God ettermiddag, dere!
Det ble ingen morgenblogg i dag heller, men det er fordi det har gått i ett siden vi stod opp. Bjørn Erik har vært min beste venn som vanlig og hjulpet en ganske så lite motivert Nina-mor til Ganddal, hvor min nye manuellterapeut Karen ventet. For nå har Sigbjørn forsøkt å komme til bunns i nakke- og skulder problemene mine en god stund, og synes det var på tide å få en kollega sin mening også om dette bøllet. Det er sjeldent jeg trenger å ta smertestillende når jeg våkner, men i dag hadde ikke dagen kunne begynt uten. Synes alltid det er et nederlag å ta medisner før frokost, det er å ta en skritt tilbake, så det var godt og ikke minst helt nødvendig å komme til behandling å få litt god pep-talk.
For man må jo ikke gi opp, selv om man må ta et lite skritt tilbake. Min verste fiende er nemlig å sette seg ned å kjenne på hvordan kroppen fungerer. Jeg har rett og slett ikke godt av for mye stillesitting. Kroppen stivner fullstendig, og kommer derfor helt i ubalanse. Håper virkelig det blir bedre i morgen, når hverdagen og jobben igjen kaller.
Min andre verste fiende for tiden, eller faktisk de elleve siste åra, er bruken av nesespray. De som kjenner meg veit hvor “narkoman” jeg er på Otrivin. Jeg har vel en 6-8 flasker rundt om i huset til enhver tid, alltid en på lur sånn “just in case”. Det er så flaut når de på aopteket begynner forklaring sin på at dette preparatet kun må brukes i maks ti dager. Vel, de fleste kjenner meg igjen, og har slutta å preke for meg, for jeg har for lengst innrømmet at jeg er totalt avhengig.
Så nå sitter jeg her og snakker ganske så nasalt og puster fælt med åpen munn. Det er nemlig to timer siden jeg tok i bruk “potta” mi, som Bjørn Erik kjøpte til meg i statene for fem år siden. “Saltvannsvidunderet” skal endelig tas i bruk, og jeg har lovet meg selv å gi det en sjanse. Destilert vann med en saltpose skal skylles gjennom nesebora mine annen hver time, og første forsøk var vel ikke noe å rope hurra for. Føler meg ganske så desperat etter å finne fram Otrivinen igjen, men får bruke stahetene min for det den er verdt nå. Vi får heller ta en runde på det her i morgen også, og se om jeg har gjort noen framskritt….
Uff, nå føler jeg meg som en skikkelig sytepave. Har litt ettervirkinger etter manuellterapitimen i dag også, men føler faktisk litt bedring ved å få tapet øvre rygg. Det hjelper på holdningen, skuldrene holdes senket, kan så absolutt anbefales for andre i samme situasjon.
Nei nå må jeg løpe dere! Tilbake til vasken og ny neseskylling. Hu hei hvor det går!
Håper starten på uka deres har vært super og ikke alt for hard etter den lange juleferien vi har lagt bak oss!
Vi skrives snart igjen, klem Nina
Instagram: nthorsen
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell
