Det er helt unødvendig å bruke skadelige kjemikaler for å bli kvitt ugresset. Jeg begynte å bruke ufortynna 7% eddik i fjor, og man ser faktisk allerede resultatet kun etter få timer, helt genialt. Siden det tross alt er syre, bør man visstnok være nøye med å treffe selve ugresset og ikke asfalten eller steinene rundt, men jeg har ennå ikke sett noen synlige skader av å spraye i vildens sky. Jeg sprayer nok like mye utenfor som midt i fleisen på uhumske, og det har gått helt greit. Man bør kanskje være litt mer forsiktig hvis man bruker 35% eddik blandet ut med vann i forholdet 1:2, men dette gamle kjerringrådet er virkelig noe å tenke på i disse “ta vare på naturen” tidene.
Nå gjenstår det bare det kjedeligste, å fjerne alt det døde ugresset…
Før…
…etter.
Før…
…et par timer etterpå.
Arg, hvorfor kommer forresten katten inn for å gjøre fra seg i kassa, får så å bare gå ut igjen? Etter 18 år, så er dette lissom innafor?
Jeg er hoppende glad over å være eier av nok en fargeglad kreasjon laget av den samme fargeglade dama. Dere som har fulgt meg en stund nå, vet at jeg tidligere også har vært på karneval ikledd som Smurfine, og da kunne jeg selvsagt ikke dy meg med å kapre kjolen med samme tema.
Noen synes kanskje dette er litt barnslig, for en femåring hadde helt sikkert elsket å få helt lik, men jeg har alltid likt det noe utenom det vanlige, og håper jeg fortsetter med å “leke” i samme dur livet ut.
Er den ikke fin? Det kjekke er at den er sydd etter mine mål. Jeg liker å ha litt ermer og også litt lengde på disse kjolene mine. Den er det jeg kaller “pæreforma”, altså utsvingt rett under puppene, for da strammer den ikke over magen.
I dag fikk Mille prøve ut halv dag på skolen. Det er nemlig litt stusselig i disse spennende “snart ungdomsskole tider” å ikke være til stedet der alt skjer, og siden klassen skulle på kino siste halvdel av dagen, sendte jeg henne avgårde med smertestillende innabords og lomma full av Strepsils. Det gikk ganske så bra, for det kom ei veldig fornøyd og sprudlende jentunge hjem et par timer seinere.
Jeg tror Mille rett og slett ble friskere av å komme seg ut blant folk igjen, så etter litt hvile hjemme, gikk turen videre ut til stallen, og ettermiddagens sprangtime. Lite visste hun at vi hadde en ganske så stor overraskelse på lur til henne der. Hun har i to år ønsket seg eget “stevneskap”, noe hun egentlig ikke har behov for. De stevnene hun deltar på er kun i nabolaget, så det går fint å frakte tingene hennes løst i bilen vår, men jeg skjønner jo at det er stas å ha det “alle andre” har. Neida, alle andre har ikke dette, og vi har diskutert mye frem og tilbake om hun kanskje skulle få det som en kombinert bursdag- og julepresang, men nå fikk hun det altså allikevel. For om to måneder skal hun reise på egenhånd på rideleir med egen hest, uten de trygge vante rammene rundt seg, og heller ingen til stede som kan hjelpe henne å holde orden på alt utstyret hun skal ha med seg. Nå har hun derimot ingen unnskyldning på å ikke ha alt på stell. Det er god plass til alt utstyret hun trenger å ha med seg, så dette var stas. Det kom noen gledestårer ❤
Tenk det, da dere, for aller første gang, fant jeg Sol liggende å sove på beitet i dag. Jeg har aldri opplevd dette før, hun har alltid sovet stående, men det er altså motbevist i dag. Jeg fikk komme helt inntil henne og kose masse, før hun synes jeg var for plagsom og derfor reiste seg.
Det har de siste ti åra, aldri passa for Bjørn Erik å rydde i boden. Jeg kunne nok klart det selv, men det hadde nok vært lite populært av meg å kvitte meg med nitti prosent av det som er der inne, for det er stort sett ikke mitt “rot”. Vel, noe har nok merkelapp “Nina” på seg, som strand- og hundetingene, men ellers så er det et lass av verktøy der og ting til ungene, rettere sagt, til gutta som har flytta ut for lengst.
Ryddesjauen var ikke planlagt denne dagen, men til min store skuffelse ikke fant flamingo baderingen min. Helt desperat begynte jeg å slenge ut alt av boden, og etterhvert ble det funnet frem søppelsekker til Fretex. Det ene tok det andre, og det var til tider full kaos. Vi holdt det gående når naboene våre både dro og kom tilbake fra stranda, men i kvellinga var vi endelig ferdig.
Det er ikke en ting inne i den boden nå som ikke er på stell. Det ekstra fryseskapet vi har stående der inne, er tømt for gammal mat (altså alt), avrimet og vaska, og ingenting står på gulvet lenger. Alt er lagt fint i gjennomsiktige esker, og møysommelig stabla inn i hyllene. Pelle har fått tilbake drømme longbordet han kjøpte som liten i LA, og treningsutstyr og vekter er nå plassert i hans bod (vel, den er jo vår den også, men et par km unna). Fretex fikk et par store sekker og hele fire søppelposer med “ræl” ble kasta.
En skikkelig drittjobb, men guuuud så godt det er å ha gjort det!
By the way, jeg fant baderingen…
Så klar!
Av syv brett, var det kun ett som overlevde razzian.
Fretex “mat”.
Sååå lite gira på det her…
Belønningen…
Jeg fant jeg fant! Den stygge cruicehatten jeg kjøpte på vei til Mexico – JADA!
Mille er fortsatt hjemme fra skolen, men skal prøve seg på halv dag i morgen. Det er sprangridning på ettermiddagen, og jeg synes virkelig hun burde prøve noen timer siden hun insisterer på å få med seg ridetimen.
Her i heimen sliter vi fortsatt med at minsten ikke er helt frisk, så hun har holdt seg inne i dag, mens Bjørn Erik og jeg har rydda i boden. I tillegg har vi begynt å planlegge sommerferien, en ferie vi i utgangspunktet ikke skulle ha, men som allikevel kan bli en mulighet. Vi har plutselig barnefri i alle de dagene Mille skal til mommo i Oslo og på Frambu, så da frister det veldig å finne på noe sprell.
Å endevende og ta ut alt i boden som vi har samla på siden gutta var små, ble en heldagsjobb, men når det først var gjort og man sitter igjen med en hel bil full av søppel og ikke minst en hel del rekke ting som mellomstemannen Pelle kan få tilbake, er det jo bare å juble. Boden har aldri sett bedre ut, nå er alt på stell der inne og i tillegg fant Bjørn Erik et par poser med verktøy han har leita etter i en evighet. Selv så fant jeg Flamingoen min, det var faktisk derfor jeg begynte å rydde, så for aller første gang i år, fikk den lufta seg…i jacuzzien.
Jajaja, jeg veit det er barnslig og teit å ta med seg en stor oppblåsbar flamingo i det da lille bassenget, men jeg lengter altså sååå etter å få bade litt i dette nydelig været. Pippi var kanskje ikke like begeistra, men hun begynner vel å bli vant til alle sprella mine. Det var nå allikevel herlig med en dukkert…
Her hjemme er det fremskritt. For første gang i natt, trengte ikke Mille smertestillende, og ikke hostet hun noe særlig heller. Hun sov i hele elleve timer, og var helt feberfri når hun kom ruslende ned for litt siden.
Jeg registrerer at folk har begynt å klage på varmen nå, og det er jo helt så sinnsykt, spør du meg. Ja, jeg skjønner at det for noen er uutholdelig å sitte inne på et kontor med tredve varmegrader, men det finnes jo enkle løsninger for det også. Selv så lager vi gjennomtrekk, og skulle det bli “verre” hentes viftene ned fra loftet.
Det har til nå vært umulig for Mille å bevege seg fra sofaen eller senga, men jeg fikk henne med meg på en liten tur ut på verandaen i går kveld. Dyra i huset elsker nemlig varmen, de flytter seg med sola, så jeg tenkte det var på tide å kjøle dem ned. Pippis synes imidlertid ikke det var noen særlig god idé. Dukkerten i salatbollen ble en rask affære, og var vel egentlig over før den hadde begynt. Det var mye mer stas å rulle seg i håndkle etterpå, og ikke minst se raketten Mia sparke seg ut av den planlagte dukkerten Mille hadde for henne.
De dyra våre er nok ikke noe særlig glade i å bade, men de hadde nok godt av å kjøle seg ned…og vi fikk oss en god latter ❤
Må jeg?
Nei, dette gidder jeg ikke!
Din tur, Mia!
Ehh, nei, tror ikke det…
Da tar vi helg, dere. Slapper av i skyggen her hjemme, og satser på at snuppeline kommer seg på beina i løpet av helgen. I kveld eller i morgen tidlig, kommer Bjørn Erik hjem, og da er planen min å komme meg ut til hesten vår Sol og se til at alt står bra til med henne. Fôrverten vår Maren har gitt meg daglige oppdateringer om at hun storkoser seg i det fine sommerværet, og det har vært godt å vite at hun er i trygge hender.
Ønsker dere alle en super solrik helg, og til dere som er på vei til årets første sommerfestival i Sverige, Rock on!
Mille ligger fortsatt strak på sofaen, men feberen er nesten borte og hun har begynt å drikke Biola og i tillegg litt eplejuice. Halsen er fortsatt utilregnelig for mat, mener hun, men så lenge jeg ser fremgang og drikker masse, maser jeg ikke.
Jeg ble litt forfjamsa når jeg oppdaget at jeg ikke hadde bestilt muligheten for to kofferter på hjemveien fra London. Det var vel med tanke på at jeg akkurat kommet hjem fra USA og sikkert hadde shoppet nok der. Så ingen av oss jentene var i noe særlig shoppingmodus, men plutselig ble det litt allikevel. Så da ble det pakket eksakt 19,8 kg i kofferten og 10 kg som håndbaggasje.
Jeg impulsshopper sjeldnere og sjeldnere, men kommer jeg over et kupp eller finner noe “barnslig” moro, så blir det ofte med meg hjem.
For en gangs skyld opplever vi tiårets sommer her hjemme, så det ble en del sommerprodukter.
Jeg har falt pladask for pompomér, så denne solhatten har jeg allerede brukt flere ganger. Mille og jeg deler en skuff med bandaner, og jeg tenkte det var på tide å supplere med noen nye.
En slik solkrem koster 199,- her hjemme mens hele denne vesken med hele fem stykk i, kostet 18 pund, ca 196,- norske kroner. Veier mye, men kjøpte det på apoteket på flyplassen, når baggasjen allerede var sjekket inn.
Alt av apotekvarer er billigere i utlandet, så det blir som regel med en del forbruksvarer hjem.
Nydelig sommerbluse til Mille, under hundrelappen, og i mine øyne et kupp.
Jeg klarer nesten ikke å motstå ting med flamingoer eller enhjørninger.
Det har blitt en del badedrakter på Mille i det siste.
Bevar naturen – hva med å slutte med engangssugerør? Har allerede lagt en av disse i veska mi, genialt, ikke sant?
Selvsagt måtte jeg ha med meg hjem en julepynt som minner meg om årets jentetur.
Jelly Beans, mine favoritter.
Mille sine første spisepinner.
Nye jeans og belte til minsten.
Rompetasker er skikkelig inn for tiden, og jeg sa jeg aldri skulle kjøpe meg noen, men joda, disse er råe.
Elsker flamingoer, og det har dere nok fått med dere for lengst. Koppen er forresten en gave fra Rikke-mor, elsk ❤
Sjekk ut disse kule teposene da, dere!
Det er alltid populært å komme hjem med klær til Mille.
I går var jeg nødt til å ta en pause i fra bloggen, for jeg våknet dessverre opp med ei Mille med hele 39,3 i feber. Jeg luktet allerede lunta da jeg skypet med henne fra London dagen i forveien, men jeg forutså ikke at det skulle gå så fort nedover.
Mille er ikke like ofte syk nå som før, men når hun først blir det, rammer det henne hardt. Det var derfor viktig å få henne til legen så fort som mulig. Det var så vidt jeg klarte det, men hun karret seg med og godt var det. For det vokste hvitt belegg opp fra halsen hennes, og crpén viste hele 124. Kraftig halsbetennelse var et faktum, så det var ingen tvil om at hun var nødt å begynne på Apocillin så fort som mulig.
I dag ligger Mille strak på sofaen i mørket. Vi har stengt sommeren ute, for den varmen vi opplever nå gjør bare vondt verre. Hun er derimot utrolig flink til å være syk. Vel, hun nekter å spise noe, men drikker noe hver gang jeg ber henne om det og tar gladelig medisinen sin og smertestillende.
Så her blir det lite “sprell” fremover, vi tar rett og slett en liten pause.
Da var siste dagen av eventyret i gang. Vi har derimot hele dagen på oss, for flyet hjem går ikke før seint i kvellinga. Godt er det, for vi har fortsatt et par kule ting igjen på agendaen.
Det siste jeg gjorde før jeg la meg i går, var å skrive hjem til Bjørn Erik om at vi er nødt til å bestille oss ny tur hit til Shoreditch så snart som mulig. For etter å ha shoppet oss ferdig på Old Spitalfields Market, som ligger rett nedi høgget her, ramla vi plutselig inn i gata med det magiske navnet “Brick Lane”. Wow, altså dere! For en plass, og for et trøkk! Her ligger alt det jeg har lest om og som jeg elsker over alt på jord. En skulle tro at Jenny Skavland hadde hatt en finger med i spillet for å forme dette miljøet, for på hvert bidige hjørnet var det kunstnere og re-designere.
I Brick Lane yret det av liv og fargeglade mennesker i alle varianter. Barer, kafeer, restauranter og nattklubber lå på på rekke og rad, og vi fant pop-up stores overalt. I tillegg må dette være street-arténs mekka. Det var spektakulær graffiti på en rekke hus. Nydelige kunstverk, gjerne med en undertone av politiske budskap, and I just loooved it.
Kjære London og Shoreditch, you rock my day, og om ikke så alt for lenge håper jeg vi sees igjen ❤
Harry og Megan koppen var utsolgt, men Ranveig ble like glad for denne “vintagen”…
Nå er resten av flokken også våken, så nå skal det pakkes og ordnes her. Turen i dag går ned til sentrum og så videre ut på sprell “all day long”.
Åhhh huff og huff, nå var det like før jeg sviktet dere lesere ved å stupe rett til sengs etter en hel dag ruslende i nabolaget her i Shoreditch. Vi startet dagen ved å dra i samla tropp ned til fantastiske Old Spitalfields Market for å spise frokost. Jeg elsker dette markedet, det er strukturert og ryddig og siden sist har mattilbudet vokst noe enormt. Det ble for en gangs skyld også shoppet inn et par skikkelig kule ting og jeg gleder meg vilt til å vise dere “galskapen”.
Natteranglerne brukte derimot gårsdagen til å være skikkelig turister. Vi dro på båtsightseeing på Themsen, og en mer avslappende måte å få med seg litt historie på, finnes vel neppe. Vi var først til å bane oss vei opp på båttaket hvor vi kapret oss de aller beste plassene i front. Tærne fikk luftet seg, og det ble shoppet inn deilig iskald cider. Vi nøyt det strålende været med en helt fantastisk guide, og droppet muligheten til å hoppe av og på båten underveis. Vi satt som limt fast til stolene og tok innover oss alle historiene som ble fortalt. Vi hadde det rett og slett helt toppers.
Etter nok vind i håret og en cider i hvert bein, tok vi turen bortover til Buckingham Palace for å slå av en prat med kjære Elizabeth. Hun var visstnok inne, men vi orket rett og slett ikke å slepe oss helt frem til inngangen hennes. Vi storkoste oss heller i hagen hennes, St. James Park Lake, for både blomster- og fuglelivet yret.
Nei, nå ringer Mille-mor. Hun har visstnok blitt litt pjusk, men begge brødrene er på plass og tar grep, nå som jeg er her og pappaen i Oslo. Vi får heller skrive mer i morgen! Love Nina ❤
