Lenge leve lekehuset!

Lekehuset er ferdig innvendig, og det ble altså så fint!

Vegger, tak og gulv er skrubbet, deretter ble alt innvendig malt, og det er ikke en leke som ikke har fått seg en omgang med vaskekluten eller fått en runde i vaskemaskinen. Bjørn Erik har satt inn ventilasjonssystem oppe og nede for å unngå mugg, og mamma sine nye gardiner, puter og duker er på plass. I tillegg har jeg sortert, kasta og gitt bort alt som har vært overflødig, så nå er det mulig å ha det ryddig der inne. Prikken over i-en er at Bjørn Erik har bytta batterier og fått alt til å fungerer igjen, så nå snakker alle “My Little Pony” dukkene og kaffetrakteren og brødristeren virker.

Jeg er så glad for at jeg stod på mitt om å ikke selge lekehuset når Mille var ferdig med det for fire år siden. Bjørn Erik ville egentlig det, men jeg nektet. Det skulle spares til eventuelle barnebarn, dermed basta. Han ga seg, og tenk det dere, barnebarnet har allerede kommet og jeg har faktisk venninner med smått nå også.

Det var derfor på sin plass å få alt på stell igjen, og det var jammen meg ikke noe for tidlig. Det var nemlig synlig mugg i et par av hjørnene, og edderkopper og fluelort overalt. Hadde vi ikke tatt grep nå, er jeg redd vi ikke kunne ha reddet det. Det eneste jeg har igjen nå, er å få vasket alle dukkeklærne. To fulle bæreposer er sortert, og jeg tenker jeg holder de litt tilbake til ungene blir litt større. 

Jeg glemte forresten å si at Bjørn Erik også har bestilt lys/lamper som skal festet i taket på to steder. De skrur seg på når det er bevegelse i rommet, og jeg tror det kommer til å bli skikkelig fint. For det skal dere vite, selv om Bjørn Erik egentlig later som han ikke bryr seg så veldig mye om dette huset, ser jeg han synes det er stor stas når det først har blitt satt i stand igjen.

God helg!

Dere aner ikke hvor mange ganger jeg rydda og rydda i dette huset for Mille når hun var liten. Det ble flittig brukt nesten hver bidige dag, og det var ekstra stas å ta fatt på leken når alt var på stell. Fant dette bildet av henne nylig, så det henger nå inne i huset som et herlig minne.

Ei lykke at alt det her tålte 60 grader i vaskemaskinen…

Flittig sortert. Grønnsaker, hermetikk og flasker, middag og frokostretter.

Fikk kjøpt denne brukte komfyren på Finn for 190,-. Stekeplatene går på batteri så de lyser og det kan stekes pizza i mikrobølgeovnen.

Dukkevogna var også i tipptopp stand, trengte kun en real vask.

– Nina –

 

#lekehus #leker #barn

Hjælp, kaffebrunt vann og illeluktende tang!

For 14 dager siden, spurte plutselig Bjørn Erik meg om jeg nølte med å reise tilbake til Bali igjen. Flybillettene var bestilt til en utvida vinterferie neste år, 16 dager med sol og varme, og nei jeg angret egentlig ikke, selv om turen dit sist ble ganske avstumpa med tanke på hvor syk Mille var hele tiden. Han mente nå at vi allikevel at vi burde revurdere reisen, for det kostet uansett ingenting å forandre på billettene.

Etter mye om og men dristet jeg meg til å nevne Mexico. Jeg er egentlig livredd tanken, for det er jo tross alt et meget kriminelt land, men når Dennis til og med har vurdert å dra dit med Falk, ja da må vel jeg også tørre å tenke tanken. For å gjøre en lang historie kort, så ble det Mexico, billettene ble byttet og vi har en helt fantastisk reise å se frem til. Vel helt for noen dager siden, da det plutselig helt uventa dukket opp et stort problem, et strand problem.

For de av dere som kjenner meg så er jeg ikke sånn kjempefan av bassenger. Mellomstemannen Pelle ble alltid syk pga bakteriene som florerer der og Mille med sitt immunforsvar fikk også veldig ofte øreproblemer. Derfor har fine strender alltid vært en søken og en stor prioritet på reisene våre, så det var et stort sjokk å begynne å se på YouTube videoene til strøkene vi har valgt for Mexico turen vår. For hvor hen det filmes fra stranda på f.eks. Playa del Carmen, og strendene i nærheten der, så ligger det tonnevis av illeluktende tang der. Etter å ha tatt dette problemet i nærmere ettersyn, så har dette blitt et kjempe problem. Det har allerede begynt å skade turismen, for mange med meg har liten lyst til å bade i slikt.

De kritthvite strendene har altså blitt brune nå de siste par åra, og det lukter visstnok noe helt forferdelig også. Bjørn Erik og jeg er derfor veldig i tvil på hvor vi bør oppholde oss i Mexico, om vi på en eller annen måte kan unngå dette. Det ser ut som om det er lite tang der vi først har sett oss ut et hotell, helt i nord for Yucatan halvøya Isla Holibox. På Isla Mujeres ser det også ok ut, men jeg vil gjerne spørre dere lesere hvilke erfaringer dere har. 

Problemet med tang har altså blitt et kjempe problem i Mexico det siste året, særlig på karibien siden, og jeg lurer på om det er noen av dere lesere som har opplevd dette de siste par årene?

Hva skal vi gjøre? Hvor bør vi bo? Kanskje vi burde ta fly innenlands til den andre siden?

 

En perfekt sommerdag…i 1980 ☀️

Sommeren 1980 og jeg, Nina, var 12 år.

Det var sommerferie. Klarinetten var pakket bort, og hesten sendt på beite. 8 uker med venninner, sol og bading stod for tur, og jeg husker jeg var lykkelig. En glad, eventyrlysten og nyskjerrig jentunge, det var meg.

Kristine, Tine, Bente og jeg skulle sykle hele den lange veien fra de to trygge blokkene på toppen av Vestli til Stemmerudvannet (Stemmern) på Grorud. Med niste og saft, og et par kroner til is, dro vi stemningsfylte avgårde. Ned alle bakkene til Rommen, deretter opp den lange veien til Trondheimsveien, litt bortover, og så var det å ta fatt på siste strekning, den bratte “killer-bakken” opp til Grorudvannet, og “Stemmern” som lå over der igjen og ventet på oss.

Jaaa, den lille plassen ved flytebrygga var ledig, og der dere, bodde vi jentene til sola gikk ned. Av og til var det bare et par av oss, men på de perfekte dagene var vi mange. Vi vekslet mellom å ha sisten under bryggene, stupekonkurranse og sist men ikke minst, slappet vi av mellom slaga ved å lese i alle bladene vi hadde med.

Tuppen og Lillemor stod øverst på lista, og etterhvert ble Hjerterevyen også en innertier. Jeg husker også at vi hadde pinlig høytlesing fra et eller annet blad som alltid hadde fast spalte på første side rundt “mitt første kyss”. Flaut, men også pirrende.

Den gangen smakte matpakka alltid himmelskt godt. Saften på flaska dugde til tusen, og tiden kunne godt stått stille. Bekymringsløse og iherdige møtte vi dagen med pågangsmot og glede. Sommerferie med den faste Vestligjengen var trygg og god. Minner for livet...

I går var vi på Bruktbua og kjøpte bladene jeg og venninnene mine leste for 39 år siden. Iherdig fortalte jeg historien om hvor mye disse betydde for meg den gangen jeg var på hennes alder. Hun har lovet å lese dem alle, og jeg er spent på hva hun synes. Jeg tror neppe de fenger like mye nå som da, men det er lov å håpe.

– Nina –

 

#godeminner #vestli #tuppenoglillemor #hjerterevyen #80tallet

Her senker jeg alltid skuldrene…

Wow, for noen deilige solskinnsdager vi har her i Stavanger nå. Helt supert, og jeg kan love dere at det settes pris på nå som vi passer hund. Ynwa er hjemme hos eierne siden igjen men lille Milo har flyttet inn, og det er en fryd å gå på tur uten i slikt strålende vær.

Helgen ble blant annet tilbragt i hagen til venninnen min Simone og hennes bedre halvdel Brede. Venninnen vår Vibecke og hennes flokk hadde også tatt turen dit, og jeg elsker når vi alle kommer i sammen og nyter hverandre.

Jeg kunne skrevet side opp og side ned om hagen til Simone og Brede. Den er altså så fargerik og nydelig der den ligger i all sin prakt, og er det et sted jeg virkelig senker skuldrene, så er det her. Det har selvsagt noe med de godhjerta folkene som bor der også, alltid like varme og generøse, I love them all 🌻

 

#venner #familie #barn #sommer #hage

Kveldskos…

God lørdag, dere ☀️

Sola har ennå ikke meldt sin ankomst som først lovet, men jeg håper den er like rundt hjørnet, for snart skal vi samles en gjeng hos ei venninne av meg til skikkelig hagekos.

Ellers så må jeg jo igjen få nevne at det fortsatt kjennes veldig tomt ut å ikke ha Lala her lenger. Hjørnekroken i stua med kurven hennes ble etterhvert fjernet, men slik kunne jeg så absolutt ikke ha det. Jeg anskaffet oss derfor en gigantisk plante som jeg satte der i stedet, så nå er det ennå mer skog her hjemme.

Vi har gitt hesten vår fri denne helgen, siden skolehestene også skulle ha en pause. Siden det da antagelig er ganske få barn i stallen, fikk jeg Mille også til å bli hjemme. Hun får nemlig ikke lov å ri uten å ha noen til stede, og det er jo kjekt å ha henne litt hjemme også. Hun har forresten vært heldig å ha ei av de gamle stallvenninnene på besøk, i tillegg til at vi har hatt hunden Ynwa på besøk helt til å går. I morgen kommer det allerede en ny hund som skal passes, og det passer bra siden Bjørn Erik er på vei offshore.

Late kveldstimer i hagen i godt vær med et slag backgammon, har rett og slett vært digg den siste uken. Det er ennå en god stund til vi skal på ferie, men dager som nå er jo reine luksusen…

Nyt dagen!

 

#kveldskos #verandaen #jacuzzi #hjemmekennel #backgammon

Lala💔

Smerten og sorgen ved å si farvel til sine dyr, er kostnaden vi betaler for den ubegrensede kjærligheten vi får av dem de årene vi har sammen. Vi ville uansett ikke byttet bort all den hengivenheten og kosen for noe som helst.

Takk for at du valgte oss, Lala. Vi savner deg noe enormt etter 19 år i sammen 💔

Sterk, glad og kanskje ørlite bekymra til tider❤️

Gratulerer så mye med de 28 år, min prins!

Ja, i dag er det din dag, kjære førstefødte (jeg vet du liker å bli kalt det, særlig når Pelle og Mille er i nærheten), og jeg gjentar pappa sine ord til deg tidligere i dag, jeg håper at du føler deg like glad og sterk som du gjorde i oppveksten. For du er jo det, glad til tusen, med din smittende rungende latter og du står sterk og rakrygget opp for din fine lille familie.

“Den glade vandrer kalles jeg, for sorgløst går jeg på, den endeløse landevei, der liker jeg å gå”, var vel et motto du fint kunne levd etter tidligere, men nå tenker jeg at det å “ta en dag av gangen” har forandret seg. For kanskje du som de fleste andre også har blitt bittelitt bekymra. For tenk, nå har du blitt stolt og omsorgsfull pappa.

Jeg kan ikke få sagt hvor stort det er å ha fått sjarmøren Falk inn i livet. Jeg har alltid synes vår lille familie har vært fin, vært takknemlig for hver eneste en av dere, men nå fikk livet plutselig en helt ny mening. Noe nytt og så spennende som et barnebarn er jo regne ungdomskilden, og gir pappa og meg en livsgnist uten sidestykke. Kanskje det er derfor han plutselig har klart å gå ned 15 kg?

Uansett, min kjære, hipp hipp hurra for deg i dag. Pappa og jeg er så glad i deg, og stolt til tusen ❤️

PS: Det kommer selvsagt “gratulerer med dagen” sang snart, en sånn litt flau en fra mamma vet du, eller flere når jeg tenker meg om, med pappa også…

Jeg ser deg…

  • Jeg ser deg når du gjør alt du kan for å gi barnet ditt den beste pleien du kan, i ditt eget hjem, på skolen, hos terapeuten og hos doktoren.
  • Jeg ser deg når du melder deg ut av samtalene når andre foreldre skryter av oppnådde milepæler og gode karakterer på skolen.
  • Jeg ser deg når du alltid må sjonglere avtaler og møter.
  • Jeg ser deg når du bruker time etter time på nettet for å lete etter hjelp til ditt barns behov.
  • Jeg ser deg når du gremmes over folk som klager over hva som for deg er «småting».
  • Jeg ser deg når du må grave helt til bunns i sjelen din for å finne kreftene du egentlig ikke trodde du hadde og du ufortrødent presser på videre. Når du er helt utslitt, men allikevel gjør det lille ekstra for familien din.
  • Jeg ser deg når du står opp tidlig om morgenen for å gå gjennom en ny dag etter nok en kaotisk natt.
  • Jeg ser deg de dagene du endelig når fremgang og mål, når alt det harde arbeidet gir resultater og du kan nyte suksess.

Kjære Bjørn Erik, du skal vite at jeg er kjempeglad i deg, og for at du er du. Du er verdifull og jeg ser deg, alltid ❤️

 

#jegserdeg

Lekehuset i hagen skal reddes!

Det har lenge vært planlagt å begynne å renovere lekehuset bak i hagen. Faktisk i mange år, men nå er det flere grunner til at vi faktisk har gjort alvor av det og tatt tak.

For det første så har vi jo blitt besteforeldre, og vi tenker lille Falk kommer til å synes det er stas å ha sin egen lille hule. Jeg har også flere venninner som er småbarnsforeldre, og fra nå av skal det bli ekstra kjekt å komme på besøk til “tante”-Nina. Sist men ikke minst så var det viktig å ta grep nå, hvis ikke hadde muggen tatt overhånd. Det er fuktig i hjørnene, dårlig ventilert, og da er det søppeldynga neste.

Bjørn Erik og Mille nektet å gå inn i huset. De er nemlig livredd edderkopper, så jobben med å få alt ut, ble min. Jeg så ingen levende kryp der inne, men en haug av spor etter dem. Det var spindelvev og døde insekter overalt, jeg mener det “all over”. På lekene også, så nå må alt inn i oppvaskemaskinen og vaskemaskinen. Noe må dessverre kastes også, men det meste kan reddes.

Alle lekene og møblene er nå stuet sammen på spisebordet og selve gulvet i huset, belegget, har fått seg en real skrubb og henger til tørk. I morgen skal vi vaske og skrubbe det både innvendig og utvendig, og til slutt skal vi få malt hele sulamitten. Det er bare å brette opp ermene og sette i gang!

Vi har selvsagt flere prosjekter på gang. Bjørn Erik er i ferd med å bytte ut alle vannborda på huset, så alle mann er i arbeid.

Jeg var først redd gulvet i lekehuset var fuktig og ødelagt av mugg, men det trengte kun en skikkelig skrubb med såpe (salmiakk) og vann.

Det ene hengselet på døra inn til lekehuset var revet av, men det har Bjørn Erik allerede fått fiksa.

Alt går i vaskemaskinen!

Wow, der fant jeg de to leketeltene jeg har savna og alle bademadrassene våre.

Spindelvev overalt!

Dørskiltet ble reddet, men postkasses gikk rett i søpla.

Tre fulle lekekasser må nå nøye gjennomgås.

Bjørn Erik har fått så mye energi av å gå ned så mange kilo, og det hender sånn som nå at det smitter over på meg. 

Jeg håper helgen har vært god mot dere, klem Nina

 

#lekehus #barn #opprydning

Mumimamma, det er meg!

God lørdag, folkens!

Nå har jeg akkurat hatt besøk av to av trillingene til en venninne av meg, og hjertet mitt smeltet altså pladask for de fine smårollingene på snart tre år. En ting er i alle fall sikkert, hadde jeg kunnet levd livet på nytt, så hadde jeg heller valgt å utdanne meg innen omsorgsfaget, i steden for det jeg gjorde. Det å satse på data- og kontorfag, var greit den gangen, men det gir meg dessverre ingenting tilbake i dag. Det er derimot alt for seint å angre på det nå. Jeg får heller satse på å bli bedre kjent med disse små, så jeg en dag kanskje kan få passet dem. Nå fikk jeg i alle fall enda mer lyst til å renovere lekehuset bak i hagen, for nå har det stått alt for mange år uten at noen har brukt det.

Gjett hva jeg har fått?! Joda, så klart en ny onepiece. Denne gangen en herlig sommerlig kreasjon, egentlig til menn. Dessverre alt for stor, kjøpte største størrelse i 58, 3XL, så kanskje ikke så rart at jeg svømmer i den. Men pytt, pytt for 203,- er det helt innafor. Bodde i den i hele går og ble så forelska at Bjørn Erik var nødt til å bestille enda en, helt lik i hvit med turkise blader. Denne gangen gikk jeg ned til størrelse 54, XL, og krysser fingrene for at den kommer før Hellas ferien vår.

Jeg veit ikke hvorfor jeg faller så for disse plaggene, men jeg har alltid gjort det, og får aldri nok. Kjøpte alltid hele dresser til alle ungene mine også, og mamma strikket den ene fine kreasjonen til dem etter den andre. Onepiecer er rett og slett livet!

Nei, nå må jeg løpe dere, han far har nemlig grillet spareribs.

– Nina –

 

#nyonepiece #onecie #sommerklær