Siste sommereventyr for i år ☀️

Jeg var ganske så avslappa til Utopia arrangementet i går. Det var ingen artister som fristet så alt for mye, så vi gikk ikke dørene på festiavalområdet før i kvellinga.

Været viste seg fra sin aller beste side og det i seg selv la en helt nydelige og avslappet stemning over festivalen. Når Zara Larsson derimot entret scenen, var alle sammen på beina igjen. Det er nemlig umulig å ikke å hoppe og danse når hun er i slaget. Hun er ei øya aldri blir lei av å hvile på og når hun i tillegg kan synge, ja da ble det til og med liv og røre i hu gamlemor også. Jeg vet ikke hva det er med den lille spurvungen, men hun gjør noe med en, hun er så super yndig og fin.

Planen var å få sett “Unge Ferrari” etterhvert også, men etter å ha klemt eldstemann, var det lurest å få kapra tilbake de gode plassene vi hadde dagen før. Det er nemlig ingenting som slår det å stå på øverste trappetrinn, så en ser rett på scenen. Står man ytterst på trappetrinnet som vi gjør, står det ingen foran deg, og da får man med seg alt. I tillegg så blir man ikke dytta på i alle retninger, noe som faktisk har blitt litt viktig for meg i det siste.

Mr. Ingrosso fikk æren av å avslutte herligheten i år, og selv om jeg savnet både Kygo og Swedish House Mafia fra i fjor, fikk jeg syngi fra meg for full hals og hoppa og dansa meg god og svett. Det er selvsagt dumt å hele tiden sammenligne årets festival med i fjor, men jeg tror jeg for sikkerhetens skyld neste gang venter med å kjøpe festivalpass til jeg veit hvem artister som skal være med.

Mille er i alle fall klar i sin tale. Hun skal jobbe og jobbe med frykten sin for fyrverkeri, så hun etterhvert kan få være med mora si på spetakkelet…

Nei, da skal jeg komme meg ut i sola og rydde og kaste blomster i pottene mine. Dennis har for lengst slokna på sofaen, så det er greit å komme seg ut så han får ladet batteriene til papparollen.

Håper dere alle har hatt en finfin helg!

 

#zaralarsson #sebastianingrosso #utopiastavanger #utopiastavanger2019 #festival

Takk gud for at jeg er altetende!

Hallaisendaisen dere!

Nå er skrullemor på sprell…igjen. For å si det sånn, jeg er altså så glad for at jeg er så altetende når det kommer til musikk, så jeg kan være med på alt mellom himmel og jord, vel, i hvert fall nesten alt. Det kan kanskje ha noe med at mine tre “små” på 13, 22 og 28 år alltid har vært musikkinteresserte. I steden for å kun kjøre de inn på det Bjørn Erik og jeg har likt, har de fått snust på både det ene og andre, og veldig ofte har det smittet over på meg også. Bjørn Eri er nok ikke like enkel å omvende, han har en image å ivareta (thihiii), men jeg blir med på alt.

Etter fjorårets Utopia festival hadde jeg gledet meg stort til gårsdagen, men jeg må innrømme at jeg ble mer og mer skuffa etterhvert som jeg fikk vite hvilke artister som kom. Jeg var faktisk på nippe til å selge festivalpasset mitt, men ombestemte meg i siste liten, for noe likte jeg selvsagt. I går hadde jeg Dagny, Otto Knows og selveste Karpe Diem på ønskelista mi, og jeg fikk med meg hver eneste låt fra beste tilskuerplass.

For å være helt ærlig så hadde det faktisk holdt med kun å ha fått med seg Karpe, for de overgikk alt. De ba opp til fest og det fikk de så til de grader!

Dagny er til å spise opp, så søt er hun, men synes kanskje det er på tide at hun bytter antrekk. Hun har jo på seg det samme hver bidige gang…

Er det flere enn meg som synes Karpe gutta er rause? Drar opp vilkårlige folk fra publikum, og lar de være med å synge ei hel låt. Rått!

Helt kaputt, smiler ja, men herregud så godt det var å finne senga!

I dag trenger jeg egentlig ikke å dukke opp på festivalen før klokka syv. Jeg satser på at Zara Larsson blir litt av et fyrverkeri og at Unge Ferrari ber opp til allsang. Høydepunktet blir helt klart Sebastian Ingrosso, men tiden får vise om det blir en like spektakulær avslutning på kvelden som i går.

Nyt lørdagen dere!

 

#utopiastavanger2019 #festival #carpediem #dagny #ottoknows

Knallstart!

Allerede fredag jo!

Mille har unnagjort den første uken på skolen, tenk nå går hun i 9-klasse, og jeg må si det er en meget fornøyd jentunge vi får hjem hver dag nå. Hun er stort sett glad og blid hele tiden, men i det siste har humøret steget ennå et par hakk.

Mille elsker skolen sin, det har hun alltid gjort, men jeg ser en mer rakrygget og selvsikker 13-åring nå enn i begynnelsen på fjoråret. Hun har funnet noen fine jenter i den nye klassen sin å henge med, en fin bukett fargeglade tenåringer, og med dem får hun lov å være seg selv. Hun trenger på ingen måte å forsøke å være noe annet enn det hun er, trenger ikke å tøffe seg seg å være kul, så jeg lurer på om det er en av grunnene til at hun er mye mer rolig.

I tillegg så har vi som foreldre tatt en ganske så stor avgjørelse om å kutte ut all kroppsøving. I fjor ble hun nemlig “syk” hver bidige kveld i forkant av disse dagene. Jeg skjønte lunta med en gang, har vel egentlig sett tegnene i et par år nå, at Mille rett og slett grudde seg ihjel for disse timene. Det er nemlig mange år siden hun klarte å holde tempoet de andre har. Hun hang etter på det meste, og ble bare trist og lei seg etterpå. Så da var det på tide å ta noen grep og finne på noe helt nytt.

Det var null problem å søke permanent fritak fra gym. Vi fikk hjelp til søknaden på skolen, og i løpet av sommeren var det på plass. Nesten samtidig dukket det opp et par andre tilbud også, som vi vurderte sterkt, så nå har hun fysioterapi igjen en gang i uken samt svømming hver onsdag morning. I tillegg så har hun jo hest, så vi er neppe bekymra over at ungen vår ikke får rørt seg nok gjennom dagene. Mille har det med andre ord veldig bra nå om dagen.

 

En riktig god helg dere, klem Nina

 

#skolestart #sotossyndrom #væreannerledes #tiltak

Ohhh, du hellige Rammstein!

Alle vil se Rammstein! Alle vil se Rammstein! Eller ville jeg egentlig det?

Jeg kan en Rammstein låt. Vel, kan og kan Fru Blom, jeg kan refrenget, men skjønner egentlig ikke bæret av hva sangen handler om, selv etter en hel haug av tysktimer på skolen. Jeg hadde derfor ingen forventinger til konserten på søndag i Oslo. Jeg diltet vel egentlig bare med. Så mitt snitt til hotellkos med mannen, og ikke minst henge med venner jeg ikke hadde sett på en stund.

Vennegjengen møttes på en stappfull Vaterland pub på Grøndland. Der fikk vi klemt og skravla litt, og deretter tok vi T-banen opp til Ullevål. Folk strømmet til fra alle kanter og takket være John og Brede sin lange kø for å få kjøpt seg t-skjorter, møtte vi på en hel haug av kjente både i fra Stavanger og Oslo. Jeg var derfor superfornøyd allerede før konsertstart, for det er ingenting som slår en liten oppdatering med gode gamle venner.

Jeg begynte å lukte lunta av hva jeg kunne forvente meg allerede før showet startet, for høyttalere store som hus stod stablet tett i tett over hele scenen. Jeg trodde ikke slike monstre fantes, ble nok litt skrekkslagen der og da, så var derfor rask med å hente frem servietter som jeg spytta på så jeg rett og slett fikk kitta øra. For det ville garantert bli lyd i kveld, myyye lyd.

Jeg hadde derimot ikke forventa det som kom i mot meg med bulder og brak. Jeg kødder ikke, men de få øyevippene som ikke lå igjen på havet bunn på Paros, klarte så vidt å henge på og håret vibrerte. Makan til bass og trøkk har jeg aldri noensinne opplevd og vet dere hva? Jeg ELSKET det!

Salikatt for en massesuggesjon! Alle, jeg mener alle stod og trampa i takt med drønna som kom i mot oss, vi gikk inn i en slags trance, jeg har faktisk aldri sett på makan. Det kom pyro og fyrverkeri mot oss med jevne mellomrom, og ikke hvilen som helst pyro. Takk gud for at jeg også denne kvelden stilte med faktor 50 i fjeset, for temperaturen steg flere hakk på kort tid, for alt tok jo fyr.

Jeg kan med hånden på hjertet si at dette var den aller aller største og beste konsertopplevelsen jeg har hatt noensinne. Selv om dette var bekmørkt og jeg følte meg som en kriger i en fremtidsfilm, var det helt rått, og jeg håper virkelig jeg får oppleve denne galskapen igjen.

#rammstein #rammsteinoslo2019 #konsert #tyskindustrimetal

 

 

Etterlengta barnebarn klem 💕

Javel kjære dere, da var vi altså hjemme igjen, etter to deilige avslappende uker i Hellas. Vel, hjemme i Norge er vi, men turen innom Stavanger ble langt fra lang. Vi kom hjem lørdags kveld, gikk og la oss tidlig, og så stod Bjørn Erik og jeg opp i svarte natta og kjørte strake veien til Oslo. Der ventet det oss nemlig Rammstein konsert på oss med gode venner.

Vi dro grytidlig, rett og slett for å få god tid til å stikke innom lille Falk og Dennis. De oppholder seg nemlig i Langesund for tiden, siden mamma Kristin stiller på årets vestlandslag i Camp Senkveld, som er å se på TV2 om ikke så alt for lenge, les gjerne her.

Jeg vet jeg er heldig, for jeg har tross alt vært med den lille trioen ganske ofte de siste fire månedene, men det er rart med det, jeg får på en måte aldri nok. Tenk det dere, nå har Falk rukket å bli fire måneder allerede, og det er ganske så fantastisk å se at han allerede i så tidlig alder har rukket å få så mye personlighet. Hvis humøret er på topp, noe det stort sett er hele tiden, får man han til å smile og le hele tiden, og han har for lengst begynt å prate med noen aldeles deilige lyder. Ellers så vil han ha kos. Masse kos i armkroken eller liggende på brystet vårt, og da skulle jeg ønske tiden stod stille.

Det var rett og slett helt nydelig å få se han igjen, Dennis også så klart, og tenk, om et par timer, så er han i armene mine igjen 💕

Det er ikke mange som får lov å leke med skjegget til Bjørn Erik, men han farfar synes det er helt greit at Falk røsker i det.

#familie #barnebarn

Antiparos

Det ble et koselig møte igjen med Antiparos, rett og slett en deilig avslappa dag. Vi har utforsket denne øya før, den gangen vi øyhoppet (finner mange innlegg om den reisen under kategorien “Hellas”). Da besøkte vi spennende dype grotter, testet strender og ruslet langs kaia og i gågata, så denne gangen var vi mye mer avslappa. Det eneste som stod på agendaen var å spise, bade, bade, bade, se solnedgang og spise igjen, og dette er som sagt Antiparos helt rå på.

Fergen fra Paros til Antiparos tar ikke mer enn tyve minutter, og båtene går mer eller mindre hele tiden, hele dagen og langt ut på natta. Vi elsket steinstranden “Soros” forrige gang vi var der, men jeg med andre sliter veldig med å komme meg opp fra vannet på slike strender, så denne gangen ville vi prøve noe nytt.

Sør på øya fant vi stranden Saint George. Her blåste det godt, noe som passet perfekt siden vi valgte å ikke leie solsenger og parasoll den dagen. Vi ville bare bare bade, bade og atter bade, og supermannen Bjørn Erik slo rekorden sin ved å ta åtte saltomortaler i vannet akkopagnert av ei klappende og leende snuppeline.

Solnedgangen var magisk på flere måter, for den hadde vi ennå ikke sett denne ferien. Mille tok dette dønn seriøst, mens Bjørn Erik prøvde alt han kunne for å sabotere det hele, les gjerne her. Moro var det nå i alle fall, og ble et godt supplement til en avslappende og fargerik dag ☀️

Godt jeg ikke kjørte denne dagen, for man får kun lov å rygge inn på ferja fordi at det skal bli enkelt seinere for alle å kjøre av den igjen.

Det er reine paradiset for surfere og kitere her, og jeg var ganske imponert over at ingen kræsjet i hverandre.

 

#hellas #antiparos #strandlivet #solnedgang #familieferie #sommerferie

Kvledssysler

God morgen ☀️

Naoussa er og blir en helt fantastisk by. Vi prøver å få til den lille spaserturen inn til den sentrale kjernen i byen for middag hver kveld, men det er ikke alltid vi stiller til hvite duker og deilig gresk gourmentmat. Av og til holder det nemlig i massevis å innta rykende fersk pizza stående på hos en kar som tryller frem de deiligste smaker. Det var bare flaks at vi gikk feil en kveld og fant denne lille perlen, og jeg må innrømme selv om jeg tidligere sa vi ikke skulle gå i den fella, at vi har spist her flere ganger. Bjørn Erik har til og med tatt seg en liten spasertur på egenhånd, og kommet hjem med herlig “takeaway” pizza fra samme plassen.

Denne kvelden her klarte jeg til og med å lure gjengen min med på en heseblesende og noe skummel kveldstur ut på den urgamle borgen, Venetian Fortress. Fortet ble bygd allerede på 1400-tallet for å forsvare byen for pirater, og jeg var fast bestemt på at vi var nødt til å ta dette nærmere i øyesyn. Bjørn Erik nektet oss å forsere den gamle lange muren tidligere denne uken, for da slo bølgene over den i ett sett, men denne gangen nådde ikke sjøen opp. Det var derimot bekmørkt og noe creepy siden vi var der helt ene og alene. Han fine hunken min ramset selvsagt opp på løpende bånd alt som kunne gå galt, men han diltet nå allikevel etterhvert etter Mille og meg, for han måtte jo selvsagt passe på oss og redde oss hvis vi ramla uti sjøen som går på begge siden av muren.

Den isen her er kan bli litt av et fyrverki. Man velger føst smaken på basen, deretter type sjokolade og til slutt hvilken toppings man vil ha.


Min favoritt ble vanilijeis, jordbær sorbet, lys melkesjokolade og til sist tutti frutti strø.

Bare min, sukkerspinn deles ikke…

Venetian Fortress, sjekk ut alle hullene som kanonene stod i.

#hellas #paros #venetianfortress #sommerferie #naoussa #familie

Tenk, babyen min er 6 år i dag!

Bloggen er 6 år i dag!

Tenk det dere, jeg har mer eller mindre klart å blogge hver bidige dag i hele 6 år. Det har blitt 2566 innlegg, og sånn jeg ser det og føler det akkurat nå, så blir det mange mange fler.

Det å kunne fylle hverdagen med noe, ha en rutine rundt det å ta bilder og lage tekst hver bidige dag, har vært en god selvhjelp. Det er en av rutinene som holder meg oppe og gående, det er blitt min ting, som jeg har blitt glad i. 

Jeg mener bestemt at det bør være rom for at godt voksne også kan blogge om hverdagslivet. Jeg er derimot ikke helt blind for latterliggjøringen. Fra venner også dessverre. Jeg kjenner igjen det litt skjelmske smilet “jeg leser ikke blogger”, og så refereres det til fjollete jentunger som viser dagens “outfit” med trutmunn, rosa trutmunn.

Jeg kan med en gang skrive under på at jeg til tider er meget fjollete og “outfits” viser jeg også. Det ser derimot ut som om det faller i smak, så da fortsetter jeg. Så lenge dere leserne henger med, så er jeg her.

Tusen, tusen takk for laget så langt dere!

Klemmer sendes i fleng, Nina

Vi prøver å ikke gå i pizza og pasta fella…

Ferie for oss, betyr masse god mat. Det er nok der budsjettet alltid ryker, men det gjør ingen verdens ting, for mat er jo selve livet. Det er derimot sjeldent vi bare dumper ned på en hvilken som helst restaurant. Vi bruker som regel alltid tid på å lese oss opp på hvor det er verdt å gå, og hvor primært det greske kjøkkenet står i fokus.

Bjørn Erik elsker kjøtt, kjøtt og kjøtt, mens Mille og jeg er typiske pasta og pizza folk. Det spiser vi derimot veldig mye hjemme, så her nede i vakre Hellas, forsøker vi å teste ut alt det greske kjøkkenet har å by på. Vi elsker nemlig gresk mat. Det går mye i Stiffado (min absolutte favoritt), Gyros og alle varianter av sjømat. Bjørn Erik som det siste året også har blitt helt hekta på å ikke få i seg for mye karbohydrater, har prøvd ut en rekke forskjellige salater. Så denne ferien har virkelig vært fargerik på mange forskjellige måter.

Navnet “Meat Bar” er kanskje ikke så spennende, og det er vel ikke den restauranten man slår seg ned på sånn uten videre ved første øyekast. Den har derimot fått veldig gode tilbakemeldinger, og vi kan med hånden på hjertet si at de leverer så til de grader, alt på menyen smaker helt magisk.

Vi fant fort ut at betjeningen var utsulta på tålmodige gjester for tiden. Byen er nemlig invadert av høylytte italienere med masse penger, så de blir ropt og knipsa på i hytt og pine. Så når Bjørn Erik pent og rolig sa at vi gjerne ville sitte utenfor å vente på ledig bord og i tillegg la til at vi hadde all verdens av tid, ikke stress, tok det ikke lange tiden før de hostet opp et bord til oss og ga oss verdens beste service. Er dere på visitt i vakre Paros, så anbefales denne restauranten på det sterkeste.

Det går mye i ost her nede, faktisk til hvert eneste måltid. Favoritten er “spicy cheese” og “Tyri Saganaki”.”Spicy  cheese” består oftest av Fetaost, yoghurt og chilli og smaker altså helt himmelsk.

Vi har etterhvert funnet ut at vi liker kylling Souvlaki mye bedre enn kylling Gyros. Vi trodde først dette var helt like retter, men i Souvlakien blir kyllingen tilbredt på grillspyd i steden for på en sånn stor “spatter”, som de fleste forbinder med måten man lager kebab på. 

Vi orker som regel ikke å bestille dessert etter etegildene våre, og får de som kjenner meg så er det veldig uvanlig uvanlig til meg å være, men når vi ble “prakket” på disse små is-herlighetene her, var vi ikke seine med å døtte dem i oss.

#hellas #greskmat #greskkjøkken #paros #spicycheese #souvlaki

Feriens eneste trim, stod for tur…

God morgen, fininger 🇬🇷

I dag våkna jeg før sola, og sitter i skrivende stund i svarte natta og hører bølgeskvulp slå innover stranda her. Vi av alle, som tenker solkrem til alle døgnets timer egentlig, klarte altså på dag ti av ferien å bli litt solbrent. Helt ubegripelig, jeg kan ikke huske sist gang det skjedde, så da var det bare å stå opp i steden for å ligge å vri seg.

Vi har lagt all sightseeing bak oss for denne gang, og er endelig tilbake på yndlingsstranda vår “lille” Santa Maria. Vi har alle kommet frem til at dette er og blir den aller beste stranda her på Paros, så fra nå av blir vi boende her. De gode solsengene med parasoll er derimot helt fullbooket, men vi har klart å få til en deal der vi i alle fall har noen vanlig solsenger vi kan sleske oss på. Dessverre uten parasoll, vi vil jo helst ha en hver, men da får vi badet mye mer, og i dette krystallklare og forfriskende vannet er jo det reine magien hver bidige gang.

Det har sluttet å blåse, så i går spurte jeg Mille om hun hadde lyst til å leie et sånt stort brett man kan stå å padle på. Hun har ikke mast om dette i år, faktisk ikke mast om noe i det hele tatt, men dette ville hun.

De fleste tror kanskje dette er enkelt, men jeg kan love dere at dette ble litt av en utfordring for lille snuppeline. Hun sliter med balansen i fra før av, og for å være helt ærlig så tror jeg de fleste som prøver det her, være seg at de er atletiske eller ei, kan ha noe startvansker.

Her legger jeg inne en liten pause dere, og går og får med meg soloppgangen…

Tenk at jeg skulle få oppleve det også. Soloppgangen på vakre Paros, akkompagnert til hanegal, jeg er stum av beundring.

Men tilbake til gårsdagen. Mille sin stahet kom for en gangs skyld godt med, for det ble mye prøving og feiling. Hun ga seg aldri, og kom seg opp til slutt. Smilte fra øret til øret og padlet i vei som hun aldri hadde gjort noe annet. Så da stod vi der da, Bjørn Erik og jeg og holdt om hverandre, heiet og vinket, stolte som bare det…igjen 💕

#hellas #paros #familieferie #sommerferie #santamariabeach #standuppaddleboard