Ja, da var det oss igjen ❤

Jeg har en innebygget ocd som sier at jeg MÅ blogge hver bidige dag, men i går så var altså denne frøkna her helt bortreist. Kropp og sjel pendlet mellom legevakt, fastlege, apotek og til slutt en kollaps hvor jeg satt rett opp og ned og sov…endelig.

Marerittet startet for et par dager sider med intense smerter i skinkene (kremt ja rompa) og nedover på baksiden av låra. Så forbaska jæ… at det var umulig for meg å ha beina vannrett, jeg var faktisk helt nødt å sprade rundt. Holdt etterhvert på å gå ut av mitt gode skinn, for selv om jeg til daglig egentlig trenger lite søvn, så må jeg jo ha noe.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Jeg tiltet vel mer eller mindre til slutt, for de krampelignende smertene i låra ga seg ikke, og til min store overraskelse fikk jeg faktisk komme rett in på legevakta, hvor de tok det her svært alvorlig. Var det isjas, eller en prolaps nederst i ryggen eller var legen på legevakta inne på noe ved å kalle det Mylagi?

Det rare med det hele er at jeg allerede går på ganske så effektive medisiner, Neurontin, som mer eller mindre lammer overkroppen min, men ikke pokker om det satte noen stopper for mikkmakke lengre ned. Jeg kunne derimot ikke ta min faste medisin, fordi jeg helt sikkert på grunn av søvnløsheten holdt på å spy i ett sett, og da dere, da klikket det nesten. Åhhh, jeg er så dårlig på å håndtere slikt, så jeg var glad jeg til slutt fikk dra til fastlegen min, hvor jeg nøyere ble sjekket.

Nå blir det MR, for legen min mistenker også en prolaps. Ikke akkurat noe å rope hurra for, fikk selvfølgelig med en gang panikk over tanken på å ikke kunne fortsette å ri litt forsiktig. Kan derimot ikke ta alle sorgene på forskudd, så skyver alle “tenk hvis, hva hvis”-greien til side. Ble jo hjulpet på legevakta, fikk medisiner med en gang mot kvalmen, og bare det hjalp mye på formen. Da kunne jeg nemlig igjen ta den vanlige medisinene min, og i tillegg også Ibux, så etterhvert fikk jeg faktisk sove. Vel og merke sittende i sofaen godt støttet opp av et hav med puter, men guuuud så deilig. Slappet skikkelig av, sovnet som en stein, og da ga den intense spenningen i lårene seg også. 

Våknet opp blant mine fine rundt meg, til taco og filmkos, og jeg satt musestille for å ikke trigge noe som helst. Mille debuterte, hun fikk altså se filmen Dirty Dancing for aller første gang, og det var en fryd å se raksjonen hennes. Hun elsket den, vel foruten om all kyssingen, og tankene mine og ikke minst kroppen fikk virkelig et deilig avbrekk. 

Jeg måtte etterhvert opp å stå litt, holde meg i bevegelse, for det er helt tydelig et eller annet bøll som foregår. Fikk derimot sove i natt, og da ser jo alt så mye lysere ut. Tar det nok uansett veldig rolig i helgen. Tripper nok bare litt rundt her hjemme, med gode sko så klart, og forsøker å gjøre litt nytte for meg. 

Vi har som sagt foring i alle de tre stallene i helgen, morgen og kveld, så nå er Mille-mor på vei utover allerede for andre gang i dag. Jeg har avtalt med venninnen til Pelle, Linni som skal jobbe, at hun henter henne etter seks i kveld. Jeg må si jeg er mektig stolt over jentungen vår, hun tar virkelig jobben seriøst, så i kveld skal jeg gjøre alt klart til at vi skal kose oss skikkelig, for det fortjener hun.

Hvordan ser deres helg ut?

Håper i alle fall den blir superduper, klem Nina

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

God lørdag fininger!

Oi, jeg ser at overskriften ble noe “hard”, men inni hodet mitt, er det dette jeg gang på gang forteller meg selv. For hvis jeg ikke trener, så går det bare en vei, og det er nedover, bratt nedover.

Jeg fungerer litt sånn at hvis jeg er er flink i noe, ja da er jeg ganke god på det meste. Slurver jeg med en ting, ja da kan det godt hende jeg ser litt mellom fingrene med andre ting også…vel, i hvert fall når det kommer til det å være sunn. Trener jeg, ja da går jeg pokker meg ikke hjem og døtter i meg dritt etterpå. Da er jeg “flinkisNina” hele uka og koser meg heller ekstra møøøøøøye på lørdagen.

I sommer har det skorta litt med den treninga og da har det selvfølgelig sklidd helt ut på inntaket av mat og snop også. Det straffa seg med en gang, og det er absolut ikke greit. Så da var det bare å ta grep og sparke seg sjøl bak. Ta tilbake kontrollen!

For innerst inne så veit jeg jo at det er lurt å trene for å klare hverdagen. Det er ingen vei utenom. Kroppen spiller på lag med en gang den får kjørt seg litt. Jeg vil ikke akkurat si det var morsomt å være tilbake på Pulz, men første uka er jo alltid litt tøff. Meningen er å få til tre runder der oppe hver uke, men jeg må innrømme at det kun ble to. Til mitt forsvar ble det en god lang tur i raskt tempo rundt Stokkavannet i tillegg.

Jeg får fortsette å si til meg selv at dette er en nødvendighet, og håper det blir litt lettere neste uke. Satser på det!

Endelig lørdagskveld, og snart “Bridgeblanding”. Har hatt venninnebesøk i hele dag, og klart å styre unna de største utskeielsene, men nå er det like før posen får kjørt seg.

Håper dere alle nyter lørdagen!

Klem Nina

#pulz #trening #helse

Ohhhh happy day! For en dag!

Tusen takk til alle dere som trodde på meg, i dag høster jeg frukter av 3 års målrettet arbeid! Jeg skal begynne å jobbe igjen, jeg har klart å karre meg tilbake til topps!

Planen er spikra. Torsdag 13 august, er jeg atter på plass blant kollegaene mine gjennom 17 år, hvem hadde trodd det?! Jeg har hele tiden hatt et håp, men til tider har motbakkene vært bratte. Det har vært tunge stunder, særlig rett etter operasjonene hvor ting i tillegg til å være vanskelig har vært sabla smertefullt. Nå er det et tilbakelagt kapittel. I´m back!

Takket være gode støttespillere rundt meg, “believers”, har motet aldri helt forlatt meg. Min fantasttiske lege, min flinke NAV kontakt, fagforeninga, gode venner og familie og ikke minst min kjære Bjørn Erik har alltid trodd på meg, og det med rette.

Samtidig må jeg få rette en stor takk til dere trofaste lesere. Uten dere hadde dagene vært fattige. Dere har vært gullgode som har fulgt meg i snart to år. Tusen takk ♥

Nå kan jeg endelig senke skuldrene og la ferien begynne. Sitter i skrivende stund i bilen som skal ta oss til Oslo. Vi har masse på agendaen i morgen og på lørdag, før turen til Bali starter på søndag. Jeg kjenner jeg er letta og utrolig glad for at dette noe triste kapittelet i livet mitt faktisk går mot slutten.

Happy Nina ønsker dere en fortsatt finfin dag, smask 

Åhhh salikatt!

Da har Bjørn Erik og jeg kommet oss heseblesende ned fra Pulz treningssenter. Våknet i dag og visste at vi var nødt til å karre oss opp dit etter noen ukers fravær, men det var søren meg ikke enkelt. Bjørn Erik var så negativ, helt ulikt han. Mente det var viktigere å få rydda vekk restene fra jula, men da måtte jeg sette foten ned, selv om han ikke ga seg med det første. Vi burde bare gjøre ditt og bare gjøre datt først, for hvis jeg dro på trening, ja da ble jeg kanskje så dårlig etterpå at jeg ikke orket å gjøre noe annet.

Fuck “bare”! Nå er det trening som er viktigst. Kroppen er stiv og støl, skulderen må mykes opp igjen og de ekstra kiloene som har kommet på den siste måneden skal vekk. Dermed basta! Søte mannen min. Bare smilte og sa seg jo egentlig enig i det. Det lå bare litt langt inne. Det gjør da ingenting om det ligger noen rester fra jula her og der ennå, det viktigste nå er å komme i gang igjen med det som gir oss positiv energi tilbake. Ingen unnskyldninger, og ingen “bare, bare”. Få det trent, sette del-mål og komme i form er tingen.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Fikk noen bekymra blikk fra treneren oppe på Pulz et par ganger for jeg holdt faktisk på å gå i bakken. Skulle selvfølgelig kjøre rett på med samme treningsprogram som før, og det var nok kanskje ikke det lureste. Gulpa litt banan der et øyeblikk og fikk noen prikker foran øyene, men etter noen ekstra lange pauser, kom jeg i gjennom på et vis. Føles ikke særlig godt sånn rett etterpå, men skulderen og nakken overlevde, så da er jeg fornøyd. Formen derimot, må bygges opp igjen, men jeg er i gang!

Jeg måtte friske opp hukommelsen…husket ikke programmet mitt.

Hva da dårlig form?!

Nå skriker dusjen på meg. Har fått ned pulsen og fått i meg et egg og et glass melk.

Ønsker dere alle en god start på uken og husk: Ikke utsett det uungåelige, få det gjort!

Klem Nina

God morgen, kjære dere!

Ja da var jeg godt i gang med dagen. Treningen er unnagjort og det samme er butikkinnkjøpene. I dag står det hjemmelaga lapskaus på menyen, for nå ser jeg at diverse grønnsaker snart krøller seg i kjøleskapet. På tide å få brukt dem til noe fornuftig. Det skal nok gjøre oss godt etter alle meldingene jeg fikk over sjokket at ungene mine faktisk elsker og får lov til å spise spagetti på boks. Nå må dere ikke tro dette er ukentlig, men av og til må det da være lov å sanke inn noen ekstra mammapoeng og gi litt etter.

Mens jeg satt og varmet opp på Pulz i dag, og tittet på de andre sprekingene rundt meg, slo det meg at jeg nok er det mest bedagelige aktøren der oppe. Jeg trener som tidligere nevt vekter mandag, onsdag og fredag og de andre dagene svetter jeg på sykkelen og tredemøllen. Men jeg er aldri der lengre enn 50 miutter, og det er jeg nok ganske alene om. Vel, nå er jeg veldig tydelig på at jeg kun er der for å trene og ikke skaffe meg nye venner også da. Jeg sier hei og kjører deretter full guffe med musikk på ørene for deretter å sette i gang.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Det går ikke en dag uten at vi hører om kropp, kropp og atter kropp, og akkurat nå, så er vel jeg også litt i overkant opptatt av å komme i form. Jeg har fått kniven på strupen om å styrke overkroppen og muskler som ikke spiller på lag, hvis ikke vil jeg aldri mer klare å komme meg på jobb igjen. 46 år og uføretrygda frister ikke, så nå legger jeg alle krefter inn og følger alle gode råd på min vei. Samtidig så har jeg også kommet dit hen at jeg tenker på hva jeg putter i meg. Det er neimen ikke så lett for denne dama her. Kunne jeg valgt, så hadde jeg spist pizza, spagetti og taco annen hver dag uten å bli lei. Samtidig er jeg glad i å åpne en pose ostepop, faktisk samtidig som jeg står over middagsgrytene. Hvor vilt er ikke det?! Jeg er altså så til de grader glad i alt som er usunt, og ofte så gleder jeg meg til at ungene har lagt seg så kan ta frem sjokoladen. Ja, for der er jeg streng. Ungene får absolutt ikke fråtse, men herrejemeni hvor sjukt er det ikke å la et av dagens høydepunkt være å få ungene i seng så du selv kan sitte der å smugspise aleine?! Men, men, det går i bølgedaler og i det siste har jeg vært veldig flink. Jeg lar lørdagen være kosedag og de andre dagene er det litt av alt. For her spises det både pasta, poteter, brød og ikke minst frukt, for jeg tror på det å variere.

Folk har blitt så hysteriske og jeg kjenner flere som de siste åra konstant har gått på en eller annen form for diett. Om ikke diett, så har de i alle fall kuttet ut både det ene og det andre som for meg er helt uaktuelt. Ikke søren om jeg har tenkt å hive meg på slike “trender”, for til syvende og sist falle tilbake til gamle vaner og se dønn lik ut. De snakker høyt og lavt om at hvis man kutter ut ditt og heller spiser datt, ja da får man superkroppen og lever lykkelig resten av livet, men dessverre så har jeg har ikke akkurat sett de store forandringene på noen av dem. 

Samtidig sverger mange til å ta kroppsanalyser, tester i hua og ræva for å få en bekreftelse på hvordan det står til med kroppen. Jeg styrer unna! Tror nesten jeg var den eneste som ignorerte å delta når jobben inviterte oss alle. For det sier seg selv at når jeg veier 68 kg, ja da er jeg i aktivitet og kjøleskapet mitt bugner av variert kost, mens de gangene vekta har vist 96 kg, og joda det har den gjort flere ganger, ja da sitter jeg stort sett på ræva og spiser crap. Jeg trenger da ingen tabell som viser meg om jeg er sunn eller ikke, for i løpet av alle disse årene så veit jeg jo hva som er bra eller dårlig, når jeg selv er fornøyd eller ikke. Det er så enkelt som å si at enten så føler jeg meg akkurat passe, noe i overkant (det er der jeg er nå, men ganske så fornøyd), eller så er jeg feit. Jeg trenger ikke å være Einstein for å skjønne at det å veie nærmere 100 kg når man måler 174cm på strømpelesten, hverken er godt for kroppen eller sjelen. 

Så bodyanalyser er kanskje vel og bra for de som ønsker å analyserer seg selv ned til minste detalj for å være lykkelig. For meg handler det om å gjøre det enkelt og så normalt som mulig. Ikke minst for at familie og resten av de rundt meg ikke skal trenge å ta noen hensyn. For jeg sier gjerne “ja takk” til et kakestykke i ny og ne, for det handler jo om å leve i nuet, ikke alltid hige etter det som ligger langt der framme….

Nei, nå må jeg komme meg i dusjen. Dennis som tok bildene til dagens blogg synes nok ikke det er like lækkert å ha mammaen sin svinsene rundt i gammelt treningstøy.

Skrives seinere!

Klem Nina

Hver dag i stroppene?! Hjelpedumeg!

Ja, i går var jeg altså på første konultasjon hos min manuellterapeut på Ganddal Terapi- og Treningssenter. Min til nå flinke fysioterapeut fikk det nemlig for seg at hun ikke klarte å komme til bunns med de stive og vonde musklene mine, og anbefalte meg på det sterkeste å oppsøke en spesialist. En manuellterapeut har nemlig i tillegg til vanlig fysioterapiutdanning, høyskoleutdanning. De har syv års utdanning, skikkelig fordypning i å behandle smerter i muskler og ledd i hele kroppen.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Følte med en gang jeg var i trygge hender. Sigbjørn fant frem til de vonde punktene med en gang, og tok med meg på en skikkelig gnukke-gni-strekke-klemme-massere rundtur. Bjørn Erik satt og lo for seg sjøl på sidelinja, for han la merke til at tærne mine krølla seg hver gang jeg hadde lyst til å skrike. Jada, Bjørn Erik var med, og takk gud for det. For han ble beordra til å filme mange av øvelsene for at han skulle kunne gjøre det samme på meg hjemme.

Jeg har sagt det før og sier det igjen: Gå aldri på viktige møter uten god støtte. Det er alltid mye bedre å være to hoder som gir og mottar informasjon enn et. Bjørn Erik er alltid så flink til å supplere der det trengs og god på å stille de riktige spørsmålene. Jeg pleier alltid å tilby venninnene mine å låne den fine mannene min i samme ærend hvis de skulle trenge det. Av en eller annene grunn klarer han alltid å senke stressnivået og spre positivitet rundt seg.

En ting er sikkert. Fysioterapeuten min har til nå gjort en fabelaktig jobb med meg de siste månedene. Jeg har nådd langt, men higer etter å bli mye bedre. Hver bidige dag må jeg trene nå. Tenk, hver eneste dag må jeg opp på Pulz Treningssenter å henge i tauene. Jeg har fått en spesiell øvelse som jeg er nødt til å gjennomføre. Samtidig så er ikke Sigbjørn ferdig med å treffe meg. Neida, nå blir det kjøring til nabobyen hver uke, men det skulle bare mangle. Jeg er villig til å gjøre alt i min makt for å komme i mål. Opp og hopp, uten stopp, for Nina skal til slutt få en fantastisk kropp! (Vel, skulder og nakke i hvert fall). 

Bjørn Erik ble så ivrig i går at han hadde tenkt å ta strake veien og kjøpe og installere dette i taket hjemme, men da måtte jeg sette ned foten. Det tar meg kun to minutter å rusle opp på Pulz. Trener som sagt opp overkroppen med vekter tre ganger i uka fra før av, og det gjør meg ingen verdens ting å ta turen dit oftere. Bare koselig det, særlig nå som Bjørn Erik også har begynt.

Nå skal jeg hente meg inn litt for så å starte på forberedelsene til kveldens store begivenhet. I kveld skal vi jentene samles rundt flere Me&i nyheter. Dere vet, klærne man bare må elske. Gleder meg skikkelig til å se alle igjen.

Han far i gang med å lage chiligryte av deilig oksekjøtt. Det skal få putre på komfyren i hele kveld, så det blir supermørt til i morgen.

Håper dere alle har hatt en fin dag så langt. Nyt resten av den og hverandre!

Klem Nina

Ja, i dag er det full kaos heimen. Ingenting går som det skal, og jeg henger etter. Det har resultert i full oppblomstring av Rosaceaen min i ansiktet, så nå er det full behandling igjen.

Det hele toppet seg med at jeg har mistet alt av nettverk hjemme, og jeg kjenner panikken bre seg når jeg ikke får blogget og booket avtaler. Facebook’en tok jo også helt av i går, når jeg ytret meg om respektløs tolkning av barnevernet, og i dag var planen å skrive mye mer utdypende om det. Alt står på hold, for nå er jeg på vei til møte med jobben og der er det jo heller ikke bare bare fryd og gammen.

Jeg har ikke jobbet på 2,5 år pga to operasjoner i nakke og skulder. Det er på tide med et oppdatering og oppfølgingsmøte, og det er jo ikke særlig kjekt når jeg vet vi ikke lenger har kontrakt med en av landets største selskaper. Framtiden er usikker og det er godt jeg har med meg Bjørn Erik som støttespiller.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Så da får dere ønske meg lykke til. Det er forresten så vidt jeg kan røre på ansiktet for jeg har tre lag med tykk sminke på, men det er jo egentlig bare en bagatell.

Klem Nina

God mandags morning dere!

Vel, nå har dagen vippa over tolv, så da kan vi vel kalle det tidlig ettermiddag snart. Uansett så har denne uken startet med et brak. Det var bare å hoppe på karusellen når klokka ringt i morges. For Mille hadde avtale på sykehuset og nesten samtidig skulle jeg på Avea klinikken. 

Mille har som tidligere nevnt store problemer med tærne sine, eller neglene på tærne er det vel egentlig. De klarer ikke å vokse over kanten, men spiser seg ned i kjøttet i steden. Det har skapt forferdelige betennelser og hun har derfor tidligere operet de fire ganger. Det er ikke helt optimalt ennå, men vi skal fra nå av bli mye flinkere til å file samt klippe neglene. Dere kan tro det var ei som var glad for å slippe enda en operasjon.

Etter å ha vært på Avea klinikken (kommer selvfølgelig eget innlegg om det), stod det mandagstrening på agendaen. Klarte dessverre å glemme treningsskoene mine, så da ble det en ekstra runde med oppvarming. Spilte egentlig ingen rolle, særlig ikke i dette nydelige været. For nå er altså denne dama her dønnseriøs når det kommer til helsa si. Flere og flere mener man kan trene seg frisk, og jeg kommer ikke til å gi meg nå før jeg har prøvd absolutt alt. 

Så lenge jeg ikke blir verre, så kjører jeg på. Bygger opp muskelaturen og forsøker å strekke ut så godt jeg kan. For jeg har blitt så stiv i overkroppen. Har jo gått med armen i en usynlig fatle i over et år nå, holdt den helt urørlig inntil kroppen, og det straffer seg. Men det er ennå alt for tidlig å legge inn håndkle, det er bare å holde koken videre, stå på!

Oppvarming i 10 minutter 

Av og til legger jeg på ekstra vekter og bare henger her. Strekker og tøyer.

Lener meg bakover, har strak rygg og ser opp. Det er mye å huske på…

Dette er den tyngste øvelsen…

Hvor har brystmusklene blitt av?!

Treneren min: “Hold skuldrene nede og se rett fram!”

Målet er å kunne strekke begge hendene like langt opp på veggen. Jeg er nok litt hard mot meg selv når jeg ikke får det til, når jeg ikke ser de store forandringene. Da blir jeg minnet på at armen ikke kunne røres mer en ti grader ut i fra kroppen for et år siden. Så det er jo så absolutt en positiv fremgang her!

Det er viktig å ha noe å tro på, og jeg føler dette vil hjelpe meg masse på min vei. Alt i alt tar dette 45 minutter, og det bør jeg klare tre ganger i uken.

Ønsker dere alle en flott start på uken!

Klem Nina

#pulz

Hallaisen!

I dag kom jeg over noe snodig, vel, i alle fall snodig i min lille verden. Andrea og jeg var akkurat ferdig med vår andre trimtur rundt Mosvannet, da vi plutselig møtte på et par som var ute og gikk tur med grisen sin. Jøss, tenkte jeg, det var da uvanlig. Den gikk løs, men fulgte velvillig med eierne sine. Har aldri opplevd det, og var selvfølgelig kjempenyskjerrig på hvordan dette husdyret fungerte. 

Følger den alltid etter dere? Hvor gammel er han? Har dere hatt han hele dens liv? Hvor gjør den fra seg? Blir dere ikke lei? Ups, tror ikke eierne likte alle spørsmålene mine, men hvor ofte får man gleden av å møte på en husgris da?! Prøvde å få han til å posere med Pippi, men det var sannelig ikke enkelt. Begge to var nok litt skeptiske til hverandre.

Vi jentene fikk i alle fall gått av oss noen kalorier i dag og ikke minst lufta vetet. I morgen er det på an igjen, da er det Stokkavannet som skal tråkkes, kl. 08:15 sharp. Ny skravletur med en annen god venninne ♥

Selv om vi først og fremst møttes for å trene i sammen og løfte hverandre opp til å gjøre noe godt for oss selv, var vi helt nødt til å stoppe opp noen ganger og bare nyte synet av de lekre omgivelsene rundt oss. Høsten med sine vakre farger og sola som ble gjenspeilet i vannet, var bare helt übervakkert i dag!

Ønsker dere alle en finfin kveld!

Klem Nina

God morgen kjære lesere, det er helg!

Da var fem av fem treningsøkter unnagjort denne uken, og jeg kan endelig ta to dagers velfortjent pause. Det har vært beintøft, sliter litt med motivasjonen, men nå er det ingen kjære mor, ingen unnasluntringer.

Uken har altså vært lagt opp slik at jeg vekselsvis har trent vekter den ene dagen og gått/jogget dagen etter. Treneren min presiserer at musklene som trenes med vekter skal ha 48 timers pause mellom hver gang, og det passer meg faktisk utmerket. For nå er det viktig å ikke gå lei, det må ikke bli kjedelig.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Det er rart å innrømme at timen i helsestudioet tre ganger i uken faktisk er mye kjekkere enn den berømte øyrunden min. Så langt trives jeg veldig godt på Pulz. Setter stor pris på at det så nærme, at det kun tar meg to minutter å gå dit. Liker å mestre oppgavene jeg har fått tildelt, og satser alt på å klare det.

Det er en utfordring å gå runden på denne tiden av året. Været skifter fort, og hvem pokker liker å bli klissklass eller å blåse bort i løpet av fem minutter. Men bor man på vestlandet, ja da får man vel bare regne med det. Det er bare å kjøre på! 

Nå er det som sagt helg og dagene som kommer er proppfulle av “things to do”. Første helg med hest, så jeg regner med at det snart kommer ei kjempespent jente hjem fra skolen. I tillegg er det en liten mulighet for at papsen er på vei hjem fra havet litt tidligere enn planlagt. Det må jeg holde hemmelig for snuppa, i tilfelle det skjer forandringer. 

Ønsker dere alle en superduper helg!

Klem Nina