Jada, Mille fikset det her også…

Endelig helg, dere!

Helt siden Mille fikk den sjeldne diagnosen Sotos Syndrom, har vi som foreldre visst at jentungen vår etterhvert vil få problemer med kjeven, eller rettere sagt tennene sine. Vi forstod fort at frustrasjonsterskelen hennes ved et tannlegebesøk var svært lav, hun var rett og slett panikkslagen før vi kom inn dørene der, så ved tidlig alder startet vi med hyppige og korte besøk.

Vi har fått fantastisk hjelp her på Hundvåg, de har virkelig tatt Mille på alvor, og for et par år siden fikk de endelig lov til å foreta grundige undersøkelser og til og med begynne å bruke sug på henne. Hun kunne nemlig ikke fordra alle lydene, og nektet tannlegen å suge spytt ut av munnene hennes. I dag er det meste greit, men det blir fortsatt satt av god tid når hun kommer. Mille må ha kontroll på absolutt alt som skjer, hver minste lille detalj må diskuteres frem og tilbake, men de får nå i alle fall unnagjort det de skal, og det er faktisk en bragd i seg selv.

Sotos barn har veldig ofte en ganske så fremtreden underkjeve, den er smal, lang og mer markert. De har høy gane og ofte feller de tenner i veldig ung alder. Jeg klarte ikke å amme Mille som nyfødt, hun hadde sugevansker, og med årene fant vi også ut at hun hadde talevansker. Vi fikk tidlig beskjed om å være påpasselig med tannpuss, men hun har dessverre allerede hatt mange hull og måtte trekke flere tenner.

Vi har hele tiden visst at Mille antagelig har måttet ha tannregulering, og det fine er at barn med sjeldne medisinske tilstander får dekket dette, faktisk også i voksen alder. I dag var dagen her hvor hun skulle få utlevert “platen” sin. Hun skal begynne med det i overmunnen, og hun har grugledet seg lenge. Lilla og fin var den, og hun hadde til og med fått en liten hest på den. Det å få den på plass var lekende lett, men å få henne til å uttale “Mississippi” etterpå fikk oss alle, ja til og med Mille, til å gapskratte. 

Hun må nok bruke noen dager på venne seg til det her. Særlig det å ikke få lov til å spise en hel rekke ting som hun i dag elsker. Det er først og fremst forbudt å spise harde, seige, sure og søte ting. I tillegg må hun pusse tennene fire ganger om dagen i fire minutter. Det er slutt på å kose seg med brus, saft, is, nøtter, yoghurt, popcorn o.l. ting, men det jeg synes er en bra greie at det nå er totalforbud mot tyggis. Det skal bli så deilig å slippe å kommentere den slafsingen, så dette gangner jo faktisk meg litt også, thihiii…
 

Første måltid med “plate” på. Vi måtte jo feire dette samt begynnelsen på vinterferien. Normalt hadde Mille fått i seg en hamburger med pommes frites på ganske kort tid, men denne gangen måtte alt deles opp i bittesmå biter. Hun klarte faktisk ikke å få i seg halvparten en gang, ble ok mett underveis av den seine måten å spise på…

Da skal vi avslutte dagen i stallen. Hele gjengen skal utover til Sol, så det blir nok seine natta før vi er hjemme igjen.

Ønsker dere alle en fantastisk fin helg. Take care!

Klem Nina

 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Turister til tusen…

Klart vi var nødt til å være den “typiske turisten”, dere!

Man kan rett og slett ikke være i London, uten å farte rundt og besøke de skikkelig turistmagnetene. Den dagen vi hadde vårt koselige møte med den gamle klassevenninnene min René, hadde denne dama her så absolutt ikke lyst til å labbe tilbake til hotellet. Jeg var i fyr og flamme, med en øl som tikket inn i hvert bein, så Nina-mor ville impulsivt ut på vandring.

Bjørn Erik er aldri vanskelig å be, så plutselig befant vi oss på undergrunnen igjen, og etter et par opp og frem og bort og ned, var vi midt blant store majestetiske bygninger. England har så absolutt mye å være stolt av, og en blir jo reint “blown away”, av alt som skjer rundt om i nærheten av Westminster Abbey. Vi begynte turen vår fra det berømte gigantiske “hjulet” London Eye, gikk over brua Tower Bridge for så å ta klokketårnet Big Ben i nærmere øyesyn. Vi var ikke de eneste som gjorde det, selv om det begynte å bli svarte natta, så vi gikk raskt videre mot Trafalgar Sqare. Strekningen dit er nydelig, og bærer preg av krigens mange helter, men vi valgte som sagt impulsivt å vandre der i mørket, så kameraet forble i veska for en gangs skyld.

På dette tidspunktet var øllebøllen på vei til å forlate kropp og sjel, og det frista svært lite å begynne på nytt igjen. Selv om vi ikke skulle hjem før seint dagen etter, valgte vi allikevel å ta det med ro. Etter å ha vært en liten svipptur innom fargesprakende Chinatown, fikk beina en velfortjent hvile på en nydelig liten italiensk restaurant. Det var fortsatt et par timer til midnatt, og vi hadde som vanlig lakenskrekk, og valgte som vi ofte gjør når vi egentlig ikke orker noe mer, å gå på kino. Med lommene proppfulle av sjokolade og brus (ja, det var på tide å legge vekk mr. alcohol), så vi John Wick: Chapter 2, og selv om jeg på et tidspunkt der duppa litt av i armkroken til han far, våkna jeg brått igjen. For dette var på måte ingen “slapp av film”, nei tvert om. Det var et fyrverkeri, kall det gjerne blodbad fra begynnelse til slutt, og det forundrer meg ikke det grann om vi også etterhvert får servert en oppfølger. Om jeg likte den? Tja, eneren var nok bedre, men det var i fall bedre å se det, enn å ta tidlig kveld. For det kan man jo så absolutt ikke gjøre, når man først har barnefri og er på tur med den aller beste…

 

Hmmm, jeg har nok litt London-feber ennå, og jeg tviler på om jeg blir kvitt den med det første. Jeg er altså så happy over å skulle vende nesa mi bortover dit igjen allerede i mai, men da blir reisefølget et helt annet. Da er det oss venninnene sin tur, og jeg kan altså ikke få sagt hvor mye jeg gleder meg. For fem fjols på vift, må jo bli bra!

Ha en superduper fin torsdag dere!

Klem Nina

 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Camden Lovers!

God morgen, fine dere!

Jeg er fortsatt i London modus, nekter plent å slippe taket. Vel, det er gjerne ikke så enkelt heller, for spisebordet er fortsatt fullt av shoppingting, som ikke er ryddet bort.

Jeg må nok innrømme at turen denne gangen bød på en rekke flere opplevelser enn de forrige vi har vært på. Rett og slett fordi det bare har vært oss to, og ikke en hel gjeng som vi alltid pleier. Bjørn Erik og jeg tar ting litt på sparket, og når vi først bestemmer oss for noe, agerer vi raskt. Vi har kun tatt hensyn til oss selv, og av og til er det helt innafor synes jeg.

Vi pleier som regel alltid å avse en hel dag på Camden Market. Du finner nemlig ikke et så spesielt marked andre steder, og den over førti år gamle turistattraksjonen må man bare oppleve en eller annen gang i livet. Alle inntrykkene, fargehavet og luktene var de samme denne gangen også, jeg får altså aldri nok. Er man heldig kan man også innimellom alt juggelet, finne “wow”-tingen man så absolutt bare må ha med seg hjem. Vi hadde derimot en avtale om å møte noen folk litt seinere, og det å gå å bære på ting, er jo bare så kjedelig, særlig når man egentlig bare har lyst til å se og nyte livet og flyte med folkehavet. 

Har du aldri vært i Camden? Hvis ikke, må du! Jeg gleder meg allerede til jeg om noen år kan ta med meg Mille-mor. Jeg veit nemlig om et par butikker inni i virvaret, bl.a. Cyberdog, som hun bare kommer til å stå å måpe i. Jeg fatter ikke at jeg en gang som ung, dro tilbake dit gang på gang og kjøpte meg de mest voldsomme og crazy klærne, men så var jeg kanskje litt mer gæærn før…

 

Det snodige med alle London-turene våre er at vi alltid opplever fint vær. Denne gangen lå temperaturen på 12-14 grader og sola viste seg frem titt og ofte. Det lå så absolutt vår i lufta, og jeg må si det ga mersmak.

Ha en god dag, dere! 

Smask Nina

 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Koselig reunion med gammel venn på spennende marked i London….

Hello, you gorgeous!

Det har vært helt fantastisk å oppdage et nytt område i London. Shoreditch, er på en måte Oslo sitt svar på Grünerløkka. Et gammelt arbeiderklassemiljø som er i ferd med å bli et populært sted for førstegangs etablerende. Det er altså så levende og fargerikt der, så lenge man gidder å undersøke litt, og ikke minst bruke beina flittig. Det er et enorm sted, og fasaden kan mang en gang lure en til å tro at alt er grått og kjedelig, men av og til holder det å snirkle seg inn i et smug og rundt et hjørnet, og så plutselig finner man altså verdens koseligste lille plass det er verdt å utforske.

Bjørn Erik og jeg ar vært flinke til å bruke undergrunnen. Han har for lengst knekt koden på nettverket som får en hit og dit på null komma niks, og jeg må si det har vært deilig å bare henge på. Om et par måneder skal jeg dit igjen, på nøyaktig samme plassen, og jeg håper virkelig ikke venninnen mine forventer at jeg er lommekjent. Det er nemlig noe helt spesielt å dra på tur med han hunken min. Han elsker nemlig å forberede seg på absolutt alt, og derfor der det en fryd å ha han som reisefølge.

På søndag rusla vi som vanlig rundt omkring i nabolaget, og målet for øye var det berømte Old Spitalfields Market. Vi har alltid søkt dratt til Camden, og markedet der, men jeg må si at dette var mye koseligere. Camden er crazy kult, men Spitalfields er tradisjonelt og mye mer rolig. Bjørn Erik og jeg hadde rangla ute til seint på natta kvelden før, og vi fikk reint vann i munnen av alle luktene fra alle de små kjøkkenvognene som var overalt. Et godt råd er å aldri spise før man drar på marked. Vi visste det, og fikk etterhvert benka oss godt til rette, med hver vår goodiebag, overlessa av deilig mat og kaker. Bjørn Erik gikk selvfølgelig for massiv biff, mens jeg gikk rett på toasten. Toast blir aldri det sammen igjen, etter denne matgleden, fyttikatta for en taste!

Premien denne dagen var å få møte min gamle klassevenninne René. Hun lever ut drømmen sin i London. Har funnet kjærligheten der og arbeider som yogalærer, og er altså et vindpust uten sidestykke. Gladere og mer fargerik dame skal man leite lenge etter, og tenk at jeg atter en gang skulle få klemme på henne igjen etter hele 30 år! Det var altså så kjekt, og hun og Bjørn Erik fant tonene med en eneste gang. Det tvilte jeg vel egentlig aldri på, for de to har så mange like gode verdier de brenner for, så dette ble full klaff fra første stund.

Tiden vi tilbragte i sammen ble så alt for kort, men vi lovet hverandre å ikke la det gå tredve år til neste gang. Det er rart det der, hvordan enkelte mennesker treffer man rett i hjertet. It just feels so good ❤ 

 

Ikke verdens mest populære mann…

Himmelsk toast…

Bjørn Erik gikk for biff så klart…

Takk, men nei takk. Dette er noe jeg kunne ha falt pladask for før…

Hva har dere holdt på med i det siste da? Var helgen snill mot dere?

Klem Nina

 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Ja, her er det fortsatt liv i leieren!

Herrejemeni, jeg trodde det stengte tidlig om natta her på utestedene i London, men der tok jeg sannelig feil. Vi kom oss ikke i seng før klokka fem natt til søndag, så det planlagte programmet for søndagen, uteble mer eller mindre.

Det som derimot er ei lykke, er at vi begge våknet opp uthvilt og i gullgod form. Klokka ble vel nærmere tolv før jakten på frokosten startet, men vi fikk allikevel mye ut av dagen. Akkurat nå har klokka bikka godt over midnatt igjen, vi har akkurat kommet hjem, men vi har søren meg opplevd en hel del. Vi har vært på et helt fantastisk marked, møtt ei gammel klassevenninne over et par øl, rusla til sentrum og vært skikkelige turister, vært på nydelig italiensk middagsdate og avsluttet kvelden med sein kino. 

Jeg har selvfølgelig tatt en haug med bilder underveis, men må altså få lov å komme tilbake til dere med disse ved en seinere anledning. For vi har en lang dag foran oss i morgen også, som skal nytes til det fulle, så nå vil jeg rett og slett krype under dyna til han fine Pokemon hunken min ❤

 

Både Mille og Pelle har altså ønska seg nye kosedresser, og som dere ser var vi nødt å teste de ut bittelittegrann…

Nattinatt, kjære dere ❤

 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

London rocker!

Hellu, you rockers!

Vi har hatt den pangstarten på London-turen vår. Bang, bang, bang og vi fant endelig drømmeplassen for oss som liker litt fart og moro. Vi måtte vel og merke oppsøke Camden nattestid, noe jeg så absolutt ikke fikk lov til av mamma i mine yngre dager, men denne gangen hadde jeg jo tross alt med meg egen sikkerhetsvakt, så da var det bare å “gønne” på.

Jeg digget plassen Electric Ballroom, og Suicide Girls som opptrådte. De var spinn spenna gærne hele gjengen, og satte dermed standaren for kvelden. Det hele gikk egentlig bare ut på at de hadde en DJ som valgte sinnsykt gode låter hvor superspreke “girls” dansa og mima (thihiii, dog noe frekt til tider), men det rocka altså noe inni hampen. Det var god underholdning til tusen, og jeg tror ikke jeg har hatt det så moro på lenge.

Klokka to måtte vi derimot kaste inn håndkle. Da hadde vi holdt det gående siden klokka 12 på dagen, så nok var nok. To glade lakser fant derfor heller nærmeste kebab sjappe, og etterhvert også en taxi. 

 

Container-marked, så kult! 

Jeg har allerede starta shoppingen…

Jeg har sovet hele seks timer, noe jeg faktisk veldig sjeldent pleier, formen er stigende, og om ikke lenge skal vi ut å treffe syv andre venner av Bjørn Erik til en bedre lunsj. Deretter er planen å være skikkelig turist, men en vet jo aldri hva som skjer etter en slik sammenkomst av flotte folk. Time will show…

Jeg håper dere alle har hatt en finfin start på helgen!

Kyss og klem fra London-town

 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

London, here I come!

Nå skjer det, endelig!

Hunken og jeg skal på tur igjen, og jeg har altså gledet meg så til det her, vært helt spinnvill. Bjørn Erik dro allerede sist søndag, for han og tre andre kolleger skulle på kurs, men nå legges jobb til side, nå er det bare oss (klissklass).

Jeg kjenner det skal bli godt å slå ut håret og la unger og dyr fare for en stakket stund. Voksentid er alfa og omega, og nå som jeg vet at alle blir tatt godt hånd om hjemme, senkes skuldrene. Nå blir det team B & N for alle penga, og jeg kan love dere at planene er klare. Det blir lite soving, heller full guffa fra morran til kveld. London er jo sååå spennende, det er mye som skal utforskes.

Nei, nå må jeg løpe dere. Flyet går om 30 minutter, og jeg kjenner det er litt skummelt å reise helt aleine. Eller, det går fint å fly, men å komme seg videre på egenhånd til “Paddington station” blir spennende. Er som regel vant til å henge på han Bjørn Erik, vimse som jeg er, men, men, må jo bare få det til.

Vi skrives i London dere!

Klem Nina

 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

For tre år siden begynte jeg å reparere og forebygge…

Reklame | Avea Klinikken

Hei, kjære dere!

Det er ingen hemmelighet at jeg de siste årene har vært reine “flittig-Lise-mor”, når det kommer til all problematikken min rundt huden min. Det hele ble nemlig veldig alvorlig på et tidspunkt, siden jeg gjentatte ganger havnet hos legen med betennelser. Selv om jeg nok utad alltid virket positivt innstilt til livet, og stort sett hadde et smil på lur, må jeg innrømme at det ofte var vanskelig å gå ut å “face” folk. En gang var det hele så ille, at jeg ble sykemeldt i en lengre periode. Et utbrudd nær det ene øyet mitt, utviklet seg så i negativ retning at jeg en morning våknet opp med gjenkilstra øye og blåveis. Det var helt grusomt, og ikke minst smertefullt, men takket være forståelsesfull lege, fikk jeg være hjemme til det hele hadde roet seg.

Jeg har nok hele tiden som ung og tidvis voksen, trodd at sol og sommer var det beste for meg. Jeg visste ikke den gangen at jeg led av hudlidelsen Rosacea, og i bunn og grunn burde ha beskyttet meg i stedet, men lå pal og slikket sol hver bidige gang jeg hadde sjansen. Utenom sommersesongen, tydde jeg til solarium. Jeg tok aldri hensyn til reglene, men smurte meg inn med olje fra topp til tå. 

For tre år siden, tok jeg altså fatt på den lange reisen, jeg ville gå i dybden og finne ut om det rett og slett var for seint å finne ut hva som feilte meg. Jeg hadde da mer eller mindre gått på medisiner, Tetracyclin, fra jeg var 16 år. Jeg hadde vel mer eller mindre lurt alt av leger, for som mange vet, skal man aldri være i nærheten av sola når man går på disse medikamentene, og det dere, overholdt jeg som sagt sjeldent. 

Seinskadene var et faktum. Etter å ha gjennomført en grundig VISIA hudanalyse på Avea Klinikken, var dommen klar. Fru Thorsen sin hud hadde nok så absolutt sett bedre dager. Hun hadde nok i et par ti-år lekt med ilden, men tenk det dere, det var faktisk ikke for seint å snu den negative prosessen. Det var på tide å brette opp armene og ta noen reale grep, det var på tide å investere i seg selv.

Resultatene fra VISA analysen, var rett og slett sjokkerende. Maskinen tok nemlig for seg lag for lag og vurderte hudens sterke og svake sider. Ved å plotte inn fødselsdatoen min, og sammenligne meg med 100 andre personer i samme alder, oppnådde jeg kun 14% av den totale skåren på 100%. Røde områder og sprengte blodkar, kviseproblemer, porer og ikke minst brune flekker var et faktum, og Rosaceaen min blomstret som aldri før.

Jeg var klar, ja virkelig mottagelig for å ta i mot gode råd. “Reparering” og “forebygging”, var stikkordene, og ja det har vært en lang vei å gå…

 

Jeg tok få bilder på mitt første møte med Avea Klinikken, helt sikkert fordi jeg var veldig nedtrykt over hvor ille det stod til med meg…

I dag har jeg et noget lunde overblikk, og vet mye om hva jeg må ta hensyn til. Jeg forebygger nok mer enn jeg reparerer, og det er godt å ha kommet så langt i prosessen. Jeg er forsiktig med sola, men passer også på å beskytte meg på kalde dager. Huden min er skjør, den reagerer på den minste lille ting. Samtidig går jeg fortsatt og besøker de flinke jentene på Avea Klinikken. Det skjer nemlig stadig noe nytt, og gode råd er gull verdt.

Hele denne måneden har Avea Klinikken igjen rettet fokuset mot VISIA hudanalyse, og gir alle kundene sine en gratis analyse hvis de velger en ZO Stimulation peel behandling. Les gjerne mer om behandlingen her eller her (selvopplevd).

Nyt dagen og gled deg selv!

Klem Nina

Hjelpedumeg jeg trenger proff hjelp!

God kveld, you rockers!

Åhhh dævendøtte, jeg skal aldri, aldri mer longere Sol uten profesjonell hjelp. Nå har jeg forsøkt på egenhånd fem ganger, for det ser jo så lekende lett ut når alle andre gjør det, men neida det her får vi ikke til, jeg suger.

For dere som ikke vet hva longering er, så er kanskje ikke jeg rette dame til å forklare det, siden jeg ikke får det til, men sånn kort fortalt så har man hesten i line rundt seg. Det er en form for å trene hesten, og av og til hadde det vært et perfekt avbrekk i steden for å ri.

Nå som Mille ligger mye på sofaen med foten i gips, blir det en del TV-titting, og en av favorittprogrammene for oss begge er den berømte hesteserien “Ponniskolen” på NrK. Tråden i serien er å vise hvordan man mestrer ulike former for vanskeligheter med det å ha hest, og selv om jeg giret meg opp etter å ha fått så mange gode tips, holdt det dessverre ikke.

Den søte snille frøkna vår, vil ikke gå jevnt rundt meg (skjønner hu godt jeg), men stopper opp og snur seg mot meg med verdens største søteste øyne. Hun gidder rett og slett ikke å være med på den leken der. Jeg var dyvåt etter en halvtimes tappert forsøk, løpende rundt som en skikkelig idiot, men Sol selv bare dilta etter som den sløvingen. 

Følelsen av å være skikkelig i siget i dag, med masse gode råd innabords, nyfarga hår og til og med nydelig ettermiddagssol, ga meg altså ikke det løftet jeg trengte for å overvinne dette. Hu snella vår triller meg rundt fingern så det holder, så jeg kaster inn håndkle for denne gang…

Det ble altså ikke lyst hår igjen…

Nå er det pakketid igjen. Mille reiser til Hege på torsdag allerede, og skal selvsagt ha med seg halve huset for de fire dagene hun skal være borte.

Selv skal jeg fortsette å se en episode av serien “The Affair”. Startet på sesong 1 i fjor når jeg kjedet meg, tenkte jeg skulle gi den en sjanse, og fyfader for en galskap man blir dratt inn i. Anbefales på det sterkeste.

Fortsatt god kveld og god natt, dere!

Klem Nina

 

 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Flassende tatoverte bryn og rotfylling med varmeutslett…

Nå ler jeg godt!

Har akkurat kommet hjem fra en forrykende dag, som snart slår lufta ut av meg, kjenner jeg. Har dere noen gang sitti i en tannlegestol, hvor dere i utgangspunktet gruer dere ihjel til kommende rotfylling men samtidig har glemt at du har ikledd seg to sett med ulltøy fra topp til tå? Det har jeg altså akkurat opplevd, og ja dere kan godt le, for det ble søren meg litt av et sirkus.

For på toppen av det hele, begynte jeg å blø noe inni hampen mye under første del av rotfyllingen, så jeg ble overlatt til meg selv en stund for at det skulle stoppe. Når jeg ligger der med vidåpen munn og konsentrer meg om å ikke flippe ut, fordi spyttkjertla på det tidspunktet har begynt å melde sin ankomst i rasende fart, slår altså den doble ulla inn for fullt. Og ikke nok med det, dere! Jeg fikk som dere vet tatovert bryna mine sist uke, og nå har de altså begynt å klø og flasse noe så inni hampen mye. Så der lå jeg altså, varm og rød som en hummer, kvelende i mitt eget spytt, mens bryna klødde, djiiiisus! Godt jeg er velsigna med en tålmodig og flink tannlege. Jeg har gått til han Magne på Madla i tyve år nå, så han vet nok at familien Thorsen ikke alltid er helt riktig navla…

Kom inn dørene her nå nettopp, som spydd ut av en god gammaldags høyfjellsol, men synet av smilende fornøyd Mille-mor, fikk roa meg kraftig ned. Hun klarte tross alt å komme seg gjennom dagen sin, hoppende rundt på krykker, og da er jo min tilstand bare barnematen i forhold. Men, men, vi har nå kommet oss så langt i dag, og alt jeg grudde meg til, kan jeg legge bak meg. Jeg har møkka, stelt og ridd Sol, gått lang tur med Pippi, begynt på rotfyllinga jeg har grua meg til en evighet, handla og fått hjem en blid og fornøyd Mille-mor. Nå gleder jeg meg til å rusle opp og ta meg en lang varm dusj (vel, da blir jeg vel enda rødere) med nyinnkjøpt eple-sjampo, som får gode gamle minner til å strømme på. Slettes ikke så ille dag allikevel når jeg tenker meg om, for jeg har jo tross alt for gjort mye…

Sjekk de freshe pillesorteringseskene jeg fant på apoteket. Nå går de hvite kjedelige kina-greiene til Bjørn Erik rett i søpla…

Eple-sjampo, hjertesukk, for en herlig duft…

Nei, dusjen kaller dere. Skal altså bli så herlig. Etterpå skal jeg lage spagetti og begynne så smått å pakke for Mille som skal til Hege og meg selv som om fire dager drar til London…

God middag!

Kyss og klem

 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell