Jøss, så fort dagene går dere, det er jo helg allerede!

Denne helgen var egentlig planlagt til punkt og prikke, men på grunn av sykdom rundt oss på alle kanter, blir den noe annerledes. Mille skulle egentlig til Hege, men der har hele gjengen ligget syke hele uka, og lille Aiden som vi skulle passe fra i morgen av, har også fått spysyken. Stakkars lille gullet, og ikke minst mora, som ligger langflat ene og alene i hytta i Hemsedal, mens alle de andre er ute og “leker”. Så kjipt!

Bjørn Erik hadde egentlig planlagt hemmelig middagsdate med meg i kveld, men jeg klager ikke her jeg sitter med både han, Pelle, Mille og bestis Tonje rundt meg. To katter og en gloheit Pippi ligger og dromer seg rundt peisen, og på TV´n ruller tredje Hunger Games filmen “Mockingjay”. Vi begynte på triologien i forrige uke, og nå som vi alle plutselig var sammen igjen, kjører vi på videre. Skikkelig filmkos, og tenk det dere, helt UTEN snop! Jeg har altså klart å gå ned 5,1 kg siden første januar, er superstreng mot meg selv, og det går faktisk sånn nogenlunde greit. Det er sannelig ikke enkelt, for sukkersuget melder seg på hver bidige kveld, men jeg må holde ut. Bikinien skal presses på om to måneder, okke som, og jeg nekter å kjøpe ny.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Dagen i dag startet forresten perfekt i byen med frokost “Sjå Inge”. Vi jentene forsøker å treffes et par fredager i måneden, men det var kun tre av oss som kunne, for som sagt så herjer det sykdom overalt nå. Etter et par timer, vel tre timer vel og merke, var stedet så sjokka fullt at vi følte vi burde gi fra oss bordet. Det var uansett på tide å komme seg hjemover igjen, for været var helt upåklanderlig og måtte derfor nytes. Det ble nydelig tur langs sjøen her, og jeg tror sannelig sola skal vise seg hele helga. Det er lov å håpe…

Da er det bare å få ønske dere en riktig god held, dere! Nyt og kos dere gløgg ihjæl!

Klem Nina

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

#hverdag #venner #matglede

Vi lengter, vi mimrer ❤

Det å gå inn ei dør i et hus som er over 300 år gammelt, gjør noe med en. Særlig når det er så vakkert og godt bevart. Det er selvsagt pusset opp gjennom årene og helt sikkert blitt gjort forandringer på, men her har allikevel tiden stoppet opp, og her liker vi jentene å ta oss en real pause. 

På “Skagen Bageri”, eller “Det Danske Bageri” som noen også kaller det, finner vi roen. Nostalgien treffer oss varmt i hjertet, og vi henter frem gode gamle minner. Minner fra da vi selv var små, da vi fortsatt hadde alle bautasteiene våre rundt oss. “Husker du disse femti-lappene, Tonje?”, “Slike lamper med frynser på, lagde min mor når jeg var liten”.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Jeg må gjøre alvor av å ta med minstemannen hit en dag. La henne få lære litt historie rundt det eldgamle handelsbygget. Her har det i sin tid blant annet foregått skip-, kjøpmanns- og faktisk vinhandel. Kanskje ikke så veldig spennende å høre om for en 12-åring, som for tiden er mest opptatt av at det er nok batteri på mobilen, men jeg tenker hun allikevel har godt av en pause hun også.

Mormoren til bestis Tonje, hadde akkurat den samme klokken hengende på veggen for over femti år siden. Den runger tungt hver hel og halv, og hun ser drømmende opp på den og sier:”Hei, mormor”…

Grip dagen, fininger!

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

#hverdag #jul #venner

God kveld!

Denne jenta her lever fortsatt late og gode dager hjemme hos na mor. Dagene går kun med på å slappe av, skravle og ikke minst spise. Jeg tar livet med knusende ro, kun avbrutt av små meldinger i ny og ne med familie og venner der hjemme. I går derimot var det duket til fest. Stor 50 års feiring av en gammel barndomsvenn. Kenneth som altså er et år eldre enn meg, bodde i oppgangen ved siden av meg, og vi var faktisk kjærester i et par uker. For han Kenneth var jo litt av en storsjarmør, og vi jentene falt pladask etter tur. Etter to uker var derimot flørten og eventyret over, for jeg var sååå engstelig over at han skulle forsøke å kysse meg. Da slo jeg selvsagt opp, via en venninne så klart, for det var nå en gang sånn vi gjorde det, i de gode gamle dager.

I går pynta jeg meg derfor opp etter noter som seg hør og bør, og med sommerfugler i magen dro jeg ned for å møte en annen barndomsvenn som også skulle på festen. Tenk det dere, vi hadde altså ikke sett hverandre på hele 34 år. Det var altså så herlig å klemmes igjen, og jeg lo godt når han spurte om jeg kjente han igjen etter så lang tid. For noen holder seg altså så utrolig bra. Litt gråstenk i håret hadde selvsagt dukket opp, men ellers var han akkurat den samme fine, snille omtenksomme gutten.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Det var altså så godt å treffe han, og etterhvert også bursdagsbarnet. I tillegg kom en fra klassen min gjennom ni år, og vi veik ikke mange meterne unna hverandre denne kvelden. Det er altså så merkelig, men “Nico Hambros vei” gjengen, Vestli-gjengen, er altså så solide og sammensveisa. Selv om noen av oss ikke har truffet hverandre på en evighet, sitter vi alle igjen med de samme gode tankene rundt oppveksten vår. Selv med et sprik på hele fire år mellom den yngste og eldste, holdt vi i sammen. De to blokkene helt oppi skauen var i mange år den tryggeste og fineste plassen i hele universet. Jeg husker godt hvordan hjertet mitt hoppet hver gang vi kom hjem fra tre ukers sommerferie og synet av alle blokkene åpenbarte seg i all sin herlighet. Det var et privilegium å få vokse opp som barn på denne måten. Man hadde alltid noen å leke med, og vi hadde en enorm skog som tumleplass.

Festen på Queens Pub, med godt over hundre gjester var spektakulær. Kenneth har et enormt nettverk rundt seg, han er rik på gode venner, og den ene etter den andre stilte opp. Det er så rått å få oppleve private konserter, og jeg så bursdagsbarnet storkose seg med hele flokken sin rundt seg. Jeg må innrømme at jeg ikke var så flink til å mingle rundt å bli kjent med nye folk, for jeg hadde mer enn nok med å catche opp og ikke minst mimre om barndomsåra våre. Geipen dukka derfor raskt opp, når noen plutselig måtte hjem. Klokka nærmet seg to på natta, og noen skulle opp tidlig dagen etter. Det var jo så klart forståelig, men jeg hadde på ingen måte lyst å finne senga. Jeg kunne heller ikke henge på bursdagsbarnet som et slips, når så mange andre også ville ha oppmerksomheten hans. Jeg kjente ingen andre der, så jeg gikk derfor lutrygga ut etter de andre.

I dag angrer jeg ikke et sekund på valget om å bryte opp litt tidligere enn forventet. Jeg kom meg i seng tidsnok før jodlevannet tok over, og våknet derfor opp i dag ganske så frisk og rask. Med flere gode minner i dagboka, rik på godt vennskap…

To blokker tett i tett. Barn i hver bidige oppgang, som knyttet vennskap og gode minner for livet…

Nei, nå er det snart duket for “tvekamp” i Farmen her. Jeg har ikke fulgt med i år, men synes nå allikevel det er ganske så koselig underholdning. 

Har dere opplevd noe spennende i helgen da, eller har dere liggi på ladning for neste ukes strabaser?

Klem Nina

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Hallaisen daisen!

Ja, da var vi i gang med en ny uke igjen, og overraskende nok er agenda for de kommende dagene nokså tom. Helt herlig egentlig, for da kan jeg ta ting litt på sparket etter hvordan formen er. 

Akkurat nå har jeg hatt en del telefonsamtaler med en nettbutikk, som ikke helt har levert tingene slik som de skal. Jeg bestilte noe gysla fint til Kristin til jul, men når jeg i går skulle pakke den inn, så jeg at originaleksen den ligger i er helt herpa. Veldig merkelig, for eksen den er sendt i er like hel. Ringte selvsagt fortvila til kundeservice, og de beklaget det hele med at det er en robot som pakker varene, og den oppdager selvsagt ikke slikt. Surt, for dette er rimelig tungt, og planen var at jeg skulle sende det med Bjørn Erik i kveld siden han skal til Oslo. Jeg er ganske sikker på at Kristin vil like gaven, men jeg kan ha bomma på fargen. Derfor var det viktig at dette lå i en fin original eske, så hun kunne bytte den seinere. Etter mye frem og tilbake, og noe surning, fikk jeg snakket med Dennis, og han har stor tillit til at mora nailer fargen og at Kristin derfor ikke trenger å bytte den. Time will show, men jeg kjente på at dette ble dumt. Til etterretning kommer jeg til å handle rett fra butikkene fra nå av. Vel, i hvert fall hvis det skal være gave som trenger byttelapp.

I går var jeg forresten barnevakt for lille Aiden, som er litt over fire måneder gammel. Mammaen hans er litt av en spreking som gjerne skulle ha reist innover øyene her og spilt et par innebandy kamper, så da var jeg den raskest frempå i venninneflokken til å si jaaa. Selvsagt ville jeg passe go´klumpen, jeg har jo nevnt det lenge før han ble født, og det var jammen meg på tide at vi fikk lov. Neida, han er jo ikke gamle karen stakkars, men nå håper jeg at Bjørn Erik og jeg fikk bevist at dette er vi gode på, for da får vi helt sikkert gjøre det igjen.

Jeg hadde egentlig planlagt langtur ute i det fine været, med killerdogen og det hele, men Aiden ville det annerledes. Han formelig sov seg gjennom hele dagen, og jeg kunne jo ikke vekke han for å putte han i vogna. På ettermiddagen, like før mamma Monica kom tilbake, fikk vi derimot til en liten tur i nabolaget, og det var søren meg stas. En hel evighet siden, og sååå koselig.  

Det var forresten litt morsomt å se at lille Aiden også likte Baby Einstein filmene, som Mille falt så pladask for som liten. 20 minutter lange snutter beregna på de helt nyfødte barn. Fargeglade frekvenser, akkompagnert av Mozart, stimulerende til tusen. Sjekk den her snutten, sett over tyve millioner ganger. 

Pippi som den siste tiden har måtte tåle et nytt familiemedlem i hus, ble noe stressa over å måtte konkurrere om oppmerksomheten med enda en til.

Nye lille Mia, elsket alle babytingene, og holdt faktisk på å rømme ut av huset under vogna.

Vi trodde en drøy times hvile i vogna var nok, men etter en liten melkeskvett med han far, var han i drømmeland igjen.

Der dukka jammen meg sola opp her, så da skal jeg ta meg en liten tur ut med Pippi før turen går videre til stallen.

Ønsker dere alle en god start på uken!

Klem Nina

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

#mammablogg #hverdag #barn

Det startet for ti år siden, den gangen vi var småbarnsforeldre igjen, og falma litt i blinde om hvorvidt den lille frøkna vår trengte hjelp eller ikke. Vi visste ikke den gangen at det ville ta ytterligere to år før hun fikk en diagnosen Sotos Syndrom, men vi forstod nok allerede da at vi var nødt å forandre hverdagsrutinene.

Mille var mye syk de første årene. Det var ikke unormalt at vi var hos legen både to og tre ganger i måneden, og i verste fall endte opp på sykehuset. Snikende infeksjoner slo henne helt ut, så vi fant fort ut at en av oss foreldre var nødt å prioritere annerledes, jobbe mindre. 

Jeg gikk ned til 60% stilling. Hadde fri hver mandag og fredag, tok langhelg for å styrke jentungen vår hjemme. Immunforsvaret hennes var en stor utfordring, så vi holdt oss mye inne, i vante og trygge omgivelser. 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Innimellom slaga hendte det at Mille var i tipp topp form. Fredagen ble plutselig bare min, og jeg så min sjanse til å gjøre noe annerledes. Jeg prioriterte da å tilbringe tid med venninnene mine. Et par hadde som meg også fri på fredagene, og de andre unte seg en litt lengre lunsjpause så vi alle kunne treffes.

På det meste var vi oppi åtte stykker, og dette ble månedens høydepunkt. To timers kvalitetstid med de aller beste. Det ble diskutert livlig, og vi heiet på hverandre. En perfekt avslutning på uken og en perfekt start på helgen.

I dag er det en slik fredag igjen. Noen av oss har fortsatt holdt på denne tradisjonen. Vi er ikke de samme som vi var for ti år siden. Vi er eldre nå. Prioriteringene er gjerne litt annerledes, men en ting forandrer seg aldri, vi heier fortsatt på hverandre, løfter hverandre opp.

Jeg kunne ikke klart meg uten disse fredagene. De betyr alt for meg. Akkurat nå sitter jeg og venter på at klokka skal bli ti, så vi igjen kan treffes. Det er lenge siden sist, og jeg lengter ❤

For å få tiden til å gå, pakkes det inn litt julegaver…

…som nøye blir notert ned i den lille hemmelige blå boken.

Ønsker dere alle en riktig god helg!

Klem Nina

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Ohhh-la-la for en helg det her har vært!

Bjørn Erik og jeg sitter i skrivende stund i bilen på veien hjem fra Kristiansand, og jeg er så glad for at vi la godviljen til og fikk til denne turen. Det er mye som skal klaffe når en trenger pass til både hest, hund og barn uten familie rundt seg, men denne gangen gikk det lekende lett. Det har nemlig vært høstferie nå, og da dro Mille gladelig til mamma i Oslo. Hesten var det heller ikke noe problem å skaffe godt stell til, for vi er heldige og har flinke og behjelpelige folk rundt oss på Leikvoll. Mellomstemannen Pelle tok seg av resten av dyreflokke, så yorken Pippi, katten Lala og fuglene Snow og Yellow har helt sikkert ikke lidd noen nød.

I motsetning til meg, så har jeg utrolig flinke og driftige venninner som ber til fest når de fyller år. Sakte men sikkert runder den ene etter den andre førti, bare barna egentlig i forhold til meg, og denne gangen var det Jannicke sin tur. Jeg ble først kjent med den sprudlende sørlendingen da hun bodde i Stavanger, og vi har klart å holde kontakten etter at hun flyttet til Oslo. Jannicke er samfunsengasjert, reflektert og har alltid beina godt planta på jorda. Hun er tydelig og rett frem, og det er nok akkurat det jeg beundrer henne mest for. Der jeg gjerne trekker meg tilbake og er konfliktsky, er hun ærligheten sjøl. Hun liker ikke å gå rundt grøten, hun orker ikke noe mikk makk, og det setter jeg utrolig stor pris på. Så når dette kvinnfolket av et fyrverkeri ba til festlig lag, var jeg jammen meg ikke sein med å takke høylydt “ja”. For dette ville jeg på ingen måte gå glipp av.

Før vi førti gjestene møttes i kvellinga, tok Bjørn Erik med seg Rikke, Tonje og myself, på en liten bytur med god mat og drikke. Værgudene viste seg fra sin aller beste side, og det ble en skikkelig pangstart på feiringen. Vi øllebøllet og fniste oss gjennom dagen, og var nokså gira på å fortsette i samme stil når vi etterhvert kom oss i finklærne. Vi ble invitert til å ta maksitaxi med flere av de andre gjestene, og det var kjekt å endelig møte alle disse menneskene vi bare hadde hørt om å ikke truffet.

Jubilanten Jannicke strålte der hun tok i mot oss, i finfin kjole og så klart prinsessekrone. Klemmer og håndhilsninger ble utført i fleng og etterhvert ble glassene fylt til randen og festen var plutselig godt i gang. Det var goórd og taler i fleng og helt fantastisk mat ble fortært mens festens steg i takt med volumet. Jeg var som vanlig i ekstase over å være med mine aller beste igjen, så jeg tok meg så vidt tid til å styrte på do i redsel for å gå glipp av noe. Ikke ville jeg hjem heller, vel, det ville vel egentlig ingen i fra Stavanger-gjengen, for vi har tydeligvis lakenskrekk, men når klokka bikka tre måtte også vi kaste inn håndkle. Klemmer ble igjen delt, før vi stabla oss inn i taxien. Det var en stor lettelse å slippe av fjollete frøken Eike og Stormoen, for de var tydeligvis på en helt annen planet enn meg. Rikke rørte ikke en dråpe alkohol denne kvelden, men det er tydeligvis ingen hindring i å ta litt av. Ikke rart jeg elsker denne gjengen ❤

Kunstprosjektet Slow Bridge må oppleves. Fra å være en mørk skummel undergang som du helst haster forbi, har 5300 barn prydet den med hvert sitt lille speilbilde. Helt nydelig, spør du meg.

Hva da på tide på finne senga?!

Da har vi passert vårt kjære Moi (love you a lot all you Moiére freinds), og da er vi jo neeesten hjemme jo. Hjem til Vålerengakamp, og vi øyner en liten sjanse for å vinne i dag så vi slipper den redselsfulle tanken ved å rykke ned. Vi får satse på det.

Håper dere alle har hatt en koselig helg, og at dere er “fit for fight” og ny uke i morgen. 

Klem Nina

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Hallaisen, dere!

I dag og i morgen er det planleggingsdag for Mille på skolen, og det var altså så deilig å få sove lenge. Tonje, Mille og jeg har akkurat inntatt en bedre frokost, mens vi så en episode av den koselige NrK serien Victoria. Jeg elsker britiske drama, de er jo som regel så vakre, og denne er intet unntak.

Ellers har jeg vært vitne til at en noe nervøs bestis har fjernet all bandasjen på beina sine, dusjet og fått på seg sexy sorte støttestrømper. Disse må hun gå med i hele 14 dager, men det er så absolutt verdt det. Der åreknutene har vært er det kun igjen reale blåmerker, og jeg sikker på at dette blir bra til slutt. Morsomt å se henne sprade rundt her i bare nettoen, så fornøyd atte og med masse ablegøyer.  Mille ler:”Tante er jo helt gæærn, og hun får meg alltid til å le.”.

Jeg har også rukket å lage hjemmelaga ertesuppe, hele 15 porsjoner. Det skal altså bli så digg og komme hjem fra stallen og enkelt varme opp herligheten i mikroen. Nå gleder jeg meg faktisk til mørke høstkvelder…

My girl…

Åhhh, se her da dere. Min venninne Simone, sendte med Bjørn Erik masse flamingo snop i går…

Da skal jeg rydde i et skap oppe, i en hylle (må tvinge meg til å ta en hver dag), og så skal Mille og jeg en tur i stallen igjen. Siste gang denne uken, tenk vi har hestefri helg i møte, og det er sååå rart.

Ha en finfin høstdag, dere! Skrives igjen i morgen.

Klem Nina

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

God fredag, dere!

Jeg prøver å få til å treffe venninnene mine en dag i uka, og fredags morning passer som regel aller best. Frokost kl. 10 er alltid en slager, men nå som jeg fortsatt har urinveisinfeksjon, svetter jeg litt ekstra hvis jeg må være for lenge unna min egen trygge do. Derfor ba jeg heller gjengen hjem til meg i dag, og jammen var jeg så heldig at det passet både for Monica, Vibecke, Tonje, Simone og vesle Aiden å komme.

Timene gikk som vanlig alt for fort, for det skjer alltid så mye blant disse jentene her. Vi går aldri tomme for ting å snakke om. I tillegg så hadde jo jeg også litt på hjertet etter helgens mange sprell, så plutselig stod snuppeline i døra, ferdig på skolen og kjempeklar for helg. Det er derfor det alltid passer best å treffe jentene tidlig, så jeg kan være mamma igjen, når Mille kommer hjem. Da har jeg fått rikelig påfyll av gode vibber, og kan begynne helgen godt rusta.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Det ble altså så varmt i dag når sola stod mot vinduene, så vi valgte hele tiden å ha verandadøra oppe. Det var helt nødvendig med frisk luft, og det benyttet kjøteren Pippi seg av også så klart. Ingen merket at hun sneik seg ut der et øyeblikk, men alle fikk med seg ankomsten hennes igjen. Rampen hadde rulla seg i noe dritt, som fikk oss alle til å hoppe i taket når den kloakkstinkende odøren raskt spredde seg i hele huset. Gudskjelov var Simone snartenkt og fanget henne kjapt inn med en serviett. Godt stinkbomba kun er på 1,5 kg så det er en enkel jobb å “fikse” hu igjen…

Nå tar Mille seg en velfortjent hvil i sofaen mens vi venter på at Bjørn Erik skal komme hjem. I dag skal alle i stallen, for i dag er det dugnad siden det skal være araber konkurranse der i helgen. Dette er ganske nytt for oss, men jeg gleder meg noe enorm til å få alle disse spenstige dyra på besøk. 

Da er det bare å ønske dere alle en superduper helg! Kos dere masse i finværet!

Klemmer sendes i fleng, Nina

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

#venner #mammablogg #hverdag #interiør

Happy Friday, folkens!

I dag har jeg fått ladet batteriene med venninnene mine. De har gitt meg påfyll av gode vibber, en god start på en nokså travel helg. Det snodige på morrakvisten var at nestleder i Arbeiderpartiet, Hadia Tajik, kom inn på kulturhuset samtidig med oss jentene, og jeg smilte til henne som om vi var venner. Jeg var nok litt groggi, for når vi satte oss ned for å spise, begynte vi å diskutere hvem hun med alle livvaktene var, og da kobla jeg plutselig hvem jeg hadde hilst på. Hun er jo tross alt overalt i media nå, så det var nok derfor jeg “kjente” henne. Vi lo godt når hun satte seg rygg i rygg med oss. Det var derfor helt uungåelig å ikke håndhilse etterpå, le litt i sammen og selvfølgelig ta et bilde. 

Aiden på 10 uker var selvsagt midtpunktet denne dagen også. Monica sin go´klump er til å spise opp, neida stakkars, jeg er ikke så sulten. Han er faktisk noe av det snilleste jeg har vært borti, og jeg klarte selvsagt ikke denne gangen heller å vente på at han skulle våkne opp av seg selv. Joda, han fikk selvsagt sove videre, men da på fanget.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Etter fire timers lunsj gikk vi ut i finværet og oppsøkte det rullende valglokalet som er plassert midt på torget. Jeg synes det er så kult at vi formelig blir tvunget til å stemme, for ingen unnskylding er god nok når man får det servert slik på gullfat. Mens jentene forhåndsstemte, trillet jeg Aiden, og jeg synes det er så moro å erte mamma Monica med at hun skal vike litt unna så det ser ut som om det er min baby jeg er ute og triller. Jeg synes altså det er så herlig med disse små, og ekstra stas å få en i gjengen vår igjen ❤

Da har han far kommet, og faktisk Dennis med to kompiser også. Smågutta har inntatt sofaen for å kose seg litt for de inntar byen, mens jeg skal ut å lufte meg med den største gutten. Bjørn Erik og jeg skal ut å prøvekjøre ny bil/motorsykkel/firhjuling, og jeg er så spent på om vi etterhvert ender opp med det lille “kuppelen”.

Ha en fantastisk helg dere! Skrives igjen i morgen!

Klem Nina

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

#mammablogg #hverdag #valg2017

Hei igjen, dere!

Det hender man ofte forbinder de “gode dagene” med sommer og fint vær, og ja det er så absolutt et stort pluss, men selv synes jeg livet er best når man kan dele de gode dagene og minnene med noen. Det er ikke ofte jentungen vår kan gjøre det, det er som regel kun henne og meg, men sist helg hadde hun både besøk, overnatting, stallkos og strandbading på en og samme dag. Til nå i år kan nok denne dagen karakteriserer som sommerens fineste dag, og går rett inn i dagboka som en skikkelig gla´dag ❤

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Det er litt rart å ikke skulle se hun her igjen før 22 august, men vi vet hun er i gode hender…

Det er ekstra gøy å ri uten sal, og ikke minst super balansetrenig.

Vi har hatt Sol et år nå, og har blitt såpass trygg på henne at vi av og til lar andre få prøve henne. Det er akkurat som hun skjønner at hun må være litt ekstra snill da.

Ferdig ridd og stelt og ikke minst godt sprayet inn med myggspray.

Like ved stallen Leikvoll, ligger vår favorittstrand Sandestranda.

Ikke så verst å ta seg et bad i Norge heller, selv om det tok hele 30 minutter å komme seg under akkompagnert av mye hyl og skrik.

Selv om det var ekstra kjekt å bade i sjøen for første gang i år var det godt å avslutte kveldsbadet i hagen i 38 grader.

Lala er ikke særlig blid på oss om dagen for hun må fortsatt dryppes i øra hver dag.

I skrivende stund sitter vi på vei hjem fra Sverige, vi har vært på skikkelig Harry-handel over grensa. Hele hurven er med, og bilen er fylt til randen av godsaker. Jeg fikk kjøpt meg den ulitmate sommerkjolen også, så nå må jeg hjem å pakke litt om i backpacker sekken så jeg får plass til den også. Bare to dager igjen nå…

Happy Friday, folkens!

Kyss og klem Nina

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

#Sommer #ferie #hverdag #mammablogger