Høy Pulz!

Dere vil bare ikke tro det! Gjett hvor jeg har vært i dag?!

Ikke siden peset om å slanke seg før bryllupet for tyve år siden, har jeg vært å finne i et treningssenter. Nå er jeg altså på plass igjen. For nå er det krise rundt nakken og skulderen. Jeg står bom fast, og er nødt til å stake ut en ny kurs. Jeg kan ikke kun fly til fysioterapeut samtidig som jeg tar muskelavlsappende piller og tro at jeg plutselig våkner opp en dag og er 100% frisk. Det har jeg gjort en god stund nå, og selv om lett trening, nåler og elektro har fått armen min i mer bevegelse, er smertene tilbake som før, særlig i nakken.

Derfor prøver jeg noe nytt, og det krever stor innsatsvilje og ikke minst disiplin. For det å komme i gang, samtidig som smertene kommer og går i ett sett, er tøft. Men nå har jeg bedt om hjelp og når den tilbys, må jeg gi alt. All takk til Pulz som i dag stilte opp med Kjetil som veileder. Snakk om å ta seg god tid og virkelig gå “all in” for å forstå hvordan kroppen min fungerer. Vi er begge enige om at overkroppen må styrkes og at stive muskler må få tøyd seg. Alt har låst seg de siste to årene, og nå blir hovedoppgaven å få løst det opp igjen.

Planen er å gå tre ganger i uken, samtidig som jeg fortsetter og bevege meg på tur rundt øya de andre dagene. Jeg håper på å komme inn i rutinene så fort som mulig, og høste frukter av dette etterhvert. På mandag skal jeg til legen, og jeg håper hun kan hjelpe meg med å komme i kontakt med en manuellterapeut. En mauellterapeut er en fysioterapeut med master i nakke og rygg. Har blitt anbefalt å finne en, faktisk av min egen fysioterapeut, og akkurat nå er jeg desperat. Desperat i å prøve ut alt som kan lette hverdagen. Det nytter ikke lenger å tro dette ordner seg av seg selv. Jeg er helt nødt til å ta noen grep, komme i gang! 





Selv om det ikke ble full trening i dag, men mest gjennomgang og testing, kjenner jeg at kroppen har vært med på noe uvant. Tenker jeg tar en pause i morgen, men satser på å være tilbake igjen på fredag.

God middag dere!

Klem trenings Nina (hjæææælp så skummelt…..)

 

 

#pulz #trening #helse 

Geniale 7 minutter!

God kveld, dere ♥

Mens kjære Andrea er på vei til Amsterdam akkurat i dette minutt for å danse seg gjennom Sensation White party, tar Tonje og jeg oss av den nye mobil-appén hun etterlot seg. Nå skulle dere vært flue på veggen!

Hun ga meg nemlig det rådet og laste ned “7 Minute Workout” appén gratis på iPhonen (Tonje fant den på sin Samsung). Et 12 stegs intervall treningsprogram som kun tar 7 minutter. Superenkelt, men jeg kan love dere at vi fikk opp blodpumpa! Det kule er at du kan ha på Spotifyen samtidig, og musikken demper seg så du hører hvor mange sekunder det er igjen av oppgaven og når du skal starte igjen, helt fantastisk. Det eneste du trenger er en stol eller krakk.

Vi måtte forandre på et par av øvelsene fordi skulderen min ikke takler f.eks 30 sekunder med armhevninger. Vi tok de heller stående opp mot veggen ved å stå en meter unna. Har man lyst til å gjøre en liten innsats, men ikke bytte stue, ja da er dette tingen. Andrea har gjort dette en stund, og etterhvert kan du åpne flere nivåer på appén og derfor få mer avanserte oppgaver. Eller kjøre programmet flere ganger…


Hva da rød i toppen?!



Ja, her har du oss! Svetten silte…har nok vært i bedre form, men pytt, pytt! Nå skal vi snart ta på på oss joggeskoa, gå runden, for deretter og ta kvelden med nok en god film. I går så vi “The Wolf of Wall Street” med Leonardo DiCaprio, og jeg håper vi klarer å treffe like bra i kveld.

Håper dere alle nyter kvelden!

Smask Nina 

 

#trening #helse

20 minutters elektro er tingen!

I dag kunne jeg endelig skrive den mailen jeg så lenge har ønsket å sende. Mailen som forteller at jeg er på bedringens vei, og dere kan tro mottakere ble glad…

I fjor på denne tiden så ting ganske så svart ut. Veldig mye av hverdagen dreide seg om vond skulder og nakke, men nå har jeg kommet langt takket være Veronica. Hun er fysioterapeuten min, som presser meg over grensene mine to ganger i uka. Fra å ikke klare å begvege armen rett ut mer en 30 grader, kan jeg nå dra den hele 90 grader. Smertene er redusert betraktelig. Fra å ta Paralgin forte med Ibux tre ganger daglig, tar jeg kun på kvelden eller hvis jeg skal ut på noe skikkelig sprell, det er nesten ikke til å tro.

Humøret er på topp, for fokuset er flyttet vekk fra at mye handler om hvordan jeg har det. Det tok utrolig mye plass, men nå begynner livet å balansere seg igjen. Ikke rart jeg ligger her hos Veronica og smiler, selv om armen er full av nåler og elektroder, men dette hjelper så til de grader.




Nå skal jeg hente snuppeline, og stelle henne litt. Sammen med Simone, Anne Mai, Mie-bie og Silvia, skal vi endelig på Hindal gård og teater. Synes nesten synd på de som har vært med Mille på skolen i dag, for jeg regner med at hun har mast høl i hue på hele gjengen…

Gleder meg til å fortelle dere om ettermiddagen seinere!

Klem Nina

 

Vondt i viljen…

 

Pokkers så irritert på meg selv over å måtte skryte av å skulle trene i forrige innlegg. Mistet fullstendig motet når yret ute gikk overt til sidelengs piskemegiansiktetregn. Hadde helt glemt at jeg skulle på Ortopediteknikk med Mille litt seinere også, så det forlokkende skumbadet jeg skulle ta etterpå kunne jeg bare glemme.

Helt utrolig hvor fort formen daler når sofaen har blitt din beste venn i en periode. Det er ikke lenge siden jeg småjogga opp alle bakkene her på Hundvåg (kremt, fire stykker totalt), men DET kunne jeg bare glemme i dag. Var mer enn fornøyd med å komme meg helskinna rundt.

Nå er det ikke sånn at denne treninga/gåinga er så livsviktig for meg. Jeg lover å ikke skrive side opp og side ned om dette. Har aldri likt å trene, derfor har jeg slått meg til ro med tanken om å at dette får duge en gang i blant. Det skal ikke gå utover familie eller venner, så hvis jeg klarer å få pressa det inn om morningen, ja da er det helt innafor og ok. Skal jo heller ikke legge sjul på at det gjør noe godt med en etterpå. Litt lettere å skippe chipsen til mellommåltid, når man først har vært litt flink.

Jeg får ta en dag av gangen. Blir jeg bedt på noe festlig, ja så får jeg ta den lille “smellen” og heller begynne på´n igjen dagen etter. Har slutta med å “vente til mandag” med å satse sunt, bedre å være litt fornuftig hver dag.

Ikke helt på lag, men blir vel bestevenner igjen etterhvert.

Typisk Stavanger vær, men var godt kledd. Det var så vidt jeg klarte å røre meg.

Rett opp i bakken for oss sliter de med kraftig vegitasjon. Derfor har de gjerda inn område og latt disse snodige karene flytte inn. Are you looking at me?!


Var helt nødvendig å legge ut det her i svart/hvitt. En smule sprengt tomat!


Nå har Mille og jeg hatt en lang dag hos Ortopeditenknikk. Snart er fotskinnene hennes klare og sandaler er bestilit. Disse skal kun brukes på skolen inne. Litt trist at hun ikke lenger kan velge mellom fargeglade sko i barneavdelingen. I dag måtte hun opp i størrelse 40,5 stakkar. Som 8 åring er det ikke bare bare.

Nei, på tide med middag! Kroppen skriker etter mat. Kylling og nudler på gang, så vi får snakkes senere!

Klem Nina

Jeg har fortsatt kollegaer…

 

Dette har vært en spennende dag. Som dere fleste vet, har jeg tatt meg en lang pause fra arbeidslivet, for å rette opp i helsa mi. Hadde permisjon fra jobben i fjor og ønsket å forlenge det et år til. Har operert nakken tre plasser samt skulderen, og er langt i fra smertefri. Derfor er jeg ikke klar for de aller største utfordringene ennå. Jeg trenger mere tid, og har derfor følt meg usikker.

Var altså i møte på jobben min i dag, og grugledet meg. Etter å ha vært i firmaet i snart 16 år, er det tungt og trist å se at vi i disse dager er i ferd med å miste en av våre største kunder. Jeg har vært litt overalt, men de siste årene har jeg kun vært hos denne kunden. Spørsmålet mange stiller seg, er om det er mulig å få jobbe videre i selve konsernet eller om man må slutte, se etter andre alternativer.

Vi ble enige om å la det spørsmålet ligge inntil videre. Jeg er fortsatt ansatt, og døren står på gløtt for meg. De trenger ikke å hoste opp noe å gjøre for meg på lenge, og ting kan fort snu seg i IT-bransjen. 

Kjenner det er deilig å kunne la dette ligge. Godt å vite at jeg fortsatt har kollegaer der ute. Hva fremtiden bringer, aner jeg ikke, men jeg er som poteten, kan brukes til det meste.

Bjørn Erik var med meg hele tiden. Synes det er viktig å være to hvis man har muligheten til det. Han stiller alltid opp, hjertet mitt, og det setter jeg utrolig stor pris på.

Tok oss litt sushi, før vi måtte løpe videre hver vår vei.

Nå har jeg kommet hjem, og føler meg lettere til sinns og mer håpefull. Nå er det bare å fortsette som før, fokusere på å bli frisk. 


Jeg er heldig som er omgitt av så mange gode mennesker. De løfter meg opp, og derfor vet jeg at dette kommer til å ende godt.

Klem Nina

 

 

#helse

Piss off, kong alkohol!

 

Uff, det er ikke ofte jeg syter og klager på sosiale medier, for jeg kan nemlig ikke fordra når andre gjør det, så da for gårsdagens “hjertesukk” på Facebook bli et unntak. Jeg kan nemlig ikke fordra unormal oppførsel på folk som drikker for mye. Jeg har nulltoleranse, dermed basta!

Jeg elsker selv å være sosial og flyte litt på en snurr hvis jeg er i godt lag, men tror det er sjeldent folk opplever meg ubehagelig berusa. Regel nummer EN er også å ALDRI utsette barna mine for det. De skal aldri måtte sjemmes over meg eller bli påprakka fyllepreik fra andre. Ikke en gang bikkja mi skal få oppleve det!

Uten å gå nærmere inn på hva som skjedde, vil jeg bare få si at natt til i går og gårsdagens minner er noe jeg helst bare vil viske vekk. Ingen skade skjedd, men det tok meg med på en berg og dalbane av følelser som jeg så absolutt ikke fortjente. 

Alkohol for meg, skal nytes med gode venner. Jeg åpner meg aldri en flaske vin, for kun å kose meg i eget selskap. Jeg trenger heller ikke å være på by´n til det stenger eller være siste gjest som går fra en fest, for det kommer jo alltid en dag derpå også. Jeg vet at mange rundt meg ikke tenker som meg. Godt å vite at jeg faktisk kan bestemme selv hvordan jeg vil ha det. Jeg har mine intimgrenser som folk ikke bør tukle med, og berusa folk er det verste jeg veit.


Skikkelig dårlig ukestart på bloggen det her, men livet er ikke alltid en dans på roser, det vet alle. Har masse på agendaen i dag, så det er bare å få hjulene i sving. Håper i alle fall dere har ladet batteriene i helgen og får en fin dag!

Klem fra Nina, som lover å få opp humøret i løpet av dagen

Phuuu, back on track!

 

Ja, da var årets første tur rundt øya unnagjort!

Tenkte først jeg skulle utsette det til i morgen, MEN hvem pokker er det jeg prøver å lure da? Bare meg sjøl og det blir for dumt. Vekta viser opp 5 kg på tre måneder, så da er det bare å legge seg i selen igjen. Kan selvfølgelig skylde på stillesitting etter nakkeoperasjonen og desember som har vært et stort langt etegilde, men nå er det SLUTT! Nå er det å spise litt av alt, IKKE slanking, og å bevege seg 3-4 ganger i uken.

Nå skal de siste kg av, for herrejemeni jeg har så himla mye å se frem til, mye å glede meg over. Innen mai skal jeg ha opplevd fornøyelsesturer til  England, Skottland og ikke minst København. Formen må bygges opp nå, og jeg er gira som bare det!

Det var bare å tørke støv av treningsskoa. Jeg var faktisk varm i toppen før jeg hadde begynt på turen. Av med vanlig tøy, på med treningstøy, ekstra varmt tøy, finne frem headset og litt ny musikk. Samtidig var lille propell Pippi hoppende glad rundt beina på meg. Første langtur på henne også etter amputasjonen.


Kunne ikke vært heldigere med været. Bare å ta frem solbrillene, for en knallstart! Må jo nevne at denne dama her er  livredd for å pådra seg solskader, og siden jeg omtrent ikke har vært utendørs på månedvis var det på med faktor 30. Gal kjerring, ja det er meg det, men man kan aldri være for forsiktig med huden.


Var så spent på hvor lenge lille Pippi ville holde ut i dag. Tempoet er høyt og det er mange måneder siden hun har fått være med på en så lang tur.


Hadde for sikkerhetens skyld med meg skulderveska hennes. Har aldri brukt den, men i dag trengte jeg den to ganger. Hun ble hengende etter og jeg hadde ikke lyst til å sette ned tempoet, så da fikk hun seg en hvil. Kjempeflaut egentlig å trene og ha med bikkje i veske, folk aner jo ikke at hun er i dårlig form og må venne seg til sine tre bein, men drit i, det viktigste er at vi begge er i gang igjen!


Vi er to fornøyde jenter her hjemme nå! Tok oss en velfortjent dusj etter en flott tur rundt Hundvåg, øya vår. We are back on track!


Klem, sporty Nina

 

 

#yorkshireterrier

En dag av gangen…

 

Da var det helg igjen jo! Jeg er så lykkelig over at dagen i dag er bedre enn i går. Det betyr nemlig at det går fremover. Litt furten når vi skulle legge oss i går, for jeg er ikke vant til å gjøre “ingenting”. Dagene gir ingen mening, jeg føler meg til bry og vil forte meg med å bli frisk og rask igjen. Hmmm, vet jo at det ikke fungerer sånn. Helt umulig å bevege seg så “Nina Sprell Levende” passer ikke akkurat i disse dager. Jeg vil, jeg vil, men får det ikke til! Godt jeg har dere da. Helt utrolig å vite at man har så mange med seg ♥


Hahaha, ikke mye glamour rundt denne dama for tiden! Her har dere meg rett etter dusjen i dag. Dette var det beste bilde av 20, og det sier vel sitt. Opphovna og fæl, med brannsår i panna. Lurte fælt på hvordan det hadde oppstått under operasjonen. Var visst en elektrode de hadde limt fast, midt i fleisen. 


Noen dager til nå på denne gode mixen, så er jeg god som ny. 


Har det skikkelig koselig rundt meg nå, med masse blomster og stearinlys. Nye filmer kom i posten i går også, så tiden går på et vis.


Beste Pippiluska holder meg med selskap, hun viker ikke fra min side. Helt utrolig hvor mye en slik liten krabat kan gi en av kjærlighet. 


Verden står ikke stille selv om jeg gjør det. I kveld kunne jeg vært på to kjekke plasser. “Networking with Champagne & Cotails in hand” har fine Elisabeth og Sue arrangert to ganger før og i kveld skulle jeg ha vært der igjen. Elsker dette engasjementet. Kun for damer, skikkelig moro! Sammen i finstasen samles vi. Spiser, drikker og snakker høl i hue på hverandre, samtidig som overskuddet går til en god sak. Denne gangen “Hjertet ditt”. Visste du at hjerte- og karsykdommer, sammen med kreft, er de to viktigste dødsårskane i Norge i dag? Skummelt som bare f…, få det opp og frem, les mer om det her! Jentene får klare seg uten meg denne gangen, kommer heller sterkere tilbake neste gang.

I tillegg er det Me&i klesparty hjemme hos min kjære Simone. Elsker de to gangene i året hvor vi kan samles rundt disse fargeglade klærne både til voksne og barn. Kanskje jeg kan få lurt meg med via Facetime? Bjørn Erik hadde nok helst sett at lommeboka fikk hvile nå som han er barnevakt for meg og ikke på jobb, men tenkt om jeg går glipp av noe?

Uansett dere, her går det fremover. Jeg er i gode hender, blir passa på som selveste dronninga.

Ha en riktig god helg, ta vare på deg selv og de rundt deg.

Klem Nina

 

 .

Yes! Done!

 

Fyttikatta som jeg har gleda meg til at denne dagen skal komme. Operasjonen var vellykka, I’am still alive!

Har ligget på oppvåkning i fem timer nå og fått fire doser deilig smertestillende. Har vært livredd for å sovne og våkne til smerter, så dere kan tro jeg har telt luftehullene i takplatene mange ganger. Servicen på Colusseum Klinikken har vært upåklagelig. Fantastisk søte sykepleiere har stått på hode for meg hver bidige gang jeg har trengt dem.

Legen min Baardsen har vært hos meg to ganger og forklart meg alt med teskje. MR bildene var i utgangspunktet litt grumsete så jeg var litt spent på hva han egentlig ville finne. Gikk inn via halsen. Dyttet vekk spiserøret, ganske utrolig egentlig. Nå kan jeg slappe av for han fikk gjort akkurat det han ønsket. Mellom 4 og 5 nakkevirvel har han fjernet bein som har vokst seg stort ned i nervebanen, samtidig som han har fått på plass en kloss for å stive av. Mellom 6 og 7 virvel har han også operert inn en kloss, jeg er så glad for at alt gikk som planlagt.

Jeg spurte hva årsaken kan ha vært. Hvorfor har ting blitt så ille, for han mente disse slitasjene ikke burda ha oppstått før om flere tiår, men det hadde han ingen god forklaring på. Sabla skummelt altså.

Nå begynner den store utfordringen! Seks uker med total ro. Herrejemini, hvordan er det mulig?! Seks uker! Sist jeg var hos legen og planla dette sa han tre uker, som jeg synes var lenge nok, men nå har han dobla det, phuuuuuu. Ikke se opp, ned eller til siden…holde meg helt i ro ja. Gi meg styrke!

Min kjære skulle dratt offshore i morgen, men det går jo ikke. Trist sånn før jul, men dette var umulig å planlegge annerledes. Får se på det som årets beste julegave, kan ikke klage nå.

Nå har Pippi og jeg funnet sofakroken. Her skal vi leve og her skal vi bo i mange, mange dager nå. Deilig å være hjemme, føler på meg at dette er begynnelsen på noe nytt og godt.

Klem Nina

Wish me Well…

Da er det like før. Sitter og venter på nakkeoperasjonen min. Har fått den coktailen, så nå regner jeg med det blir stor fest i hodet mitt snart.

Har selvfølgelig veldig blanda følelser rundt det her. Egentlig ikke moro i det hele tatt. Krysser fingrene for at det skal gå bra og at hverdagen skal bli mye lettere etterhvert.

Wish me Well, så snakkes vi senere…

Klem Nina

 

#prolaps #nakkeoperasjon #bedrehelse