Nina Sprell Levende

God søndag, kjære dere!

Tenk, jeg er tilbake i salen igjen. Jeg tror faktisk det er første gang i år, så nå kunne jeg rett og slett ikke utsette det lenger. For jeg må innrømme at det å ri har blitt skummelt med åra. Jeg får fullstendig panikk med tanke på å falle av, og den redselen tar til tider alt for mye plass i hodet mitt. Jeg kan derimot ikke forestille meg et liv uten å kunne ri, så nå var det bare å bite tenna i samme å få det ridd.

I går var det meldt 17 grader og strålende sol, og når jeg i tillegg fikk laget en avtale med “lille Helle”, var det ingen vei tilbake. Ut på tur skulle jeg, opp i salen igjen, okke som. Helle er forresten langt fra den ni år gamle lille jenta vi møtte første gangen vi besøkte stallen Leikvoll. Hun var derimot ei av dem som tok Mille og meg i mot med åpne armer, hun gjorde alt det nye og skumle mye enklere. Hun ble derimot kalt “lille Helle” fordi den supre ridelæreren vår heter det samme, og vi har rett og slett fortsatt å kalle henne det. Nå går hun derimot på videregående og er i ferd med å bli voksen, men for oss vil hun alltid være “lille Helle”.

Med Pippi trygt plassert i saltaska dro vi etterhvert avgårde, og det tok jo ikke lange tiden før skuldrene sank flere hakk. Før jeg fortsetter, så må jeg forresten få skryte litt av minsten Mille og forrytteren vår Maren. De har nemlig gjort en fabelaktig jobb med Sol det siste året, gjort henne til verdens beste turhest. Jeg var nemlig nødt til å ri et godt stykke alene før vi traff Helle, og før kunne bøllet hun på egenhånd, vegret litt hvis hun ikke hadde med seg andre hester på tur. Denne gange gikk hun beine veien uten nøling og det var en fryd.

Gårsdagen ble altså en finfin opplevelse hvor vi traff på både rådyr og ekorn underveis. Det var koselig å treffe Helle igjen og Sol elsket å gjøre seg til for hesten “Knerten”. Så i dag skal jeg faktisk tilbake til stallen og ri igjen, men først skal jeg i dobbel bursdag. Tenk, det er meldt hele 19 grader, så denne dagen må jo bli bra ☀️

Jeg har selvsagt tatt en masse snapper. Sorry smattingen i begynnelsen der, må ha vært fordi lipglossen var så klissete…kremt.

#hestpåtur #turridning #islandshest #yorkshireterrier #hesterbest

Fredag igjen, jo dere, og jeg skal være hjemme helt aleine med alle dyra. Skikkelig ego-tripp delux, og jeg må innrømme at jeg gleder meg.

Om litt reiser Bjørn Erik og Mille på konfirmasjonshelg til Åpta, og da drar jeg inn til byen for å møte en venninne. Vi skal se elskede Downtown Abby, og ja, jeg veit jeg skriver det feil. Jeg har alltid sagt “Downtown” istendenfor “Downton”, og tenker å forsette med det for å irritere Bjørn Erik, thihiii. Jeg har forresten en rekke ord jeg har lært meg feil. Det er alltid like morsomt å se hvor oppgitt han gubben min blir.

Jeg har forresten fått meg ny jumpsuit til. En skikkelig baggy en, vid og god, men jeg skal få mamsen til å gjøre beina nede litt trangere. “Klovne-bukse”, i følge Mille, jaja, jeg ser den.

Dere får ha en riktig god helg dere, kos dere skikkelig, klem

#nybukse #jumpsuit

God ettermiddag, kjære dere.

Igjen så har snuppeline klart å bli frisk igjen uten legehjelp, og jeg elsker denne nye vendingen. Hun var selvsagt litt sliten etter skoleslutt, men hadde allikevel nok futt i kroppen til å komme seg raskt i stallklærne for å få flest mulig timer i sammen med Sol.

Den tykke strikkagenseren fra mommo er funnet frem i sammen med ullsokker og skjerf, for i hele helgen reiser Mille på konfirmasjonssamling, og da skal hun på ingen måte ha tilbakefall. Hun er derimot heldig som skal ha med pappa Bjørn Erik, så jeg regner med at han holder et lite øye med henne. Jeg var faktisk litt redd for at hun skulle ta det ille opp at pappaen har valgt å være med, men der tok jeg feil. Det er mange ny mennesker å forholde seg til der, så det var visst helt ok å ha papsen i nærheten, og som hun nevnte, det er kiosk der de skal så fint å ha med seg en “lommebok”. Dønn ærlig, som vanlig.

Annonsørinnhold

Tipsene som får bunaden klar til 17. mai

#islandshest #hesterbest #hestogbarn #høst

I dag har jeg lyst til å heie frem ei helt spesiell dame. Nemlig den fargerike Belinda Jakobsen. Jeg følger henne hver bidige dag på Instagram og må innrømme at jeg rett og slett ikke kan få nok å av storyene hennes. Hun er likefrem, morsom og full av selvironi, og best av alt, dere, hun inspirerer.

Jeg eier ikke “grønne fingre”. Jeg har nok brukt mer penger på plastplanter enn ekte, men det siste året har jeg forsøkt å bytte ut all plasten. Det klarte jeg dessverre ikke helt å lykkes med, vel helt til Belinda kom skikkelig inn på banen med sin inspirasjon for alt som spirer og gror.

Jeg kan fortsatt fint lite om grønne planter. Skjønner egentlig ingen verdens ting annet enn at de må ha vann og til en viss grad en del lys. Hvis ikke så dør de, og det gjør de altså her. Dør hver bidige gang, og jeg kjøper nye, vel i alle fall helt til nå. Belinda har nemlig inspirert meg til å potte om, hun er helt rå på det, og i tillegg så har jeg skjønt at det er lurt å forandre plassen og klimaet til planten hvis den “sliter”.

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Så da vet dere hva jeg har holdt på med i dag. Laget svinesti her hjemme. Bjørn Erik hadde klikka hvis han hadde vært flue på veggen. Det var jord og lecakuler overalt, helt klart en utejobb, men det regner, så det kommer ikke på tale. De “døende” er nå potta om og plassert på nye steder, så nå er det bare å krysse fingrene: “Har Nina-mor litt grønne fingre allikevel?” Fortsettelse følger…

Hver bidige dag dukket det opp fler og fler brune blader. For lite sol mon tro?

Denne stakkaren er snart gjennomsiktig. Fått lysegrønne og gule blader overalt. For mye sol?

Det er helt klart en utejobb det her, men når en føler seg inspirert så må man slå til med en gang!

Da har “babyene” mine fått nye potter, ny jord og sist men ikke minst en ny plass å stå på.

Stakkaren her har blitt strippa for dårlige blader, tynna ut og fått ny jord, potte og plass.

#grønneplanter #ompotting #naturpotter

Jeg pusher, pusher og atter pusher Mille til å dra på skolen, i stallen, til fysioen og på konfirmasjonsmøtene, men like sikkert som høsten har gjort sitt inntog, så blir hun pjusk. Det er alltid store forventninger til alt som skjer om høsten, og i år er ukentlig konf og fysio også fast på ukesplanen, men nå sa det altså bråstopp igjen.

Det er på sånne dager jeg er glad for at jeg faktisk går hjemme. For selv om Mille snart fyller 14 år, så trenger hun ekstra kos og omsorg.

Hun får sove så lenge hun vil, men hun får ikke lov å bruke timesvis på mobilen når hun våkner. For når hun er så tung i hodet som hun er nå, hjelper ikke den intense YouTube titting på fra morran til kveld. Hun var derimot heldig, for det tikket inn melding i dag om at boken hun så lenge har hatt lyst til å låne på Biblioteket endelig var ledig, så da var det bare for mamsen å hive seg i Twisyen å hanke den inn.

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Så nå er det ikke bare Pippi her hjemme som trenger ekstra stell, minstemannen får også lov til å mase på meg, men det er jo det vi mammaer er så gode på.

Mobilpause…

Det er godt å trekke seg tilbake på ungdomsrommet med spennende bok.

Annonse: Athenaklinikken

Nå har jeg kontroll igjen. Kontroll på at Pippi kommer til å bli akkurat like fin som før, dog som helt tannløs, men det spiller ingen verdens rolle. Jeg tør selvsagt ikke å titte inn i munnen hennes riktig ennå, men kan med det blotte øyet se i virrevarre av møkkete og rotete pels at kjeven er noe skakk og skeiv. Var selvsagt redd for at det ville gå dager før hun turde å spise, men neida, hun har næringsvett akkurat som eieren sin, så etter et døgn spiste hun akkurat som før. Hun er fortsatt litt engstelig på tur, hun vill ikke olstre med katten Mia, og det er fullt forståelig.

Jeg må forresten takke dere for mange gode råd om hvordan jeg skulle få i henne medisinen hun skal ha to ganger om dagen. Det hjalp sånn halvveis med å lure den i henne med både ostebiter og leverpostei, men som sagt bare halvveis. Hun er smart til tusen, så det holdt en gang, men deretter sa det stopp. Det kom ikke på tale å bli lurt igjen. Hun satte bare rompa til og nektet plent å ta det til seg. Det mest effektive er faktisk å ta et solid grep i nakkeskinnet hennes. Det høres brutalt ut, men det er mye løshud der, så hun reagerer ikke på at jeg holder henne sånn. Når jeg derimot nærmer meg munnviken hennes med sprøyten, rykker hun til. Jeg har da fortsatt et godt grep om nakken hennes, og når hun skjønner at hun ikke kommer seg løs, skriker hun til. Akkurat da sørger jeg for å få spruta inn alt det klissete sølet, og har til nå klart å gjennomføre det en gang uten å søle. Rett etterpå tar vi en hoppende og dansende “åhhh sååå fliiink du var” trall, med godbit som belønning, og da er vi gode venner igjen…phuuu.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

Noen fikk sikkert med seg på Instagram storyen min i går, at det tar på å være hjemme med “sykt barn” les:hund. Jeg har vært fortvila og redd, synes det er kipt at Pippi går rundt med knekt kjeve, for hun er jo så liten. Vi har derfor installert oss på sofaen med Bjørn Erik sin dyne siden han har vært i Lisboa denne uken. Her bor vi og ånder vi hele dagen lang. Tidligere i dag derimot, etter å ha fått med meg Pippi på tur, tok jeg sjansen på å være borte fra henne en liten stund. Flinke Linn på Athenaklinikken som holder til i Bikubå, har nemlig tilbudt seg å freshe meg opp et par hakk, og det takket jeg selvsagt “ja” til. Som blogger kan vi kaste ut en del fiskesnører, be om ting eller opplevelser, og det er som oftest ganske enkelt å få napp på “skjønnhets” behandlinger. Jeg synes derimot det har vært krevende til tider å skrive sponsede innlegg, har lagt det litt på hylla, men når jeg vant et gavekort på å tatovere de ihjelnappa bryna mine nylig, opprettet Linn og jeg god kontakt med en gang. 

Så nå tar jeg helg med min elskede hund som er på bedringens vei, en mann som om få timer kommer hjem, en datter som forhåpentligvis vil hentes i stallen og med nye volumvipper. Slettes ikke dårlig, jeg kjenner faktisk på meg at det er helt alright. Så kjære dere, ha en riktig god helg, kos dere!

Noen trenger så absolutt et bad snart.

Jeg må forresten fortelle dere at jeg har fått meg ny veske. Kordfløyel veske. Kjøpt lokalt på kjøpesenteret vårt her på øya, etter at butikkdamen kom løpende etter meg og sa hun hadde funnet en svart en, som jeg har vært på jakt etter lenge. De har hatt hengende fremme samme veske i grå, grønn, blå og gul, men jeg har hele tiden sagt at jeg ønsker meg en svart. Det må nevnes at jeg sjeldent skifter ut veskene mine. Jeg går med samme i flere ti-år. Da jeg oppdaget disse modellene i våres og de for lengst hadde solgt ut alle de svarte, har jeg titt og ofte vært innom og etterlyst nye. Nå er den altså min, så nå er det denne dere kommer til å se meg med de neste ti åra.

Det må forresten nevnes at katten vår Mia forsyner seg av stråene mine på spisebordet hver dag. Derfor supplerte jeg buketten med noen freshe grønne noen i dag.

Snart lørdag. Jeg skal faktisk klare å vente til i morgen med å ta fatt på disse karamellene her.

Jeg har mer enn nok å holde på med, når jeg allikevel er lenka til sofaen.

#sykhund #hundmedisin #nyveske #volumvipper 

Åhhh, lille Pippi-luska mi 💔

Da kunne vi altså ikke drøye det lenger, alt tydet vel egentlig på at vi har ventet for lenge allerede. Like før jul, etter at jeg regelrett nappet ut 6 råtne tenner selv på Pippi, omtrent uten at hun merket det, bar det strake veien til veterinæren. Der ble hun lagt i narkose og ytterligere 16 tenner fikk fyken. Det er veldig mange tenner på kort tid, mye for en knøttliten kjeve. Den trengte å leges. Leges lenge før en eventuell operasjon for å få ut hjørnetennene, de aller siste som var igjen.

Nå var det altså på tide å fjerne de. Sårene etter sist gang var for lengst grodd, og jeg kunne ikke utsette det lenger. Jeg har derimot gruet meg noe inni hampen mye. Først og fremt til å legge den 8 år lille kroppen i narkose, det kan nemlig by på problemer å få vekt de opp når de er så små, men mest av alt var jeg redd for at den lille skjøre underkjeven skulle kollapse.

Annonsørinnhold

Tipsene som får bunaden klar til 17. mai

Det gikk dessverre som jeg fryktet. I det tennene med de lange røttene ble operert ut, fant de et hav av betennelse. I tillegg så etterlot de seg et stort tomrom, store hull, så beinstrukturen forandret seg. Veterinæren fortalte at det blir som å ha et brudd der, så over en to måneders tid nå, må det få leges.

Jeg var ikke helt forberedt på betennelsen, for det må jo ha gjort forferdelig vondt over lang tid. Utad har hun vært akkurat den samme fine Pippien min. Den samme lille skrullete snella mi hver bidige dag. Hoppende glad og sprek, som følger etter meg overalt. Nå derimot, blir det antibiotika og smertestillende en god stund fremover, og det i seg selv er en stor utfordring.

Pippi nekter å ta medisin. Jeg bruker sprøyter og forsøker effektivt og snedig å sprute det raskt inn i munnen hennes, men hun vegrer. Så da blir det tvang. Veldig trist, siden hun nå har en “knekt” kjeve. Hun har aldri likt at jeg tar en kikk på tennene hennes. Hun har latt meg få lov i et par sekunder, men så har hun skreket og snudd seg vekk. Nå hylskriker hun, til Mille og meg sin store fortvilelse. Det høres så brutalt ut, men jeg kan ikke la hun vinne det her. Antibiotikaen må inn på en eller annen måte, om vi så må sloss litt i dagene fremover.

Lille øyestenene min og aller beste venn, jeg er så glad for at vi endelig er i mål. Bli frisk fort, så vi kan leke igjen ❤️

#dyravåre #hund #yorkshireterrier #tanntrekking

Hei igjen, kjære dere!

Jeg har for lengst servert dere den flotte Pride-dagen vi hadde her i Stavanger på lørdag, les gjerne her, men så fikk jeg altså disse bildene tilsendt i etterkant av en kompis av meg.

Normalt sett så hadde jeg kanskje ikke delt disse, for helt ærlig, jeg ser spinn spenna gæærn ut, men hallo, litt moro må vi jo ha det på slik en grå regnværsdag som dette.

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Jeg skjønner jo nå hvorfor folk smilte underveis, eller kanskje de rett og slett bare lo av meg, der jeg kom spradende? Ingen skal si at jeg ikke lever meg inn i nuet i alle fall. Danser og synger for full hals, samtidig som jeg altså ser en smule gæærn ut…

Se som jeg koser meg!

Hjelpedumeg altså, sjekk ut den duoen!

Bjuda på!

❤️ Nina ❤️

#pride #pridestavanger #stavangerpåskeivå

Vi jentene har vært på show! Enmannshow med byens råeste dame, Veronica Simoné Fjeld. Frekk til tusen, akkurat som jeg liker det, for hun byr så til de grader på seg selv.

Jeg vil ikke røpe for mye om hva som skjer, men jeg kan love dere at man ikke går hjem etterpå uten deilig kaos i eget hodet. For i tillegg til å bli servert mye kropp og hverdagsfjas, som i alle fall jeg kjenner meg godt igjen i, så blir man tatt skikkelig på senga av den mer alvorlige Veronica. Jeg visste ingenting på forhånd om forestillingen, trodde vel egentlig vi skulle få servert reinspikka humor hele veien, men der tok jeg gruelig feil.

Du Veronica, du Veronica, for et show! For en fantastisk morsom, levende og fargerik opplevelse du serverer oss. Kropp er gøy, faktisk hysterisk morsomt. Alle vi nokså voksne kvinnsa og de tre mannfolka i salen, med veldig røde kinn etterhvert, storkoste seg. Timen fløy så alt for fort avgårde. Med tårer på kinn og lattermusklene trimmet, måtte vi venninnene ta oss en kaffe etterpå for å roe oss ned. Vi hadde nemlig masse som måtte fordøyes, snakkes om, for du ga alt. Takk!

Annonsørinnhold

Tipsene som får bunaden klar til 17. mai

Stå på videre, Veronica, vi digger deg, du er helt rå!

PS: Det var utrolig morsomt at noen av dere lesere kom bortom å sa “hei” til meg etter forestillingen. Jeg blir alltid litt satt ut at noen “kjenner meg”, men setter utrolig pris på en klem og en liten prat ❤️

#naturligvis #veronicasimonefjeld #enmannshow

Hei igjen, kjære dere 🌻

I går var det bestis Tonje sin tur til å hanke inn 51 tallet. Hun synes alltid det er moro å si at hun er myyye yngre enn meg, men hver gang høsten kommer så er vi altså like gamle igjen.

Vi jentene er som sagt begge to fra Oslo og Groruddalen, Vestlig og Stovner jenter. Vi har ingen familie rundt oss her i Stavanger, så når viktige merkedager dukker opp, stiller venninnene våre alltid opp. De er som familie for oss, og vi hadde aldri klart oss uten dem så langt hjemmefra.

Annonsørinnhold

Tipsene som får bunaden klar til 17. mai

Bursdagsfeiring ble det, 11 mann, stort og smått, og bursdagsbarnet, fineste Tonje-mor, strålte på den nydelige solskinnsdagen 💕

Ballonger er alltid et must.

Nydelige bursdagsjenta vår 🎈

Vi fikk altså så mye mat, gigantiske porsjoner, så det var flere enn Monika som tvilte på om de klarte å spise opp alt de hadde bestilt.

#bursdagsfeiring #venninner #stavanger