vaske de nostalgiske adidas skoene, de skal eldes med verdighet, de skal se møkkete ut!”. Ja, jeg veit jo det, de er litt ekstra fine når de ser slitte ut, men etter festivalen i Barcelona, måtte de til pers. For jeg bruker de hver bidige uke, og nå så de i overkant “klare for søpla” ut. Jeg har jo egentlig egne festivalsko, Converse i alle former og farger, men de ble rett og slett for vonde å gå i når det ble så varmt som det ble. Adidasene var derfor eneste alternativ, og etter de strabasiøse dagene, så de altså helt for jæ… ut. Jeg var nødt å vaske dem, men tok ikke sjansen på å legge den i vaskemaskinen, selv om jeg har en nokså fin sko-vaskepose med polstring. Når jeg derfor så en venn av meg putte de i oppvaskemaskinen, tok jeg altså sjansen.

Jeg kjørte de på 65 grader, og Bjørn Erik tok helt feil når han trodde skinnskoa skulle gå i oppløsning etterpå. De klarte seg helt glimrende, og etter et par timer på tørk ute i sola, var de primaballerina klare igjen. De ble ikke kritt hvite, men nå veit jeg i alle fall at de ikke er noe bakteriebomber lenger. Apropos bakterier, noen synes sikkert det i utgangspunktet er “nasty” at jeg velger å vaske de der vi vasker det vi spiser av, men det var uansett meningen å ta den rensen på maskinen nå, som vi gjør et par ganger i året, så det er nå gjort. Så, hva synes dere opp dette da?

Så møkkete!

Ikke helt hvite etter vask, men uansett mye bedre.

Før…

…etter.

Jeg veit ikke om det er sunt å anbefale det her egentlig, men jeg tror nok jeg kommer til å gjenta det med de skoene jeg er redd for. I vanlig vaskemaskin for de rett og slett for mye juling i, mens på denne måten ligger de like fint og stille hele tiden.

Nei, da skal jeg sette i gang å lage pizza. Mille er i stallen med venner i dag, men Pelle kommer innom en tur for litt mat.

Håper dagen er fin, klem Nina

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

God morgen 🌤️

I dag var jeg alt for tidlig på´an, for den frøkna her sovna klokka ti i går kveld på sofaen. Da hadde vi tilbakelagt en hel ettermiddag og kveld i stallen med Sol, så etter å ha dusja begge hundene og meg selv og i tillegg fått servert en nydelig tandoori middag av hunken, ble det  fort natta. Det resulterte derimot i at jeg var lys våken klokka fem i morges, og klar allerede timen etter å gå første luftetur med hundene. De var nok fortsatt slitne etter det lange stallbesøket i går, for han ene måtte bæres ut av døra og hun andre var ikke særlig spretten hun heller. Nå har jeg hengt litt med Bjørn Erik før han satte seg på sykkelen og dro på jobb, og nyter stillheten av at hele huset fortsatt sover. Om litt må jeg derimot fleke ut til tannlegen, for jeg har klart å knekke en tann. Det er så vidt plomben sitter i fortsatt, så det er bare å få fiksa det fort som f…. Dritkjedelig, men hvis jeg utsetter det blir det bare verre. 

I går var vi tuppene og så den nye Mamma Mia filmen, og dere kan tro vi grein, dere. Jeg tuller ikke hvis jeg sier jeg tuta hele fem-seks ganger, og sannelig begynte ikke Mille-mor mot slutten der også. Filmen er altså så fin, hvis du ser bort i fra enkelheten, for guds skyld ikke heng dere opp i det, så vi jentene gir den høyt terningkast. Det må få nevnes at vi elsket den første filmen også, og hadde nokså høye forventninger til denne også. Denvar litt annerledes, samtidig som den var lik, og inneholder altså herlig klissklass kjærlighet fra begynnelsen til slutt. Det mangler ikke på gode vennskapsbånd heller og det overraskende er at den gjør deg noe vemodig og trist også, vel og merke på en god måte.

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Jeg er stor ABBA fan, det er ikke en låt jeg ikke kan utenat, så dette traff meg midt i hjertet. For en gangs skyld var det Mille som måtte dunke meg i siden og lage “glidelås munn” etterfulgt at to foldende hender og bedende øyne. Vær så snill og ikke syng, mamma, men HALLO, hvordan kan man la være?!

Jeg mener alle har godt av å gå å se denne filmen. Vi trenger alle en “pause” hvor vi bare kan flyte med og drømme oss bort i et helt herlig fargespill. Følg også nøye med det første kvarteret, for både Benny Andersson og Björn Ulvaeus dukker opp i noen små roller, og da kan dere tro jeg hylte ut og hvisketisket det videre til snuppa mi, thihiii. By the way, husk lommetørkle…

Dette bildet ble tatt etter filmen og måtte gjøres om til svart/hvitt, for Mille og jeg var altså knall rosa i ansiktet etter å ha stortuta.

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell