Hei, igjen.

Ja, i morgen bærer det altså avgårde til den lokale veterinæren her, med det nye tilskuddet vårt, lille frøken ramp. Det er på tide å få registrert henne og sjekket at alt står bra til med henne. Mia er snart fem måneder gammel, og den mest eventyrlystne og nysgjerrige katten jeg har vært borti noensinne. Hun er høyt og lavt, og flyr inn og ut dørene her i ett sett. Oi, tenker sikkert noen, for ja vi har allerede tilvendt henne å være ute, og jeg veit det er tidlig.

For disse små nurka, vel, Mia er ikke akkurat liten, har ikke utviklet stedsansen sin riktig ennå, så jeg tok en stor sjanse som lot hun få lov å prøve seg. Først gikk vi tur i bånd (så flaut), og deretter lå hun inni jakka mi på hver eneste kveldstur med Pippe. Det likte hun altså så godt så halsbånd ble et “must”, og så fikk hun altså være ute, på egenhånd.

Annonsørinnhold

Lag mat ute- her er utstyret du trenger

Jeg må innrømme at jeg var ganske engstelig på hva den lille spilloppmakeren kunne finne på, for jeg så med en gang at hun søkte lenger og lenger vekk fra huset. Hun ble borte i hele to lange timer den første gangen, og jeg var altså så glad når jeg hørte mjauinga hennes ved ytterdøra igjen. Hun ble rikelig belønnet med go´biter og kos, men det tok ikke lange tiden før hun ville rett ut igjen. Utelivet lokket.

Nå har hun vært ute på egenhånd en ukes tid, og hun har lagt til seg rutiner allerede på hvordan hun vil ha det. Lala, vår andre og mye eldre katt, er ute og herjer hele natta og inne hele dagen, men med Mia er det stikk motsatt. Hun er ute mesteparten av dagen og kommer inn når det begynner å bli mørkt. Hun har prøvd seg ute kveldstid også, men har funnet ut at det er litt i skumleste laget. Det som derimot er litt koselig, er at hun er med Bjørn Erik og meg hver kveld på den siste lufteturen til Pippe. Da løper de om kapp, eller Mia jakter på Pippi, som faktisk tar det hele med knusende ro.

Happy animal life, happy family life…

Pippi og Lala var veldig skeptisk til nykommeren i begynnelsen, for hun tok seg til rette og krevde sin plass med en gang, men nå har de alle falt til ro. Vår lille trio…

Ettermiddag i dag blir travel med hele tre møter, og så er jeg nødt til å begynne å pakke til Oslo turen i morgen. Det skal altså bli så godt å overlevere stafettpinnen til Bjørn Erik. Hus, skole, ridning, katter, hund og fugler blir nå hans ansvar ene og alene, helt til tirsdag. Jeg skal på ferie, til mamma…

Ønsker dere alle en fortsatt fin onsdag, klem Nina

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

#hverdag #dyr

Hei igjen, ja her har dere altså den nye katten vår, Mia ❤

Det fire måneder gamle nurket er St. Hans barn fra Os, og har den siste tiden bodd rett borti høgget her hos verdens beste familie. Dessverre ble matfar i huset veldig syk, han var allergisk, så da var jeg ikke sein med å trå til når de trengte et nytt hjem til herligheten.

Det er nå litt dyr her fra før av å forholde seg til, men jeg tror Mia kommer til å gli godt inn etterhvert. Velkommen skal hun nå i alle fall være ❤
 

Annonsørinnhold

Festklar?Dette er sesongens lekreste kjoler

Jeg har vært i stallen allerede, og nå er jeg på ladning til Bjørn Erik og jeg skal gå i fakkeltog mot pels. Etterpå går turen opp til en kompis av Bjørn Erik som bor i byen, for det er dumt å dra hjem igjen når vi allikevel litt seinere skal på konsert. Jeg har vært å sett Gabrielle to ganger før, og gleder meg som en liten unge til å få oppleve fyrverkeriet av ei dame en gang til. Vi har med andre ord en hektisk og spennende lørdag i vente.

Håper dere alle nyter dagen, klem Nina

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Happy days, folkens!

Ja, i dag har vi alle her hjemme god grunn til å smile. For katten vår Lala er hjemme igjen, takket være snille Bjørn Erik. Under kveldens siste luftetur med Pippi i går, lurte Bjørn Erik på om vi skulle forsøke å gi katten vår en sjanse til. Ehhh, jeg ble helt satt ut, for nå hadde vi akkurat lagt bak oss en krevende helg med en sørgende Mille-mor. Bjørn Erik mente uansett det var verdt et forsøk, for han hadde lagt av litt ekstra penger til sommerferien vår, som han mente vi helt klart heller burde bruke på å redde den 17 år gamle syke katten.

Bjørn Erik kaller meg “is-dronninga”, siden han mener jeg “så enkelt” klarer å ta så tunge avgjørelser når det kommer til dyra våre. Lala har vært syk lenge, og i den alderen kan man jo nesten ikke regne med noen annet. Når jeg ringte dyrlegen i forrige uke, og fortale hvor ille det stod til, var de ganske så klare i talen om at 17 år, var en “god” alder.

Bjørn Erik dro tidlig avgårde med henne i morges, og på klinikken kunne de konstantere at ja, hun hadde fått blomkåløre, men nei, det var så absolutt ikke vondt. Det hun derimot led av, var en kraftig ørebetennelse. Helsa var ellers tipp topp og tennene var i ypperlig stand. Så hvis vi ville satse på å ha henne i noen år til, så ville de gjerne hjelpe oss med å gjøre henne frisk igjen. For behandlingen og medisinene hun må ta en liten stund fremover nå, kom hele regningen på litt over 1700,- og det var det søren meg verdt. 

Det ble noen nervepirrende timer å slå ihjel i dag, for vi turde på ingen måte å fortelle dette til Mille. For selv om dyrlegen enkelt mente hun kunne hjelpe Lala, var det mye usikkerhet rundt narkosen. Det å fortelle Mille den plutselige forandringen i planene våre, for så å kanskje måtte skuffe henne igjen, det å dra henne med på en slik følelsesmessig berg og dalbane uten sidestykke, var helt uaktuelt. Så da var vi nødt å finne på noe annet i stedet.

Vi har lenge snakket om å dra en tur på nye Gamlingen. Et deilig utendørs anlegg ikke langt fra Stavanger sentrum med godt oppvarma bassenger. Hovedbassenget på 25m skal holde 28 grader, mens det noe mindre bassenget hele 33 grader. Det innfridde til forventningene, det var blitt skikkelig flott, men undertegnede hoppet ikke selv i badedrakten denne gangen. Jeg elsket Tøyen- og Frognerbadet i Oslo som liten, men er ikke like begeistra for å plaske rundt i svømmebasseng i dag. Mille derimot elsket det, og nøyt den nesten folketomme plassen. Det ble en perfekt adspredelse på en vond dag for henne, selv om jeg hele tiden krysset fingrene over å kanskje kunne gi henne en positiv overraskelse når vi kom hjem.

Bjørn Erik kom hjem samtidig som oss etterpå, med en illsint Lala i passasjersete. Mille ble bedt om å åpne døra å hjelpe han å bære inn handleposene, men hun nølte fælt når hun så at katteburet stod der. Det var derimot ikke tomt som først antatt, for vår kjære Lala var kommet hjem igjen ❤

Med dette båndet kommer man seg enkelt inn og ut av anlegget, og man låser og åpner garderobeskapet med det også.

I følge værmeldingen skulle det bli sol og strålende vær etter klokken 13 i dag. Det så lenge ut som om det skulle fortsette å regne, men plutselig klarnet det opp.

Så langt, men ikke lenger.

Flotte “mamma passer på” benker.

Lala har ennå ikke kommet inn etter at vi slapp henne ute på gårdsplassen tidligere i dag. Jeg regner med at hun skal straffe oss litt for alt hun har måtte gå igjennom i dag, men det er helt greit ❤

Fortsatt god kveld, dere!

Klem Nina

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

#mammablogg #sommer #blogg #hverdag #katt

Åhhh, nå er det tutekonsert her hjemme.

Vår snart 17-år gamle huskatt ser sine siste dager denne helgen. På tirsdag er eventyret over for den fine trofaste jenta vår, og det smerter oss alle.

Lala har ikke hatt det særlig bra de siste månedene. Vi klarer rett og slett ikke å få henne frisk og sprek mer, etter flere gangers tapping av et blodøre. Det har kapslet seg til det man kaller et “blomkåløre”, slik boksere får etter utallige slag, og i følge mennesker som går med dette, er det ikke særlig godt. I tillegg har hun fått midd i samme øre, og siden det nå er helt lukka kommer vi ikke til. Tre runder har hun pint seg gjennom sterke kurer, men nei, vi blir ikke kvitt skiten. Med tanke på at hun på sine gamle dager har fått ligge i sofaen og pleddene våre, veit jeg ikke mine arme råd. Selv om kattemidd ikke kan leve på oss mennesker, kan det gi oss kløe og eksem til de til slutt dør uten næring, og bare tanken på å ha de krypa på meg, får meg til å grøsse. I tillegg har vi Pippi å tenke på, for hun kan så klart også bli smittet.

Annonsørinnhold

Gjør kupp: Opptil 70 prosent på sportsfavoritter

Så etter mye frem og tilbake har altså mor i huset tatt det vanskelige valget. Alle i husstanden har fått beskjed, og mens de eldste foreslår å skaffe oss et ny kjæledegge, går Mille og jeg her og snufser. For Lala har gitt oss noen helt fantastisk år. Hele fire kattekull har vi hatt gleden av å oppleve, og enklere og snillere katt å ha i hus skal man leite lenge etter. Hun har foretrukket å jakte på mus hele natta, og vært inne og sovet om dagen. Hun har aldri ødelagt noe, eller vært ugrei med de andre dyrene vi har hatt, kun forlangt litt mat i skåla si hver dag. Det er en mager trøst at vi har denne helgen igjen med henne, men vi får gjøre så godt vi kan å ta et skikkelig farvel… 

❤ Lala ❤   

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

#mammablogg #katt #mamma

Endelig helg jo!

Her har vi nok vært i helgemodus en stund nå, for Mille er dessverre fortsatt ikke frisk og går derfor heller ikke på skolen. Hun klarte å holde ut et par timer med klassekameratene sine for å få gjennomført det viktige skuespillet, men det tok alle kreftene hennes så etterpå måtte gå rett til sengs. Samtidig mistet hun all matlyst, og kom derfor inn i en vond sirkel.

For å være på den sikre siden, har vi vært mange runder hos legen. I går var crpén nede i det normale og vi fikk også utelukket kyssesyken som jeg plutselig hadde en liten mistanke om, men noe er fortsatt galt. Vi har lenge trodd at hormonene hun har begynt på kan ha satt henne ut, men når hun fortsatte å hangle selv etter at vi droppet dem, stod vi rådløse. Det gjør vi fortsatt, men hun har nå i alle fall sluttet å kaste opp og ha feber. Nå står vi på hodet for å få henne til å spise noe, hun kan velge fra øverste hylle “all the time”, og jubler for hver minste lille ting hun får ned. Disse rundene har vi jo tross alt vært i gjennom mange ganger før, vi vet jo at hun overvinner alt, men det er så vondt å se henne så avmagret.

Vi forsøker nå å få tiden til å gå på et vis, så når vi ble invitert til åpningen av den nye store dyrebutikken ute på Forus, var vi ikke seine om å takke ja. Vi har dyktige bekjente i fra stallen som har begynt å jobbe der, og da stiller vi selvfølgelig opp. Pga den dårlige formen til Mille kunne vi jo ikke bruke all verdens med tid der, men ut kom vi i alle fall med armene fulle av gode tilbud. For når man har både hest, hund, katt og fugler, så trenger man jo gjerne litt stæsj i ny og ne. Vel, vi trengte vel ikke så mye utenom hundemat og hundeshampo, men snuppeline ville det annerledes. Fuglene hennes Snow og Sunny hadde blitt så glade over nytt større bur, mente hun, så da ble det det.

Stort, flott og hvitt, og all innredning måtte jo selvfølgelig også fornyes. Om fuglene likte det? Tja, jeg er ikke helt sikker på det, til nå har de vært nokså skeptiske, men det går seg vel til etterhvert. Eller kanskje de er som meg, som trives best på grasrota, de trenger ikke å ha det så stort og flott, thihiii….

Hvis noen trenger fuglebur, så har vi altså et til overs…

Sååå skummelt…

Da har Mille og jeg vært hos tannlegen og han far er nok like om hjørnet, tenker jeg, så tror jeg sannelig jeg skal starte på å lage hjemmelaga pizza. Jeg er nemlig så inni hampen lysten på noe kvess, og pizza stilner jo det behovet der.

Så da er det bare å ønske dere alle en riktig god helg, kos dere!

Klem Nina

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Ja, da var vi på´an igjen, dere!

Denne dagen startet med et brak, med avtaleboka slått opp igjen og meg klistra til telefonen. MR time er i boks, Smerteklinikken er kontaktet, linser er bestilt, tannreguleringstime på gang, Solaklinikken snart på plass og etterhvert regner jeg å ha Ortopediteknikken også under kontroll. Det som derimot har vært noe av det viktigste, er å få tak i medisiner til den kjære katten vår Lala.

Den 15-16 år gamle katten vår, uff flaut å ikke huske eksakt hvor gammel hun er, er ikke helt i slaget for tiden, og det er helt uaktuelt å ta henne med til dyrlegen. Vel, hvis det kreves at vi gjør det, må vi selvfølgelig det, men det siste møte hennes der, ble reine marerittet. Jeg veit rett og slett ikke om hun tåler slik påkjenning akkurat nå, og kvier meg derfor veldig til å ta den avgjørelsen. Er nemlig så redd for at vi kommer hjem igjen uten katt.

Annonsørinnhold

Gjør kupp: Opptil 70 prosent på sportsfavoritter

Takket være Google.no, vet vi hva som feiler henne. Hun har “Blodøre”, en infeksjon som fyller øret hennes med veske, og vi ser jo at hun ikke har det greit. Hun kommer og “kjefter” på oss, hun ber på en måte om hjelp, og vi forsøker så godt vi kan. Bjørn Erik eller Dennis holder henne, mens jeg får hull på “ballongen”, slik at jeg får tømt øret. Hun sier ingen verdens ting, lar oss holde på, og det er nesten så jeg tror hun forstår at vi er der for henne.

Det er normalt at katter får blodøre. Det forårsakes av et sprengt blodkar i øret, være seg etter en slåsskamp eller at de går og rister for mye på hodet. Jeg mistenker at hun har fått midd, og at hun har ristet seg til denne tilstanden. Det har helt sikkert plaget henne en god stund, uten at vi har lagt merke til det. Midd er ganske så smittsomt, men jeg ser at hunden vår Pippi gudskjelov har sluppet unna. 

Takket være forståelsesfull veterinær, ligger det nå resept og ørerens klar for henting på apoteket, uten at vi trenger å påføre henne stresset med å frakte henne avgårde i bur. Antagelig vil dette hjelpe henne, så hun kommer seg på beina igjen. Jeg aner ikke hvor gamle katter blir, men jeg kjenner så absolutt på at vi ikke er klare for å miste henne ennå. Vel, det er man jo aldri…

Lala har ennå ikke kommet inn etter natten, og siden det er helt unormalt, kjenner jeg engstelsen bre seg. Jeg trøster meg med at det er nydelig vær ute, noe hun elsker, men hun trenger ikke å skremme meg så mye lenger nå, kjenner jeg.

Hilsen engstelig kattemamma Nina

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Nattinatt, dere!

Jeg har vært borte fra morran til kveld i dag, men tenkte allikevel jeg skulle stikke kort innom og ønske dere alle en god natt.

Da jeg kom inn dørene her nå, så var han snille hunken min i gang med operasjon “redde katt fra kulda”. For dere har sikkert fått med der at det for en gangs skyld også har blitt litt kaldt på denne kanten av landet også. Det er så absolutt ikke hverdagskost, og jeg tror faktisk jeg kan telle på en hånd at gradestokken har vært på minus-siden, og til og med jeg, østlendingen sjæl, kjenner jeg fæler litt.

Annonsørinnhold

Festklar?Dette er sesongens lekreste kjoler

Bjørn Erik holdt altså på med å lage en slags varmehule til den 15 år gamle katten vår Lala. Hun er nemlig en skikkelig nattkatt, som alltid er stikker ut når vi legger oss, og vi er ikke helt komfortable med det nå. Det må nevnes at vi har forsøkt å ha henne inne ved å stenge katteluka og rett og slett tvinge henne til å bli her, men da våkner vi bare opp til et skikkelig drit-og-skit-mareritt. For Lala nekter å gå på kattedo, og det er hverken greit for henne eller oss å måtte “deale” med det griseriet der.

Flinkissen min testet i går om hun ville ligge på saueskinnspelsen sin ute på verandaen i natt, og joda, Bjørn Erik fant henne krølla sammen på den i morges. Han synes derimot at hun burde være mer beskyttet, så nå har han altså mekka denne hjemmelaga hula. En liten Ikea eske med lokk gjorde susen, og jeg tror faktisk “gamla” kommer til å elske den. Sauen varmer hulen inni og Pippi har måttet gi slipp på et gammelt teppe som er teipen rundt kassa som ekstra polstring.

Det er ikke meldt mer en maks -4 grader i natt, men når man ikke er vant til det, kan det være nok til å sette en ut, og den risikoen kan vi ikke ta med vår kjære Lala…

Håper dagen har vært snill med dere, god natt ❤

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Det ble det dessverre ingen fremtid med Paddy og familien Thorsen. Det ble fullstendig skivebom mellom eier og meg i går, og da ville jeg at forholdet skulle avsluttes så fort som mulig. Paddy blir hentet nå, og selv om vi bare har hatt han en uke, er dette utrolig trist.

Jeg vil egentlig ikke henge ut oppdretter her, for jeg har ingen erfaring med hva det vil si å ha slik en omfattende jobb, men jeg må si det er med tung hjerte at Paddy må tilbake dit han ikke lenger føler seg trygg. Han ble nemlig utallig ganger angrepet av en annen hannhund, som stod høyere han i rang, og selv om han ikke agerte tilbake, fikk han altså gjennomgå.

Jeg visste på forhånd at oppdretter satte som kriterie, at han en gang til var nødt til å prestere som avlshund, men for oss ble det plutselig helt feil. Tanken på at han skulle bo på hotell kun for dette formålet, var motstridende, og når eieren hørte dette, ble det knute på tråden ganske så kjapt.

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Jeg har stor respekt og forståelse for at det ligger mye hard jobbing bak det å avle frem gode gener, og ikke minst at det er enorme summer å tjene på denne rasene, men når han ble akutt plassert hos oss, synes jeg vi gjorde de en stor tjeneste og ikke omvendt. Når vi mottok han, fikk vi tydelig beskjed om at hunden trivdes best i bur, at han var tryggest der, og bare det i seg selv fikk meg til å undre. Bur er helt innafor å bruke under frakt, men at hunder skal stenges inne for sin egen sikkerhet, byr meg sterkt i mot. 

Det tok oss to dagers jobbing å bli kvitt buret, jeg sov faktisk i stua for at han ikke skulle føle seg alene, og det var en fryd å se han legge seg godt til rette ved beina våre og etterhvert også se han slå seg til ro i sofaen ved siden av Pippi. Stressnivået hans ble også mindre og mindre for hver dag som gikk, sikkert fordi han fort skjønte at her i huset er det alltid folk rundt han. Her trengte han ikke å være aleine og heller ikke å hevde seg ovenfor noen andre.

For meg så er det alltid viktigst at dyra har det best, at mine behov blir satt til side. Det er trist at eier ikke deler denne filosofien, men håper og tror hun holder ord om at hun har kvittet seg med den andre hunden som angrep han, så han kan få fred og ro rundt seg. Paddy er nemlig en utrolig flott hund, og fortjener derfor det aller beste…

Fine Mille vet ennå ikke at Paddy har forlatt oss, men vi satte av god tid i morges til å kose mye med han. Hun nevnte derimot at hun synes det var dumt at jeg ikke var helt enig med eieren i går, at hun hørte på stemmen min at jeg var “bittelitt” sint. Hun var redd for at vi ikke lenger skulle beholde han. Jeg kommer uansett til å forklare bruddet dithen at eieren savnet han noe helt forferdelig, og at han helt sikkert kommer til å få det like fint der som hos oss…

Det ble en trist start på helgen det her, har egentlig ikke så mye mer å komme med, så vi får heller skrives mer i morgen.

God helg dere, og ikke glem at jeg setter veldig stor pris på dere, klem Nina

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

God morgen.

I går var vi spente. Mille og jeg tok med oss Paddy i stallen for aller første gang, for det er jo viktig at han liker å oppholde seg der hvor flokken hans tilbringer mest tid. Men først en liten digreson: Den nye hunden vår heter egentlig ikke Paddy, men “Daddy Cool of Bregadoon”. Daddy er en meget god avlshund, har premieringer i fleng og er derfor pappa til flere kull. Jeg skjønner at han har fått et “hipt” navn som klinger godt på stamtavlen, men vi vurderer altså på å kalle han noe annet. Paddy og Daddy er omtrent helt likt, og når jeg kaller på Pippi og Paddy samtidig, klinger det altså veldig bra i mine ører. Hva synes dere?

Fine lille nysgjerrige Paddy, var uansett med oss i stallen, og det gikk forbausende bra. Jeg valgte selvfølgelig først å ha han i bånd, så jeg hadde full kontroll, men når alle de andre var gått for kvelden, fikk han prøve seg litt på egenhånd. Han var akkurat så skeptisk som jeg håpet han ville være. Trakk seg tilbake hver gang en hest kom litt for nærme, men forholdt seg allikevel helt rolig. Jeg setter også veldig stor pris på at han har innskrenket radiusen sin rundt meg når han er løs. Han har ikke lengre noe behov for å kave og mase avgårde, men foretrekker å være trygt i nærheten.

Annonsørinnhold

Lag mat ute- her er utstyret du trenger

Jeg valgte med vilje å la Pippi være hjemme. Paddy trengte litt alenetid med oppdage det her helt nye, synes jeg. Han diltet i alle fall med overalt, så det lover godt å ta han med igjen. Dere kan tro han er sliten i dag. Det tar på å “jobbe” rundt på nytt sted i tre timer for deretter å måtte dusjes og tørkes. Jeg fyrte i peisen i kvellinga, og han som ellers alltid følger nøye med på hvor jeg er til en hver tid, enset meg ikke der han lå og sov tungt. Jeg er overbevist om at stall-livet er godt både for to-, tre- og firbeinte… 
 

Ehhh, skeptisk…

Åhhh, gulrøtter, det beste jeg veit om…

Slipp meg ned!

Litt tøffere…

Premien er å få komme hjem igjen, å dusje og tørke foran ovnen…

Nå skal hundene få være hjemme alene et par timer, mens jeg drar og steller Sol. Mille er på museum med klassen, og ringte akkurat nå med den nye GPS klokken sin, og spurte om hun kunne få være med en klassevenninne hjem etterpå. Folk kan si hva de vil om overvåking eller ikke når det kommer til disse klokkene, men for oss som familie har denne blitt helt uunnværlig. Nå kan jeg i fred og ro ringe Halvard, og avbestille drosjekjøringen hennes hjem, og Mille og jeg kan snakke i sammen underveis. Jeg trenger ikke å uroe meg for at hun legger fra seg duppeditten (det gjør hun aldri), og batteritiden varer til langt ut på dagen i morgen. Helt genialt!

Ønsker dere alle en finfin tirsdag. Det er nitrist her ute i Stavanger, grått og fuktig i lufta, men det er jo liten vits å klage på det man ikke får gjort noe med…

Smask, Nina

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Fredag jo!

Ehhh, nå tror dere kanskje at Fru Sprell Levende er på vei ut dørene her, klar for “lots of fun”, men der tar dere feil. Jeg har akkurat kommet hjem fra stallen, og det er jo helt bak mål å bruke over fem timer på å stelle en hest, særlig med tanke på at vi har ungefri, og at jeg har vært der ene og alene og sulla og dulla. Koser meg glugg ihjel, og den hesten kan altså ikke få det fint nok.

Vel hjemme, fant jeg han fine hunken min godt planta i sofaen, med en hund på hver sin side og popkornskåla godt planta i fanget. I tillegg hadde han slått til som storsjarmør igjen, og kjøpt nydelige blomster til meg. Jeg blir altså so happy av blomster, det er en gledesfaktor som tar meg til topps, så de fikk plass midt på stuebordet. Han har visst shoppa litt fra Kina igjen også, så nå dere, henger det flotte ledlyslenker, som ser ut som vanlige gammeldagse lyspærer i bjørkeskogen min. Bjørn Erik synes nemlig det ble så mørkt og trist i stua vår når all julepynten forsvant, og kom altså på idéen om å pimpe opp tilværelsen med disse lyspærelenkene. Helt genialt, eller hva synes dere?

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Nå er det film på gang dere. Tom Cruise har blitt en raring på sine gamle dager, men han er fortsatt en av favorittskuespillerne mine. Har sett han som Jack Reacher før, og gleder meg til å se den nye “Never go back”.

Håper uken har vært snill mot dere, og at helgen blir bra!

Klem Nina

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell