MC-parade mot mobbing!

Kjære dere!

17.000 unge blir mobbet hver bidige dag og dessverre så velger noen av dem å ta sitt eget liv. Odin på 13 år var en av dem. Han orket ikke lenger årevis med trakassering, han så ikke lenger noen annen utvei. På bakrunn av denne triste historien valgte mange å delta på den landsomfattende MC-praden mot mobbing. Hele 500 motorsykler deltok på turen fra Bryne til Stavanger. Pappa Bjørn Erik også, og vi stod selvfølgelig parat og tok i mot han.

Global Dignity Rogaland, var til stede. Organisasjonen jobber med å engasjere ungdom til å finne ut hva verdighet er for dem. Hvis man kan definere hva verdighet er for seg selv, så kan man nemlig også utøve den verdigheten mot andre. Respekter hverandre, vær rause, inkluder, stå opp for hverandre, tolerer hverandre – gi deg selv og andre verdighet!

For vår lille familie var dette engasjementet viktig. Vi står selv ovenfor en fremtid med mye usikkerhet i forhold til jentungen vår Mille. Det å ikke være som alle andre, gjør allerede i dag en forskjell. Hun har allerde hatt noen episoder hvor hun selv føler hun har vært utsatt for ubehageligheter, og da har vi vært på hugget med en gang. Vi tar alt hun forteller oss dønn alvorlig. Hun skal alltid vite at vi stiller opp for henne!

Alle har krav på en mobbefri hverdag!




























<a href="http://www.youtube.com/watch?v=

Det ble samlet inn 23.500,- til organinsasjonen Global Dignity Rogaland i går. Det var fantastisk å se at så mange stilte opp uavhengig av medlemsskap i klubb eller merke på sykkel. De stod samlet om en viktig sak, og det var et flott skue å se hele gjengen komme kjørende!

Ønsker dere alle en god start på uken. God mandag!

Klem Nina

En drøm, et håp og mennesker med store hjerter…

Kjære trofaste lesere ♥

Jeg har en del venner og bekjente med enormt store hjerter. Takket være dem, får jeg stadig være med på ting som gir meg troen på mennesket. De har en visjon og et sterkt engasjement om å stå på for andre, noe som er beundringverdig.

Jeg trenger egentlig ikke å skrive så mye om denne saken, for handlingen sier så mye mer en ord. Kreftsyke Rolf Erik hadde en drøm og takket være to rause karer fra Sverige og en gjeng gode mennesker her i Stavanger, gikk den i oppfyllelse. 

Rolf Erik fikk endelig oppleve guttedrømmen sin. Han hadde egentlig tenkt seg på en sommervisitt til bilentusiastene Benny og Lasse, men siden han er for syk nå, valgte gutta heller å komme til han. Sist fredag entret bildoningene inn på torget her i Stavanger, og drømmen var en realitet. 











<a href="http://www.youtube.com/watch?v=

Ønsker dere alle en finfin onsdag!

Klem Nina

Nei til likgyldighet!

God strålende lørdag dere!

For en flott 1. mai feiring vi hadde i Stavanger i går! Debuten med å gå i tog ga så absolutt mersmak, så dette skal vi gjøre igjen. Dette solide fellesskapet føler jeg meg hjemme i, og det har vel aldri vært viktigere enn nå å vise hva man står for og mener.

Det å ikke engasjere seg, det å ikke bry seg, er det samme som å overlate ansvaret for livet til andre, og da nytter det ikke å klage i etterkant hvis ting butter i mot. Jeg personlig føler meg stolt når jeg bidrar til verdikamp for at alle skal ha de samme rettighetetene. Alle ønsker vi trygge rammer rundt oss. Vi ønsker å våkne opp til en jobb å gå til, et krypinn å komme hjem til og å ha råd til mat på bordet. Vi ønsker rett og slett å leve et verdig liv, men det er faktisk ikke en selvfølge for alle i dag.

Det var stor oppslutning i går, og det betyr at folket står samla. Ingen skal få lov å ta denne viktige dagen i fra oss, den er hellig!
















Ønsker dere alle en super lørdag!

Klem Nina

Opp og hopp, og ut å gå i tog!

Gratulerer med dagen kamerater!

Jøss, det hørtes veldig gammeldags ut. Tror nok min kjære bestefar hadde foretrukket den setningen noe mer enn meg. Men uansett dere, i dag er det arbeidernes dag, og den skal selvfølgelig feires. 

Vi skal gå i tog, Mille, Pippi og “myself”. Bjørn Erik har reist offshore etter å ha vært hjemme i to måneder nå, men vi jentene skal nok klare oss på egenhånd. Eller alene blir vi jo ikke, for vi skal gå i partitog for aller første gang. Jeg har endelig fått fingeren ut og meldt meg inn i Arbeiderpartiet, og har derfor blitt invitert til å gå i tog med dem …”Gode partivenner! Vi gleder oss til 1.mai og håper på god stemning i godt vær…”

Jada, endelig voksen og ute av skapet. Nei, nå tuller jeg. De fleste som kjenner meg, vet nok veldig godt hva jeg har stått for lenge og at jeg er aktiv på min spesielle måte. I steden for å være stille når det kommer til politiske spørsmål som ofte kastes ut i løse lufta, har jeg begynte å stille kritiske spørsmål tilbake. Det er slutt på å sitte å nikke og jatte med. Folk må begynne å bli stilt krav til når de lirer ut av seg den ene påstanden etter den andre. Svar som “jeg veit ikke”, “nei det har jeg ikke tatt stillingen til” eller total uvitenhet og interesse, blir for meg noe veikt. For meg så er det viktig å være tydlig på hva som ønskes av samfunnet og fellesskapet. Vi har alle like mye krav på godene landet vårt har å by på. Vi må få slutt på gapet mellom rik og fattige. Det er alt for mange som har putta hodet sitt langt opp i rassen og som kun satser på hva som ganger dem selv. DET, er noe av det verste jeg veit!

Disse bildene ble tatt i fjor, og jeg kjenner jeg får opp den gode stemningen av å bla i gjennom dem…





<a href="http://www.youtube.com/watch?v=

God 1. mai dere!

Klem Nina

 

 

Vaksinert!

God morgen!

Som barn av en mamma med Polio så er det ingen tvil om at jeg igjen har tatt forhåndsregler og vært og vaksinert meg. Nå som vi vet at vi skal til Bali i sommer, tar vi ingen unødvendige risikoer.

Mille trengte kun å vaksinere seg mot Hepatitt A, men jeg måtte i tillegg friske opp noen av de gamle traverne. Myndighetene trodde lenge at virussykdommen Polio var noe de klarte å utrydde. Europa ble i en lang periode faktisk erklært poliofritt, men nå blomstrer den dessverre igjen.

Jeg synes det er noe naivt å tro at man kun ved å være “forsiktig”, unngår å bli smittet av disse “styggedommene”. Når vi velger å oppsøke verdensdeler hvor dette forekommer, ja da har vi et stort ansvar å ivareta.

Samtidig når vi var hos den hyggelige damen på “Centrum Vaksiner”, ble vi også opplyst om diverse andre farer. Vi fikk blant annet beskjed om at det er dyr med Rabies på Bali. Mille fikk klar og tydelig beskjed: Klapp ALDRI dyra der nede! Hold deg langt unna kattene og hundene! Det var faktisk ganske greit at hun tok for seg Mille på akkurat det punktet, for jeg ser at hun alltid tiltrekkes søte kattunger. Vi har akkurat fått opplyst at nesten 30.000 hunder har blitt avlivet samtidig som 200.000 hunder har vært med på et omfattende vaksinasjonsopplegg. Planen vår har hele tiden vært å besøke “Ubud Monkey Forest”, men det må vi nok revurdere. Tror vi er nødt til å sjekke dette enda nøyere før vi reiser. 







Nå sitter jeg og venter på at folk fra Brannvesenet skal komme på besøk. De stikker innom en gang i blant og sjekker at vi har alt på stell her hjemme, noe jeg synes er supert. Seinere blir det en liten snarvisitt på Avea Klinikken for deretter å ta turen i stallen. 

Ønsker dere alle en glad tirsdag!

Klem Nina

Politianmeldt!

God kveld kjære dere!

Før jeg går videre, må jeg få takke for all god støtte! I tillegg til familien og gode venner har dere lesere vært helt unike oppi alt det vonde. Det er helt fantastisk å vite hvem som støtter en i tykt og tynt, hvem man alltid kan stole på og som står opp for en.

For det er ikke til å stikke under en stol at det er noen følelseslada dager jeg har lagt bak meg nå. Har vært fryktelig lei meg, og virkelig ikke visst hvordan jeg skal komme meg videre. 

For selv om jeg har mottatt beklagelse fra opphavet til denne elendigheten, og en garanti for at bildet ikke har florert på nettet, ble det en tung bør å bære. Det tok nemlig ikke lange tiden i dag før jeg fikk vite at bildet faktisk var delt med flere. Ikke med mange, men nok til at det sikkert i skrivende stund hadde gjort stor skade hvis jeg ikke hadde stått frem. 

Det har vært helt nødvendig for meg å gå ut offentlig med historien. Få det belyst, opp og frem i steden for å ha en mørk sky konstant hengende over meg. Være redd for at det en gang ville bite meg i ræva og lage baluba for alle og enhver rundt meg.

Nå er episoden anmeldt, og jeg vil legge lokk på saken. Jeg er ganske sikker på at de involverte har forstått at dette ikke har vært greit. At det faktisk ikke er innafor en plass å stjele folks bilder på nettet og legge ut falske opplysninger knyttet til det. Det er forkastelig, utilgivelig og av den grunn også straffbart. Noe å tenke på og ta med seg videre…


 Klem fra en ikke like trist men nokså “pisst” Nina

Jeg har blitt utsatt for en grov forbrytelse!

Dette er ingen god morgen!

I går kveld når Bjørn Erik og jeg skulle legge oss, fikk vi en forferdelig melding fra Pelle som var ute med vennene sine. En jente kom bort til han og begynte å snakke skikkelig dritt om familien vår. Hun mente blant annet at jeg som mora hans var blitt tatt for stjeling! Hun hadde bevis i form av et bilde som nå florerte på nettet. Stakkars Pelle! Selv om han helt sikkert visste at dette ikke var sant, ble han opprørt og sendte det til oss med en gang. Da kan jeg love dere at undertegnede ble lettere sagt sjokkert!

Bilder fra min Facebook side med navn, lå brettet ut og jeg var stemplet som en TYV! Jeg holdt på å tilte! Bjørn Erik fikk stoppet meg akkurat i det jeg var i ferd med å legge det ut på siden min i all offentlighet. Hvem i svarte var det som ville meg og min familie noe så vondt? Hvem var dette kvinnemennensket?

Fant fort ut hvem damen var, og min venninne som jeg raskt fikk tak i og som kjenner henne, ba meg vente med å “hyle ut” før hun hadde snakket med henne. Der og da var det pokker meg ikke enkelt, men jeg ville i alle fall vente med å poste noe til jeg fikk høre hva opphavet til dette var.

Vi har snakket med damen i dag, og historien er som følger: En navnesøster av meg stjal masse fra butikken hennes for noen måneder siden. Da hun fikk navnet av politet, gikk hun på Facebook og “valgte” ut meg som synderen. Hun trodde nok der og da at hun hadde riktig dame, men når hun viste politiet seinere på dagen hva hun hadde skrevet og sendt internt til sine ansatte, sa de med en gang “hallo, dette er feil dame”. Meldingen ble raskt slettet, men “utroe” ansatte hadde allerede tatt og lagret elendigheten…

Damen beklager på det sterkeste, men jeg tror ikke hun helt skjønner hvor ødeleggende dette kan være. Hvor fort slikt kan spre seg som ild i tørt gress. Når min kjære sønn kan få dette servert så kaldt og kynisk flere måneder seinere, ja da skjønner dere sikkert hvor omfattende skaden kan bli.

Jeg har vel alltid visst at jeg en eller annen gang vil få svi for at jeg stadig stikker nesa mi ut offentlig, MEN at det skulle bli på denne måten, hadde jeg aldri trodd!

Så kjære lesere og venner, del gjerne dagens innlegg. Jeg håper og tror at neste gang noen “tror” de kan ta saken i egne hender og spre hva som helst på nettet, så tenker de seg kanskje om to ganger….


Kvelden i går var vond og natten likeså. Jeg er sønderknust og påsken fikk en brå trist slutt. Nina

Takk for at du er du Mille 💕

Kjære ungen min 💕

For ikke lenge siden var det noen som mente du var litt av ei urokråke.
At du bevisst gikk inn for å være vrang og at du til tider opponerte noe i overkant mye. Rådet jeg fikk var å stramme inn tøylene, disiplinere deg.

Når jeg tenker på hvordan folk kan oppfatte deg, blir min visjon enda tydeligere. Min store oppgave i livet blir å ruste deg opp for samfunnet og livet generelt. Men det aller viktigste blir å la “Mille få være Mille”.

For du er ingen urokråke, bare en liten jente som ikke er som alle andre.
Det er viktig at vi forstår hvordan du tenker og hvorfor du reagerer som du gjør. Du trenger takhøyde og forståelse. Du må sees og høres. 

For du er unik jenta mi. Så vakker og blid. Ærligere sjel skal man leite lenge etter. Det er kanskje der det trykker for enkelte. For sannheten er ikke alltid så enkel å takle, men rundt deg så har vi ikke noe annet valg. For i din verden er det det ekte som teller.

Du er handlekraftig, og agerer ofte sterkere enn andre ville ha gjort.
For ting er ikke alltid så enkelt, for du oppfatter ofte verdenen annerledes.
Det er kort mellom latter og gråt, sinne og glede, men det er helt greit, sånn er det bare.

Takk for at jeg får lov til å være mammaen din.
Takk for at du er du. Du beriker hverdagen min og alle rundt deg.
Sammen skal vi lære verden å akseptere og ikke minst respektere deg.

Din mamma 💕

 

 

Når man har en jente med et syndrom som ikke alltid er så synlig på utsiden, er det ofte lett å bli misforstått og bli stemplet som vanskelig. Det har derfor blitt så utrolig viktig for meg at man ikke automatisk behandler Mille som “alle andre”, for hun er ikke som “alle andre”. 

Jeg kan ikke gå rundt konstant å bekymre meg for morgendagen. Det er ikke alle kamper som må kjempes eller alt vi trenger å forstå. Så lenge jentungen min trives og har det bra, så er livet herlig. 

Ønsker dere alle en superduper dag!

Klem Nina

 

#sotossyndrom #mamma #hverdag #barn

Bloggen min er valgt til lagring på Nasjonalbiblioteket…

Mimre, mimre…

I dag tenker jeg tilbake på noe kjekt som skjedde i begynnelsen av året i 2015. Da fikk jeg nemlig et staselig brev fra selveste avdelingsdirektøren for Nasjonalbiblioteket. Nasjonalbiblioteket sørger for at utvalgte dokumenter i media, både trykt og digitalt, blir bevart, tatt vare på. Til dette valgte de altså ut min blogg, tenk det da dere, min Nina Sprell Levende. Den skal kopieres og oppbevares som publikasjon for allmenheten, til evig tid. 

Hmmm, jeg aner jo ikke på hvilket grunnlag de har plukket meg ut på, men jeg synes nå det er stas. Mine til nå 2.330 blogginnlegg med hele 46.516 bilder blir udødeliggjort. Mitt lille fristed, kall det gjerne dagbok, vil for alltid være tilgjengelig. Det er lov å klappe seg selv litt på skulderen da, være bittelitt stolt.

 

Vi spiser mil…snart i Oslo <3

Snart i mål…

Ja, i morgen er det begravelse. Gruer meg. Særlig for hvordan Mille kommer til å reagere. Det er godt vi er mange som kan trøste. Vel, tror nok jeg kommer til å trenge litt trøst selv…

Vi er ikke mange milene fra Oslo nå. GPSén sier vi skal væreframme rundt 18:20. Det kan nok drøye noe lenger, for det er vel ei bru snart ved Holmestrand som ikke er særlig brukbar for tiden.

Turen har gått greit som vanlig. Pelle sovna før vi kom til egen postkasse, og Mille synes alt ved det å dra på biltur er moro. Med egen “posemedalti” storkoser hun seg der bak. All elektronikk var full-lada når vi dro, og jeg ser hun switcher fra det ene til det andre mens hun synger. Denne gangen maser hun heller om når vi kommer fram, for klok av erfaring tok jeg på hennes egen klokk før vi dro.

Det skal bli godt å komme “hjem” nå, selv om jeg gruer meg til i morgen…


Ups…tomt allerede! Noen er sure fordi de har blitt tatt i å ha spist opp alt selv…

Ikke for barneører, så jeg er glad for eget headset. Fikk drømt meg vekk et par timer. Guriland så gale moro de tuppene der er!



Ja, da har Holmestrand fått besøk av oss…omkjøring og lang kø. Får ta frem noe Sørlandschips.

Ønsker dere alle en fortsatt fin kveld!

Klem Nina