I fem lange dager skal syv herlige lekne kvins gjøre Warsawa utrygg! Neida, vi er ikke så farlige, kun en gjeng jenter som endelig kan se frem til noen deilige late dager i sammen.
Jeg må løpe avgårde nå, litt seint ute, for det er ikke så enkelt å finne noe komfortabelt å reise i. Det ble onepiece, mitt favorittplagg…og tresko. Always tru to myself.
Da setter vi nesa vår mot Stavanger igjen. Vi har hatt noen fine avslappende dager i Oslo hos mommo, men nå haster det å komme seg hjem. For i morgen reiser jeg til Warsawa, og har derfor et hav av “things to do” før alt er klart.
I går derimot fikk Mille-mor endelig oppleve 17. mai eventyret i Oslo. Begge gutta har hatt den gleden, og nå passet det godt for snuppeline også. Bjørn Erik skulle jobbe, Pelle er russ og opptatt med sitt, mamma skulle til Danmark og Dennis, ja han bor jo her. Så da synes alle det var en god idé å hoppe på karusellen i tigerstaden.
Mange stusser nok litt på hvorfor jeg valgte å feire dagen alene med Mille, og ikke med venner og familie. Jeg har plenty av gode mennesker rundt meg her i Oslo, men de er rett og slett ikke så vant til Mille sine mange personlige “issues”. Hun kan fort reagere negativt på ting som er normalt for de fleste, og det må jeg forsøke å få bukt på så fort som mulig. Jeg syntes rett og slett Mille fortjente å ha meg for seg selv i går. Sammen er vi ganske gode på å få ting til å fungere.
Det gikk ganske bra, for utenom et par smellerter i starten, som gjorde at ørepluggene jeg hadde i veska raskt kom på plass. Hun fikk panikk, og var egentlig ferdig med barnetoget før det hadde begynt. Vokspluggene derimot, dempet lydene rundt omkring ganske godt, og fikk henne etterhvert på bedre tanker. Hun holdt ut i et par timer med de femti første korpsene, og selv om det bare var halvparten, må jeg si meg ganske så fornøyd med det. Deretter gikk turen opp til slottet, på en snarvisitt. Det var selvfølgelig stas, men Mille begynte å bli ganske sliten i kroppen, så is, pølser og brus på festningen lokket mer.
På gressplenen ved festningen, fikk vi etterhvert tilbake kreftene og lysten på å bevege oss igjen. Derfor dro vi og møtte mamma og venninnen hennes, som ventet på båten som skulle ta de til København. I sammen med dem, fikk vi plass til enda mer brus og snop, men så tok det brått slutt. Etter hele åtte timer på farta, var det på tide å krabbe seg oppover til Grefsen igjen. Vel, ikke uten en snarvisitt hjem til Kristin og Dennis. Vi var nødt til å klemme litt på de ungene der også, og jeg angrer ikke et sekund. Når Mille så Dennis på lang avstand utenfor porten sin på Grünerløkka, kunne ingenting stoppe henne. Hun løp den lange veien inn i favnen hans, og den lange klemmen hun fikk, gjorde underverker. Slitne og trøtte bein var for en stakket stund glemt, og hun med meg nøyt øyeblikket.
* Bildedryss*
Nå blir jeg altså å finne i bilen de neste åtte timene. Hjemme må det pakkes til jenteturen og det må handles inn de som skal være hjemme og passe hus og dyr.
Ønskere dere alle en god dag! Håper dere alle vil bli med på Warsawa-eventyret. Jeg har altså så mye spennende i vente med venninnene mine, og gleder meg til å dele det med dere.
“Tenk at nå er dagen her som jeg har lengtet etter. Jeg skal gå i toget, og jeg er så glad. Du kan tro jeg skal nok synge ut av alle krefter, svinge flagget mitt og rope høyt hurra! Ser du flagget mitt: rødt og blått og hvitt! Det skal vaie fritt og vise seg. Friskt og vakkert er det, som vår kjære gamle Norge. Ja, det landet er vi glad i, du og jeg!”
I dag skal Mille få oppleve 17. mai for aller første gang i Oslo. Vi er snart på vei nedover til byen for å stille oss opp på Karl Johan i påvente av det tre timers lange barnetoget. Mille aner ikke hva hun er i ferd med å oppleve, men jeg derimot, er i lykkerus.
Jeg har selv opplevd å marsjere opp mot slottet i korps stolt som en hane, og synes det er like kjekt å stå på sidelinja og heie frem andre. Det rykker i fingrene når kjente sanger blir spilt. Jeg har gode minner som “klarinett-Nina”, og gleder meg som en liten unge å få oppleve stemningen igjen.
I dag er jeg stolt og kjenner på det å være takknemlig. Jeg er heldig som lever i et fritt land, hvor jeg blir respektert som individ. Jeg har en fremtid og med den drømmer som skal realiseres. Takk for at jeg får være en del av dette store flotte fellesskapet.
Gratulerer med dagen, Norge 🇳🇴
Nå tripper vi tuppene avgårde. Med nystrøkne flagg, ispenger og såpebobler i veska…
Ta vare på de rundt dere i dag, det er mange som kjenner ekstra på ensomheten på slike dager. Der kan vi alle være med å gjøre en forskjell.
I går var vi og besøkte de som ikke lenger er i blant oss. Av erfaring, er det veldig vanskelig for Mille-mor og besøke grava til “bessen”. Savnet er fortsatt stort, så hun gruet seg veldig til å være med meg.
Jeg tror uansett det er godt for henne å venne seg til at vi gjør dette hver gang vi er i Oslo. Hvis vi utsetter det, er jeg redd hun aldri klarer å bearbeide sorgen. Vi får heller håpe den store smerten avtar, og at hun etterhvert ser frem til de små samtalene og minnene vi henter fram når vi sitter der og steller og gjør det fint.
For selv om det er tungt, er vi allikevel enige om at det er godt å få gråte litt. Det er på en måte godt og vondt på samme tid å vie oppmerksomhet til de vi har vært så glade i. Mille har et stort følelsesregister, og jeg lot henne få lov å reagere. Hun var sint og lei om hverandre, for hun synes dette er forferdelig urettferdig.
Vi plukket med oss litt hvitveis rett bortenfor grava til “bessen”, satte oss ned på en benk og spiste litt sjokolade for deretter å dra til neste gravlund hvor mine besteforeldre hviler. Mille fikk aldri møtt dem, men det lettet henne å se hvor fint et slikt besøk kan være, når den store sorgen for lengst har avtatt.
Det gikk altså bittelitt bedre denne gangen. Vi var to ganske fornøyde tupper som etterhvert ramlet inn dørene til “mommo” med is til hele gjengen.
Nå skal vi ta oss en biltur opp på Ekeberg. Mille har aldri vært der, kanskje de har minigolf som i “gamle dager”?
Ønsker dere alle en fortsatt finfin dag, klem Nina
Nå har vi våkna og hatt en lang deilig felles frokost. Det ble ganske seint i går, for vi måtte som vi alltid pleier, få med oss årets store musikkeventyr, Melodi Grand Prix. Veldig trist å ikke kunne vente i spenning på poeng til Norge, men det ble et flott show uansett. Dette er stort for meg, og jeg har ennå ikke gitt opp drømmen om å reise med en gjeng å få oppleve dette på nært hold.
Nå står derimot et annet eventyr snart for tur, og jeg har så absolutt ikke glemt dere som var med i konkurransen her om å vinne et par billetter til “We Love the 80s”. Jeg lover å trekke en vinner at to stk. billetter til arrangementet som går av stabelen 28. mai i Sørmarka Arena, i løpet av neste uke. Jeg gleder meg altså noe så inni hampen mye. Jeg får besøk av gode venninner fra Oslo, og vi skal hele hurven bo under samme tak hjemme hos meg.
Den eviglange mimrekonserten har forresten fått supre tilbakemeldinger, les her, så det kommer nok ikke til å bli lagt inn noe særlig tissepauser underveis. For denne gangen skal jeg ikke gå glipp av noe. Det kommer et stort knippe artister, som jeg gladelig hadde reist langt for å få oppleve, og nå er jeg altså så heldig å få de servert på rekke og rad i løpet av en kveld. Halleluja!
Så folkens, kommer du?! Det er ennå ikke for seint å skaffe seg billetter, kan gjøres her. Samtidig er det altså fortsatt fullt mulig å vinne 2 stk. ved å like dette innlegget og legge igjen en kommentar i feltet under her. Skriv hvilken artist du gleder deg mest til å oppleve og husk å oppgi en mailadresse (synes ikke i kommentarfeltet) eller et mobilnummer, så jeg kan komme i kontakt med deg.
En uforglemmelig kveld med Billy Ocean, Belinda Carlisle, Alphaville, Kim Wilde, Opus, Johnny Logan, Katrina & The Waves, Samantha Fox, Weather Girls, Christer Sandelin, Rune Rudberg, Ole I`Dole og Torhild Sivertsen fra Tomboy kan altså bli din! Lykke til!
Vi har hengt i sammen halve livet, og jeg blir altså aldri lei. Han er klippen min, som alltid støtter og løfter meg opp, og jeg er sjelegald for at han er min ♥
Bjørn Erik har hatt masse å stri med i det siste. Oljekrisa rammet også han, noe som ble en stor omveltning for vår lille familie. Jeg finner han ofte sittende i dype tanker, men når jeg spør hva han tenker på, vifter han det bort og smiler tappert. Han tror alltid på bedre tider, er positiv og gir aldri opp.
Det er et privilegium å få ha slik en mann ved sin side. Ikke bare er han en karaktersterk fin fyr med gode verdier. Han virkelig kjemper og går i kamp for folk, selv om det til tider gjør han upopulær. Jeg er til tider sprekkeferdig av stolthet, han er så til de grader et godt menneske, og det er nok derfor det er så utrolig lett å elske han.
Gratulerer så mye med dagen, Bjørn Erik! Lovelu a lot ♥
Vi er endelig i Oslo! Nå er vi godt innlosjert i sofakroken til mommo, og roen har senka seg. Formålet for turen denne gangen er å henge med mommo så klart, men også å la Mille få oppleve 17. mai på selveste Karl Johan. For meg som er ihuga korpsentusiast, er det et stort “must” å la alle ungene mine få oppleve de aller aller beste. Jeg har fortsatt venner som spiller i Kampen Janitsjarorkester. Jeg er på grinestadiet hver gang jeg opplever dem, og jeg regner med at det blir litt rusk i øyet denne gangen også. Kongens gardister er også stort for meg. De er jo et eventyr i seg selv, og jeg håper virkelig Mille synes dette samme. Guriland som jeg gleder meg!
Jeg håper selvfølgelig å få klemt litt på eldstemannen også. Det er ikke så lenge siden sist vi så hverandre, men jeg kan ikke være i Tigerstaden uten å få et glimt av han. Kanskje han vil være med meg en tur rundt på et par gravlunder. Jeg forsøker alltid å finne tid til de som ikke er her blant oss lenger, for det gjør meg godt “å slå an en prat.”
Ellers skal jeg på et veldig spesielt besøk i morgen. Jeg skal nemlig se på en ny hund. Helt sant! Verdens nydeligste lille krabat trenger nytt hjem, og hos oss er det alltid hjerterom. Det er dessverre flere som har meldt sin interesse, før jeg tok kontakt, så det er mye som må klaffe for at hun skal bli min. Time will show…
Nei, nå må jeg legge vekk Macén. Ønsker dere alle en fantastisk fin Pinsehelg!
Ja, nå pakkes det til Oslo turen i morgen, Warsawa turen med jentene i neste uke, samt til Mille sitt Hege-besøk som finner sted neste helg. Bjørn Erik reiser på jobb i morgen, men er også på oppdrag i dag, så det er bittelitt “Texas” her i heimen akkurat nå. For jeg kan jo ikke bare reise fra huset, uten å shine det opp. Det er så mye koseligere å komme hjem når alt er på stell. I tillegg så skal jo Pelle være hjemme, og han må jo også få ha det litt fint rundt seg. Han skal tross alt feire 17. mai uten oss for aller første gang, og det er jo bittelitt spesielt.
Bjørn Erik trodde i utgangspunktet at han skulle være bortreist i nesten to måneder, så han har stått på som en helt og ordnet masse. I tillegg til å ha laget en egen skog til meg i stua, har han gjort klar hagen både foran og bak. Jacuzzien er også i fikset, så nå nytes finværet ute til enhver tid.
Har blitt ganske så koselig, ikke sant? Ganske kreativ han hunken min…
NEI, jeg leser IKKE Se og Hør, og det står heller ikke et par rosa crocs under hagebordet…thihiiii.
Nå skal jeg komme meg i dusjen, og komme meg opp på legekontoret og ta den månedlige blodprøven. Jeg går som sagt på medisinen Isotretinoin for huden min, og sjekkes regelmessig. Resultatene var visst ikke så gode sist gang, så i dag er jeg fastende og krysser fingrene for at det der kun var et engangstilfelle.
Dagen har vært som en berg og dalbane. De kommende planene for de neste dagene har blitt forandret ørtifjørti ganger, og jeg har ikke helt kontrollen. Det hele bunner og grunner i at Bjørn Erik sin Singapore jobb plutselig ikke ble noe av, og det snudde opp ned på hele timeplanen vår. Slikt tar på, og setter vår lille familien litt på prøve, men vi jobber oss frem til nye løsninger og kommer oss i gjennom det som vanlig.
Jeg hadde forresten helt glemt å fortelle dere om kundekvelden på Avea Klinikken nylig. Dere har nok fått med dere at jeg er noe i overkant opptatt av solbeskyttelse, og denne gangen tok de igjen opp det brennhete temaet. Ozonlaget vårt blir bare tynnere og tynnere, og det gjør derfor sola også farligere. I lille Norge dør det daglig folk av hudkreft, og veldig ofte skyldes dette dårlig solvett.
I vår vennegjeng har jeg sett en merkbar forandring, når det kommer til det å sole seg. Mange av oss begynner å nærme oss femti, og alle har vi kjente og kjære rundt oss som har blitt ramma på en eller annen måte. Derfor har vi begynte å passe på hverandre. Det er rett og slett ukult å ikke bruke solkrem, og vi minner hverandre på det i hytt og pine. I tillegg er det ganske upopulært å bruke solarium. Tror ikke jeg kjenner en eneste en som bruker det lenger. Det er en grunn for at det kom en lov om 18 års aldersgrense på dette i 2012, det er farlig, og mange mener dette er en av de aller største syndebukkene til hudkreft.
Jeg soler meg som sagt sjeldent. Huden min tåler det rett og slett ikke. Jeg liker meg best i skyggen eller under den store turkise hatten min. I tillegg investeres det mye i gode solkremer. Jeg bruker alltid faktor under sminken min, både sommer og vinter. I det siste har jeg faktisk fått bittelitt skryt også. Folk mener huden min ser friskere ut nå enn det den har gjort på lenge. Det er nok flere grunner til det, men den største er nok bevisstheten rundt det å beskytte seg. Sunt solvett er absolutt tingen folkens!
Jeg tror alle de oppmøtte gikk fra Avea Klinikken med solkrem i veska si den kvelden. Mine tre favoritter, gikk igjen gang på gang. På slike solfylte dager vi har hatt i det siste, bruker jeg ZO Smart Tone SPF 50. Solkremen med bredspektret beskyttelse, tilpasser seg hudtone min og gir den en naturlig glød. Ellers bruker jeg Tint du Soleil fra Colorescience. Det en lett foundation med SPF 30 som roer ned og dekker flekker og ujevnheter. Fullpakket med antioksidanter og som derfor bidra til en sunnere hud. Sunforgettable, også fra Colorescience, er beskyttelsen i pudderform, som jeg mener aller bør ha i veska si til en hver tid. Det finnes i tre ulike farger i enten faktor 30 eller 50. En skikkelig innertier, som anbefales på det sterkeste.
Visste du at huden din “husker” å ha vært solbrent før, og at de som har opplevd det, har økt risiko for å få hudkreft?
Det å bli litt brun, er nydelig og helt naturlig, men alt med måte dere. Vi higer alle etter gode lange varme sommerdager, men husk å vær forsiktig i sola…
I går kveld jobba hunken min i timesvis for å få ønsket mitt oppfylt om egen bjørkeskog i stua. Han har altså vært så flink, og jeg virkelig elsker det han har fått til.
Bjørn Erik blir en smule gal av idéene mine til tider, men jeg fikk altså ikke dette ut av hodet mitt, etter et besøk på Utsikten Hotell i Kvinsedal i fjor. Restauranten Bølgen & Moi, har restaurert mange av plassene sine med bjørketrær, så hvorfor ikke hive seg på samme trenden? Vi har åpen løsning i hele første etasjen, og har alltid hatt en romdeler, men jeg visste at dette ville bli sååå mye freshere.
Dere kan tro jeg ble glad når vennene mine Monica og Ronny sa vi kunne komme å felle trær på hytta deres på Ombo. De har flere mål å ta av, og hjalp gjerne til med å realisere drømmen min. All takk til dem!
Jeg hadde noen gamle Ellos te-lysholdere, som ble prikken over i-en. De spikret jeg fast litt hulter til bulter, og det ble altså så koselig. Hva synes dere? Ble det ikke fint?
Nå skal jeg begynne å pakke mellom slaga her. Jeg reiser til Oslo om et par dager, og kommer hjem kun for å rekke flyet videre til Warsawa. I kveld er det på tide med en liten musikkbingo også, så her er det bare å henge i .