Fuck bare!

Åhhh salikatt!

Da har Bjørn Erik og jeg kommet oss heseblesende ned fra Pulz treningssenter. Våknet i dag og visste at vi var nødt til å karre oss opp dit etter noen ukers fravær, men det var søren meg ikke enkelt. Bjørn Erik var så negativ, helt ulikt han. Mente det var viktigere å få rydda vekk restene fra jula, men da måtte jeg sette foten ned, selv om han ikke ga seg med det første. Vi burde bare gjøre ditt og bare gjøre datt først, for hvis jeg dro på trening, ja da ble jeg kanskje så dårlig etterpå at jeg ikke orket å gjøre noe annet.

Fuck “bare”! Nå er det trening som er viktigst. Kroppen er stiv og støl, skulderen må mykes opp igjen og de ekstra kiloene som har kommet på den siste måneden skal vekk. Dermed basta! Søte mannen min. Bare smilte og sa seg jo egentlig enig i det. Det lå bare litt langt inne. Det gjør da ingenting om det ligger noen rester fra jula her og der ennå, det viktigste nå er å komme i gang igjen med det som gir oss positiv energi tilbake. Ingen unnskyldninger, og ingen “bare, bare”. Få det trent, sette del-mål og komme i form er tingen.

Fikk noen bekymra blikk fra treneren oppe på Pulz et par ganger for jeg holdt faktisk på å gå i bakken. Skulle selvfølgelig kjøre rett på med samme treningsprogram som før, og det var nok kanskje ikke det lureste. Gulpa litt banan der et øyeblikk og fikk noen prikker foran øyene, men etter noen ekstra lange pauser, kom jeg i gjennom på et vis. Føles ikke særlig godt sånn rett etterpå, men skulderen og nakken overlevde, så da er jeg fornøyd. Formen derimot, må bygges opp igjen, men jeg er i gang!

Jeg måtte friske opp hukommelsen…husket ikke programmet mitt.


Hva da dårlig form?!


Nå skriker dusjen på meg. Har fått ned pulsen og fått i meg et egg og et glass melk.

Ønsker dere alle en god start på uken og husk: Ikke utsett det uungåelige, få det gjort!

Klem Nina

Jeg driter i BMI og fettprosent!

God morgen, kjære dere!

Ja da var jeg godt i gang med dagen. Treningen er unnagjort og det samme er butikkinnkjøpene. I dag står det hjemmelaga lapskaus på menyen, for nå ser jeg at diverse grønnsaker snart krøller seg i kjøleskapet. På tide å få brukt dem til noe fornuftig. Det skal nok gjøre oss godt etter alle meldingene jeg fikk over sjokket at ungene mine faktisk elsker og får lov til å spise spagetti på boks. Nå må dere ikke tro dette er ukentlig, men av og til må det da være lov å sanke inn noen ekstra mammapoeng og gi litt etter.

Mens jeg satt og varmet opp på Pulz i dag, og tittet på de andre sprekingene rundt meg, slo det meg at jeg nok er det mest bedagelige aktøren der oppe. Jeg trener som tidligere nevt vekter mandag, onsdag og fredag og de andre dagene svetter jeg på sykkelen og tredemøllen. Men jeg er aldri der lengre enn 50 miutter, og det er jeg nok ganske alene om. Vel, nå er jeg veldig tydelig på at jeg kun er der for å trene og ikke skaffe meg nye venner også da. Jeg sier hei og kjører deretter full guffe med musikk på ørene for deretter å sette i gang.

Det går ikke en dag uten at vi hører om kropp, kropp og atter kropp, og akkurat nå, så er vel jeg også litt i overkant opptatt av å komme i form. Jeg har fått kniven på strupen om å styrke overkroppen og muskler som ikke spiller på lag, hvis ikke vil jeg aldri mer klare å komme meg på jobb igjen. 46 år og uføretrygda frister ikke, så nå legger jeg alle krefter inn og følger alle gode råd på min vei. Samtidig så har jeg også kommet dit hen at jeg tenker på hva jeg putter i meg. Det er neimen ikke så lett for denne dama her. Kunne jeg valgt, så hadde jeg spist pizza, spagetti og taco annen hver dag uten å bli lei. Samtidig er jeg glad i å åpne en pose ostepop, faktisk samtidig som jeg står over middagsgrytene. Hvor vilt er ikke det?! Jeg er altså så til de grader glad i alt som er usunt, og ofte så gleder jeg meg til at ungene har lagt seg så kan ta frem sjokoladen. Ja, for der er jeg streng. Ungene får absolutt ikke fråtse, men herrejemeni hvor sjukt er det ikke å la et av dagens høydepunkt være å få ungene i seng så du selv kan sitte der å smugspise aleine?! Men, men, det går i bølgedaler og i det siste har jeg vært veldig flink. Jeg lar lørdagen være kosedag og de andre dagene er det litt av alt. For her spises det både pasta, poteter, brød og ikke minst frukt, for jeg tror på det å variere.

Folk har blitt så hysteriske og jeg kjenner flere som de siste åra konstant har gått på en eller annen form for diett. Om ikke diett, så har de i alle fall kuttet ut både det ene og det andre som for meg er helt uaktuelt. Ikke søren om jeg har tenkt å hive meg på slike “trender”, for til syvende og sist falle tilbake til gamle vaner og se dønn lik ut. De snakker høyt og lavt om at hvis man kutter ut ditt og heller spiser datt, ja da får man superkroppen og lever lykkelig resten av livet, men dessverre så har jeg har ikke akkurat sett de store forandringene på noen av dem. 

Samtidig sverger mange til å ta kroppsanalyser, tester i hua og ræva for å få en bekreftelse på hvordan det står til med kroppen. Jeg styrer unna! Tror nesten jeg var den eneste som ignorerte å delta når jobben inviterte oss alle. For det sier seg selv at når jeg veier 68 kg, ja da er jeg i aktivitet og kjøleskapet mitt bugner av variert kost, mens de gangene vekta har vist 96 kg, og joda det har den gjort flere ganger, ja da sitter jeg stort sett på ræva og spiser crap. Jeg trenger da ingen tabell som viser meg om jeg er sunn eller ikke, for i løpet av alle disse årene så veit jeg jo hva som er bra eller dårlig, når jeg selv er fornøyd eller ikke. Det er så enkelt som å si at enten så føler jeg meg akkurat passe, noe i overkant (det er der jeg er nå, men ganske så fornøyd), eller så er jeg feit. Jeg trenger ikke å være Einstein for å skjønne at det å veie nærmere 100 kg når man måler 174cm på strømpelesten, hverken er godt for kroppen eller sjelen. 

Så bodyanalyser er kanskje vel og bra for de som ønsker å analyserer seg selv ned til minste detalj for å være lykkelig. For meg handler det om å gjøre det enkelt og så normalt som mulig. Ikke minst for at familie og resten av de rundt meg ikke skal trenge å ta noen hensyn. For jeg sier gjerne “ja takk” til et kakestykke i ny og ne, for det handler jo om å leve i nuet, ikke alltid hige etter det som ligger langt der framme….

Nei, nå må jeg komme meg i dusjen. Dennis som tok bildene til dagens blogg synes nok ikke det er like lækkert å ha mammaen sin svinsene rundt i gammelt treningstøy.

Skrives seinere!

Klem Nina

Nå skal det kjøres på hardt hver bidige dag!

 

Hver dag i stroppene?! Hjelpedumeg!

Ja, i går var jeg altså på første konultasjon hos min manuellterapeut på Ganddal Terapi- og Treningssenter. Min til nå flinke fysioterapeut fikk det nemlig for seg at hun ikke klarte å komme til bunns med de stive og vonde musklene mine, og anbefalte meg på det sterkeste å oppsøke en spesialist. En manuellterapeut har nemlig i tillegg til vanlig fysioterapiutdanning, høyskoleutdanning. De har syv års utdanning, skikkelig fordypning i å behandle smerter i muskler og ledd i hele kroppen.

Følte med en gang jeg var i trygge hender. Sigbjørn fant frem til de vonde punktene med en gang, og tok med meg på en skikkelig gnukke-gni-strekke-klemme-massere rundtur. Bjørn Erik satt og lo for seg sjøl på sidelinja, for han la merke til at tærne mine krølla seg hver gang jeg hadde lyst til å skrike. Jada, Bjørn Erik var med, og takk gud for det. For han ble beordra til å filme mange av øvelsene for at han skulle kunne gjøre det samme på meg hjemme.

Jeg har sagt det før og sier det igjen: Gå aldri på viktige møter uten god støtte. Det er alltid mye bedre å være to hoder som gir og mottar informasjon enn et. Bjørn Erik er alltid så flink til å supplere der det trengs og god på å stille de riktige spørsmålene. Jeg pleier alltid å tilby venninnene mine å låne den fine mannene min i samme ærend hvis de skulle trenge det. Av en eller annene grunn klarer han alltid å senke stressnivået og spre positivitet rundt seg.

En ting er sikkert. Fysioterapeuten min har til nå gjort en fabelaktig jobb med meg de siste månedene. Jeg har nådd langt, men higer etter å bli mye bedre. Hver bidige dag må jeg trene nå. Tenk, hver eneste dag må jeg opp på Pulz Treningssenter å henge i tauene. Jeg har fått en spesiell øvelse som jeg er nødt til å gjennomføre. Samtidig så er ikke Sigbjørn ferdig med å treffe meg. Neida, nå blir det kjøring til nabobyen hver uke, men det skulle bare mangle. Jeg er villig til å gjøre alt i min makt for å komme i mål. Opp og hopp, uten stopp, for Nina skal til slutt få en fantastisk kropp! (Vel, skulder og nakke i hvert fall). 


Bjørn Erik ble så ivrig i går at han hadde tenkt å ta strake veien og kjøpe og installere dette i taket hjemme, men da måtte jeg sette ned foten. Det tar meg kun to minutter å rusle opp på Pulz. Trener som sagt opp overkroppen med vekter tre ganger i uka fra før av, og det gjør meg ingen verdens ting å ta turen dit oftere. Bare koselig det, særlig nå som Bjørn Erik også har begynt.


Nå skal jeg hente meg inn litt for så å starte på forberedelsene til kveldens store begivenhet. I kveld skal vi jentene samles rundt flere Me&i nyheter. Dere vet, klærne man bare må elske. Gleder meg skikkelig til å se alle igjen.

Han far i gang med å lage chiligryte av deilig oksekjøtt. Det skal få putre på komfyren i hele kveld, så det blir supermørt til i morgen.

Håper dere alle har hatt en fin dag så langt. Nyt resten av den og hverandre!

Klem Nina

Kaos i heimen!

Ja, i dag er det full kaos heimen. Ingenting går som det skal, og jeg henger etter. Det har resultert i full oppblomstring av Rosaceaen min i ansiktet, så nå er det full behandling igjen.

Det hele toppet seg med at jeg har mistet alt av nettverk hjemme, og jeg kjenner panikken bre seg når jeg ikke får blogget og booket avtaler. Facebook’en tok jo også helt av i går, når jeg ytret meg om respektløs tolkning av barnevernet, og i dag var planen å skrive mye mer utdypende om det. Alt står på hold, for nå er jeg på vei til møte med jobben og der er det jo heller ikke bare bare fryd og gammen.

Jeg har ikke jobbet på 2,5 år pga to operasjoner i nakke og skulder. Det er på tide med et oppdatering og oppfølgingsmøte, og det er jo ikke særlig kjekt når jeg vet vi ikke lenger har kontrakt med en av landets største selskaper. Framtiden er usikker og det er godt jeg har med meg Bjørn Erik som støttespiller.

Så da får dere ønske meg lykke til. Det er forresten så vidt jeg kan røre på ansiktet for jeg har tre lag med tykk sminke på, men det er jo egentlig bare en bagatell.

Klem Nina

Forsøker å trene meg frisk

God mandags morning dere!

Vel, nå har dagen vippa over tolv, så da kan vi vel kalle det tidlig ettermiddag snart. Uansett så har denne uken startet med et brak. Det var bare å hoppe på karusellen når klokka ringt i morges. For Mille hadde avtale på sykehuset og nesten samtidig skulle jeg på Avea klinikken. 

Mille har som tidligere nevnt store problemer med tærne sine, eller neglene på tærne er det vel egentlig. De klarer ikke å vokse over kanten, men spiser seg ned i kjøttet i steden. Det har skapt forferdelige betennelser og hun har derfor tidligere operet de fire ganger. Det er ikke helt optimalt ennå, men vi skal fra nå av bli mye flinkere til å file samt klippe neglene. Dere kan tro det var ei som var glad for å slippe enda en operasjon.

Etter å ha vært på Avea klinikken (kommer selvfølgelig eget innlegg om det), stod det mandagstrening på agendaen. Klarte dessverre å glemme treningsskoene mine, så da ble det en ekstra runde med oppvarming. Spilte egentlig ingen rolle, særlig ikke i dette nydelige været. For nå er altså denne dama her dønnseriøs når det kommer til helsa si. Flere og flere mener man kan trene seg frisk, og jeg kommer ikke til å gi meg nå før jeg har prøvd absolutt alt. 

Så lenge jeg ikke blir verre, så kjører jeg på. Bygger opp muskelaturen og forsøker å strekke ut så godt jeg kan. For jeg har blitt så stiv i overkroppen. Har jo gått med armen i en usynlig fatle i over et år nå, holdt den helt urørlig inntil kroppen, og det straffer seg. Men det er ennå alt for tidlig å legge inn håndkle, det er bare å holde koken videre, stå på!

Oppvarming i 10 minutter 

Av og til legger jeg på ekstra vekter og bare henger her. Strekker og tøyer.

Lener meg bakover, har strak rygg og ser opp. Det er mye å huske på…

Dette er den tyngste øvelsen…


Hvor har brystmusklene blitt av?!


Treneren min: “Hold skuldrene nede og se rett fram!”


Målet er å kunne strekke begge hendene like langt opp på veggen. Jeg er nok litt hard mot meg selv når jeg ikke får det til, når jeg ikke ser de store forandringene. Da blir jeg minnet på at armen ikke kunne røres mer en ti grader ut i fra kroppen for et år siden. Så det er jo så absolutt en positiv fremgang her!


Det er viktig å ha noe å tro på, og jeg føler dette vil hjelpe meg masse på min vei. Alt i alt tar dette 45 minutter, og det bør jeg klare tre ganger i uken.

Ønsker dere alle en flott start på uken!

Klem Nina

 

#pulz

To runder!

Hallaisen!

I dag kom jeg over noe snodig, vel, i alle fall snodig i min lille verden. Andrea og jeg var akkurat ferdig med vår andre trimtur rundt Mosvannet, da vi plutselig møtte på et par som var ute og gikk tur med grisen sin. Jøss, tenkte jeg, det var da uvanlig. Den gikk løs, men fulgte velvillig med eierne sine. Har aldri opplevd det, og var selvfølgelig kjempenyskjerrig på hvordan dette husdyret fungerte. 

Følger den alltid etter dere? Hvor gammel er han? Har dere hatt han hele dens liv? Hvor gjør den fra seg? Blir dere ikke lei? Ups, tror ikke eierne likte alle spørsmålene mine, men hvor ofte får man gleden av å møte på en husgris da?! Prøvde å få han til å posere med Pippi, men det var sannelig ikke enkelt. Begge to var nok litt skeptiske til hverandre.

Vi jentene fikk i alle fall gått av oss noen kalorier i dag og ikke minst lufta vetet. I morgen er det på an igjen, da er det Stokkavannet som skal tråkkes, kl. 08:15 sharp. Ny skravletur med en annen god venninne ♥







Selv om vi først og fremst møttes for å trene i sammen og løfte hverandre opp til å gjøre noe godt for oss selv, var vi helt nødt til å stoppe opp noen ganger og bare nyte synet av de lekre omgivelsene rundt oss. Høsten med sine vakre farger og sola som ble gjenspeilet i vannet, var bare helt übervakkert i dag!

Ønsker dere alle en finfin kveld!

Klem Nina

5 av 5!

God morgen kjære lesere, det er helg!

Da var fem av fem treningsøkter unnagjort denne uken, og jeg kan endelig ta to dagers velfortjent pause. Det har vært beintøft, sliter litt med motivasjonen, men nå er det ingen kjære mor, ingen unnasluntringer.

Uken har altså vært lagt opp slik at jeg vekselsvis har trent vekter den ene dagen og gått/jogget dagen etter. Treneren min presiserer at musklene som trenes med vekter skal ha 48 timers pause mellom hver gang, og det passer meg faktisk utmerket. For nå er det viktig å ikke gå lei, det må ikke bli kjedelig.

Det er rart å innrømme at timen i helsestudioet tre ganger i uken faktisk er mye kjekkere enn den berømte øyrunden min. Så langt trives jeg veldig godt på Pulz. Setter stor pris på at det så nærme, at det kun tar meg to minutter å gå dit. Liker å mestre oppgavene jeg har fått tildelt, og satser alt på å klare det.

Det er en utfordring å gå runden på denne tiden av året. Været skifter fort, og hvem pokker liker å bli klissklass eller å blåse bort i løpet av fem minutter. Men bor man på vestlandet, ja da får man vel bare regne med det. Det er bare å kjøre på! 







Nå er det som sagt helg og dagene som kommer er proppfulle av “things to do”. Første helg med hest, så jeg regner med at det snart kommer ei kjempespent jente hjem fra skolen. I tillegg er det en liten mulighet for at papsen er på vei hjem fra havet litt tidligere enn planlagt. Det må jeg holde hemmelig for snuppa, i tilfelle det skjer forandringer. 

Ønsker dere alle en superduper helg!

Klem Nina 

Høy Pulz!

Dere vil bare ikke tro det! Gjett hvor jeg har vært i dag?!

Ikke siden peset om å slanke seg før bryllupet for tyve år siden, har jeg vært å finne i et treningssenter. Nå er jeg altså på plass igjen. For nå er det krise rundt nakken og skulderen. Jeg står bom fast, og er nødt til å stake ut en ny kurs. Jeg kan ikke kun fly til fysioterapeut samtidig som jeg tar muskelavlsappende piller og tro at jeg plutselig våkner opp en dag og er 100% frisk. Det har jeg gjort en god stund nå, og selv om lett trening, nåler og elektro har fått armen min i mer bevegelse, er smertene tilbake som før, særlig i nakken.

Derfor prøver jeg noe nytt, og det krever stor innsatsvilje og ikke minst disiplin. For det å komme i gang, samtidig som smertene kommer og går i ett sett, er tøft. Men nå har jeg bedt om hjelp og når den tilbys, må jeg gi alt. All takk til Pulz som i dag stilte opp med Kjetil som veileder. Snakk om å ta seg god tid og virkelig gå “all in” for å forstå hvordan kroppen min fungerer. Vi er begge enige om at overkroppen må styrkes og at stive muskler må få tøyd seg. Alt har låst seg de siste to årene, og nå blir hovedoppgaven å få løst det opp igjen.

Planen er å gå tre ganger i uken, samtidig som jeg fortsetter og bevege meg på tur rundt øya de andre dagene. Jeg håper på å komme inn i rutinene så fort som mulig, og høste frukter av dette etterhvert. På mandag skal jeg til legen, og jeg håper hun kan hjelpe meg med å komme i kontakt med en manuellterapeut. En mauellterapeut er en fysioterapeut med master i nakke og rygg. Har blitt anbefalt å finne en, faktisk av min egen fysioterapeut, og akkurat nå er jeg desperat. Desperat i å prøve ut alt som kan lette hverdagen. Det nytter ikke lenger å tro dette ordner seg av seg selv. Jeg er helt nødt til å ta noen grep, komme i gang! 





Selv om det ikke ble full trening i dag, men mest gjennomgang og testing, kjenner jeg at kroppen har vært med på noe uvant. Tenker jeg tar en pause i morgen, men satser på å være tilbake igjen på fredag.

God middag dere!

Klem trenings Nina (hjæææælp så skummelt…..)

 

 

#pulz #trening #helse 

Geniale 7 minutter!

God kveld, dere ♥

Mens kjære Andrea er på vei til Amsterdam akkurat i dette minutt for å danse seg gjennom Sensation White party, tar Tonje og jeg oss av den nye mobil-appén hun etterlot seg. Nå skulle dere vært flue på veggen!

Hun ga meg nemlig det rådet og laste ned “7 Minute Workout” appén gratis på iPhonen (Tonje fant den på sin Samsung). Et 12 stegs intervall treningsprogram som kun tar 7 minutter. Superenkelt, men jeg kan love dere at vi fikk opp blodpumpa! Det kule er at du kan ha på Spotifyen samtidig, og musikken demper seg så du hører hvor mange sekunder det er igjen av oppgaven og når du skal starte igjen, helt fantastisk. Det eneste du trenger er en stol eller krakk.

Vi måtte forandre på et par av øvelsene fordi skulderen min ikke takler f.eks 30 sekunder med armhevninger. Vi tok de heller stående opp mot veggen ved å stå en meter unna. Har man lyst til å gjøre en liten innsats, men ikke bytte stue, ja da er dette tingen. Andrea har gjort dette en stund, og etterhvert kan du åpne flere nivåer på appén og derfor få mer avanserte oppgaver. Eller kjøre programmet flere ganger…


Hva da rød i toppen?!



Ja, her har du oss! Svetten silte…har nok vært i bedre form, men pytt, pytt! Nå skal vi snart ta på på oss joggeskoa, gå runden, for deretter og ta kvelden med nok en god film. I går så vi “The Wolf of Wall Street” med Leonardo DiCaprio, og jeg håper vi klarer å treffe like bra i kveld.

Håper dere alle nyter kvelden!

Smask Nina 

 

#trening #helse

20 minutters elektro er tingen!

I dag kunne jeg endelig skrive den mailen jeg så lenge har ønsket å sende. Mailen som forteller at jeg er på bedringens vei, og dere kan tro mottakere ble glad…

I fjor på denne tiden så ting ganske så svart ut. Veldig mye av hverdagen dreide seg om vond skulder og nakke, men nå har jeg kommet langt takket være Veronica. Hun er fysioterapeuten min, som presser meg over grensene mine to ganger i uka. Fra å ikke klare å begvege armen rett ut mer en 30 grader, kan jeg nå dra den hele 90 grader. Smertene er redusert betraktelig. Fra å ta Paralgin forte med Ibux tre ganger daglig, tar jeg kun på kvelden eller hvis jeg skal ut på noe skikkelig sprell, det er nesten ikke til å tro.

Humøret er på topp, for fokuset er flyttet vekk fra at mye handler om hvordan jeg har det. Det tok utrolig mye plass, men nå begynner livet å balansere seg igjen. Ikke rart jeg ligger her hos Veronica og smiler, selv om armen er full av nåler og elektroder, men dette hjelper så til de grader.




Nå skal jeg hente snuppeline, og stelle henne litt. Sammen med Simone, Anne Mai, Mie-bie og Silvia, skal vi endelig på Hindal gård og teater. Synes nesten synd på de som har vært med Mille på skolen i dag, for jeg regner med at hun har mast høl i hue på hele gjengen…

Gleder meg til å fortelle dere om ettermiddagen seinere!

Klem Nina