God morgen, hverdag!

 

God tirsdags morgen kjære lesere!

Da var snuppeline sendt på skolen, og det var faktisk ikke så ille å komme tilbake til hverdagen. Det ble selvfølgelig ikke vafler til frokost, men det tror jeg var like så godt. Klærne sitter litt strammere enn det de gjorde for tre måneder siden, så nå må det skjerpings til. 

Allerede til fredag står nye sprell for tur. Da har forhåpentligvis mannen kommet hjem fra jobb også, og denne gangen er det mellomstemann Pelle på snart 17 som skal få være med. Så nå er det bare å få vasket og ryddet vekk denne helgen for så å pakke til en ny.

Smiler fortsatt når jeg tenker på de siste dagene…



Turen startet og sluttet med pizza på flyplassen, noe av det beste snuppeline vet.

Ville bare kort innom å ønske dere en fin dag. Selv skal jeg møte en venninne jeg ikke har sett på en stund.

Skal selvfølgelig dele drømmedagen vår med dere, Disney on Ice, men det må jeg få komme tilbake til senere i dag.

Klem Nina

 

 

#meandi

Da var eventyrhelgen over for denne gang…

 

Ja, da var vi på vei hjemover til Stavanger igjen. For en fantastisk langhelg vi jentene har hatt!

Prikken over i-en er at vi har vært så heldige som har fått bo på Clarion Hotel Royal Christiana. Du finner ikke noe mere sentralt. Du er 1 minutt fra togstasjonen, 5 sekunder fra trikken som har tatt oss til og fra alle sprella vi har vært på og 1 minutt til Oslo Spektrum hvor vi var i går. Det har heller ikke vær så dumt å bo i samme bygning som Fridays…

Vi har jo ikke vært så mye på hotellrommet, men vi har alltid satt stor pris på å komme “hjem” hit hver kveld. Mille har slengt seg ned på senga og kost seg med sin egen TV der, mens jeg har likt å sitte her hvor det faktisk også har vært en flatskjerm. Vi har med andre ord hatt det gullfint!








Takk for denne gang, fine Oslo by! Håper vi sees snart igjen.

Klem Nina

 

#clarionhotelroyalchristiania 

Sudøst!

Denne helgen har bydd på mang en lyspunkter. Både for Mille og meg i sammen, men også for hu mor alene en kveld. Snuppeline sov over hos bestemor på Grefsen, mens jeg traff gode gamle venninner. Disse damene er til daglig veldig “busy”, men når jeg nesten 2 måneder i forveien meldte min ankomst, ja da stilte de opp. Selv er jeg helt uvitende om hva Oslo har å by på, har mista hele oversikten, men jentene visste “where to go”, så det var bare å møte opp på avtalt sted. Alt var ordna!

Südøst var booka fra kl. 14-19, og herrejemeni for en flott plass. Ikke bare var stedet helt “stonning”, men servicen på folka som jobba der var noe av det beste jeg har opplevd på lenge. De møtte oss positivt på alt vi ba om, og stod på fra vi kom til vi gikk. Det manglet aldri noe og jeg kan love dere at denne gjengen har høye krav. “Er virkelig chablisen tørr nok?” eller “Er kremen til Irish´en selvpiska?” 

Uansett, dere kan tro det var deilig å klemme på jentene igjen. Noen har jeg faktisk ikke sett på over ti år, så talatutten fikk virkelig kjørt seg.

Kirsten, Vibeke, Elisabeth, Sølvi, me, Janine og Jeanette

Vi var de første gjestene som ankom, så jeg tok meg den friheten til å snoke rundt og knipse alt jeg kom over. 



Kan virkelig skrive under på at dette er et sted dere må besøke hvis sjansen byr seg. Og maten?! Jeeeesus, så jammi!




Jaja, dere kjenner meg! Mååå stikke nesa mi bort i folk som har det “lille ekstra” som jeg liker. Etter å ha lest På vegne av venner, var det et “must” å oppsøke forfatteren, Kristopher Schau, når han plutselig var i nærheten. Ehhh, har du forresten prøvd å ta selfie med en fyr som er en halv meter høyere enn deg og som i tillegg er et bøllefrø?! Neimen ikke lett…

Vi forsøkte å lure oss til å sitte lengre enn de fem timene vi på forhånd hadde avtalt, men da var sjefsbordet bortbestilt. Men igjen visste jentene råd, så vi forflytta oss bare rett over veien. Der ble det bestilt enda mere mat og selvfølgelig mer bobler.

Etter ni timer, orket ikke kroppen mer. Hjertesukk, da var det altså slutt på moroa. Aldri kjekt å ta farvel, men mange av oss hadde avtale dagen etter. Selv skulle jeg hente Mille tidlig så det var godt fornuften vant. Uansett, kan jeg se tilbake på en helt fantastisk minnerik kveld, og håper jeg får muligheten til å se de igjen i løpet av sommeren. 

Heldige meg fikk hivd meg på trikken som bragte med til Clarion hvor verdens beste seng ventet på meg. Ikke så aller verst å avslutte en perfekt kveld på den måten heller.

Klem Nina

 

#sudøst #clarionhotelroyalchristiania
 

Pipaluk Løve

Like før jul, sendte min venninne Vibeke et bilde til meg av den nydeligste kjolen ever. Der og da bestemte vi oss for at den butikken måtte vi oppsøke neste gang jeg var i Oslo

I går var derfor spenningen stor når vi entret inn i den koselige butikken. Vi ble tatt i mot av hyggelig og imøtekommende eier, og fikk prøve den ene fine kjolen etter den andre.


Dette er litt av et kunstverk. Nydelige broderte finesser, og utrolig deilig å ha på. Dere kan tro Vibeke og jeg følte oss flotte!

Eieren har ikke bare øyet for flotte kleskreasjoner, de fleste kjøpt inn fra Paris, hun kan male også. I hele butikken hang det fargerike selvmalte bilder, og det var flere jeg gjerne skulle sneket med meg hjem.












Åhhh, for en lykkedag!

Etterpå dro vi jentene videre til Løkka og møtte fem andre sprudleklare venninner. Hvordan det gikk, må jeg få skrive om senere. Nå skal nemlig Mille og jeg forberede oss til den store kvelden og showet “Disney on Ice”. Dere kan tro det er ei som har sommerfugler i magen?!

Klem Nina 

 

#kjoler #mote #klær

Holy malony, nå er vi i gang!

 

Jeg kan virkelig skrive under på at denne langhelgen er viet Mille og alle hennes ønsker. Gleden var derfor stor når vi fikk beskjed om at bassenget på  Clarion Hotel Royal Christiania  var i funksjon igjen. Siden vi bor midt i byens shoppingmekka var vi derfor ikke seine med å kjøpe hver vår badedrakt i går, måtte jo benytte oss av dette tilbudet.

Mille som har Sotos syndrom, et overvekstsyndrom, er alltid sliten etter en lang dag. Det tar på å være en 8 åring med en kroppshøyde til en 13-14 åring. Men når hun kommer i vann, ja, da blir alle bekymringer lagt til side. Hun har aldri vært redd for det våte element, og er overlykkelig hver gang hun får sjansen på å prøve det ut. Hun er kjempeflink til å svømme, føler seg så lett og fri.

Var derfor bare å hive på seg badekåpene, og sjekke ut forholda!





Det er egentlig litt merkelig å befinne seg midt i Oslo-gryta, og plutselig ha et basseng helt for seg selv, så stille og rolig. Vi nøt det, men jeg må innrømme at det var litt av en kamp å få henne opp igjen. Selv etter å ha lekt i to timer, ble hun aldri ferdig. Vi hadde “hoppende tikken”, “hinkende tikken, “rompe tikken”, “Supermann goes wild” og “Ariel redder verden”, men frøkna ville ha mer. 

Til slutt fikk jeg lokket henne opp mot at hun skulle få bade på rommet også. Vi har jo det nydelige badekaret, så hvorfor ikke? Hun så ut som den sviska når all vannaktivitet var over.

Hele ettermiddagen og kvelden tilbrakte vi på Grefsen, hjemme hos min mamma og stefar. Det var så godt å få klemme på dem igjen. Etter det som hendte på slutten av året i fjor, trodde vi ikke vi skulle få se “bessen” igjen. Han var blitt mye tynnere, men så absolutt på bedringens vei. Vi koste oss med masse snop mens vi så på Norske Talenter. En flott dag ble det!

Nå venter jeg på at min venninne Vibeke skal komme å hente meg. I dag blir det venninnedag fra morgen til kveld. Først skal hun og jeg på noe hemmelig som jeg må få komme tilbake til senere. Deretter skal jeg møte en bunch med spreke jenter. Åhhh, gleder meg! Noen av dem har jeg ikke sett på årevis.

Ønsker dere alle en finfin lørdag!

Klem Nina

 

#clarionroyalchristiania #sotos

Vafler, nugatti og kakao som starters!

 

Ja, her ligger vi altså ikke på latsiden. Våknet til normal tid, 6:30, og var superklare for Clarion´s store stolthet, nemlig frokosten! Ga selvfølgelig Mille frie tøyler til å velge akkurat hva hun ville, og dere kan jo gjette hva som stod først på menyen. Vafler! Fikk lage de selv også, stor stas!



Jeg foretrakk å få laget omelett etter eget ønske. 




Brokkoli-elskeren i sitt ess!






En perfekt start på dagen.


Må få nevne at Mille er heisansvarlig. Hun har fått sitt eget nøkkelkort, og det er stor stas å få bringe oss opp og ned.

Nå skal vi ut og shoppe badedrakter. Oslo City ligger vegg i vegg, og det er 5 min til de åpner. Få det bada!

Klem Nina

 

#clarionroyalchristiania

Trivsel og glede, Clarion er stedet!

 

“Åhhh, Halleluja, vi er i Oslo”, sang Mille bortover togperrongen i går kveld!

Endelig, er vi her! Ankom seint, for flyet var en del forsinka, men pyttsan, hva gjør vel det? Hun veit å underholde min kjære reisevenninne. Aldri et kjedelig øyeblikk. Skravla går i hundre. Glad som ei lerke, for nå veit hun det kvalitetstid på gang.

Med en gang vi kom ut fra Jernbanetorget lyste det en megastor skjerm opp med reklame for showet vi skal se. På søndag er det vår tur til “Disney on Ice”, så nå er det viktig å få fylt den lange ventetiden opp med masse “lott og løye”.

Gleden var stor når hun så den korte biten vi måtte gå for å komme oss til hotellet vårt, Clarion Hotel Royal Christiania. “Trenger ikkje å ta taxi jo, mamma! YES!” “OG SEEEE, det er like ved slottet!”. “Ehhh, det er Kirkerista det, søte deg”. Det er da du skjønner at ungen din er fremmed i hjembyen din. På tide å leke skikkelig turist, og jeg gleder meg!


Et flott delux rom i øverste etasje stod og ventet på oss, og etter at verdens søteste resepsjonist hadde ønsket oss velkomne, var det bare å nyte herligheten. Litt vanskelig å ta bilder så seint på kvelden, ble litt i mørkeste laget, men lover å komme tilbake til det seinere. Vi åpnet i alle fall den Rosa Panter brusen vår, og heiv på oss i me&i pysjen. 



Etter å ha skypa litt med mommo og bessen, var det rett og slett bare å kalle på Ole Lukkeøye. For i dag, blir det mer enn nok å gjøre! Først skal vi gå ned å nyte en bedre frokost for deretter blir det å sjekke ut hotellets badebasseng. Vi er virkelig i siget, nothing can stop us now! 

Snakkes senere, klem Nina

 

#clarionroyalchristiania

Oslo, here we come!

Åhhh, da var vi i gang med drømme langhelgen vår. To spente jenter, Mille og jeg, skal altså kose oss i sammen helt til mandag. Vi skal være turister i min egen hjemby. Det finnes ingen bedre reisekamerat en den lille dokka vår, for hun synes alt er gøy. Nå svinser vi rundt på flyplassen, har veldig god tid, men sammen med gladjenta, går tiden fort.

Litt elektronikk må vi ha med…

Ehhh, to som var redde for ikke å få i seg nok mat. Angrer nå!


Sånn går no dagen.





Tipp topp tommel opp!

Klem Nina

Vi kjører leksefri!

I dagens samfunn hvor ungene våre blir målt og vurdert for den minste ting, har vi som foreldre fått i gjennom at vår Mille på 8 år skal ha leksefri. Det var faktiskt ikke en vanskelig avgjørelse og ta, og skolen som stolte på at vi kjenner vårt barn best, nølte ikke et sekund på å godta dette.

Når ei lita jente hadde vært 8,5 time på skolen, en full arbeidsdag, og i tillegg var nødt til å konsentrere seg ytterligere når hun kom hjem, da så vi at det ble alt for mye for henne. En liten mattelekse som normalt skulle ta 20 minutter, kunne ta opptil 1.5 time. Vi var da nødt til å sitte og pushe på og gjenvinne oppmerksomheten hennes gang på gang. For et mareritt! For et misbruk! Jentungen stupe til sengs med tårer på kinnene, så vi var raske med å sette foten ned. 

Det vi derimot forsøker å gjøre litt av hver bidige dag, er å lese. Hun har knekt lesekoden, og vi ser hun er kjempestolt og nyter å bla gjennom et par sider hver dag. I tillegg har hun fått bærbar PC, og da fikk hun plutselig lyst til å gjøre enkle oppgaver via skolens regi og sende det til læreren på mail. For hva er vel ikke morsommere enn å få sitte på PC´n?! Til nå har vi kun gjort dette en gang, men jeg håper hun kan motiveres til å gjenta det.


Jeg hører stadig om foreldre som ikke får godkjent dette på skolen, og jeg fatter det ikke. Så klart det var enklere for oss som har en diagnose på barnet vårt, men det burde ikke være et kriterie. Vi kjenner barna vårt best, og ser hvor kaputte de er på kveldene. Vi opplevde de første skoleukene som et mareritt her hjemme. Det var ikke det at hun var sint og uvillig, hun orket bare ikke. Hun ble apatisk, hun falt ut, vi fikk ikke kontakt. Følte ofte det var jeg som gjorde leksen isteden for henne, for hun var ikke til stede.

Stå på for barna deres, gå i bresjen for dem!

Nå er det pakketid. Henter Mille rett etter skolen. Jentetur til Oslo, wiiihiiiii!

Snakkes senere, klem Nina

#Sotos #leksefri

Steike så harry!

 

Du skjønner du har mann offshore i lengre perioder når du må gå på posten annen hver dag og hente “crap” for han på posten. Han sitter på nett og bestiller de mest udugelige ting, og jeg klikker snart! Helt greit at det er billig stuff fra Kina, men ærlig talt.

I dag holdt jeg på å dåne, ærre mulig?! Verdens blåeste fleecepledd med armer. Fleece og fleece fru blom, mere filt tenker nå jeg. Har jeg noensinne sagt at jeg ønsker meg det? Hmmm, kanskje for 10 år siden, når jeg så det på en eller annen episode av The King of Queens, men gurimalla, tror ikke dette her falt helt i smak gutten min.


Velcome to the best gospel choir in Stavanger!

Pippi elsket det….måtte skjerpe meg å være alvorlig her, thihiiiii

Beklager Bjørn Erik, dette blir terningkast 1!


Morosomt var det i alle fall, men tviler på om det “blender” inn i stua vår…litt for blå etter min smak og muligens ikke så varm, tross alt filt ikke fleece.

Smask Nina