Det frister…

Da var det helg, dere!

Bjørn Erik sendte meg akkurat et herlig album, som dukket opp som minner på “Google Foto”. Deilige bilder fra den gangen vi anskaffet oss lille Pippi. Det hadde gått en stund siden vår kjære Jeppe “tok kvelden”, og han far i huset var standhaftig på at vi aldri mer skulle ha hund igjen. For det å skilles fra blandingshunden vår etter 14 år, var vanskelig, og Bjørn Erik ville på ingen måte utsette seg for den sorgen igjen.

Jeg derimot, hadde andre planer. Jeg var så til de grader frista til igjen å anskaffe oss hund, men denne gang en helt annen type rase. I tillegg ville jeg ha tispe, for tøffe hannhunder var jeg ferdig med. Jeg hadde også lyst på en liten krabat for en gangs skyld, en det var enkelt å ta med seg overalt.

Bjørn Erik var steil i sin sak, det kom ikke på tale å ta det steget igjen. Jeg hadde som sagt helt andre meninger, så etter et helt års leiting, dukket det endelig opp noe som fristet. En Yorkshire Terrier på Ganddal, ikke så langt unna Stavanger, hadde fått fire små valper, så en vakker sommerdag i 2011 tok jeg med meg gledessprederen Mille for å se på dem.

Det var kjærlighet ved første blikk. Det lille nurket, som falt utenfor flokken og var den minst fine, ble lokket til oss. Vi ble alle frelst utenom Bjørn Erik, for han hadde tross alt bestemt seg for å ikke gå med på dette “tullet”. Vel, i alle fall i fem minutter, for når snella valgte å finne ly i halsgropen hans og sovne, klarte han selvfølgelig ikke å motstå fristelsen. Pippi ble med hjem til slutt, og i dag 5 år etter, er hun lyspunktet i hverdagen vår. Hun er med oss overalt, og førstemann til å kravle inn i armkroken for å få kos med en gang muligheten byr seg. Hun er vårt “alt”, noe av det absolutt kjæreste vi har.

Jeg er derimot litt frista på å skaffe oss en til. Er derimot livredd for å ikke få ei som er like sjarmerende og enkel å ha med å gjøre som lille Pippi-luska. Man er nødt til å ha masse tålmodighet og ikke minst legge masse tid på lydighet på denne rasen, og det passer litt dårlig akkurat nå. De er også kostbare ved kjøp, og så absolutt ikke billig i drift, så jeg tror nok vi må legge den tanken på is en stund til, men en skal aldri si aldri.

Bildene er fra den første tiden vi lærte å bli kjent med henne, og det er ikke rart vi falt pladask…

Da var Dennis klar for Bergen og enda en bursdagsfeiring, Pelle og Linni styrer med sitt, Mille fortsatt i Oslo med mommo og Bjørn Erik er ennå flinkis på jobb rett utenfor Bergen. Jeg skal i stallen, og i kveld blir det kos med venninne.

Så da er det bare å ønske dere en riktig god helg, folkens. Nyt den!

Smask Nina

 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

På tide å rydde vekk de rosa “elsklingene” mine…

Helluen!

Da har jeg og Pippi hatt oss en liten ryddesjau ute i hagen. Det var virkelig på tide å få i hus alle de rosa herlige flamingoene mine og ikke minst få planta ut den nyinnkjøpte lyngen. Det er veldig typisk meg å entusiastisk å kjøpe inn nye blomster, for så å la de stå i gangen i flere dager uten å gjøre en tøddel med dem. Jeg har derimot fått stallhjelp i dag, så da benytter jeg meg av sjansen til å få gjort en del småting her hjemme. Det var helt deilig friskt å tusle rundt ute og snuse inn den kalde høstlufta. Denne årstiden har virkelig sin sjarm.

Ertesuppen ser enda bedre ut i dag, og jeg kunne virkelig tenkt meg å ha det til middag seinere. Det er derimot Dennis sin siste dag her før han reiser til Bergen for å gjenforenes med sin kjære Kristin, så jeg tror jeg heller møter han og Pelle på matønskene de har. Det er så koselig å ha begge gutta rundt seg, og ikke minst uvant at de velger å henge rundt her hjemme i steden for å farte rundt. Tror sannelig de har begynt å bli voksne og setter pris på høstferie og late dager.

Margerittene mine blomstrer for fullt for tredje gang, så jeg hadde ikke hjerte til å kaste dem for å få planta ut all lyngen. Tar de heller med i stallen, for Helle har rydda det så fint der og da blir prikken over i-en nye blomster i pottene.

Da skal jeg begynne på prosjekt “rom Mille”. Hun har funnet ut at hun ikke lenger leker med Monster High dukkene sine, og vil derfor ha de ryddet vekk. Gulp, det blir rart, for det er de aller siste lekene hun har der inne. Jeg får ikke lov å selge eller gi de bort, og Bjørn Erik er nok ikke så keen på å ha de opp på loftet, men nå som han er bortreist på jobb, så tar jeg sjansen på at Pelle klarer å forsere det opp der på en eller annen snedig måte. Det er lov å håpe…

Håper dere alle har det fint, at dagen er god, klem Nina

 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

4 liter reint snop…

Åhhh, endelig!

Nå har jeg hatt to pakker med gule erter stående på kjøkkenbenken i to måneder, og endelig har jeg klart å somle meg til å lage fire liter med deilig ertesuppe. Jeg er den eneste i familien som virkelig liker det her, så nå veit dere hva jeg skal kose meg med fremover på kalde mørke høstkvelder etter en lang dag i stallen. Nå pakker jeg resten av suppa ned i små poser, og putter dem i frysern.

Jeg tror aldri jeg har opplevd vakrere høst her i Stavanger før. Det pleier å regne og blåse for fullt nå, men nå våkner jeg opp hver bidige dag overraska til tusen om at det er sola som møter meg. Måtte det vare i all evighet, I just love it!

I dag har jeg kjøpt inn masse nye blomster som pryder så fint overalt, og vi har tent hele 21 stearinlys i stua. Det spises is og vi har akkurat begynt på en ny episode av “An Idiot Abroad”. Guriland, så hysterisk morsom han Karl Pilkington. Han gjør alt for å ødelegge stemningen rundt seg, men for oss blir alle reisene og opplevelsene hans god underholdning. Anbefales på det sterkeste.

Dennis er fortsatt på plass i sofaen her ved min side, og siden vi ikke sees så ofte, legger jeg bort Macén for å nyte hans selskap. Jeg får heller komme sterkere tilbake når han har dratt.

Ha en fortsatt superduper kveld!

Klem Nina

 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Noe nytt blei det jo…

Hei igjen, kjære dere ❤

Jeg legger meg seint og våkner grytidlig, for det er så mange tanker som surrer for tiden. Det går litt seint med en rekke ting, jeg er litt rådløs, så det er godt Bjørn Erik som vanlig er den fornuftige og holder litt igjen. 

Det er rart å våkne opp uten frøken fryd Mille, men Dennis og Pelle er her. I går kveld hadde vi noen gode samtaler, så film og bestilte pizza, og i dag regner jeg med at vi gjentar det, men denne gangen med fiskeboller i karrysaus. Først skal jeg derimot i stallen og nyte go´været med Sol. Det er helt magisk hvor nydelig disse høstdagene er for tiden, vi er heldige til 1000. 

Jeg har vært litt passiv i det siste med å engasjere meg i det som skjer rundt om i verden, men det er rett og slett fordi jeg ikke helt veit hvor jeg skal begynne. Det har alltid sjokkert meg hvor mange klin gærne folk det finnes rundt omkring, men nå har det jo klikka totalt for enkelte. Det går ikke en dag uten at nyhetene spyr ut jævelskap, og jeg med flere ser jeg, blir helt handlingslamma. Det hadde vært fristende å slutte å lese noe i det hele tatt, rett å slett la være å følge med, men det går jo ikke. Vi kan ikke stenge all ondskapen ute, slutte å ta det inn over oss, men at det gjør noe med oss, er sikkert og visst.

Så midt oppi all denne galskapen, så prøver altså jeg å skape et lite fristed for hverdagslig småplukk. Ganske banalt og fjåsete kanskje, men akkurat nå, så er det sånn det blir. “Gammalrosablogger”, ja kall meg gjerne det. Jeg er jo litt gammal og liker rosa.

Når en tar en slapp av dag i ny og ne, så må det være innafor å gå tilbake noen uker og dele med dere hva jeg faktisk tok med meg hjem fra den eventyrlige Hellas-turen vår. Jeg hadde på forhånd bestemt meg for å ikke gå inn i en eneste butikk, for jeg orket rett og slett ikke tanken på å bære tung sekk, men noen småting ble det jo selvfølgelig…


Egen designet espadrillosser. Er de ikke fine?


Har vist de til dere før, men dere tåler sikkert å se disse lekkerbiskene en gang til. Alt med flamingo på, må hankes inn…

Pippi og Lala følger alltid etter nå det skal tas bilder i bakhagen…

Julepynt, et must!


Mille fikk ny veske. Så til de grader hennes stil….


Vennskapsbånd til hestevenninnene…


Drømmekjolen ble endelig min. Historien rundt den kan leses her og her.

Hatten ble kjøpt på rein impuls den siste dagen, men jeg veit den kommer til å bli flittig brukt…

Da stikker jeg ut en tur med ullklær på faktisk. Sola varmer, men ikke nok. Jeg har blitt for gammal til å orke å fryse, så lue og skjerf er også tatt fram.

Vi skrives snart igjen, fininger, klem Nina

 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

En trollunge har reist bort og en har kommet hjem ❤

God kveld, kjære dere.

Ja, da har altså en unge reist vekk på høstferie og en annen kommet hjemom på besøk. Minstemannen Mille tok flyet til Oslo og mommoen sin tidligere i dag, mens Dennis kom fra Oslo og hjem til øya si. Jeg så egentlig lite frem til en rolig uke her hjemme med både Bjørn Erik, Mille og venninner vekke, men med sofagrisen, eldstemannen, i hus, blir det ikke så ille allikevel. Da lokkes nemlig Pelle og Linni også frem fra hula si, så nå er det plutselig liv og røre her.

Jeg trodde egentlig avskjeden med Mille skulle gå smertefritt, men igjen ble det vanskelig å være henne. Jeg var redd der et øyeblikk at hun ikke fikk lov å reise aleine allikevel, for hulkene ville ingen ende ta. Jeg synes det var fryktelig vanskelig å se at hun hadde det så vondt, men stålsatte meg og lot henne ikke se at det smertet meg å se henne så oppløst i tårer. Når hun derimot var ute av synet, sank jeg sammen og feide vekk litt rusk i øyet, for slikt går selvfølgelig hardt inn på meg.

Det er utrolig dumt at det her skjer gang på gang, for drøye timen etterpå skypet en super happy Mille meg fra bilen til mamma. Hun unnskyldte seg for at hun igjen hadde skapt så mye “drama”, at hun ikke er så god på å styre følelsene sine, men det feide jeg bare bort. Så lenge hun hadde lagt det bak seg og smilet var lokket frem igjen, lot vi det bare ligge. Nå skal hun nyte ferien i deilige bestemoromgivelse. Kose seg gløgg, med å få lov å være lenge oppe og få servert vafler og kanelboller hver bidige dag. Tenker det blir godt for både liten og stor der borte…


Smiler tappert, men så ble det plutselig veldig vanskelig…

Åhhh, hjertesukk…

Jeg har tatt meg fri i fra stallen i dag, har fått hjelp av flinke Camilla, kun for å få lov å skjemme ut gutta mine her hjemme for en gang skyld. Jeg veit hesten opptar mye av tiden, den har gitt oss en ny herlig livsstil, men i dag skal vi altså bare ta det med ro her hjemme. Slettes ikke verst…

Ønsker dere alle en fortsatt fin kveld, klem Nina

 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

For et eventyr!

God søndag, dere ❤

Gårsdagen tur med Sol, var helt magisk. Jeg har lenge vært usikker på hvor trafikksikker hun er, om hun rett og slett takler å gå på tur uten å sprelle, men i går beviste hun en gang for alle at hun er en helt suveren turhest. Jeg må uansett få nevne at hun er ganske så sprek og slapper lite av og nyter omgivelsene sånn som jeg, men at vi to fra nå av kan begynne å utforske område rund stallen, er helt sikkert og visst.

Igjen er jeg sjeleglad for at Mille har lik hestesmak som meg. For jeg hadde aldri tørt å ri andre typer hester på tur, enn de små robuste islandshestene. Jeg er ikke komfortabel med å sitte for høyt oppe, og hadde derfor ikke kunnet steppet inn de dagene Mille ikke kan. Når sant skal sies så hadde ikke kroppen min klart å komme seg opp og ned på en stor hest aleine heller, jeg måtte hatt hjelp, så det her passer meg perfekt.

For på en slik lang tur, trenger alle en pause underveis. Både to- tre og firbeinte hadde godt av å strekke på beina og bare nyte målet vi kom til. Jeg var først litt usikker om jeg turde å ri aleine helt til Vistestranda, men det gikk faktisk veldig bra. Det eneste Sol reagerte på er undergangene og andre hester som kommer løpende mot henne fra beitene vi går langs, og det er “piece of cake”. Jeg valgte å heller gå over selve veien de to gangene vi møtte på underganger og jeg klarer å holde henne sånn passe rolig når hun satte inn den ekstra “motoren” når andre hester ville hilse på henne. Vi var et godt team.

Solnedgangen på Vistestranda var helt nydelig. Jeg valgte å leie Sol ned til vannet den siste biten, for jeg kjenner ikke historien hennes, om hun liker vann i det hele tatt. Det var nok klokt, for hun vrinsket og fnøys som en okse, og ble ganske så vilter. Roet seg etterhvert, og var ganske så nyskjerrig på hva dette blanke var, men jeg ville ikke presse henne uti. Lot henne bare stå der å bli vant til bølgeskvulpet, et magisk øyeblikk…


Godt å ha liten hest når det her skjer, så man lett kan komme seg opp og ned. Man lar nemlig ikke skiten ligge, en er nødt til å hoppe av hesten å skyve det ut til siden…


Matpause…

Skeptisk…


Pippi-luska er også en fryd å ha med seg på tur. Hun ligger stolt i veska og skuer utover på alt som skjer, og går bananas når hun endelig får komme ned og løpe…

Nå skal jeg snart hente Mille hos Hege, og så bærer det avgårde til stallen igjen. Deretter skal vi hjem å pakke, for i morgen reiser snuppa til Oslo. Dere kan tro hun gleder seg til late dager i armkroken til mommo.

Ønsker dere alle en super søndag!

Klem Nina

 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

En uvanlig fredagskveld…

Reklame | Lash'n Brows by Amalie & Ingrid

Herliga laurdag, for en flott dag å våkne opp til!

Vel, jeg føler meg bittelitt ensom da, for Bjørn Erik har reist på en ti-dagers jobb og Mille er hos Hege denne helgen. På mandag drar hun videre til mamma i Oslo og blir der hele høstferien, veldig rart, men så absolutt et stort ønske som var lett å innfri. Det er uansett ikke synd på meg, for om få timer kommer eldstemann på besøk. Det er en stund siden sist jeg klemte Dennis nå, så jeg gleder meg til å ha han rundt meg.

Klokken halv ni i går kveld ringte forresten Bjørn Erik meg og lurte på hvor jeg var. Han ble en smule overraska over at jeg dreiv å hang rundt på Ikea, for det er ikke akkurat favorittplassen min en fredagskveld. Jeg hadde derimot tilbragt de siste timene i godstolen til Amalie på Lash´n Brows by Amalie & Ingrid, for endelig har jeg begynt på prosjekt “bryn”. Jeg har gleda meg til det i en evighet, men har venta på riktig person som er god nok og som praktiserer “microblading”.

Microblading er permanent makeup som ser helt naturlig ut. Det utføres med små knivblad, det risses på en måte inn små hår, og når det blandes inn farge underveis, ser det ut som ekte bryn. For meg som ikke har bryn i det hele tatt, kun små lyse dotter her og der (så til de grader ødelagt av napping på 80-tallet), så er dette en etterlengta nytekning. Jeg har nemlig ikke behov for å sminke meg når jeg går ut dørene her i det hele tatt, unntatt bryna, men nå er det snart “history”. Jeg veit ikke helt om Amalie synes det er greit at jeg allerede nå rett etter første behandling viser hvordan jeg ser ut, men jeg er altså så fornøyd. Dette er morsomt jenter!


Ikea fangsten min. Nå når Mille reiser tenkte jeg å oppgradere rommet hennes litt, og da trengs det ryddekasser.


Jeg ble litt rød og hoven rett etterpå, men det var ikke noe problem å gå ut blant folk å vise seg…

Da skal denne frøkna her, få på seg ridetøyet og dra i stallen. Både kjerring, hest og hund skal forsøke seg på en liten tur utenfor selve rideområde, vi skal øve på trafikksikkerhet, så ønsk meg lykke til.

Jeg ønsker dere alle en finfin lørdag i dette utrolig flotte høstværet!

Klem Nina

 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Bjørn Erik får altså tak i de rareste ting…

God kveld, dere!

Nå har jeg akkurat kommet inn dørene her hjemme etter en lang dag på farta. Hva jeg har bedrevet med i kveld, må jeg nesten få lov til å komme tilbake til seinere, men før jeg finner sofaen så er jeg nødt til å vise dere hva Bjørn Erik har shoppa. Han har vært å nettet og funnet rariteter fra i Kina igjen, og denne gangen har han altså hanka inn en gedigen sovepose for stooooore folk. Tenk at det er mulig da dere!

Vi har de siste åra bygget oss opp en ganske så alright utstyrsliste som vi drar på tellttur med. Vi setter utrolig pris på den nyoppdaga fritidssysselen vår, men det er fortsatt noe som er litt så som så, og det er soveposene våre. For vi er jo ikke akkurat små noen av oss, og det fikk vi erfare på sist tur. Har du noen gang forsøkt å snu litt på deg i en sovepose? En trang sovepose? Det er et mikk-makk uten like, og det er jo derfor jeg alltid reiser på festiavaler med pute og dyne. Jeg kan nemlig ikke fordra å ligge i en trang sovepose i en stilling hele natta, det funker så utrolig dårlig.

Nå har derimot han flinke mannen min fått tak i en gigantisk sovepose. Man kan faktisk spinne rundt i den uten problemer, den er rett og slett helt rå. Ikke all verdens tykk, den anbefales ned til 10 grader, men jeg er uansett vant til å ligge med raggsokker å lue når det blir for ille. Den her duger mer enn godt nok til vårt formål. Fin, ikke sant?

Latterlig morsomt å teste ut herligheten i stua. Pippi føyk rett inn i kurven sin av alt ståheiet, men når jeg krøyp nedi, kom hun krypende tilbake og la seg i armkroken min. Godt vår beste turkamerat likte den nyinnkjøpte rariteten…made in China.

Da er det bare å ønske dere alle en riktig God Helg, klem Nina

 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Til syvende og sist blir det en vinn vinn situasjon, men jeg ble uansett lurt…

Halloen, dere!

Jeg veit ærlig talt ikke om jeg skal grine eller le. Bjørn Erik har så til de grader lurt meg, men når jeg tenker over det, så burde jeg jo skjønt at det var noe på ferde.

For i en evighet nå, så har jeg gang på gang spurt han om vi ikke snart kan skifte ut dørene på kjøkkenet vårt og i tillegg male taket nede hvitt. Da har han grinete svart at han ikke ser poenget med all den jobbinga for han synes både kjøkken og tak fungerer fint for han, men i det siste har han altså forandre mening. Brått kjøpte han inn maling og her forleden tok han mål av alle skapene. Jøss, tenkte jeg, så flott, endelig skal jeg få det som jeg vil. Hmmm…

Det jeg derimot ikke skjønte, var at han hunken min allerede hadde gått til innkjøp av ny TV! En koloss på hele 75 tommer. Er det mulig? Han var ikke engang tøff nok til å være hjemme når den ankom huset, og siden jeg ikke visste noe, så var jeg faktisk på nippe til å sende den i retur og si det var en misforståelse. Djisuuus…

Som jeg sa så burde jeg jo skjønt at noe var i gjære, når han så plutselig hadde lyst til å oppgradere alt det andre her hjemme, men ikke i min villeste fantasi ville jeg trodd at det var for å få en slags “godkjenning” på nytt TV kjøp. Vi har alltid hatt god TV, det var ingenting i veien med den vi hadde, men her har jeg tydeligvis ingenting jeg skulle ha sagt. Størrelse er visstnok en stor “issue” blant disse mannfolka, så “I will rest my case”.

Ungene ble i alle fall glade, for nå får Pelle vår gamle og Mille hans. Jeg er jo forsovet happy jeg også, i hvert fall når jeg fikk det som jeg ville, nemlig alle ledningen skult inni veggen, men det beste av alt er jo at jeg snart får hvitt tak og kjøkken, thihiii…


Velkommen til vår kinosal…

Fikk plutselig lyst til å tørke støv og vaske gulvet, rart det der når man får noe nytt i hus. 

Ønsker dere alleen fortsatt fin torsdag!

Klem Nina

 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Ting tar tid, men alt er mulig…

Hei igjen, dere!

Den beste medisinen når en møter motgang, er å holde hjulene i gang, og det er denne familien sånn tålig flinke på, synes jeg. Møte hos HABU i går var i alle fall en positiv opplevelse…igjen, for der blir Mille alltid godt ivaretatt. Det er ikke til å stikke under en stol at vi forsøker å få flere legekyndige personer til å uttale seg om saken vår, at vi konstant er frampå med hva vi står i og ønsker akkurat nå. I går følte jeg vi fikk forståelse av at vi er inne på noe viktig, at vi som foreldre faktisk har rett. Vi merker selvfølgelig at det er et “touchy” tema, men etter å ha gått nøye i gjennom Mille sin helsetilstand, og ikke minst oppdatert vekstkurven hennes, så ser vi jo at vi får mer og mer medhold. Om vi derimot klarer å få med oss leger som vil tale vår sak og som agerer, er en helt annen greie. Så vi får holde trykket oppe, og håpe situasjonen snart snur til Mille sin fordel, for det fortjener hun.

Det var kun en liten time igjen av skoledagen når Mille var ferdig med alle kontrollene sine og det visste på forhånd. Vi dro derfor rett i stallen og tok i mot rideinstruktøren Jofrid Aasland. Wow, Mille var så dyktig. Hun enset ikke oss foreldres om stod på sidelinja og iakttok en eneste gang, men stod på som en helt og sugde til seg masse god lærdom. Svetten rant av både hest og jentunge etterpå, og vi var alle enige om at dette må gjentas igjen. 

Pippi har ikke på noe måte lov å være ute på banen i ridehallen, men så sitt snitt til å krype under stengselet og joine oss i full galopp. Hun har respekt for hestene, men er på ingen måte redd. Når Bjørn Erik demonstrativt kom for å hente henne, for hun hører jo ikke på han når han roper, forsvant hun under hesten og forsøkte å gjemme seg for han. Må vel innrømme at jeg holdt pusten et øyeblikk der…

I dag kvier jeg meg litt for å gå ut dørene her. Jeg har nemlig tatovert leppene mine på Avea Klinikken hos “Lash’n Brows by Amalie”, og har blitt en smule hoven, noe som er helt normalt. Jeg tenker de fleste kommer til å tro at jeg har vært å fylt de opp, men det har jeg altså ikke. Tatoveringen gir meg kun en fin fresh farge og jevner ut arrene etter kviseutbruddene mine. Jeg gleder meg til å dele sluttresultatet med dere, men tror jeg drøyer det et par dager til.

Nå skal jeg forberede meg til nok en rekreasjonsdag i stallen, så da skrives vi heller mer i morgen, dere.

Nyt dagen, klem Nina

 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell