Da skal jeg snart ta kvelden etter en lang ettermiddag på farta. Tirsdager er vi alltid tidlig i stallen for allerede kl. 16 må hesten stå ferdig stellet og salet opp så Mille og resten av de hun rir med kan hjelpe til å bygge en bane full av hindre. Det er “hoppedag”, og da har jeg selvsagt litt sommerfugler i magen. Det er litt skummelt å se de sveve rundt der ute, men det er jo egentlig helt lattelig for vi snakker kun 40 cm, thihiii. Jaja, hopping har nok aldri vært min sterkeste side. Var også en reddhare når jeg selv som liten måtte til pers.
Det telles sakte men sikkert ned til julaften nå, og jeg er langt i fra ferdig med alle forberedelsene. Pakkene som må sendes er unnagjort, men utover det tar jeg det hele med knusende ro. Jeg nyter nemlig denne førjulstiden og vil ikke ha den ødelagt av stress. Vi har jo klart å ordne til det som trengs utallige ganger før, og er ganske sikker på at vi kommer i mål denne gangen også.
Åkke som, det blir jul til slutt, dere…
Dennis kom som tidligere nevnt på besøk for et par dager siden, og da hadde han med seg nysignerte bøker som i denne stund er på vei til noen supre ungjenter. Kristin signerer for fullt disse dagene her, og skulle noen av dere lesere også ønske en personlig hilsen i #BRANOK boken eller kanskje til noen andre dere er glad i, så send gjerne en mail til [email protected].
Nei, nå må jeg få lagt bort Mac´en så jeg får en liten time med hunken min før han går og køyer. Vi får heller skrives mer i morgen dere, love you all ❤
Her i huset har vi vært oppe i en evighet allerede. Mille hadde time hos reguleringstannlegen i byen kl. 08:30, og jeg må si jeg var ganske så spent på hvordan kjøreturen innover på glattisen ville bli. For det er jo en kjensgjerning at vinteren ofte kommer bardus på vestlendingene hver gang. Jeg kjenner faktisk noen som tror de klarer seg på sommerdekk året rundt her og det må jeg si er en nokså risikabel leveregel. For nå er vinteren her for fullt, vel fullt og fullt fru Blom, men det er nå hvitt her så langt øyet kan se, and I LOVE IT! Det er tørt i lufta og nesten helt vindstille, og ikke minst lyst. Hvis jeg kunne få valgt, hadde jeg uten tvil foretrukket det her hver bidige dag fire måneder i strekk i steden for det vi normalt opplever, sidelengs regn i tussmørket.
Jeg kjenner forresten på en viss opprømthet. I kjølevannet av videoen og bloggen i forrige måned som handlet om hvorvidt jentene i klassen til Mille ikke alltid var så flinke til å inkludere henne, har det hendt noe i positiv retning. Vel, nå må dere ikke misforstå, klassevenninnene hennes har stort sett alltid vært gullgode når det kommer til å gjøre hverdagen til Mille på skolen så bra som mulig, men det har skortet noe på velviljen på fritiden. Hun har dessverre blitt avvist en hel del og opplevd at ingen har tid eller bryr seg om henne. I tillegg så hakker noen på hverandre, de er politi og peker utover, og akkurat det der takler Mille veldig dårlig.
En snarrådig mamma tok derimot å ba alle oss andre mammaer og Bjørn Erik hjem til seg, og så fikk vi snakket ut om hvordan de andre barna oppfatter situasjonen. Det skremmende var at flere dessverre følte seg utelatt og ensomme. Jeg var overbevist om at dette kun gjaldt vår Mille, men neida, flere satt alene om ettermiddagene og i helgene. Så forbaska trist og unødvendig, så vi foreldre må forsøke å hjelpe hverandre med å få snudd denne dårlige trenden. Vi må selvsagt snakke med ungene våre. Snakke høl i huet på dem om hvor viktig det er å ha god kommunikasjon med hverandre, og ikke minst at de hele tiden forsøker å fange opp de som går rundt aleine.
Jeg tok nå i alle fall til meg et godt råd i fra møtet. Det ble nemlig foreslått å forsøke å hjelpe ungene våre å planlegge litt i forkant av en helg. Jeg spurte derfor Mille om det kunne vært en idé å be et par hjem på lørdag til kakebaking. Bjørn Erik lager nemlig de beste cookiene “ever”, så kanskje de hadde lyst til å lære hemmeligheten bak dem. Mille skrev allerede på mandagen i forveien til to hun vet liker å omgås hverandre, og som gjentatte ganger har vært veldig snille mot Mille. Det viktige her var å ikke skille to bestevenninner fra hverandre, så jeg var tydelig på at Mille valgte begge og ikke bare en. Jentene svarte med et rungende “JAAA” etter få sekunder og de var ikke seine om å spørre om å få sove over også. Det fikk de selvsagt, og bedre helg har ikke Mille hatt på lenge.
Nå gleder jeg meg til Mille kommer hjem fra skolen, for vi skal i stallen i strålende snø- og solskinnsvær. Tror jammen jeg må ha med meg speilrefleks kameraet, så jeg får tatt noen skikkelige inspirerende vinterbilder.
Ungene har arvet min snøglede, så i går fikk Mille og et par klassevenninner leke ute til langt på natt Neida, kanskje ikke nattestid, men den var nok nesten halv elleve før de kom inn. For dette er ikke hverdagskost her på Vestlandet. Om et par dager kan alt være borte igjen, og hvem vet, kanskje det var den snøen vi fikk denne vintersesongen.
Bjørn Erik og jeg måtte selvsagt ut å lufte dyra en siste gang før vi natta også, og vi måtte tråkke et godt stykke. Pippi trenger nemlig en gresstust i baken for å gjøre fra seg, og der sleit hun selvsagt litt. Snø i seg selv er noe hekkan for henne da den klumper seg i pelsen, men ut må hun jo, okke som. Den nye katten vår Mia derimot, elsket det. Løp som en gal foran og bak oss hele veien, så snøføyken stod i været.
Det må derimot nevnes at han kjære mannen min leker skikkelig Viking som vanlig. Shorts passer til alt slags vær mener han…
Dette har virkelig vært en helt super helg. Mille har hatt besøk av klassevenninner hele tiden, de var som sagt mye ute i går og i timesvis i dag også. I tillegg kom eldstemannen Dennis akkurat inn dørene her, og det tok ikke lange tiden før han slokna i sofahjørnet her foran peisen. Han skal feire jul med Kristin i Oslo dette året, så jeg synes det er stas at han kom bortover en tur nå.
Har dere hatt en fin helg da? Har dere også fått snø?
Her hjemme er det full bakings på gang. Mille har to jenter fra klassen på besøk (JIPPIIIIII!) og Bjørn lærer de å lage amerikanse drømme cookies. Det er så herlig å høre hvordan de putler rundt og koser seg samtidig som jeg sitter og pakker inn dagens innkjøpte julegaver.
Dere må derimot se hva som kom i posten nylig. “Pels” til ratet i den lille pimpa Twisyén vår. Bjørn Erik bryr seg egentlig ikke lenger om hvordan den lille “puppen” ser ut, men han synes dette var litt “overkill”. I tillegg fant han ut at det er umulig å se speedometeret og ikke minst hvor mye strøm det er igjen. Jaja, det er selvsagt ikke bra, men vi trenger nå i alle fall ikke å bruke votter lenger…
Nå skal jeg joine kjøkkenfolket og mekke i sammen en hjemmelaga pizza til jentene. Så blir det å flate ut i sofaen i armkroken til Bjørn Erik. Det er godt å ha han hjemme igjen, jeg nyter det, særlig når jeg veit han skal på vift igjen til uka.
I dag har jeg altså sååå gode vibber i kroppen. Kvelden med jentene i går, ble altså en skikkelig kosemoseoverdose kveld, og så inni hampen etterlengta. Først var jeg litt lei meg over at noen ikke kunne komme, og det så jammen meg mørkt ut der et øyeblikk. Motivasjonen var på bånn og det var tungt å dusje og kle seg etter en lang dag i stallen, men når de av oss som kunne først møttes, steg energi maksimalt.
Det er ikke ofte vi treffes sånn hele gjengen, men når vi først legger godviljen til og finner hverandre, kjenner jeg hvor mye jeg egentlig savner dem. Vi er så opptatt alle mann med vårt, livene til de fleste ruller i turbofart, men det finnes jo egentlig ingenting viktigere her i livet enn å ta vare på de gode relasjonene. For hva er vi egentlig uten gode venner i ryggen? Jeg ville i alle fall ikke vært foruten, og det kjenner jeg virkelig på i dag.
Her i huset blir det lite pinnekjøtt på meg i jula, siden resten av flokken ikke er så gira på det, så i går spiste jeg altså noe av det beste jeg har smakt på lenge. Hadde jeg vært en bikkje så hadde jeg sleika tallerkenen etterpå, jeg var i himmelrike. Fikk selvsagt brun ribbesaus til i steden for fett også, helt prima ballerina. Prikken over i-en var å trekke seg litt tilbake fra resten av gjesten på restauranten og finne et rolig sted å nyte desserten. Hele gjengen er jo mer eller mindre i overkant matglade og vi setter også stor pris på kreative desserter. Min riskrem med bringebær is og karamelliserte mandler var så snadder god, at det faktisk stoppa meg for å snakke en stakket stund. Apropos “snakke”, djiiisus som vi er gode på det! Det går på inn- og utpust med de fleste av oss, så vi til tider er nødt til å rekke opp hånda for å få sagt det vi har på hjertet.
En magisk kveld, med en magisk gjeng ❤
Nå venter jeg på at snuppeline skal komme hjem fra skolen, så vi kan komme oss avgårde til stallen. Det blir visst mye vind her på Vestlandet i dag, så vi må få sikra alt av løse gjenstander der ute.
Her er vi som vanlig tidlig på´n igjen, men det er godt jeg fikk unna så mye i går, så jeg kan lade godt opp til jentenes julebord i kveld. Det er derimot lite stress å møte de, for så lenge det er midt i uka, kjører de fleste. Vi pleier som regel å spise julemat, alt i fra lutefisk, pinnekjøtt og ribbe, men i år har vi byttet ut stamstedet vårt, så jeg aner ikke hva det blir. Jeg håper selvsagt på litt av hvert, vel, lutefisken kan jeg styre unna, men det viktigste er uansett å få hengt litt med gjengen. De fleste har jeg ukentlig kontakt med, men det kommer også noen jeg ikke har sett på en evighet. Koselig blir det uansett, og ikke minst snakkesalig. Jeg regner med å ha øresus når kvelden er over.
Tilbake til mat, vet dere hva favorittmaten min er på julaften? Hvis jeg kunne valgt, hadde jeg kun spist julepølse med hjemmelaga potetstappe, rødkål, tyttebær, brun saus med fløte i og selvsagt en dæsj ketchup på siden. Jeg pleier derimot å spise litt ribbe og medisterkaker også, men det aller beste er altså den hvite julepølsen. Her i Stavanger kan den kun kjøpes på denne tiden av året, men jeg husker den var tilgjengelig i Oslo året rundt. Helt greit egentlig, for en vil jo ikke gå lei heller. Mille og jeg har nå i alle fall kost oss med dette i to dager nå, og det var himmelsk selv uten rødkål til. Hva er din favoritt julemat?
Nå skal Sol i stallen få våkne litt og spise frokost, før jeg tar turen utover og steller for henne. Onsdager er min dag, for da er Mille med støttekontakten sin på bytur. Siden Bjørn Erik er i Oslo og på LO skolen denne uken, kommer Pelle innom i ettermiddag og ser til at Mille legger seg i tide. Det er ikke så ofte jeg ser han Pelle-mann, så i dag skal jeg lage yndlingsretten hans til han kommer, lasagne med hvitløksbaguetter til.
Da var Mille på vei ut i beksvarte regnværet og to timers skolestart med utegym. Knalltøff begynnelse på dagen, men den jentungen klager ikke. Vi er jo i årets aller beste måned mener hun, det er fine dager å se frem til hver bidige dag, så med henne er det bare fryd og gammen. Selv skal jeg begynne å “pønta” meg til jentenes julebord på onsdag og Bjørn Erik sitt på fredag, så i dag står det freshe negler og vipper på agendaen. Til fredag blir håret knallgrønt/turkis igjen også, så jeg har det ikke så gælie ille jeg heller. Først skal jeg derimot stå å skrape på dørene til OBS og Europris når de åpner, for Bjørn Erik som dro til Oslo grytidlig i dag, la frem reklamekampanjene deres så Mille og jeg kunne lese i dem under frokosten. Nå står det derfor “tacky” julekjole på handlelappen, og en rekke andre godbiter, som vi bare mååå ha. Må jo egentlig ikke det, men jeg skal nå i alle fall gjøre et forsøk på å haie de inn.
I går støtten jeg derimot den lokale blomsterbutikken på øya vår. Kjøpte ny adventsstake og verdens herligste julepynt. Jeg har vel sagt at jeg aldri skal kjøpe mer juletrepynt, men den store stygge ulven og Rødhette kan man jo ikke si nei til. Med masse glitter på og greier, er de ikke fine? Slike fargesprakende herligheter klarer jeg altså ikke å gå forbi, de formelig skreik om å få være med meg hjem…
Jeg kommer til å vente litt til med å kjøpe juletre, for vi fyrer så grasalt mye i ovnen for tiden. Det skal tross alt stå til over nyttår, og det må jo være igjen litt barnåler til den tid. Føler nesten de fleste rundt meg har kunstig tre, men jeg fortrekker et stooooort ekte pæreforma et, som går helt opp i taket. Folka mine synes det er noe hærk å være med å velge et, for det tar sin tid for meg å klare å bestemme seg.
Nå må jeg derimot løpe avgårde, dere. Butikken åpner jo allerede klokka ni, og siden jeg har så mye på tapetet før vi skal i stallen, må jeg sette i gang. Nyt dagen!
Jeg har vel gjort som de fleste denne helgen, pyntet og vasket litt, samt hengt mye med den lille flokken min. Tror det er første gang på mange år at julestjernene kom opp i nyvaska vinduer til første advent. Jeg har så absolutt ingen hastverk, jul blir det uansett etterhvert.
I går var vi som vanlig på plass i Stavanger sentrum for å se alle julelysene bli tent i Vågen. Denne gangen valgte jeg derimot å stå motsatt vei, altså med nesa vendt mot alle de andre som også hadde møtt opp. For den reaksjonene i barnas ansikter når lysene tentes, var altså helt spektakulær. Venting, nedtellingen og SÅÅÅ! Øynene deres ble store og runde, og de gliste bredt, wow!
Stavanger og særlig puben Beverly er kjent for sitt fargesprakende julehus, og jeg tenker vi fremover nå tar sjøveien hjem hver dag fra stallen bare for å få oppleve det. Jeg glemte regelrett å ta noe særlig bilder denne kvelden, men lover å knipse igjen ved en senere anledning.
Jeg er ikke i julestemning ennå, den lar visstnok vente på seg i år, men jeg må innrømme at den sneik seg bittelitt innpå i går. Sammen med gode venner, satt vi og sang, spis og åt til kjente og kjære julelåter, mens ungene børna rundt fulle av sukker etter å ha fått utdelt snopeposer. Det må nevnes at det striregna sidelengs, men det la så absolutt ingen demper på stemningen.
Nå sitter jeg spent og venter på besøk som kan forandre hverdagen min litt. Vel, det hele kommer selvsagt helt an på om det går i positiv retning. Fingre og tær krysses…
Det å gå inn ei dør i et hus som er over 300 år gammelt, gjør noe med en. Særlig når det er så vakkert og godt bevart. Det er selvsagt pusset opp gjennom årene og helt sikkert blitt gjort forandringer på, men her har allikevel tiden stoppet opp, og her liker vi jentene å ta oss en real pause.
På “Skagen Bageri”, eller “Det Danske Bageri” som noen også kaller det, finner vi roen. Nostalgien treffer oss varmt i hjertet, og vi henter frem gode gamle minner. Minner fra da vi selv var små, da vi fortsatt hadde alle bautasteiene våre rundt oss. “Husker du disse femti-lappene, Tonje?”, “Slike lamper med frynser på, lagde min mor når jeg var liten”.
Jeg må gjøre alvor av å ta med minstemannen hit en dag. La henne få lære litt historie rundt det eldgamle handelsbygget. Her har det i sin tid blant annet foregått skip-, kjøpmanns- og faktisk vinhandel. Kanskje ikke så veldig spennende å høre om for en 12-åring, som for tiden er mest opptatt av at det er nok batteri på mobilen, men jeg tenker hun allikevel har godt av en pause hun også.
Mormoren til bestis Tonje, hadde akkurat den samme klokken hengende på veggen for over femti år siden. Den runger tungt hver hel og halv, og hun ser drømmende opp på den og sier:”Hei, mormor”…
Ja, endelig har nedtellingen begynt. En overivrig 12-åring spratt opp av senga i morges, og kom susende inn til meg på badet og spurte om hun kunne åpne første luke på julekalenderen sin. Hun er altså så overhøflig til tider, så engstelig for å gjøre noe galt, så jeg fortalte henne selvsagt at hun ikke trengte å spørre om det. Det var bare å åpne i vei.
I år er det som sagt mannen i huset som har ordnet kalendere til alle tre, og til Mille gjorde han det enkelt ved å bestille sminkekalender, fiks ferdig. Til stormende juble så klart, for er det noe hun er nysgjerrig på for tiden, så er det alt av sminke.
I første luke, fikk hun “Loose Glitter” i gull. Jøje meg, det er jo ikke bare bare. For jeg vil jo helst ikke ha det rundt om i hele huset. Jeg sa at hun kunne teste det over vasken, og at jeg kanskje kunne hjelpe henne, men jeg regner med at det kommer til å glitre i alle kriker og kroker fremover. Jaja, når jeg tenker meg om, så spiller det jo egentlig ingen rolle, men jeg tror faktisk jeg skal gå til en venninne og be om litt eksperthjelp. For sminketips har jeg så absolutt ikke snøring på. Tror neppe mine erfaring fra 80-tallets glansdager kommer særlig godt med her.
Det går veldig tregt med meg om morningene for tiden, men jeg har nå vært i dusjen og gjort meg sånn nogenlunde klar til en liten fredagsfrokost med et par venninner. Vi skal på Det Danske Bageri, stedet som vekker gode gamle barndomsminner, så i dag tror jeg sannelig jeg tar med meg kameraet.
Helgen blir koselig med mann hjem fra offshore. Bjørn Erik stiller som dugnadshjelp for stallen i morgen, og siden det er i Kongeparken blir snuppeline gladelig med. Ellers så regner jeg med at vi er på plass igjen i Vågen på søndag, da Beverly skal tenne julelysene sine igjen. Det er alltid skoi!
Ønsker dere alle en super fredag og en riktig god helg!
