Det er helt innafor å bade i 14 grader…NOT!

I dag ble det dessverre veldig sein oppdatering folkens!

Det va vanskelig å komme skikkelig i gang, for vi la oss nemlig veldig tidlig i dag morges. Årets krabbefest gikk av stabelen i går. Hjemme hos fineste Vibecke og John på Åmøy. Jeg aner ikke hvor mange vi ble til slutt, kanskje 25 stykker og det kjennes godt på kroppen i dag at det var moro!


Fru Neumann karra til seg de største krabbekløra, og de kunne selvfølgelig brukes til så mangt.


Det har blitt fanga krabber i dagesvis. 250 stk. ble kokt opp i går, og jeg kan love dere at vi alle fikk metta vår!

Stort etegilde på gang…


Morsomt overraskelsesbesøk fra Mo i Rana, we loved it!


Pippi var selvfølgelig med. Bare se ikke røre!


Bare å gyve løs! Digg in!


Neste helg skal vi i Hawaii selskap, så rekvisitter ble hala inn. Kjekt å ha…


Det er visstnok helt normalt å ta seg et lite nattbad i 14 grader…NOT! Det var så vidt vi fikk henne opp igjen av vannet, for det var visst så deilig og varmt, djiiisus!


Når vennene våre velger å bo langt ute på landet, får vi ta kreativiteten i bruk. Det var genialt å stille opp med bobil, fungerte som bare det. Vel, Linda, Pippi og jeg sov som noen konger, men vi forstod ikke helt hvordan den siste senga skulle mekkes frem så Gitte valgte å sove i førersetet. Godt jeg hadde med øreplugger, for hver gang hun rørte på seg kom hun borti bilhornet. Jeg dæver, har ikke ledd så mye på lenge!


Ja, her kan vi leve og bo, var på tide å finne senga nå synes Pippi ♥

Hva gjorde dere i går? Fant dere på noe sprell eller ladet dere opp batteriene i sofakroken?

Klem Nina

 

#venner #vennefest #krabbefest

Jeg har klart det! – 20 kg, dæven døtte!

Hallaisen!

I dag er frua i huset happy! Det magiske tallet dukka endelig opp på vekta. Tenk, jeg har gått ned 20 kg siden oktober! Når jeg fikk diagnosen “frozen shoulder” hadde jeg to valg. Enten fortsette i samme duren som før, med min usunne livsstil, og bikke over 100 kg ganske snart. Eller ta meg selv i nakken og gjøre det negative om til noe positivt. Jeg valgte det siste. To måneder brukte jeg på å planlegge hvordan jeg skulle takle å leve med skulderen. Samtidig jobba jeg beinhardt med å plukke av meg alle de dårlige matvanen mine. Når jeg hadde det sånn noenlunde under kontroll, begynte jeg å bevege på meg. Det begrenset seg pga armen, men jeg bandt den opp og begynte å gå turer. 3-4 ganger i uka rundt øya vår på 6,8 km. Det hjalp sakte men sikkert!


Mange synes kanskje jeg har vært heldig som fikk så rask uttelling bare ved å begynne å spise mer normalt, men jeg kan love dere at det har vært noe av det vanskeligste jeg har gjort. Når man over så lang tid bare døtter i trynet alt man kommer over, blir det som en sykdom, og den biter seg fast som en j…. parasitt. Bare det å slutte med Pepsi Max fikk meg til å tilte til tider. Det har vært stunder jeg har vært nødt til å gå å legge meg med minstemann for ikke å forsure alt rundt meg. For en kamp, men denne gangen vant jeg.


Det var faktisk vanskelig å finne et gammelt bilde av meg i hel figur, men her er jeg nok nærmere 96 kg. Kan ikke huske at jeg var misfornøyd med livet, har aldri latt vekta styre meg, men merker jo at jeg har det mye, mye bedre i dag. Jeg kan ikle meg hva som helst, mens jeg den gangen brukte mye tid på å finne klær som kledde kroppen i str. 48.

Jeg kan ikke huske sist gang jeg gikk i bikini. Har tatt til takke med sort badedrakt med påsydd skjørt i mange år nå, but that´s history!


Det har vært superviktig å ikke kalle dette “slanking”. Jeg har unger i huset som skal få slippe å høre det stygge ordet der. Meningen har hele tiden vært at vi alle sammen skal spise likt og ikke fokusere på at mamma er på diett. Jeg fikk mannen også med på dette, og sammen har vi altså forandret matvanene våre uten at ungene har lagt særlig merke til det. Vi hadde vanlig kjøttdeig på menyen omtrent hver bidige i dag. Det gikk i pizza, spagetti, lasagne og taco. Favorittene til oss alle, og jeg blir dårlig i dag når jeg tenker på det. I dag spiser vi sjeldent kjøttdeig og hvis vi gjør det er det karbonadekjøttdeig eller kyllingkjøttdeig. Det går mye i kyllingfilet, men i tillegg gjennom uka sørger vi for å ha en dag med fisk, suppe eller omelett. Spiser fortsatt brød, pasta og poteter, men kun litt av alt. Det er det som er kunsten, “litt av alt”.


Nå er det bare å fortsette videre, på samme stø kurs. Er ennå ikke helt i mål, men har ikke hastverk. Skulle jeg gå på en smell, noe jeg gjør i ny og ne, ja så er jeg på´n igjen dagen etter. 


Tenk, 40 av disse halvkiloene er vekk! Halleluja! I dag skal det feires med en real krabbefest! 

Ha en fin lørdag, folkens ♥

Klem Nina

 

#bedrehverdag #sukkerfrihverdag #nedivekt

Girls going wild…eller kanskje ikke:-)

 

God kveld i stova!

Nå har snuppeline og jeg akkurat kommet hjem fra byen. Det har vært så mye på agendaen de siste ukene, så starten på denne helgen ville jeg skulle bli skikkelig koselig. Hentet henne rett etter skolen, fikk slippe SFO i dag. Først dro vi på Rogaland Teater og kjøpte billetter til kommende barneforestillinger. Mille og jeg elsker nemlig å gå på teater og vi prøver å få med oss alle forestillinger i Stavanger, Sola og Sandnes. 

Etter å ha sikret oss billetter til “Trollspeilet” dro vi og spiste, og syvåringen fikk velge. Godt vi har samme smak…


Deretter ble det kakao og gulrotkake. Er visst ikke bunn i magen på den jentungen…


Så var det “movietime”! Var veldig skeptisk til filmen “Mormor og de åtte ungene” for den skal liksom ikke klusses med. Har bare god gamle minner rundt Anne-Cath Vestlys første film fra -77, og nå er storyen veldig forandret. Nå handler det om mine, dine og våre unger, og i tillegg er det en musikal….skeptisk!


Tok helt feil! Var ingeting å uroe seg for. Mille elsker jo sang og dans, og hun hadde ikke all verdens kunnskap til historien fra før av. Hun lyste opp under hele filmen og det var deilig å se at ungen min ikke var for gammel til slik en film. Ellers ser hun på alt av action på TV, og jeg synes mye av det er veldig masete. Dette var jo så totalt forskjellig! Hun sang, lo og gråt en skvett, men som vanlig vant det gode over det onde, akkurat sånn som det skal være.

Nå er det sofaen og Norge Rundt etterfulgt av Beat for Beat, bare kos med andre ord:-)

Kos dere i helgen!

Klem Nina

Hjemme hos oss…

God morgen, snart helg jo!

Den siste uka har flere bloggere vist fram stua si, og ja hvorfor ikke? Blir litt mer personlig å vite hvordan vi har det her hjemme, så da tok jeg noen bilder i går. Torsdag er nemlig vaskedag og da er alt på stell her. Vel, må nok innrømme at det som regel er lite rot her nede i første etasje. Vi har lite krimskrams og det er derfor lett å holde det ryddig her.

Når vi flyttet til Stavanger og Hundvåg for 16 år siden, var det furu som var tingen. Alt var av tre, og veggene malt grønne i stua og røde på kjøkkenet. Vi hadde parafinlamper i taket og smijernslysestaker overalt. I tillegg var jeg hekta på troll. Vi hadde de overalt, og fant de faktisk tidligere i år i en eske på loftet. Fikk solgt de for 2500,- spenn. Uffamej, er dere klar over hvor mange troll det er?! Too much!


Dere kan tro det var vanskelig å gå over til en mer minimalistisk stil. Gud bedre altså. I dag bugner loftet av alt vi har tatt vare på, for man kan jo ikke bare kaste og kvitte seg med så flotte ting. Noe fikk vi selvsagt solgt, og etterhvert som jeg selv stiller på et bruktmarked, har ting sakte men sikkert begynt å forsvinne.


Stua bærer ikke lenger preg av så mye leker, men den ferdigbygde legoen har fått hedersplass på toppen av romdeleren.


Pippi har en friplass her hjemme, og den er ved siden av sofaen. Døra til buret blir aldri lukket, det er mer ment som et sted hvor hun kan finne roen og ingen har lov å gå etter henne. 7-åringen kan nemlig til tider bli litt for masete.

Ja, her bor altså vi, hvordan har dere det der hjemme?

Go´hælj! Klem Nina 

 

#interiør 

Terapi…

I dag var det godt å møte de to gode venninnene mine fra Randaberg. Lene og Monica er to livsglade jenter som jeg har hatt mange fine stunder med. De kan jeg snakke med om alt, her finnes det absolutt ingen hemninger. Det er terapi for kropp og sjel å henge sammen med de to snuppelinene ♥


“Jordbærpikene” vet å lage verdens beste smoothies. Vet ikke om jeg lurer meg selv, men velger å tro at dette ikke er så usunt, “5 om dagen”, ikke sant?


Her er det noe for en hver smak. Snopet de har er så fristende, men får vel vente til lørdag…


Bittelitt shopping på tuppene, også terapi for kropp og sjel, ikke sant?

God middag allesammen! Er i gang med ungenes favoritt, lasagne ala Nina…

Er du lat?

 

God morgen, sunshines!

Overskriften i dag er sikkert kjempeprovoserende for mange. Selv kan jeg ærlig svare et høyt JA på at jeg nok har vært lat store deler av livet mitt. Jeg har hatt unnskyldninger på rekke og rad for ikke å bevege meg og kiloene har derfor rent på samtidig. Aner ikke hvor mange mennesker jeg har “slanket” vekk i løpet av de siste 25 åra, men det er sikkert blitt en del. Jo-jo slankeren, det er meg det! Tror jeg har vært innom alt av dårlige dietter. Pulver, piller, sulting (helt sykt) og all verdens grusomme kurer for å forsøke å tyne kroppen min for noen gram. Nå har fornuften seiret og jeg har kuttet ut alt det tullet. Nå er mottoet mitt “litt av alt” og jeg har begynt å bevege på meg 3-4 ganger i uka. Rask gange, rundt øya vår på 6,8 km. Det tar ca. en time og det holder i massevis for meg. Har selvfølgelig ikke alltid like lyst, men sparker meg selv i rompa og får det til på et vis.


Hvis du ikke er alvorlig syk, så har du ingen unnskyldning for ikke å bevege deg ut en tur eller trene i form av noe annet, mener jeg. Det hender det kun blir med et par ganger i uka, men jeg kapitulerer ikke for det. Det er bedre en ingenting. Det er så utrolig deilig å høste frukter av denne lille treningen, for kiloene forsvinner sakte men sikkert.

 
Mange velger å gå på helsestudio og det er selvfølgelig vel og bra, men jeg frir til det jeg har rett utenfor døra mi. Elsker det naturen har å by på, og har funnet en fin balsegang ved å gå fort på flata og løpe opp bakkene. Det er gudskjelov få bakker 🙂

Ha en fin dag dere, og god tur til alle dere som har tenkt dere ut en tur, det har jeg!

Klem Nina

  
 #trening

Sigrid blir mamma…

 

Fikk dere med dere premieren på “Sigrid blir mamma” i går? 

Har alltid elsket den dama, og gledet meg til nok en serie med den sprudlende og frekke 33-åringen. Nå med et tema hun tilsynelatende ikke hadde store kunnskaper rundt. Selv er jeg ferdig med unger for lengst og burde kanskje begynne å bli litt lei av alt på TV som omhandler det å sette unger til verden? Men neida, dette blir jeg aldri lei av…til Bjørn Erik´s store ergrelse. 

Det var altså så ekte på en morsom måte å se Sigrid ta opp de tingene som de fleste av oss ikke klarer å sette ord på eller som vi synes blir for ukorrekt å snakke om. Det er selvfølgelig utrolig fasinerede at man kan få tatt et 3D ultralydbilde av barnet sitt i magen, men er jo enig at det ikke alltid er like søtt. Eller som Sigrid sa: “Hvorfor har du ikke sagt at det er et ekorn og ikke et menneske jeg venter?”


Bildene er lånt av TV2

I tillegg var hun ærlig med det at det må være lov å angre litt hver dag. For hvorfor skal man egentlig sette unger til verden når man i utganspunktet har det veldig bra uten? Selv hadde jeg aldri klart meg uten barna mine. Jeg tillater meg faktisk ikke å angre for å ha satt dem til verden. Det er rundt dem vi har bygd opp livet vårt og jeg lever og ånder for dem hver bidige dag. Av og til, hadde det selvfølgelig vært lettere uten, det må det være lov å si, men synes nå mannen min og jeg fortsatt er med på veldig mye moro. Vi klarer fint å ta vare på hverandre i ny og ne.


Må også få nevne at jeg synes det var råtøft av Sigrid å vise seg frem usminka og så sårbar på TV. Hun er jo tross alt den trendy dama, som alltid ser så fresh og stylet ut. Stor respekt for det!  

Jeg gleder meg allerede til neste uke, da tror jeg nemlig vi skal få være med på selve fødselen. Blir spennende å se om dama klarer å føde på ABC-klinikken uten smertestillende…det hadde i alle fall ikke jeg klart!

Klem Nina

Høst = Fretex

 

God morgen!

Ja, med høsten følger den obligatoriske ryddesjauen i skaper og skuffer. Hva har blitt for lite? Hva kan gå til Fretex? Når man i tillegg kommer hjem fra USA med seks fullstappa kofferter med klær og sko, ja da har man ikke noe valg, det er bare å brette opp armene og sette i gang!

Skapet til minstejenta vår Mille på 7 år er allerede stappfullt. Hun er født med et overvekstsyndrom og bruker klær til en 14 åring, så hun vokser ut av alt på nullkommaniks.


Har ikke sjangs til å få alt det nye inne i Mille sitt skap før en skikkelig opprydning er utført, phuuu!


Gi meg styrke! Were to begin?!


Tre fulle søppelsekker tok veien til en venninne som kommer fra Filippinene og resten gikk til Fretex. Deilig å vite at det kommer til nytte andre steder ♥

Nei, nå må vi komme oss avgårde til audiografen på Sola. Hørselen til Mille skal testet igjen.

Ha en finfin dag! Klem Nina

En bursdag er alltid viktig å feire!

 

God morgen godtfolk!

I går lot vi jentene valg være valg. Det fikk briste eller bære uten at vi satt klistret til TV-skjermen. Vi hadde alle stemt, men lot de mest heftige diskusjonene ligge og konsentrerte oss heller om kveldens bursdagsbarn i stedet.


Min kjære bestis, Tonje, hadde altså bursdag, endelig like gamle igjen. Så kjekt å slippe å regjere aleine på topp “eldest” lista hele tiden, nå kan vi “do it togheter” ♥


Vi veit å kose oss vi altså! Fra venstre: meg, Vibecke, Monika, bestis og bursdagsbarn Tonje og Monica. Gitte kom etterhvert. En livlig, fargerik bukett kvins som alltid vet å sette pris på hverandre og ha det kjekt i lag.


Jeg var flink når det kom til drikke i går, bestilte vann. Med maten ble det verre. For hvem kan vel motstå slike fristelser? Godt man kan gå en ekstra runde rundt øya i dag, den dårlige samvittigheten er herved glemt!

Selv om man har blitt godt voksen synes jeg alle fortjener å bli satt litt ekstra pris på når dagen endelig er her. Love you a big time, bestis Tonje ♥

Ha en fin dag, fininger!

Klem Nina

For en handsome liten mann han har blitt…

 

Har dere hatt en fin helg?

Det har jeg! De 120 kjørte mila var verdt hver eneste cm, og det er med et smil jeg tenker tilbake på alle de flotte menneskene jag har rundt meg, jeg er rik! 

Etter å ha blitt behandlet som ei prinsesse av mammaen min hjemme hos henne på Grefsen (skjer ofte når du er enebarn, 45 år, og nesten aldri vender nesa hjem), fikk jeg på lørdag deilige timer på Løkka med masse “girltalk” samt en kulinarisk matopplevelse hos ekstrapappaen min på Jessheim på kvelden.

Søndagen ble en minnerik opplevelse med konfirmasjon på Jessheim, med fineste Markus. Markus er min lille stebror, og gårsdagen blir enda en flott opplevelse som vi kan ta med oss inn i hjertene våre ♥


Den lille gutten som jeg har kjent så lenge og opplevd så mye med, har vokst i fra meg og blitt en staselig ung mann. 

Kreativiteten lenge leve! Spillegenerasjoen setter spor og de gamle spilla dugde flott som dekorasjon på bordene. Markus hadde forresten selv plukket steiner på stranda i Thailand. En fin tanke for Koh Samui har virkelig betydd mye for mange av oss som var til stede.

Tror nok konfirmanten la seg med et smil i går, for gavebordet bugnet. Lommeboka, eller banken håper vel jeg, ble fylt opp, han fikk en nydelig klokke, de obilgatorisek mansjettknappene, og endelig fikk han tur til Manchester. Fotballkamp med yndlingslaget er vel undt han.


Jeg og mine to minste takker i alle fall for laget nok en gang. Veldig glad i deg Markus, og gleder oss til å følge deg videre i livet ♥

Ha en fin dag alle sammen, klem Nina