Sommeren 1980 og jeg, Nina, var 12 år.

Det var sommerferie. Klarinetten var pakket bort, og hesten sendt på beite. 8 uker med venninner, sol og bading stod for tur, og jeg husker jeg var lykkelig. En glad, eventyrlysten og nyskjerrig jentunge, det var meg.

Kristine, Tine, Bente og jeg skulle sykle hele den lange veien fra de to trygge blokkene på toppen av Vestli til Stemmerudvannet (Stemmern) på Grorud. Med niste og saft, og et par kroner til is, dro vi stemningsfylte avgårde. Ned alle bakkene til Rommen, deretter opp den lange veien til Trondheimsveien, litt bortover, og så var det å ta fatt på siste strekning, den bratte “killer-bakken” opp til Grorudvannet, og “Stemmern” som lå over der igjen og ventet på oss.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

Jaaa, den lille plassen ved flytebrygga var ledig, og der dere, bodde vi jentene til sola gikk ned. Av og til var det bare et par av oss, men på de perfekte dagene var vi mange. Vi vekslet mellom å ha sisten under bryggene, stupekonkurranse og sist men ikke minst, slappet vi av mellom slaga ved å lese i alle bladene vi hadde med.

Tuppen og Lillemor stod øverst på lista, og etterhvert ble Hjerterevyen også en innertier. Jeg husker også at vi hadde pinlig høytlesing fra et eller annet blad som alltid hadde fast spalte på første side rundt “mitt første kyss”. Flaut, men også pirrende.

Den gangen smakte matpakka alltid himmelskt godt. Saften på flaska dugde til tusen, og tiden kunne godt stått stille. Bekymringsløse og iherdige møtte vi dagen med pågangsmot og glede. Sommerferie med den faste Vestligjengen var trygg og god. Minner for livet...

I går var vi på Bruktbua og kjøpte bladene jeg og venninnene mine leste for 39 år siden. Iherdig fortalte jeg historien om hvor mye disse betydde for meg den gangen jeg var på hennes alder. Hun har lovet å lese dem alle, og jeg er spent på hva hun synes. Jeg tror neppe de fenger like mye nå som da, men det er lov å håpe.

– Nina –

#godeminner #vestli #tuppenoglillemor #hjerterevyen #80tallet

Wow, for noen deilige solskinnsdager vi har her i Stavanger nå. Helt supert, og jeg kan love dere at det settes pris på nå som vi passer hund. Ynwa er hjemme hos eierne siden igjen men lille Milo har flyttet inn, og det er en fryd å gå på tur uten i slikt strålende vær.

Helgen ble blant annet tilbragt i hagen til venninnen min Simone og hennes bedre halvdel Brede. Venninnen vår Vibecke og hennes flokk hadde også tatt turen dit, og jeg elsker når vi alle kommer i sammen og nyter hverandre.

Jeg kunne skrevet side opp og side ned om hagen til Simone og Brede. Den er altså så fargerik og nydelig der den ligger i all sin prakt, og er det et sted jeg virkelig senker skuldrene, så er det her. Det har selvsagt noe med de godhjerta folkene som bor der også, alltid like varme og generøse, I love them all 🌻

#venner #familie #barn #sommer #hage

God lørdag, dere ☀️

Sola har ennå ikke meldt sin ankomst som først lovet, men jeg håper den er like rundt hjørnet, for snart skal vi samles en gjeng hos ei venninne av meg til skikkelig hagekos.

Ellers så må jeg jo igjen få nevne at det fortsatt kjennes veldig tomt ut å ikke ha Lala her lenger. Hjørnekroken i stua med kurven hennes ble etterhvert fjernet, men slik kunne jeg så absolutt ikke ha det. Jeg anskaffet oss derfor en gigantisk plante som jeg satte der i stedet, så nå er det ennå mer skog her hjemme.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Vi har gitt hesten vår fri denne helgen, siden skolehestene også skulle ha en pause. Siden det da antagelig er ganske få barn i stallen, fikk jeg Mille også til å bli hjemme. Hun får nemlig ikke lov å ri uten å ha noen til stede, og det er jo kjekt å ha henne litt hjemme også. Hun har forresten vært heldig å ha ei av de gamle stallvenninnene på besøk, i tillegg til at vi har hatt hunden Ynwa på besøk helt til å går. I morgen kommer det allerede en ny hund som skal passes, og det passer bra siden Bjørn Erik er på vei offshore.

Late kveldstimer i hagen i godt vær med et slag backgammon, har rett og slett vært digg den siste uken. Det er ennå en god stund til vi skal på ferie, men dager som nå er jo reine luksusen…

Nyt dagen!

#kveldskos #verandaen #jacuzzi #hjemmekennel #backgammon

Smerten og sorgen ved å si farvel til sine dyr, er kostnaden vi betaler for den ubegrensede kjærligheten vi får av dem de årene vi har sammen. Vi ville uansett ikke byttet bort all den hengivenheten og kosen for noe som helst.

Takk for at du valgte oss, Lala. Vi savner deg noe enormt etter 19 år i sammen 💔

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Gratulerer så mye med de 28 år, min prins!

Ja, i dag er det din dag, kjære førstefødte (jeg vet du liker å bli kalt det, særlig når Pelle og Mille er i nærheten), og jeg gjentar pappa sine ord til deg tidligere i dag, jeg håper at du føler deg like glad og sterk som du gjorde i oppveksten. For du er jo det, glad til tusen, med din smittende rungende latter og du står sterk og rakrygget opp for din fine lille familie.

“Den glade vandrer kalles jeg, for sorgløst går jeg på, den endeløse landevei, der liker jeg å gå”, var vel et motto du fint kunne levd etter tidligere, men nå tenker jeg at det å “ta en dag av gangen” har forandret seg. For kanskje du som de fleste andre også har blitt bittelitt bekymra. For tenk, nå har du blitt stolt og omsorgsfull pappa.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

Jeg kan ikke få sagt hvor stort det er å ha fått sjarmøren Falk inn i livet. Jeg har alltid synes vår lille familie har vært fin, vært takknemlig for hver eneste en av dere, men nå fikk livet plutselig en helt ny mening. Noe nytt og så spennende som et barnebarn er jo regne ungdomskilden, og gir pappa og meg en livsgnist uten sidestykke. Kanskje det er derfor han plutselig har klart å gå ned 15 kg?

Uansett, min kjære, hipp hipp hurra for deg i dag. Pappa og jeg er så glad i deg, og stolt til tusen ❤️

PS: Det kommer selvsagt “gratulerer med dagen” sang snart, en sånn litt flau en fra mamma vet du, eller flere når jeg tenker meg om, med pappa også…

• Jeg ser deg når du gjør alt du kan for å gi barnet ditt den beste pleien du kan, i ditt eget hjem, på skolen, hos terapeuten og hos doktoren.
• Jeg ser deg når du melder deg ut av samtalene når andre foreldre skryter av oppnådde milepæler og gode karakterer på skolen.
• Jeg ser deg når du alltid må sjonglere avtaler og møter.
• Jeg ser deg når du bruker time etter time på nettet for å lete etter hjelp til ditt barns behov.
• Jeg ser deg når du gremmes over folk som klager over hva som for deg er «småting».
• Jeg ser deg når du må grave helt til bunns i sjelen din for å finne kreftene du egentlig ikke trodde du hadde og du ufortrødent presser på videre. Når du er helt utslitt, men allikevel gjør det lille ekstra for familien din.
• Jeg ser deg når du står opp tidlig om morgenen for å gå gjennom en ny dag etter nok en kaotisk natt.
• Jeg ser deg de dagene du endelig når fremgang og mål, når alt det harde arbeidet gir resultater og du kan nyte suksess.

Kjære Bjørn Erik, du skal vite at jeg er kjempeglad i deg, og for at du er du. Du er verdifull og jeg ser deg, alltid ❤️

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

#jegserdeg

Det har lenge vært planlagt å begynne å renovere lekehuset bak i hagen. Faktisk i mange år, men nå er det flere grunner til at vi faktisk har gjort alvor av det og tatt tak.

For det første så har vi jo blitt besteforeldre, og vi tenker lille Falk kommer til å synes det er stas å ha sin egen lille hule. Jeg har også flere venninner som er småbarnsforeldre, og fra nå av skal det bli ekstra kjekt å komme på besøk til “tante”-Nina. Sist men ikke minst så var det viktig å ta grep nå, hvis ikke hadde muggen tatt overhånd. Det er fuktig i hjørnene, dårlig ventilert, og da er det søppeldynga neste.

Bjørn Erik og Mille nektet å gå inn i huset. De er nemlig livredd edderkopper, så jobben med å få alt ut, ble min. Jeg så ingen levende kryp der inne, men en haug av spor etter dem. Det var spindelvev og døde insekter overalt, jeg mener det “all over”. På lekene også, så nå må alt inn i oppvaskemaskinen og vaskemaskinen. Noe må dessverre kastes også, men det meste kan reddes.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Alle lekene og møblene er nå stuet sammen på spisebordet og selve gulvet i huset, belegget, har fått seg en real skrubb og henger til tørk. I morgen skal vi vaske og skrubbe det både innvendig og utvendig, og til slutt skal vi få malt hele sulamitten. Det er bare å brette opp ermene og sette i gang!

Vi har selvsagt flere prosjekter på gang. Bjørn Erik er i ferd med å bytte ut alle vannborda på huset, så alle mann er i arbeid.

Jeg var først redd gulvet i lekehuset var fuktig og ødelagt av mugg, men det trengte kun en skikkelig skrubb med såpe (salmiakk) og vann.

Det ene hengselet på døra inn til lekehuset var revet av, men det har Bjørn Erik allerede fått fiksa.

Alt går i vaskemaskinen!

Wow, der fant jeg de to leketeltene jeg har savna og alle bademadrassene våre.

Spindelvev overalt!

Dørskiltet ble reddet, men postkasses gikk rett i søpla.

Tre fulle lekekasser må nå nøye gjennomgås.

Bjørn Erik har fått så mye energi av å gå ned så mange kilo, og det hender sånn som nå at det smitter over på meg. 

Jeg håper helgen har vært god mot dere, klem Nina

#lekehus #barn #opprydning

God lørdag, folkens!

Nå har jeg akkurat hatt besøk av to av trillingene til en venninne av meg, og hjertet mitt smeltet altså pladask for de fine smårollingene på snart tre år. En ting er i alle fall sikkert, hadde jeg kunnet levd livet på nytt, så hadde jeg heller valgt å utdanne meg innen omsorgsfaget, i steden for det jeg gjorde. Det å satse på data- og kontorfag, var greit den gangen, men det gir meg dessverre ingenting tilbake i dag. Det er derimot alt for seint å angre på det nå. Jeg får heller satse på å bli bedre kjent med disse små, så jeg en dag kanskje kan få passet dem. Nå fikk jeg i alle fall enda mer lyst til å renovere lekehuset bak i hagen, for nå har det stått alt for mange år uten at noen har brukt det.

Gjett hva jeg har fått?! Joda, så klart en ny onepiece. Denne gangen en herlig sommerlig kreasjon, egentlig til menn. Dessverre alt for stor, kjøpte største størrelse i 58, 3XL, så kanskje ikke så rart at jeg svømmer i den. Men pytt, pytt for 203,- er det helt innafor. Bodde i den i hele går og ble så forelska at Bjørn Erik var nødt til å bestille enda en, helt lik i hvit med turkise blader. Denne gangen gikk jeg ned til størrelse 54, XL, og krysser fingrene for at den kommer før Hellas ferien vår.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg veit ikke hvorfor jeg faller så for disse plaggene, men jeg har alltid gjort det, og får aldri nok. Kjøpte alltid hele dresser til alle ungene mine også, og mamma strikket den ene fine kreasjonen til dem etter den andre. Onepiecer er rett og slett livet!

Nei, nå må jeg løpe dere, han far har nemlig grillet spareribs.

– Nina –

#nyonepiece #onecie #sommerklær

God fredags morning ☀️

Normalt sett så pleier ikke jeg opp med Bjørn Erik når han skal på jobb. Han tar alltid første tissetur med Pippi, så jeg kan sove litt lenger. Nå derimot har jeg fått en Portugisisk vannhund på besøk, en valp på drøye 5 måneder, som skal være her en drøy uke, så da er det bare å komme seg opp og gjøre plikten sin som god hundepasser.

På en morning som det her er det uansett en vinn-vinn situasjon for oss alle. Det er nemlig ingenting som slår en tidlig morgentur her på Hundvåg, når været er så bra som det er nå. I duggvått gress, solskinn og fuglekvitter er det rett og slett magisk, så det er bare å traske i vei og nyte.

Det var forresten en nokså slapp hundeduo som var med i dag. Det kan kanskje ha noe med at det ble sein tur på de i går, siden Mille og jeg ble sittende oppe etter at Bjørn Erik hadde lagt seg for å se “Love Island UK”. Det er rart det der, den norske versjonen var helt pyton, men engelskmennene får det virkelig til. De er allerede på sesong 5 (jeg har sett alle sesongene), og jeg suges som vanlig inn i reality-dramaet. Hvis noen lurer, så går dette på Sumo, en episode hver dag. På Viafree ligger fortsatt sesong 4, der må man dessverre lide seg gjennom reklamen, men det er jo bare å gjøre som meg, legge inn “to-do” ting i pausene.

Nei, nå skal jeg begynne å rydde alt ut av lekehuset bak i hagen. Det trenger en  real vask både innvendig og utvendig, og det er kun jeg som tør å gå inn der etter at det har stått ubrukt i tre år. Bjørn Erik og Mille er livredd edderkopper, som antagelig er å finne i hver bidige krok der inne nå, så det er bare å brette opp ermene her og få på seg vaskehanskene.

Ønsker dere alle en nydelig helg, og fortsatt god ferie for dere som har begynt på den ☀️

#hjemmekennel #hundvåg #portugisiskvannhund #morgentur

God ettermiddag, kjære dere.

Etter tre dagers hestepause, synes Mille det var nok. I dag måtte hun i stallen okke som, selv om det høljet ned og Sol egentlig klarer seg veldig fint på beite noen dager uten å bli ridd.

Sol er som sagt på beite nå, og det har hun faktisk vært helt siden april. Hun stortrives ute, og har spist seg god og rund, for Helle som driver Leikvoll, sørger for å flytte hestene fra beite til beite etterhvert som gresset er høyt nok.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Akkurat nå står Sol på et beite et godt stykke unna stallen. Det betyr at Mille må ri i ca 25 minutter, på en gangsti, som ligger tett inntil en nokså trafikkert vei. Det dere, er fryktelig skummelt. Så skummelt at vi snudde og dro tilbake til stallen i dag for å hente salen. Mille skulle nemlig først ri barbak (uten sal), men det kom ikke på tale. Det taklet ikke en høyskuldra mamma fra sidelinjen.

Rideturen startet noe stressende med en årvåken Sol, som gikk med alt for raske, masete og korte skritt. Frøkna oppå var også noe stressa, og selv så likte jeg dette svært dårlig der jeg fulgte etter i bil. Det ideelle hadde nok vært at det var flere hester som skulle hjem samtidig, i flokk. Sol trives nemlig best på tur med andre hester, selv om både Maren (forverten vår) og jeg trives god på hesteryggen på tur helt alene.

Dette er helt nytt for Mille. Det tok derimot ikke lange tiden før jeg så at Mille hadde mye mer kontroll. Skuldrene senket seg, og jeg så hun nøyt turen. Jeg derimot var fortsatt noe nervøs der jeg kjørte inn på hver bidige bussholdeplass og ventet på å få se henne rundt hver eneste sving.

Jeg parkerte etterhvert bilen i stallen og stod klar til å ta i mot henne de siste meterne. Her må hun enten krysse veien eller gå under i en tunnel. Jeg har aldri klart å få Sol til å gå inn der, så Mille og jeg hadde avtalt  at jeg skulle leie dem over veien. Mille ville derimot forsøke tunellen først, for hun klarte det på rideleiren sist uke, da flere hester valgte å gjøre det i sammen. Tror dere ikke hun lille frøkna mi og Sol klarte den bragden der også?! Skrittene ble selvsagt litt raskere og mer stressa, men joda de kom seg gjennom det også uten problemer.

Det at Mille nå har begynte å ri på tur nære trafikken er veldig skummelt. Det fine er at Mille selv også synes dette er farlig. Hun har stor respekt for hun vet hvor fort det kan gå skikkelig galt, og tar det derfor veldig med ro. Hun hører på hver minste lille ting jeg forteller henne og bruker alt hun har lært gjennom det å ha tatt “Grønt kort”, og det er jeg så takknemlig for. Barn på hest er i og for seg alltid en viss risiko, og det å la de få gå på lange turer, er ikke bare bare. Jeg er glad vi har ventet med dette. Det har faktisk aldri vært et tema en gang før nå, men vi som foreldre kommer fortsatt til å følge etter i bil, så sant de ikke er flere på tur med god er faring.

Gjett om det var ei som likte å komme hjem i boksen sin så hun fikk tørket seg…

Nå har Bjørn Erik reist i stallen for å trygt få jentene ut på beite igjen, mens jeg sitter og venter på en Ynwa, en portugisisk vannhund som jeg skal passe en drøy uke. Så da dere, får vi heller skrives igjen i morgen.

Klem Nina

#hesterbest #barn #hestpårtur #hestitrafikken