Nina Sprell Levende

Pridetoget i Stavanger 2019 er unnagjort, og for en dag vi hadde dere!

Kampen for at hvert bidige menneske her i landet skal få elske akkurat hvem de vil, er langt fra over. Vi har kommet langt, men bruk et par minutter på kommentarfeltet i Stavanger Aftenblad vedrørende paraden, så skjønner man fort at støtten langt fra kommer fra alle. Det blandes inn politikk og religion over en lav sko, folk er rett og slett ondsinna og slemme, så vi skal fortsette og kjempe. Kjempe for at alle er likeverdige og at de ukritisk kan elske akkurat hvem de vil.

Jeg var i alle fall superklar, og i sammen med Bjørn Erik møtte vi gode venner på Clarion Hotell før vi gikk i samla tropp ned til torget for å finne resten av flokken vår. Det har blitt en finfin tradisjon å gå under “Stolt Bedrift” og deres gedigne prideflagg. Det må ganske mange til for å få det til å flagre i vinden på hele den lange ruten vi går, men herregud så gøy vi har det. Ronny har ordna til et enda større anlegg på hjul, så vi danser oss i gjennom herligheten til kjente og kjære rytmer. 

Annonsørinnhold

Tipsene som får bunaden klar til 17. mai

Jeg kunne ha skrevet side opp og side ned og denne fargefulle og fantastiske dagen, men tenker bildene heller for tale for seg selv. Takk igjen for Stavanger for ennå et praktfullt arrangement, jeg gleder meg allerede til neste år.

Love is love❤️🧡💛💚💙💜

#stavangerpåskeivå #stavangerpride #pride2019

Helg jo!

Det går mange diskusjoner i blogg-gruppene jeg følger, om hvorvidt man bør blogge hver dag eller ikke. De fleste mener faktisk at det er bedre å jobbe i dagevis med meningsfylte gode innlegg, og legge de ut en sjelden gang istedenfor å blogge hver dag. Ups, dere kan tro jeg følte meg litt truffet der. “Blogg-sprerra” dukker selvsagt ofte opp hos meg også, det er ikke alltid jeg veit hva jeg skal skrive om, og jeg har heller aldri en ferdig ukeplan som man blir oppfordret til å ha. Så meningsfylt innlegg eller ei dere, jeg tror jeg fortsetter som før jeg. Skriver litt om alt og ingenting hver dag. 

Denne helgen blir herlig hektisk. Jeg skal være med familie og venner hver bidige dag. I kveld skal jeg på forestillingen til Veronica Simoné Fjeld, har hørt hun får liv i lattermusklene, så gleder meg vilt. I morgen skal Bjørn Erik stille i kjent Turbojugend stil og gå med meg for første gang i pride toget, så det er også noe jeg har sett frem til lenge. Egentlig skulle Mille gå med skolen sin også, men så kom hun plutselig på at det var ballonger der, så da blir det stallen i stedet. På søndag blir det å hente seg inn etter gårsdagen, for jeg håper å få lokket Bjørn Erik med ut på øllebøll, men på ettermiddagen blir det venninnetreff.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

Helgen ser altså ut til å bli en innertier, akkurat som jeg liker den. Det at Mille kom hjem fra skolen, blid som ei lerke etter å ha laget eplekake i “Mat og Helse”, og gladelig begynner på taco til oss, er jo også et pluss. Så en riktig god helg dere, nyt den, kanskje vi treffes?

#pridestavanger #pride2019 #stavangerpåskeiva

Det er kanskje en ganske så morbid greie det der at jeg er så opptatt og fascinert av kirkegårder. Jeg er egentlig ikke særlig religiøs av meg, tror ikke på noe spesielt, men respekterer at alle har sin egen mening om det.

Jeg synes det er flott å stå på sidelinja og observere, og av en eller annen merkelig grunn så trives jeg altså på kirkegårder. Forsøker alltid å ta meg en tur innom de jeg har mistet, de som ligger begravet i Oslo. Jeg finner alltid en egen ro der, det er godt å kjenne på savnet av mine kjære, det mimres og jeg er ikke redd for å felle en tåre.

Alltid når vi er på ferie så forsøker vi å gå innom en kirke, et religiøst tempel, vi besøker nonner eller så rusler vi rett og slett litt rundt på en kirkegård. Det er nemlig tilknyttet så mye historie på slike plasser, og det interesser meg. På Paros i sommer, på vei inn til sentrum av byen Naoussa, gikk vi alltid forbi en kirke. Vi skulle som regel gå å spise middag, som oftes når det var bekmørkt, og da frista det lite å gå innom kirkegården. En kveld tok derimot nysgjerrigheten overhånd, vi dristet oss til å gå noe få meter innenfor dørene der, og jeg tror alle ble nokså satt ut av det vi fikk oppleve.

Annonsørinnhold

Tipsene som får bunaden klar til 17. mai

Jeg har alltid synes greske kirkegårder er vakre, har besøkt mange vel og merke på dagen, men om kvelden er de faktisk enda vakrere. Stedet lyses nemlig dunkelt opp overalt av små tente lykter som reflekteres mot de kritthvite marmorgravene. Det i seg selv er vakkert, og i tillegg er gravene som oftes også overøst med vakre blomster i alle farger. De har også et innrammet bildet av den gravlagte stående på graven, noe som gjør det hele mer personlig.

Jeg klarer ikke helt å gjengi med ord hva jeg føler når jeg går rundt å leser på alle disse gravene så langt der hjemmeifra. Det er selvsagt vemodig, men måten person minnes på, forteller meg også noe om kjærligheten og samholdet i familien. 

#hellas #paros #kirkegård

God morgen, kjære dere.

Nå føler jeg meg litt tussete, for det innlegget her, burde vært skrevet for over et år siden. For her i stua, har jeg hatt stående en eske med mye godhet og varme oppi. En eske full av såkalte kjærlighetserklæringer. En gave til meg lagd over lang lang tid, en gave med mening, en gave til ettertanke. Jeg vet egentlig ikke helt hvor jeg skal begynne.

I ganske voksen alder har jeg altså fått ei venninne, som i dag står meg veldig kjær. Hun er vel noe av det klokeste menneske jeg kjenner, har hjulpet meg mang en gang med å få klarnet tankene. Stilt meg de riktige spørsmålene, bygget meg opp, rett og slett stått ved min side. Hver bidige dag er hun der. I latter og i tårer, og jeg setter altså så stor pris på det.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

Plutselig en dag her hjemme blant mange av mine aller beste venninner, reiste hun seg opp og hostet altså opp en gedigen eske full av små overraskelser. Først fikk jeg en tale, noe hun er meget god på, får alle til å grine, vel seg selv også, og jeg kan ikke gå inn på hva som stod der, for da flommer tastaturet over her. Jeg er nemlig som veldig mange andre fryktelig dårlig på å høre fine ting om meg selv. Det er ganske trist det der egentlig, men jeg blir altså så utilpass, vil bare tulle og fjase det vekk. Men denne gangen, fikk jeg ikke muligheten til det.

Jeg fikk altså en helt nydelige tale, og etterhvert åpnet hun esken med det rare i. “Det er en tid for alt”, var tråden, og den ene fine lille tingen etter den andre med kloke og morsomme ord på ble min. Ikke “fine ting” som i dyre kostbare ting, men hverdagslige små nyttige ting. Jeg tror jeg telte bortimot tredve forskjellige overraskelser, og det første som slo meg var at dette må ha tatt lang tid å lage.

Hjertesukk, jeg har ikke ord, jeg er faktisk stum. Det er nok derfor jeg har latt esken stå der urørt så lenge. Den har vært et symbol på godhet, og jeg er så takknemlig. 

Tusen tusen takk for gaven min venn. Du med navnet som begynner på V og slutter på E, og har IBECK i midten ❤️

#bursdag #gave #godvenninne 

Yorkshire Terrier “Koda” har flyttet inn, så endelig kommer jeg meg ut på lange turer igjen. Pippi aleine er ikke så alt for gira på å gå så mye på denne tiden av året, men når hun har med seg en kompis, går det greit.

Selv om Pippi alltid går løs, så har jeg en regel om å aldri slippe de hundene jeg har i Hjemmekennelen. Jeg har derimot hørt at det har åpnet en gedigen hundebinge her på øya, så planen i dag var å finne den.

Det er ikke mange plassene å parkere borte på Lundsvågen, egentlig bare en plass, men der var det ingen hundeinngjerding å se. Så da begynte vi bare å traske avgårde, og håpte på flaks etterhvert.

Annonsørinnhold

Tipsene som får bunaden klar til 17. mai

Vi fant ikke stedet med det første, men akkurat i det jeg hadde tenkt å gi opp hele prosjektet, kom det et par som visste hvor det var. 10 minutter seinere var vi på plass, på et helt fantastisk sted hvor hunder kan løpe rundt løs så mye de vil.

Koda var vel mer begeistra enn Pippi over å få være der, for hun vil jo helst ikke være for langt unna meg. Etterhvert fikk vi derimot hele området for oss selv, og da ble det mer fart på frøkna.

Jeg må si det er utrolig kult å kunne få benytte seg av slike store lufteplasser. Det fine er at man faktisk må gå noen kilometere for å komme dit også, for da er det ikke bare de tre- og firbeinte som for trim, jeg fikk svetta litt selv også, og det var vel egentlig på tide.

#hjemmekennel #stavanger #hundvåg #yorkshireterrier

Putle-søndag…

I dag svirrer Bjørn Erik og jeg hit og dit ute, forbereder oss på høst og etterhvert vinter. Alt av blomsterkasser utenom de to foran inngangen er tatt inn i boden, blomster kastet, plattingen vaska og han far har vært duglig flink og røsket opp ugresset som vokser opp overalt.

Jeg har gått over med kluten i lekehuset, sjekket at edderkoppene har holdt seg borte etter at vi sprayet der sist og så har jeg fått opp lys der inne. For så klart lekehuset måtte ha lys både inne og ute. De er ikke så sterke, gir ikke så mye lys, men nok til at det kan lekes der året rundt. Går på batteri og utløses ved bevegelse, sensorstyrt, og var akkurat prikken over i-en for at huset nå er helt perfekt.

Annonsørinnhold

Tipsene som får bunaden klar til 17. mai

Nå skal jeg ta meg en real pause med hjemmelaga pizza, se en episode av “Orange is the new black” og etterhvert kommer ny hjemmekennel hund i hus. Denne gangen lik rase som Pippi-luska, til og med en hun aksepterer, så dette blir stas.

Håper helgen har vært god mot dere, klem Nina

Små fine lyssensorer er på plass, tre steder inne i lekehuset.

#lekehus 

Det er svært lite jeg forlanger av gutta mine, men er det en ting jeg mener de må, så er det å bruke stemmeretten sin. Jeg veit de tidligere ikke har vært særlig interessert i politikk, at de gjerne synes det er mye å sette seg inn i, og det har de helt rett i, men de må allikevel stemme.

For meg og mine er det viktig å hente frem gode leveregler og verdier, og min mening er at alle burde finne seg noen fanesaker de brenner for. Så nå er jeg på hugget på telefonen til Pelle og Dennis. Ber de gjerne teste seg, sjekke hvilken side de heller til. De trenger overhodet ikke å fortelle meg hvem de stemmer på, det er så absolutt en privatsak, men jeg vil at de skal sette av noen minutter til dette.

Hvorfor er det så inni hampen viktig det her da dere, hva har jeg selv i bakhodet når jeg stemmer?

Annonsørinnhold

Stort vårsalg hos Get Inspired: Opptil 70% avslag

• Man har ikke lov å sutre og klage fra sofaen, hvis man ikke forsøker å gjøre noe med det selv.
• Det er og blir fordummende å ikke sette seg litt inn i hva de forskjellige partiene står for. For å ikke føle at jeg står utenfor, så følger jeg med hele året, og finner ut hvor jeg hører til.
• Noen partier har man langt opp i halsen, så jeg må sørg for at de står svakere ved selv å stemme.
• Jeg henger meg ikke opp i valgflesk og useriøse politikere. Tenker heller på at det tross alt er mange flinke engasjerte folk der ute å heie på.
• Jeg stemmer ikke nødvendigvis for min egen del, for jeg kunne ikke hatt det bedre. Jeg tenker derimot på fellesskapet, rettferdighet og mangfoldet. Hva er best for at alle skal ha det bra?
• Jeg elsker å være i dette fellesskapet av folk som stemmer. Det gjør meg stolt, og jeg føler meg engasjert og at jeg er med og bidrar til fellesskapet.
• Jeg føler meg privilegert som får lov å stemme. Det har ikke alltid vært en selvfølge å være kvinne å få lov til det. Det er min borgerplikt og en ære å bruke stemmeretten min i et demokratisk land.

Så opp og hopp, bruk stemmeretten din!

Det finnes faktisk ingen unnskyldning for ikke å stemme lenger. De popper opp plasser overalt hvor man kan stemme i mange dager før selve valgdagen.

Det er kommune- og fylkestingsvalg, så man velger både en rose og lyseblå seddel fra partiet ditt. 

Etter eventuelle forandringer, brett stemmeseddelen slik at partinavnet er inne og stempelfeltet vender utover.

Gå til funksjonær og legitimer deg, og få stempel på valgsedlene dine.

Da var det gjort!

Lykke til med valget dere!

#valg2019 #stemmerett #demokarti #kommunevalg #fylkestingvalg

“Omgitt av mørke skyer vinden blir kaldere
Omgitt av mørke byger himmelen faller ned
Så grå og nifs ligger våt og trist men har fått bevist
Etter regnet synger fuglene”

Jeg elsker låtene til Erik og Kriss, de fenger og tekstene er så levende. Etter regnet, kommer sola, eller som i teksten her, etter regnet synger fuglene. Alltid. Man tar tak i utfordringene, ordner opp så godt man kan og går deretter videre. Når vi står på i sammen, er vi sterke. Vi gir oss aldri, viker aldri, holder stø kurs.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

Gode øyeblikk. Lykke. Hva er egentlig det? Hva gjør meg lykkelig? Når er jeg lykkelig?

Jeg går ikke rundt og føler meg konstant lykkelig, men finner velbehag, lysglimt i små opplevelser. Ikke hver dag, men ofte, og det holder det. Det holder i massevis. Jeg ser ikke noe poeng i å jage etter lykken, for den befinner seg rundt oss konstant, man må bare sette pris på den, ta den i mot.

Jeg våknet i svarte natta på Paros. Fikk ikke sove. Da har jeg en regle om at jeg skal stå opp. Gjøre noe fornuftig. Gikk ut bak på verandaen og satte meg på det eneste stedet hvor det var nettverksforbindelse. Redigerte bilder, for da koser jeg meg, men kom plutselig på at jeg kunne gå å få med meg soloppgangen.

Helt orgasmisk. Et øyeblikk av lykke 💕

Den bittelille stranda vår.

Skulle jeg ha vekt de to som lå bak dørene og sov? Nei, jeg trengte denne stunden for meg selv.

Velkommen du fine nye dag.

– Nina –

Ja, hva føler jeg nå mon tro? Etter å ha sitti rett ovenfor jentungen som trakasserte og truet vår fine Mille på det groveste. 

Siden jenta var mindreårig, kunne hun ikke straffeforfølges, men vi som foreldre hadde allikevel lyst på et møte. Rett og slett for å få fortalt vår side av saken, hvor farlig og skremmende en slik handling kan være, og ikke minst få svar på en hel haug med spørsmål.

Saken endte altså opp i Konfliktrådet. Den statelige tjenesten hvor sivile konflikter og lovbrudd blir forsøkt løst utenfor rettsvesenet. Dessverre så er alt som skjer under disse møtene taushetsbelagt, så jeg kan overhodet ikke gjengi noe av det som ble sagt eller hva vi ble enige om.

Jeg har veldig blanda følelser rundt det hele nå i etterkant. Er fortsatt sint og skuffa, men det viktigste oppi det her er ikke hvordan jeg har det, men hvordan Mille har det. Hun grua seg noe helt forferdelig, men har igjen vist at hun har en unik måte å takle vanskelige ting på. Hun stoler blindt på at vi er der for henne og støtter henne der hun føler hun ikke strekker til, og ikke minst så stoler hun på oss når vi sier at alt kommer til å ordne seg til slutt. Så nå snakker hun ikke mer om dette. Hun er ferdig, ville legge det bak seg og gå videre, dog med enda et arr på sjelen, men som vi alle vet blekner de også med tiden.

Det surrer mange tanker rundt det som har hendt. Kunne vi håndtert saken annerledes? Ja helt sikkert, men der og da, når usikkerheten rådet og vi ikke visste hva og hvem vi stod ovenfor, var det viktigst å stå opp for Mille. Agere og vise at vi holdt ord. Tørre å ta bladet fra munnen og stå i det. Være tydelig på at slik dårlig oppførsel blir straffet hardt, at vi ikke viker for noe. 

– Nina –

God morgen, kjære dere ☀️

Tenk det dere, mens jeg var i Miami og shoppet babyklær til vårt kjære kommende barnebarn, så gikk jeg samtidig og så etter gave til venninnen min som også ventet baby. Det er altså så magiskt at det fortsatt kommer babyer i blant oss, selvsagt en sjeldenhet, så dere kan tro dette gjør noe godt med kjemien og stemningen i blant oss.

Vi kan ikke få nok av denne lille skapningen. Hun er altså så bitteliten, yndig og fin at en reint holder pusten for å ikke ødelegge henne. Vi blir salige i blikket heile hurven, og vi prøver så godt vi kan å opptre anstendig ved å ikke sloss om å få holde henne. Vi kan alle sitte å observere henne i en evighet, nyte det vakre synet og kjenne på takknemligheten over å få lære henne å kjenne. 

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

Mor og barn er så nydelige i sammen. Mor formelig stråler, og en skulle nesten tro hun aldri hadde gjort noe annet enn å være mamma hele livet 💕

Nei da får vi se å ta fatt på uken dere. Mille skal hentes om et par timer, vi skal nemlig på sykehuset og ta noen grundige tester av synet hennes igjen, for det er ikke blitt gjort på mange år og nå klager hu på at hun ser dårlig. Deretter må vi haste avsted til stallen for å få Sol skodd, for nå er alle skoene løse. I ettermiddag får vi besøk av en Yorkshire Terrier som skal bo hos oss om litt, så det må vaskes og ordnes litt før jeg må løpe av gårde.

Grip dagen dere! Det er ventet 27 grader her og strålende sol så denne dagen må jo bli bra 💕

#venninner #babylykke