I dag så tør jeg faktisk ikke å si hvor lenge jeg fikk sove, for det er regelrett flaut. For å si det sånn, jeg våkna opp til ferdig støvsugd hus og frokosten stod klar. Da var det bare å komme seg i dusjen for deretter å ta på seg pysjen…igjen. For denne dama skal heller ikke ut av huset i dag heller, for i god tradisjons tro har vi klart å bli ferdig i tide til lille julaften i år også. Bremsene er satt på, og vi tar livet med knusende ro.
I skrivende stund er Bjørn Erik er akkurat ferdig med å bake sine berømte cookies og mamma har begynt på aller siste sort, nemlig kromkakene. Selv skal jeg begynne å pynte middagbordet til i morgen for alt må være på stell før vi drar ut i stallen og til Sol for å overraske henne med en julestrømpe full av godsaker.
Så da kjære venner og trofaste lesere, er det bare å ønske dere en fantastisk fin jul ❤
For en herlig slabbedask dag, dere. Den snille forverten våre drar snart på en liten juleferie, så hun har vært med hesten vår Sol i dag og kommer til å ta hånd om henne i morgen og første juledag også. Derfor har mamma, Mille og jeg kun vært hjemme og kost oss. Mille vekte meg ved å spørre meg hvor kakeformene var, og da dere, drøyde jeg dusjinga, treiga meg skikkelig med vilje vel vitende om at jeg kanskje slapp å delta.
Jeg stod altså opp til et hus hvor alle var i fullt arbeid. Det ble bakt på alle kanter, og de var altså så godt i gang at jeg heller kunne styre og stelle med mitt. Jeg fikk pakket inn de siste gavene og ryddet vekk det siste rotet, så jeg kun har igjen å støvsuge og tørke litt støv i morgen. Bjørn Erik tok seg også av siste matshoppinga i dag, så nå er vi egentlig snart helt klare til nyte de kommende juledagene til det fulle.
Pippi og Mia ble forresten ofre for Mille sine rampestreker i dag. Vi har jo som sagt alltid hatt dyr i huset, og da har det selvsagt blitt en del unødvendig julestæsj kjøpt inn til dem også. Ydmykelses time var et faktum da de begge ble kledd opp i hver sin nissedrakt. Jeg tror derimot ikke dyr generelt liker denne form for behandling, så vi lot dem slippe unna alt ståheiet etter få minutter ❤
Mia stivna fullstendig…
Nå har vi fortært hvert vårt store stykke med delfiakake, og er snart klare for film. Det blir en del gamle slagere som går igjen år etter år, men vi forsøker å få sett noe nytt innimellom også.
Nå er det jul, dere ❤ Mamma og katten hennes Sofia kom med nattoget i dag, og Mille har hatt sin aller siste skoledag for i år. Bjørn Erik er i Kristiansand, men fra i morgen av, setter også han inn bremsen og tar seg noen dager velfortjent juleferie.
Juletreet, vårt fargesprakende galskap står endelig ferdig pynta. Jeg har for lengst gitt opp den reine stilen jeg hadde før, hvor alt kun ble holdt i et par farger. Nå klæsjer jeg på alt. Hadde noen fortalt meg for ti år siden at det kom opp rosa og lilla dill på treet, så hadde jeg nok vært fort ute med et “yeah reigh ” og himla med øynene, men i dag elsker jeg alle de rosa flamingoene og de eventyrlige enhjørningene. Treet bærer også preg av alle reisene våre. Jeg er nemlig alltid på utkikk etter julepynt, selv sommerstid.
Nå krysser jeg fingre og tær for at kattene våre Mia, Lala og mamma sin Sofia lar all stæsjen få henge i fred, så den kan lyse for oss i alle sin prakt helt til trettende dag jul ❤
Nå har Pelle-mann kommet på besøk for mamma har laget kjøttkaker i brun saus og pottitter. Så absolutt ingen hverdagskost her i heimen, men så absolutt favoritten når besteforeldre tilbyr seg å lage. Mille er i stallen, og nå gleder hun seg over å kunne være der så lenge hun vil, men regner med at mamma sine kjøttkaker lokker henne hjem etterhvert.
I fjor var jeg ikke kreativ nok dessverre, og fant altså ikke ut hvor den tradisjonelle julelandsbyen vår skulle plasseres. Den har vært et fast innslag hvert bidige i år siden ungene var små, men når romdeleren i stua ble bytta ut med bjørkeskog, var det “no space” til den. Skikkelig kipt, den ble savne, men nå er den det første jeg ser når jeg kommer ned i stua om morningen.
Jeg fikk ikke plass til hele skogen, rådyra og Santa Lucia toget, de ble forvist til bjørkeskogen og kommer nok til å forbli der, men de viktigste elementene er funnet frem igjen. Jeg elsker de små eldgamle dukkemenneskene med filt til klær og miniatyr fuglenekene som Bjørn Erik sin mormor laget, og det er koselig å finne frem Betlehem figurene kjøpt i London for femten år siden. De knallharde sjokolade- og marsipankulene vi ikke rakk og spise for ti-tolv år siden er fortsatt urørte og har blitt til en snøball lykt, og jammen har marsipan grisene også overlevd.
Det blir spennende å så om lekne Mia klarer å motstå fristelsen og lar alt dette spennende være i fred, det er i alle fall lov å håpe…
Om noen få timer henter eldstemannen vår Dennis mamma på Grefsen og får henne og katten hennes Sofia trygt på nattoget hit til Stavanger. Det skal bli godt å få de i hus så vi i sammen kan få gjort unna de siste gjøremålene her hjemme. Det er jo så mye koseligere å være to om disse tingene, særlig nå som Bjørn Erik jobber så mye.
Hvordan ligger dere an til jul da? Får dere kost dere innimellom slaga?
Nå tror dere sikkert at hu derre “Nina Sprell Levnede” har fullstendig roen i sitt nyvaska nypynta julehus, men nei, det er helt feil. Det begynner selvsagt å ligne på noe, men jeg tar det hele fortsatt med knusende ro. Jeg veit jo at vi kommer i mål til slutt, og gjør vi ikke det, ja så gjør vi ikke det. Bra blir det uansett, så lenge vi har hverandre og vi alle er såpass friske og raske.
Jeg ser veldig mange hauser seg opp og går med veldig høye skuldre om dagen, og jeg må innrømme at jeg har mine “ups and downs” innimellom jeg også. For jeg har jo en formening om hvordan jeg vil ha det, hvordan helhetsbilde blir til slutt. Jeg ønsker å skape en fin tid for ungene mine og møte de på alle de forventningene de gjerne har.
Jeg tror jeg med hånda på hjerte kan si at det minsten liker aller best, er at vi foreldre stiller opp for henne, i stallen og hos hesten hennes Sol. I helgen hadde godhjerta Helle igjen ordnet det slik at ungene fikk vist seg frem i all sin prakt. Noen red Santa Louisa, andre som nisser og sannelig fikk de til å være snømenn også. For Mille er det kjempestas å ha heiagjengen sin med seg på sidelinja og prikken over i-en var at nabovenninnen Kaja også var til stedet ❤
Nå skal jeg begynne å pakke ut av posene som ble med inn fra bilen i går. Jeg fikk nemlig ikke gjort det i går fordi jeg har bestemt meg for å gjøre noe kjekt med Mille hver eneste dag nå. Hvis det formodninen skulle gå ut over husvask eller andre kjedelige sysler, ja så får det heller gjøre det. I går gikk vi derfor ut og spiste etter en noe tårevåt avskjed med storebror på flyplassen. Mille synes det er veldig rart å ikke skulle feire jul med Dennis, men nå har vi jo vært så heldige å hengt med han i flere dager. Mommo er uansett snart på vei, så kosemoseoverdose blir det jo garantert ❤
Jøss, da var jammen meg treet på plass i stugo, dere. Det er faktisk minusgrader her i Stavanger også, så først stod treet en hel kveld i bøtte med vann inntil husveggen, deretter hele natta i boden for så å få komme inn i varmen i morges. Jeg er litt skeptisk til om dette blir bra nok siden det står nokså nært ovnen som vi sprengfyrer i nå om dagen, men jeg får håper det er bittelitt barnåler igjen til julaften.
I år så har vi skaffa oss sånn snaisen juletreskjuler, men det er godt hjernen min var årvåken der for en stakket stund for jeg tror neppe de er ment for folk med tre som skal vannes. For det er selvsagt helt umulig å vanne uten en slags luke man kan stikke hånda inn i. Snartenkt hunk ordnet selvsagt dette ved å skjære til en, så nå blir alt så myyye enklere. I tillegg så hadde jeg faktisk skrevet “husk plastikksekk under her” på en post-it lapp på duken som juletrefoten skal stå på. Jeg erindrer at jeg hadde en del uhell i fjor, hvor det rant over under vanningen nesten hver bidige gang, så i år blir det bra, dere.
Nå skal treet få stå i all sin prakt upynta til i morgen, så vi kan få ordna oss til juleshowet i stallen i dag. Jentene har øvd i ukevis og skal endelig få vist seg frem for venner og familie ❤
Nå skal Bjørn Erik, bestis Tonje og jeg snart sette i gang med kveldens middag. Det står “kicken tandoori” på menyen, og ingenting er bedre enn godt marinerte kjøttbiter, badet i masse saus en kan dyppe nan-brød i. Dette er så absolutt en av favoritt rettene mine, men jeg føler vi er nødt til å sette i gang snart så jeg ikke blir mett på snop før maten er på bordet.
I dag har jeg forresten hatt med med surpompen på jultreshopping. Jeg fatter egentlig ikke hvorfor jeg tar han med i utgangspunktet, for vi blir jo aldri enige om hva vi skal velge. Han vil ha et lite et, mens jeg må ha et som går i taket og som er så tett så tett. Tidligere har jeg alltid ordnet dette ene og alene, for jo færre meninger jo bedre, men i disse dager trenger jeg rett og slett bærehjelp.
Dere må på ingen måte tro dette ble en hyggelig affære. Valget falt nemlig på et ganske så vaksent tre, og da ble Bjørn Erik så klart pottesur fordi det ikke passet inn i bilen. Vi har nemlig kvittet oss med den gamle syv-seteren, og da sier det seg selv at vi av og til møter på en del utfordringer på fraktebiten av større gjenstander.
Uansett dere, treet kom seg nå hjem på et vis, og står nå å akklimatiserer seg i en bøtte med vann inntil husveggen. Jeg tror nok derimot jeg må ta det inn før vi legger oss, så vannet i bøtta ikke fryser. Treet er nå i alle fall nesten i hus, og jeg gleder meg sååå til å pynte det.
Nei, nå må det lages middag til fugleungene mine, vi får heller skrives i morgen.
Åhhh, denne dagen har jeg gledet meg leeenge til. Stille og rolig helg med familie og venner og juleoppvisning i stallen på søndag. Fredagen begynte med flere timers frokost/lunsj hos venninne med gossip og babykos. I tillegg har jeg rukket å få vaksinert både Pippi og Mia, selv om det sort ut et øyeblikk her, siden katter har det med å lukte at det er fare på ferde når reiseburet blir funnet fram. Mia var derimot snillheten sjøl, og hun sjarmerte alle i senk der hun vandret sorgløst rundt på oppdagelsesferd, mens Pippi var alle veterinærenes skrekk. Hylte og bar seg, og gjorde stort nummer ut av en spray og sprøyte som var over på nullkommaniks. Nå er det derimot gjort, så nå trenger jeg bare en bitteliten bekreftelse på at alt er ok, før jeg kan komme med hemmeligheten jeg har hatt en liten stund nå. Jeg gleder meg altså så til denne lille forandringen i husstanden vår, men må altså smøre meg med bittelitt tålmodighet før jeg slipper bomba. Nei, ikke misforstå, dette er ingen gedigen greie altså, men det betyr nå allikevel en livsstilsforandring som jeg tror kan gange oss alle.
Akkurat nå så er Dennis innom en tur og lader opp til årets FC Show julebord, mens vi andre venter i spenning på å få reise til Sola og gå på show. Svartnissen har nok funnet på noen stygge sprell i år også tenker seg. Barnas Store Julerevy i Sola Kulturhus er nok den forestillingen Mille gleder seg mest til hver bidige år. Hun får aldri nok av denne gale humoren, og det gjøre jammen ikke jeg heller. Dette er like moro for liten og stor, så hysterisk til tider at venninnen min faktisk tisset seg ut under latterkrampen sin for noen dager siden. Hun skal faktisk være med i kveld også, hun får aldri nok, så det kan jo bli fryktelig spennende…
Da er det bare å ønske dere alle en riktig god helg! Kos dere masse, Nina
Tenk, i dag sov jeg til halv elleve! Jeg fatter ikke hvordan det har gått til, men tror kanskje underbevistheten min vet at jeg i hele dag, fra morran til kveld, skal få hvile. Jeg stod rett og slett opp og tok på meg pysjen, onepiece julepysjen, for jeg skal kun småputle med gaveinnpakkning, julekortskrivning og innimellom lage grønnsakssuppe til veganeren min Dennis. Bjørn Erik skal i stallen med Mille, og senere på kino med gutta (Star Wars så klart), så her hjemme blir det stille og rolig de tre-og firbeinte.
Gårsdagen var magisk. Minsten Mille skulle på sitt aller første juleball, med syvende klassen sin og de i sjette. Disse småjentene har planlagt begivenheten en evighet, med quiz og dans, og så klart har praten gått livlig rundt hva de skal ha på seg og ikke minst all sminken de får lov å bruke. Hjelpedumeg altså, jeg er egentlig ikke helt klar for all den sminkebruken, men så var det å følge med i tiden da, og ikke la Mille føle seg utenfor på den fronten også. Hun får lov til daglig å bruke maskara og lipgloss, men den dagen hun faktisk fikk aksept for det, var det ikke så viktig allikevel. Hun knaller til av og til når hun skal ut på noe spesielt, men som regel gidder hun ikke.
I går spurte derimot Mille meg om jeg var flink til å sminke, og om jeg ville hjelpe henne. Mille:”På en skala fra 1 til 10, hvor god er du egentlig på det her mamma?” Tja, er det noen jeg ikke kan, så er det akkurat det der. Jeg har aldri vært noe sminkeguru, har aldri fått det til, så jeg svarte ærlig at der kom jeg nok til kort, en 3ér kanskje? Sminken kom nå på til slutt allikevel og håret ble flettet og krøllet. En nydelig nyinnkjøpt blå glitterkjole ble funnet fram og jammen fant vi ikke en gammel glitterlongs også. Min eldgamle svarte fuskepels var visstnok kjempestas å ikle seg, så jeg tror nok jeg må ta turen opp på loftet en dag og finne den grå også som jeg veit jeg har gjemt på siden 80-tallet. Vi har for lengst gitt opp håpet med å finne gode finsko å gå med, men snuppeline hadde funnet frem vinterstøvlene sine og pusse de skinnende blanke…med wipes. Jaja, det funket det også, hun formelig strålte der hun stod klar i finstasen fra topp til tå ❤
Jeg fikk en melding i går hvor det var ei som mente at det virker som om jentungen vår er på en bra plass om dagen, og det kan jeg si meg helt enig i. Hun holdt ikke ut hele kvelden, men smilte fra øre til øre når vi hentet henne to timer seinere. Hun er nok inni en god periode, gjerne fordi hun blir sett og hørt, og det skal vi foreldre forsøke å spille videre på ❤
Jeg har fått avgårde et par runder med julekort, men det er ennå en god bunke igjen. Det er koselig å sette seg ned i fred og ro og putle med det her. Det sendes hver og en gode tanker og det mimres, så denne tradisjonen synes jeg det er verdt å ta godt vare på.
I år og som i de tidligere bloggeårene sender jeg ut til dere lesere også. Det er koselige å få gjøre en liten forskjell for noen, så i år har jeg bestilt enda flere kort enn før. Send meg gjerne navnet og adressen din på mail [email protected], eller legg igjen en kommentar her på bloggen. Jeg sender så langt kortene rekker ❤
I kveld skal Mille-mor på juleball med sjette og syvende klasse på skolen. Forventningene er store, så nå drar jeg i stallen og steller Sol, så vi har godt tid på oss i ettermiddag til å fjonge henne opp. Så da skrives vi heller igjen i morgen, dere!
