Ja, da var dagen her igjen, dagen jeg tror blir hata like mye som den blir elska. Folk løve-løve-løves hverandre i plenum, og for oss noe stive nordboere, blir det for mange noe “too much”. Eller som den gretne gubben på jobben en gang sa:”Enda en drittgreie adoptert fra USA, bare å styre unna”. Jaja, her i huset setter vi i alle fall pris på litt ekstra løøøve, selv om jeg må innrømme at det drypper litt kjærlighet her hjemme hver bidige dag.
Jeg hadde faktisk ikke planlagt noe som helst denne gangen, buhuuu på meg, men Bjørn Erik sviktet selvsagt ikke. Han er halt rå på å få en til å føle seg spesiell, og det fine denne gangen var at han overrasket minstejenta Mille også.
I morges når jeg våknet, lå det altså strødd roseblader fra soveromsdøra til Mille og meg ned hele trappa og inn på stua hvor det lå både kort og pakke til oss begge to. Jeg vet ikke hva jeg satte mest pris på, men jeg tror jeg holder en knapp på gleden Mille-mor viste over å bli så inkludert. Han er god som gull som pappa han hunken min, og er jammen meg en herlig kjæreste også, tenk at vi snart har vært gift i 22 år. “Kliss, klass spy i munnene”, tenker mange nå, men jeg kan nå leve lenge på det her ❤
Mellomstemannen Pelle har tatt med seg Mille hjem til seg, og jeg har fått plassert et sort glass rødvin i handa. Nå skal jeg snart ta ut flettene av håret, og se om det har blitt noe krøll. Skal nemlig snart på date, og jeg aner ikke hvor…
Jeg husker ikke sist gang jeg hadde slike en avslappende søndag. Hvor jeg på ingen måte utenom en liten luftetur med Pippi, trenger å bevege meg utenfor huset s fire vegger. Reprisen fra gårdagens “Hver gang vi møtes” ruller på TV´n mens alle putler rundt med sitt.
Bjørn Erik reparer noe i vaskemaskinen mens han sprengfyrer, skifter lyspære ute og om litt skal han forsøke å hente frem alle de tapte 30.000 bildene mine som ligger glemt på den forrige Macén min som døde for tre år siden. Jeg har ikke sett han så avslappa på lenge, og det gleder meg.
Mille flyr litt frem og tilbake. Hun elsker Tshawe, den ene i duoen Madcon som er første mann ut i det populære lørdagsprogrammet alle kommer til å ha en meningen om fremover. Hun har derimot ikke roen i kroppen til å se alt, for om litt har hun en avtale med venninnen sin Kaja om å være med på et besøk i den nyoppstarta trampolineparken byen. Det er uvant å ikke skulle ut i stallen, men også veldig deilig å ha andre planer for en gangs skyld. Før hun drar, har hun lovet å rydde rommet sitt og legge sengetøyet sitt til vask, så derfor vimser hun litt opp og ned trappene her.
Selv føler jeg på en indre ro jeg ikke har hatt på lenge. Det er deilig å ha en dag fri. Vasker og rydder vekk litt tøy, lager en omelett, finner middag i frysere, klipper nyvaska Pippi, skjærer opp en appelsin og ser enda en episode av “The Real Housewife of New Jersey”…
Ja, da var det endelig oss igjen, etter den lengste bloggpausen ever, hele tre dager…
Det var helt umulig for meg å sette av tid til Macén denne helgen. Jeg var nødt å bruke all min energi på å fokusere positivt på den lange kjøreturen frem og tilbake til Oslo, og for en gangs skyld gikk det veldig bra. Jeg har nemlig lært meg å bruke cruisekontrolleren i bilen, og når vi har automatgir i tillegg, fikk de vonde beina mine konstant hvile. Mille og jeg var også heldige med været denne gangen, så vi spiste inn de mange mila raskt, mens vi gomla i oss medbrakt matpakke og hørte på podcaster.
Det er litt stress å skulle kjøre når man har noe å rekke, men jeg hadde gudskjelov god margin i forholdt til stakkars Kristin og Dennis. De kom direkte fra Las Vegas, noe som denne gangen resulterte i en reiserute på hele 17 timer. Den siste etappen fra London til Gardemoen, ble dessverre såforsinket at duoen i hui og hast var nødt å låse baggasjen sin inn på Jernbanetorget for å rekke eventen de skulle på i sammen med oss.
Bjørn Erik, Dennis og Pelle digger den australske stand up komikeren Jim Jefferies, og han hunken min overrasket hele flokken min med billetter til forestillingen hans i Oslo Spektrum. Jeg har kun sett mannen et par ganger på TV, og etter min mening er han spinn spennagæern. Til vanlig styrer jeg unna så svart humor, jeg synes det blir slitsomt i lengden, men Mr. Jefferies var helt rå. Han er til tider utrolig provoserende, han harselerer med svært ømfintlige temaer, men siden han og jeg har sånn nogenlunde de samme synspunktene, de samme verdiene i livet, faller det han kommer med i god jord. Vel, det var faktisk noen gangner jeg holdt på å dø av skam, han var altså så drøy, men av stemningene og latteren i salen, var det meste innafor. Jeg elsket i hvert fall kveldens opptreden, særlig det å høre go´stemningen og latteren fra gutta mine Dennis og Pelle. Bjørn Erik derimot, brølte, men han var som sagt ikke den eneste.
Det var en sliten barnehageonkel, Pelle, som dro hjem med Kristin og Dennis etterpå, så plutselig var vi “gamle” på egenhånd. Det er ikke ofte vi har barnefri og muligheten for en date, så ikke pokker om vi hadde tenkt å kaste inn håndkle. Først tok vi oss en liten tur innom puben Aye Aye og deretter satte vi nesa vår mot gode og gamle Rockefeller. Ikke for å gå på konsert, men for å besøke “Leiligheten” rett ved siden av, og “Oslo Rock Dealers” eventen. Jeg blir alltid invitert hit en gang i måneden, men det har aldri klaffa før nå. Her er kompisen vår Espen DJ, og vi kunne hver bidige låt han spilte. Vel, jeg synger nok veldig mye “køriføri” teskt, men Bjørn Erik er reine leksikonet. Her rocka vi oss inn i natta, og var ikke til sengs før nærmere halv fem.
Bjørn Erik og jeg spanderte på oss hotell denne gangen, på koselige Hotell Bondeheimen. Det ligger rett bak Carl Johan ikke så langt unna Vålerenga sin pub Bohemen. Med andre ord veldig sentralt og ikke minst mye rimeligere enn mye annet. Jeg sov utrolig godt den natta, for som vanlig hadde jeg med meg egen pute, så lørdagen starte seint. Vi skippa både både frokosten og lunsjen, og gikk rett på en biffmiddag med rødvin på Jensens Bøfhus. Åhhh, det smakte helt himmelsk, og etterpå var ikke snakk om å dra ut på noe mer sprell. Vi ble invitert ut med venner, tusen takk Jannicke, men vi hadde nok fått metta vår kvelden før. I steden dro vi å så filmen “Den 12. Mann” på Vika kino. Wow, for en fantastisk opplevelse. I tillegg til at filmen var helt rå, så er Vika kino blitt mitt favorittsted. Den moderne plassen har sjenkebevilling, så her kan man virkelig nyte godene. Vi storkoste oss, men endte allikevel i seng før midnatt. Det var nok uansett det beste, for det var godt å være uthvilt til hjemreisen dagen etter. På søndag ble Bjørn Erik igjen for å ta fatt på siste del av LO skolen, mens Mille, Pippi og jeg tok farvel med mamma og tok fatt på den lange hjemturen. Alle storfornøyde med helgens påfyll av “good things to do”.
Mille og jeg har vært på farta helt til nå i dag, og skal for aller første gang lage oss en Fjordland middag. “Biff Stroganoff”, mon tro om dette er noe godt….
Den rause og utrolig snille jentungen vår har blitt en vakker liten mini-ungdom. Stoltere foreldre skal man leite lenge etter, for vi velger å tro at hun gjør noe godt mot de fleste hun møter på sin vei. Ærlig og rett frem, alvorlig til tider, men mest av alt sugen på alt det spennende livet har å by på.
Denne dagen skal hun feires som den prinsessa hun er ❤
Da var høstferien i gang her også. Vel, nå er det kun Mille igjen her hjemme, som har nedtelling og gleder seg til disse dagene, men Bjørn Erik og jeg nyter nå litt godt av det vi også.
For tidligere i dag, dro Mille avgårde med fly aleine til mormoren sin i Oslo. I en hel uke, har vi både barne- og hestefri. Det skal bli utrolig deilig, etter denne lange sykdomsperioden å kun ha øye for hverandre. Vel, det blir ikke bare slabbedaskliv på oss, for Bjørn Erik må selvsagt jobbe, men til helgen skal vi avgårde på en liten klissklass kjærestetur.
Det var litt tøft å ta farvel med snuppa på flyplassen, for hun tok dessverre til tårene og synes det var litt leit. Det skjønte flyvertinnen, så Mille fikk lov å være sistemann ombord. Oppi det hele dukket den gamle læreren henne også opp, med en liten baby på armen og et stort smil, og da var det ikke så galt allikevel. Hun kom seg avgårde uten flere tårer, og når hun etter en liten time ringte meg fra Oslo, var blid-jenta mi tilbake. Nå skal hun kose seg glugg i hjel med mommo, og det gleder meg ❤
Det er helt merkelig å ha så tomt hus. Tenk det dere, nå er det bare Bjørn Erik og meg her. Ingen fugleunger skriker etter mat eller hjelp, vi kan gjøre akkurat hva vi vil. Jeg skal opp å skifte nå, og om ikke lenge dra ut til Lash´n Brows by Amalie og få nye vipper. Jeg har altså blitt så avhengig av denne luksusen, siden jeg i utgangspunktet ikke har vipper i det hele tatt. Ja, jeg veit jeg er bortskjemt til tusen.
Mandagene er nok ikke ukas favoritt. De starter som regel med brask og bram, og denne var intet unntak. Det ideelle hadde nok vært å spre gjøremålene utover de neste dagene, forsøke så godt jeg kan å ikke ha for mange baller i lufta på en gang, men der lykkes jeg sjeldent.
Dette ble som sagt en veldig typisk start på uka, og jeg tenkte jeg skulle ta dere med gjennom dagen min. I ukedagene står vekkerklokka på 06:50, for da har jeg akkurat en time på meg til å få snuppeline klar for drosjen som skal hente henne. Så går det slag i slag…
Mille er utrolig flink om morningen. Hun er stort sett blid som ei lerke, og gleder seg omtrent alltid til skoledagen. I dag spiste hun som vanlig frokost med Bjørn Erik og stod ferdig påkledd 07:55 når drosjesjåfør Erik kom for å hente henne.
Når flokken var reist, heiv jeg meg rundt og betalte en bunke sure regninger, dusja og fant frem et antrekk som passet for de to neste gjøremålene denne dagen.
Presis kl 08:15 troppet jeg opp på legekontoret oppi bakken her, med ny urinprøve. Jeg har fortsatt urinveisinfeksjon, men har gått tom for piller. Jeg fungerer så dårlig med disse basiluskene i kroppen, kaldsvetter så fort jeg forlater hjemmets trygge vegger, og er helt nødt til å få bukt på hekkan pekkanet snarest mulig.
Jeg har blitt godt vant til den lille “puppen” min, og i sammen fyker vi hit og dit i et rykende tempo.
Klokken 09:00 var jeg på plass hos Magda på Tasta helseloft. Hun er min faste psykomotoriske fysioterapeut. Jeg har vel egentlig fått beskjed om å ta det med ro de dagene jeg er hos henne, men til nå har det fungert dårlig. For mandager er også min faste dag hvor jeg har Sol helt alene.
Kl. 10:30 var jeg på plass i stallen. Dette er alltid mandagens høydepunkt. Siden været plutselig har forandret seg til det bedre igjen, har hestene fått være ute i natt. Det tok uansett ikke lange tiden før Sol kom løpende mot meg, når hun hørte stemmen min.
Mineralene har blitt et “must” hver dag, med både eple- og gulrotbiter i.
Kl. 12:45, måtte jeg sette opp tempoet, for jeg hadde plenty av ærender på tapetet. “Muse-såpen” i huset har blitt hestetilbehør, da Sol plutselig fikk våteksem på ørene og beina. Jeg ble anbefalt å vaske henne i helt vanlig Lactacyd pga PH-verdien, så jeg var nødt til å få handlet inn en ny til oss der hjemme.
Kl. 12:50 var jeg på plass i den lokale brillebutikken på Hundvåg. Jeg hadde ikke tid til å vente med å få brillene mine reparert, men fikk lagt de igjen, og henter de heller i morgen.
Etter en rask handletur, fikk jeg lagt de nyinnkjøpte gule ertene i vann, for nå er jeg skikkelig fysen på en skikkelig hjemmelaga ertesuppe.
Kl. 13:15 har jeg dusja for andre gang denne dagen, og gjort et raskt klesskifte før den etterlengta turen med Pippi.
På veien får jeg i meg litt mat og…
…eple.
Presis kl. 13:30 parkerer jeg det nye gliset mitt foran Lunde skole, hvor snuppeline står klar for å bli hentet.
Det hadde vært godt å legge seg selv til ladning på dette tidspunktet, men det trengtes andre steder.
Til avtalt tid kl. 14:00 var vi på plass på sykehuset.
Neglene som for tre måneder siden ble operert ut, har dessverre gjort seg synlige igjen.
Siste innspurt denne dagen, var en rask tur ut på Ikea for innkjøp av flere kleshengere. Det var viktig å komme seg vekk fra stedet før rushen satte inn, så presis kl. 15:30 var vi hjemme igjen.
Ja, for en dag, dere! Ikke helt uvanlig, og jeg må si det var lite krutt igjen i meg når Bjørn Erik kom hjem fra jobben. Snill som han er, laget han middag til hele hurven, til Pelle også som var kommet på besøk. Tror dere kleshengerne ble tatt i bruk i kveld? Ehhh, nei dessverre. Det ble gjort fint lite resten av dagen, for i morgen venter det meg nok en hektisk dag, så det klesskapet får nok bare vente. Det løper ingen vei.
PANG, så hver det hverdag! De fleste jeg kjenner mener ordtaket “borte bra, men hjemme best” stemmer bra, men jeg veit nå ikke helt jeg. Jeg kan nok med hånden på hjertet si at jeg hadde takket “ja” asap, hvis noen hadde tilbudt meg å reise på samme eventyr igjen. Jeg elsker å være på tur, elsker å legge fra meg hverdagen på hylla for en stakket stund, og gleder meg så absolutt ikke til å bli styrt av vekkerklokka igjen.
I går seiret fornuftigheten, så allerede før klokka rakk å bli 22, var denne dama for lengst i drømmeland. Bjørn Erik forsøkte å lokke meg med et par episoder av Games of Thrones, men jeg maktet det ikke. Jeg lengtet så etter senga mi, og sov søtt i helle 8,5 timer uten å lee en finger. I dag truer derimot BE meg med å se serien aleine hvis jeg ikke stiller opp, men jeg veit ikke helt om jeg klarer å holde ut i kved heller. For om litt skal vi ut i stallen og endelig treffe Sol igjen, og da regner jeg med at det blir svarte natta før vi vender nesa vår hjemover igjen.
Det beste med å komme hjem igjen, var forresten gjensynet med Pippi. Jeg har savnet henne noe enormt, og selv om hun har hatt det som plommen i egget hjemme hos mamma, blitt bortskjemt til tusen, tror jeg hun har lengta litt etter meg også. Hun viker i alle fall ikke en millimeter fra min side. Dilter etter overalt, og er livredd for at jeg skal reise bort igjen. Legger seg på ryggsekkene, som enda ikke er åpna.
Pippi-luska trenger ikke å uroe seg, for vi skal ikke reise bort på en liten stund. Vel, når jeg tenker over det, så går faktisk turen snart til Barcelona og Sigtes. Bjørn Erik og jeg skal i bryllup, og det skal altså bli så kjekt å dra på kjærestetur igjen.
Han far synes magen har vokst “litt” i det siste, så han startet friskt i dag med å sykle til jobben. Han har altså så forferdelig vondt (djiiisus) et visst sted akkurat nå, det er reine sytekoret her hjemme, men jeg får vel bare holde ut, tenker jeg. Får være hans beste heiagjeng å tåle litt misnøye sånn i starten.
Mille spratt opp av senga i dag, blid som ei lerke, og superklar for første da i 7. klasse. Tenk det da dere, 7. klasse dere ❤
Da er det stallen folksens. Fine nabojenta vår Kaja skal også være med, og jeg gleder meg til å nyte resten av denne deilige sommerkvelden i sammen med disse herlige jentene og hesten vår Sol.
Tenk, nå er endelig siste kvelden før avreise her. Mille er så hyper klar, at hun er på vei i seng allerede så tiden kan gå raskere. I morgen på denne tiden har vi allerede tilbragt flere timer i lufta, men vi må belage oss på et helt døgn på reisefot før vi når målet.
Vi har ikke ligget på latsiden de to dagene vi har tilbragt her hos mamma i Oslo. Jeg elsker hjembyen min, og har alltid plenty av ting jeg har lyst å gjøre eller gamle venner jeg gjerne vil besøke. Bjørn Erik derimot hadde et stort ønske om å ta med seg hele hurven på Harry tur til Sverige i går, og jeg må innrømme at det var ganske kjekt det også.
Jeg tør ikke å vise dere alt hva vi handla i Charlottenberg, for det er både flaut og ikke helt innafor, men jeg kan nevne at vi hadde det skikkelig moro underveis. Litt dumt å vite i etterkant at en god klassevenninne og også en veldig god nabo var i nærheten av oss, at jeg faktisk kjørte rett forbi dem uten å si “hei”. Jeg angrer altså så på at jeg ikke sjekket dette grundigere på forhånd, for jeg visste i underbevisstheten min at dette kanskje kunne være tilfelle.
Sånn på sparket i dag, fikk jeg uansett tak i venninnen min Vibeke. Vi møttes over en god frokost/lunsj på Olivia, men jeg følte uansett at tiden vi fikk i sammen gikk alt for fort. Jeg savner henne noe inni hampen mye, og skulle virkelig ønske jeg hadde mer tid til venninnene mine her borte. Neste år fyller derimot hele hurven 50 år, og allerede nå begynner invitasjonene å hagle inn. Så vi skal nok få sett hverandre mye til hverandre i tiden fremover.
Ellers så har jeg vært hos “bessen”, på graven hans og lufta vettet litt. Jeg finner alltid roen her på vakre Grefsen gravlund, så etter å ha besøkt “gammern”, tok vi oss liksågodt en tur rundt på området. Det er kanskje litt sært, men vi liker å gå rundt å lese på alle gravstøttene. Vi funderer og filosoferer på hva som kan ha skjedd, og diskuterer gravstøtter om de er fine eller ikke. Rart det der, synes sikkert noen, men vi har alltid gjort det.
Ellers så prøves det nyinnkjøpte klær til ferien, og derfor pakkes det litt om. Innimellom slaga syr mamma om på en kjole jeg skal ha i et bryllup også, og hun hjelper meg med en BH som trenger justering. Oppi det hele har Bjørn Erik kjøpt seg noe nytt verktøy, og fikser kattedør til Sofia, mamma sin yndling. Han har også skaffet seg en skjeggtrimmer, så nå styles han til alle kunstens regler. Vi får med andre ord tiden til å gå…
Mens jeg var med Vibeke på dagen i dag, dro Mille og Bjørn Erik på Valle og så Vålerenga trene…
Håper dagen har vært god mot dere. Neste gang vi skrives, er fra Gardemoen…
Tenk, da var det den dagen igjen. Dagen da du fyller år, hvor tankene til mammaen din stadig vandrer. Jeg tenker tilbake på alle de årene du har berika livene våre, og jeg er så utrolig nyskjerrig på eventyret ditt videre. Du er gla´laksen, som tar en dag av gangen. Du virker bekymringsløs, og er nok det minst kravstore menneske jeg kjenner. Vel, helt til det kommer til damer, der satser du høyt, og har nok vunnet førstepremien ved å ha kapra verdens fineste Kristin.
Igjen er du langt, langt vekke fra meg på selve dagen din, men det bekymrer jeg meg ikke over. For jeg kjenner godt hun der bautasteinen din nå, og regner med at hun disker opp for deg til du skjems. Du skal i alle fall vite at jeg tenker ekstra mye på deg i dag, og er yrende stolt over at du er min sønn. Min vakre og gode prins, Dennis, gratulerer så mye med dagen ❤
Javel dere, da er det kun noen få timer igjen av tilværelsen “uten barn”. Vel, Pelle på tyve kan vel kanskje ikke kalles “et barn”, men det er nå uansett slutt på å ha huset helt for seg selv. Mille-mor, som gjerne trenger oss mest, kommer nå uansett ikke hjem fra Danmark før i kvellinga i morgen, så vi har fortsatt litt voksentid igjen før “aktivitetslederen” må på plass.
Vi har virkelig kost oss den helgen her, fått ladet batteriene maksimalt ved kun å styre og stelle her hjemme. Nå tenkte jeg derimot å ta dere med på runde to av “ting du kanskje ikke visste om meg”, for den første (les gjerne her) slo ganske så godt an. Med tanke på at jeg deler det meste mellom himmel og jord, så regner jeg med at det er innafor å være ennå mer privat. Nå får det får briste eller bære, dere!
Jeg er brystoperert… Jeg har alltid vært plaget med alt for store pupper. Til glede for noen, men et reint mareritt for meg. Jeg misunte alle som kunne gå rett inn i hvilken som helst undertøysbutikk og enkelt velge seg ut den ene BHén etter den andre. Det var aldri et alternativ for meg. Jeg måtte ty til oppfinnsomhet, og sydde om det meste. For det var viktig for meg å se bra ut, selv om attributtene gjerne tøyt ut til tider. Det løste jeg som oftes ved å ikle meg to BHér samtidig. En som løftet godt opp, og en som delte dem, så de ikke så ut som en rumpesprekk. Det ble ganske slitsomt i lengden, så for 17 år siden røyk hele sulamitten. Da fjerna jeg 500g på hver pupp, og startet et mye enklere og til tider lykkeligere liv. Det var en befrielse å slippe å drasse rundt på “kolossene”, og herlig å slippe å alltid være “hu der blonde med de store daiene”.
Før var jeg “klovnen” som tok stor plass, men kan ikke fordra det i dag… Tro det eller ei, men jeg er luta lei av at folk fortsatt forventer at jeg skal underholde dem, gjerne med flause-historier jeg selv tidligere har opplevd. Som ung elsket jeg å være midtpunktet. Jeg var høyrøsta og til tider ganske så vulgær. I dag derimot, kan jeg oppleve at folk spør meg om jeg er dårlig eller om noe galt, fordi jeg holder meg litt tilbaketrukket. Jeg trenger så absolutt ikke den form for oppmerksomhet mer, og jeg får helt panikk hvis folk begynner å legge ut om “gamle dager”, om hvor gæær´n hu Nina-mor var. Vel, nå må dere ikke tro at jeg har blitt så prippen at jeg ikke tåler å rippe opp i ting, det er så klart innafor i ny og ne, men jeg kjenner også på at jeg er litt ferdig.
Jeg er sykelig sjalu… De som kjenner meg godt, veit at jeg alltid har vært i overkant opptatt av at mitt territorium bare er mitt. Jeg er så ego inni mitt eget hodet, og tror på en syk måte at veldig mange andre også tenker som meg, altså at min mann er den fineste på jord. Jeg har nok blitt bedre, men kjenner ennå et stikk i brystet hvis Bjørn Erik snakker med ei dame uten at jeg veit hvem det er. Av erfaring har han lært, så han er høflig og rask ute med å presenterer vedkommende for meg. Jeg føler meg altså så dum til tider, som tenker det verste om alle, og skammer meg veldig. For Bjørn Erik har aldri gitt meg en grunn til å tvile på den kjærligheten han har til meg. Jeg har alltid følt meg høyt elska, men er man sjalu, ja så er man sjalu. En grusom greie jeg så absolutt kunne vært foruten.
Oioioi, det her satt langt inne, kjenner jeg. Noe var fryktelig flaut å dele, og jeg kjenner meg litt skamfull her jeg sitter.
