Små Øyeblikk med Randabergjentene ❤

Åhhh endelig helg!

Jeg fikk sove til syv i dag, og det var deilig å våkne opp utvilt og til liv i huset på alle kanter. Nå skal vi nyte helgen, med kun et par små planer, og jeg gleder meg til å henge med mannen min igjen.

I går derimot var jeg med de beste Randaberg-jentene. Jeg har selv bodd på Randaberg, og elsker plassen. Forutenom drømmen om å bo midt i gamle Stavanger, står Randaberg høyt oppe på lista mi. Det er landelig, har alt av ønskelige butikker, har godt skoletilbud til Mille og så er det nærme stallen. Vi får satse på å vinne i Lotto.

Jeg ser alltid fram til å tilbringe tid her. Det er ikke så ofte vi jentene møtes, men når vi først gjør det, har vi mye å tatle om. Samtidig har vi alle vært kollegaer, så vi går aldri tom for samtaleemner.

Det er koselig å møtes hjemme hos hverandre, men i går valgte vi Små Øyeblikk. Atmosfæren der er så til de grader avslappet, og jeg stortrives i alt krimskramse plassen har å tilby. Kan anbefales på det sterkeste.











Skulle ønske jeg ikke var så sabla glad i kaker. Det er helt umulig å styre unna…


Åhhh da var det fredag dere! Den beste dagen i uka. Nyt den!

Smask Nina

På tide å kome heimatt nå ❤

Hei igjen fininger.

Ja, nå er det på tide å få han far hjem. Han har vært offshore i 21 dager nå, så jeg gleder meg så til å kjenne armene hans rundt meg igjen ❤

Det har vært noen hektiske dager her hjemme mens han har vært borte, men det har gått bra. I morgen derimot gleder jeg meg sinnsykt til å ikke ha vekkerklokken på. For der er Bjørn Erik gullfin, han tar grep med en gang han kommer inn dørene her.

Men djeeeesus, dere kan tro jeg er lei av å gå på postkontorert for han. Har dere sett på makan til pakkehaug?! Det er da pokker meg ikke jul ennå. Han unnskylder det med at det er massse til meg også, men jeg har jo ikke bedt om noe…

Ellers er jeg så glad for at vi abbonerer på Aftenposten Junior for tiden. Det er så mye trist som skjer rundt om i verden, og som liten kan det søren meg ikke være lett å forstå. Jeg har til og med problemer å skjønne det jeg leser, så jeg må innrømme at her får man ting forklart på en enkel og grei måte. Dette må jo være et supert gavetisp til dere som har små. Virkelig verdt pengene!


Hæ? Alle de vanskelige ordene blir markert med gult og forklart grundigere på siden.




Nei, nå må jeg løpe. Skal treffe Randaberg-gjengen som jeg ikke har sett på en evighet.

Ønskere dere alle en “fab” dag, selv om det høljer ned.

Klem Nina

Jeg henger så vidt med i svingene…

God morgen skjønnasser ❤

I dag skal jeg gjennom et beintøft møte. Jeg savner sårt å ha min kjære Bjørn Erik ved min side. Er nok litt bortkjemt ved at han alltid er der, men i dag blir det å manne seg opp og stole på egen dømmekraft og intuisjon. Siden jeg er i fred med å haste ut dørene her nå, blir det kun et “kort innpå” innlegg i dag.

Noen synes kanskje de får nok av “Nina og Co” ved å stikke innom bloggen i ny og ne, men jeg tenkte jeg skulle gi dere muligheten til å bli med meg på andre medier også. Jeg er ikke den mest drevne, det er så vidt jeg henger med i svingene, men har så smått begynt på Instagram og Snapchat. 

Så følg meg gjerne på Instagram som @nthorsen eller Snapchat som ninasprell. Jeg er også å finne på Facebook under Nina Sprell Levende.


Åhhh, jeg ser virkelig fram til å få lagt denne dagen bak meg. Vel, i alle fall første del av den. Det skal bli godt å komme hjem seinere å gjøre i stand til Bjørn Erik kommer hjem i morgen.

Nyt dagen dere!

Klemmer sendes i fleng! 

Helt klart avhengig!

Åhhhh detta var tidlig!

Nå løper vi ut dørene her, den ene etter den andre. Merker det skal bli godt å få hjem han far på torsdag. Godt å la han ta seg av Mille om morningen, så hun slipper å stresse sånn som hun må med meg.Tre uker uten han har vært leeeeeeenge synes jeg.

Jeg er et skikkelig A-menneske og pleier stort sett å få unngjort en hel del før klokka åtte om morningen. Energinivået er på topp, og sånn pleier det å være til rundt klokka to på dagen. Etter det går det bare en vei, og sofaen er ganske så lokkende når kvelden kommer.

Vi er helt hekta på hjemmelaga saftis, og nå kan ungene glede seg til kvelden. Isboksen er stappa. Alltid solbærsirup blandet ut med vann, for det er det som smaker best og gir den rette myke konsistensen. Fungerer ikke med light saft, da bli isen alt for hard. Isbeholderne fra Aliexpress, Kina, har vært en suksess, og kan så absolutt anbefales.

Husker dere forresten det innlegget her? Mille savner sårt ukene på Bali i sommer, og særlig det å få redde skilpaddebabyene. Derfor ikler hun seg genseren hun kjøpte den dagen. Hun synes det er kjekt å dele denne historien med de på skolen. Fin hun jenta vår, og ikke minst veldig engasjert ❤







Egentlig burde jeg jo satt meg skikkelig inn i valgresultatet fra i natt, men jeg får heller sette av tid til det seinere i dag.

Ønsker dere alle en finfin tirsdag!

Klem Nina

Alt blir lettere med ROSA verktøy…

God mandag fininger!

Herregud så sutrete jeg var på morningen i går. Makan altså! Får som regel mye skryt for bloggen fordi det er en “glad-blogg”, men i går var den langt i fra det.

I dag derimot sitter jeg og koser meg med bildene fra helgen i stallen. Dette har nok vært en av de fineste dagene der “ever”. Mille hadde som tidligere nevnt overnatting for aller første gang, samtidig som de storkoste seg med hestene i timesvis fredag og lørdag. Nå ser det ut som om Hannah, datteren til venninnen min, også skal få ha hest litt på fôr på samme sted, og jeg gleder meg så til fortsettelsen på dette eventyret.

Det er ikke bare det å ri som er morsomt. Jentene elsker å henge rundt å dille og dulle og ikke minst følge med på hva de eldre jentene får til. Det er mange gode forbilder på Leikvoll, skikkelig flinkisser, og jeg ser ungjentene ofte sitter på sidelija og suger til seg lærdom.

Nå har vi nedtelling til torsdag, da er det kurs igjen. Hest er fortsatt best ❤










Mille har endelig fått seg eget skap…






Ønsker dere alle en finfin start på uken!

Klem Nina

Jeg er så lei…

Ja, da var det søndag igjen folkens.

I dag har jeg helt klart våknet opp på feil bein. Klokka viser at jeg har sovet i hele syv timer, og det er alt for mye for den skrotten her. Kroppen stivner, og jeg kommer ikke i gang med dagen på en frisk og rask måte.

Men allerede i forrige uke følte jeg sløret senke seg. Snakket mye med Bjørn Erik, som fortsatt er offshore på tredje uka, om at jeg var ganske nærme med å avslutte all aktivitet på sosiale medier. Tror det er Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2015 som har vippet meg av pinnen og slått meg helt ut. Jeg er sliten og lei av hele dritten. 

Jeg er rett og slett lei av alt grumset. For grumset i folkedypet har blitt lokket fram, og jeg meker jeg til tider blir helt matt, målløs og ikke minst mektig irritert. Samtidig føler jeg en tristhet over å opdage å ha venner og bekjente rundt meg som jeg ikke liker lenger.

“Jøss, nå må du ta deg en pære, Nina!”

Ja, nå må jeg skjerpe meg! Eller må jeg egentlig det? Kan jeg ikke få beskytte meg selv, ved å blokkere og luke ut de menneskene rundt meg som jeg ikke synes er verdt vennskapet mitt? Tja, det var det da.

Min bedre halvdel er ganske så konsekvent. Ut og vekk! Har ikke bruk for dem! Selv har jeg argumerntert i mot om at jeg synes det er greit å vite hvor jeg har folk. Greit å vite på hvilkent nivå jeg bør legge bekjentskapet.

Åhhhh, jeg gleder meg altså sååå til at valget er over. Håper det da blir slutt på alle delingene av andre folks artikler med oppgulp. Folk skriver jo ikke lenger hva de selv mener og tror, de gjemmer seg bak andres skriverier. Gi meg fred…


Nei, nå veit jeg akkurat hva jeg skal gjøre for å komme på bedre tanker og ikke minst få opp humøret. Jeg skal skifte til hestetøy og ta med meg snuppeline Mille og den trebeinte Pippi i stallen. 

Fikk forresten en liten pause i skriveriene her nå. Dennis og Kristin fikk meg til å smile bredt når vi skypet. De er i Las Vegas, og lever ut drømmene sine så til de grader. Guriland så herlige de er! Det var akkurat det jeg trengte. Humøret steg flere hakk.

Ønsker dere alle en kosikos søndag!

Klem Nina

En mamma sitt lykkeligste øyeblikk…

God morgen, kjære dere.

Nå er jeg altså så sprekkeferdig av lykke og i strålende humør. Mille har nemlig hatt venninnebesøk på overnatting. Det er vel første gang hun har hatt det uten at vi voksne har måttet “hjelpe” til. Siste og faktisk første og eneste gang var for over fire år siden. 

For mange er det helt normalt å be venner på overnatting, men det er så absolutt ikke en selvfølge her hos oss. Nå derimot har Kaja, nabojenta vår, vært så mye sammen med Mille det siste året at det falt seg helt naturlig å gå skrittet videre. For ikke lenge siden lå Mille hos henne, og da var det supert å kunne be henne hit også. 

Samtidig fikk vi låne Hannah, venninnen min sin datter. I hele går var jentene i sitt ess. Vi var i stallen i over fire timer, for trekløveret deler alle lidenskapen for hester. De er så flinke, og det var en fryd å se dem kose og stelle for hesten Vilja.

Vi var ikke hjemme før nærmere åtte i går kveld, og da disket jeg opp med taco og is. Norske talenter surret i bakgrunnen, og jeg nøyt hvert bidige sekund. Når jentene spurte om de kunne få se film når klokka nærmet seg elleve og det egentlig var sengetid, lot jeg de få lov til det. De gorde seg klare for natta, og stua seg sammen i senga foran TV´n . Klokka tolv hadde en sovnet og de to andre sa god natt med glede.

Akkurat nå har Mille kommet ned for å hjelpe meg med frokosten. De andre sover ennå…






Sola har dukket opp, og vi har nok en strålende dag i stallen foran oss. Denne gangen skal jeg huske å ha minnekort i kameraet også. Tror jeg tok en 2-300 bilder i går…eller jeg trodde jeg gjorde det 🙂

Nyt søndagen!

Klem Nina

Tøffe jenta vår ❤

Endelig er det hestehelg igjen!

Det har vært en alt for lang pause i ridingen, synes Mille mor, men i går var hun atter en gang på plass der hun trives best, i stallen på ridetime. Kurset startet egentlig i forrige uke, men da var det mest teori og det å hilse på de andre deltagerne. Jeg lot henne være med på dette alene, og når vi dro hjem den dagen, var hun noe betenkt. Hun skulle nemlig ikke ri vår gode snille Vilja som vi har på fôr annen hver helg. Det er andre som også elsker den herlige gamle islandshesten og Mille mente hun hadde vært raus ved å være villig til å gi litt slipp på henne. Der og da angret hun:”Jeg tror jeg har gjort en forferdelig tabbe mamma, jeg gruer meg veldig til neste uke nå”.

Vel, som mange sikkert vet, så er Mille sitt følelsesregister noe i overkant større enn andres, så det har vært mye “grue seg” de siste dagene. For det å gå fra rolige og godt vante Vilja til den mye større fjordingen Viggo, var veldig skremmende. Jeg synes jo dette var spennende og ikke minst litt godt for henne. Ga henne gode råd om at han gjerne måtte jobbes litt mere med, og sa jeg var overbevist om at dette ville bli gøy.

Det tok ikke lange tiden før hun forstod at uroen hun hadde følt, var helt unødvendig. Viggo er jo en drøm av en hest, og jeg så hun storkoste seg der hun satt. Litt lange tøyler og unøyaktighet til tider, men dette mestret hun med glans. Han stakk ikke av med henne, eller stoppet og hun var langt fra å falle av. Mille:”Helt tipptopp, mamma!”

Det er altså så deilig å se gleden hennes når hun mestrer ting og overkommer redselen som veldig ofte tar mye plass i hverdagen hennes. Tøffe jenta vår ❤




Jeg følger alltid nøye med på sidelinja. Prøver å få med meg hva hun trenger å trene på selv i helgen.



Et stort pluss for Mille at Hannah, datteren til venninnen min, har begynt på samme rideparti.


Nå venter jeg på at Mille skal komme hjem fra skolen. I dag skal nabojenta vår Kaja være med i stallen, for det er Vilja-helg. I tillegg skal min venninne Kirsten sin datter, Hannah også være med. Begge jentene skal ligge over til i morgen, så dette blir en helg helt utenom det vanlige. Rein lykke!

Ønsker dere alle en fantastisk god helg! Vit at jeg setter utrolig stor pris på dere!

Klem Nina

Happy Sotos awareness day ❤️

6. september er “Sotos Syndrome awareness day”. På den internasjonale Facebook siden “Sotos Syndrome/Cerebral Gigantism”, eksploderer det i gratulasjoner og bilder av glade barn i alle aldre fra hele verden. Mille som i lesende stund snart blir hentet med drosjen som skal bringe henne til Randaberg skole, sitter og blar seg nedover siden og leser alle foreldrenes stolte kommentarer.

Det er akkurat det vi er, vi foreldre som har barn med spesielle behov, vi er så ekstremt stolte. For det som gjerne er en selvfølge for andre, en naturlig fremgang, kan ta årevis å oppnå for våre prinser og prinsesser. Vel, nå er det faktisk ikke alltid vi har som mål å overkomme alt heller da. Vi legger nok lista litt lavere på en hel del rekke ting, og forsøker så godt vi kan å overbevise jentungen vår at man ikke trenger å strebe etter alt.

Amerikanerne er nå litt snåle også da, på en god måte. Var først litt usikker på om jeg ville adoptere denne dagen, men hvorfor ikke? Jeg ble faktisk varm om hjertet, når jeg så alle disse “søsknene” fra hele verden smile til meg. Så like, så mye til felles og ikke minst så unike.

Vi elsker denne jentungene vår overalt på jord, og er så takknemlig for at det var vi som fikk gleden av å få henne. Hun har gjort familien vår til noe helt spesielt, fått oss til å tenke annerledes, tør å påstå at vi har blitt noe rausere. Takk igjen Mille for at du er du ❤️


Klem fra stolt mamma Nina

Selvsittende tanga og tissetut, man blir da ALDRI for gammal for pakker!

God morgen fininger!

Åhhh, i dag begynner jeg seint på jobb. Skal nemlig innom Oda og få finjustert vippene mine, og samtidig prate litt med de på Avea Klinikken. Jeg jobber nemlig like i nærheten av dem og har sein time, så da var det en gode idé å samkjøre det så jeg slipper reisen ut til Forus to ganger på en dag.

I går derimot var det bestis Tonje som fikk seg en overraskelse. Vibecke og jeg troppet opp på jobben hennes med sang og gaver, og tok henne med på en helaften på byen. Vel, ikke på øllebøll kveld, men vi dro og spiste deilig burger for deretter å støtte norsk filmindustri. Synes filmen Bølgen var ganske så spennede. Merker jeg blir litt stressa av slike katastrofefilmer. Blir litt sliten av høye skuldre og holding for ørene, men det er jo litt godt å bli litt røska i emosjonelt også. Trioene satt nå der på tredje rad, ganske så ene og alene (det er så klart jeg som valgte seteplassene), og banna og sverta ettersom spenningen steg.

Men tilbake til feiringen. Guriland så moro det er med gaver dere. Jeg elsker å planlegge bittelitt rundt gaveinnkjøpene, og dere skulle sett fjeset på frøkna når hun først pakket opp den selvsittende “one size” tangaen og tissetuten for damer så man kan stå og tisse…som en mann. Det har jo tidligere florert masse reklame rundt dette, og jeg var ikke sein med å få gubben til å bestille dette inn fra Kina for en slikk og ingenting. Har selvfølgelig ikke bestilt få, så Tonje er nok ikke den eneste venninna som får det her i gave, thihiiii.

Moro var det i alle fall. Særlig for henne å pakke det opp på et fullstappa Døgnvill. Ble jo som fjortisser igjen der vi satt. Godt snuppa tok det med et gapskratt, godt hun tåler slike pek. Hun fikk yndlingsparfymen sin også, såklart. Kjøper den alltid inn når vi er ute og reiser. Morsomt det der, for hun har det med å stadig gå tom for den. Uffer og akker seg, samtidig som jeg omtrent alltid sitter på en lite lager. Da er det fint å kunne hente det fram og gi det til henne på slike viktige dager.

For det er viktig å feire de vi setter pris på og er glad i. Veit jo at Tonje som meg, ikke synes det er så morsomt å bli eldre. Særlig når vi har stått stille i hue i noen år nå, men det er viktg å sette av litt tid. I tillegg så er det jo gøy med pakker. Man blir aldri for gammal for det!








Veldig usikker på den der tissetuten altså. Får prøve den i dusjen og se om den holder mål. Kunne vært grei å ha på festivaler når køene til damedoene til tider er milelange. Utendørs pissoarer står som regel tilgjengelige overalt. Tror jeg må tenkte litt på det…

Ønsker dere alle en flott onsdag!

Klem Nina