Typical laurdag…

God lørdagskveld, dere!

Jøss, i dag har den deilige vårlufta tatt helt knekken på meg. Kamera har fått ligge, vel nesten, og jeg har bare “levd” i nuet. Nå er det så vidt jeg klarer å holde hue oppe, men endelig har jeg en fornøyd ferdigtrent mann ved min side, og da kan jeg jo ikke sove vekk kvelden. Mille-mor er sendt i bursdag, så nå skal vi turtelduene kokkelere og kose oss litt.

Dagen i dag har vært litt sånn “drømmelørdag”. Bjørn Erik våkna grytidlig og pakka bagger og sekker til både seg og Mille, og dro av sted mens jeg altså fikk snorke videre. Det å få sove ut er som alle vet, mammaers største ønske i hverdagen, så da var jeg jo som ei lerke når jeg omsider våkna rett over ti. Når jeg i tillegg gløtta ut av vinduet og ble møtt av verdens deiligste solskinn, ja da var jeg søren meg ikke sein med å få ordna meg for så å løpe ut.

Det eneste jeg hadde planlagt i dag, var å overvære Mille sin ridetime med treneren Helle. Frøken flink, ville imidlertid at ting skulle vært annerledes. For i det hun så Pippi og jeg slentre inn på gårdsplassen, ble Mille dritsur og skreik mot oss:”Jeg vil IKKE hjem!” Herreminhatt, jeg hadde jo ikke tenkt å ta henne med hjem, jeg skulle bare være til stedet mens hun rei, hjertesukk. Hun viser tydeligere og tydeligere tegn på at hun vil være selvstendig, og akkurat nå er det altså ikke plass til mamma på sidelinja. For en herlig fremgang!

Vel, hun fikk nå roa seg, og synes allikevel det var koselig at jeg ville komme å se på, og ikke minst være der litt etterpå for så å ta henne med meg hjem for at hun skal rekke bursdagsselskapet. For nå går jentene i klassen hennes inn i ellevte året, og for veldig mange er det visst en etikette å kun invitere de nærmeste venninnene. For oss er det en dustete regel, særlig når dette er en “forsterka” klasse, hvor det altså går elever med spesielle behov. For det aller aller største behovet disse barna har, er å ha vennskap rundt seg. Derfor hoppet jeg i taket når hun fikk invitasjonen. Det er godt å se at ikke alle kjører den duste-regelen ❤

Er det fortsatt noen av dere som ikke har fått med seg russestuntet til mellomstemannen Pelle. Han har altså tatovert logoen til et av utestedene her i Stavanger og med det mottatt årets “crazyknute” og pengepremien på hele 10.000, les her. Dere hadde kanskje trodd at vi som foreldre hadde blitt en smule forbanna, men det plager oss ikke en plass. Jeg tok selv min første tatoveringen som 18-åring, og ser på dette som ganske uskyldig moro. Pelle er en særdeles snill gutt, han gir oss sjeldent hodebry, så det her takler vi lett.

Nei, nå skal jeg gå å lage en real stor tandoori gryte. Det er jo lørdag, og det skal skeies ut etter noter.

Ønsker dere alle en fabelaktig kveld!

Skrives i morgen, smask Nina

 

 

Instagram: nthorsen          

Facebook side: Nina Sprell Levende         

Snapchat: ninasprell

Det er min dag i dag…

48 år og lykkelig, ikke sant?

Nå må man vel få si at man har kommet godt over halvveis i livet? Tenk, nå er jeg en “voksen” dame, mamma, søster, venninne, datter og ikke minst kone-mor på snart 50 år!

Enten man vil det eller ikke, så er det vel på sånne dager man tar seg en liten pust i bakken og reflekterer over hvordan det står til i heimen. Er man fornøyd med livet så langt? Er man “that happy girl”?

Jeg har ikke gatas dyreste bil, flotteste hus, hytte på fjellet eller haugevis av gryn i banken, men som hardbarka østkantjente fra Oslo, har disse tingene aldri vært grobunn for hverken lykke eller livskvalitet. Trygghet, balanse, lek og moro har vært mye viktigere, og ikke minst det å dyrke vennskapsforhold og kjærligheten. 

Jeg kommer nok aldri til å slutte å hente frem barnet i meg, men merker det blir viktigere og viktigere for meg å ta gode valg. For med god dømmekraft, høster man også gode livserfaringer. Det å snuble underveis er helt innafor, men verktøyene til å stable seg på beina igjen, har gudskjelov vokst og blitt bedre med åra. 

Den stadige interessen og søken etter ny lære, har gjort meg sikrere på meg selv. Jeg har fått sterkere ryggrad og med den også en stemme jeg ikke lenger er redd for å bruke. Jeg er ikke så opptatt av hva folk mener om meg lenger, jeg takler å være litt upopulær. Så lenge jeg klarer å se folk i øya, og stå for det jeg sier og gjør, kjører jeg nok på videre med samme livsappetitt.

Så da får jeg vel si meg enig i at livet har fart ganske så godt med meg så langt. Det er bare å brette opp ermene å ta fatt på neste kapittel. Håper virkelig dere alle vil være med meg videre på ferden, for dere er gull verdt heile hurven!

Stor klem fra 48-åringen Nina til tider “sprell levende”…

Mon cher, Pelle ❤

Tenk, nitten år og mamma´s stolthet!

Mellomstemann har bursdag i dag, og det må selvfølgelig feires. Vel, feiringen stod han for selv i går, men pakker og frokost på senga har han fått. Favorittkaken og finnbiff til middag er under opprulling.

Akkurat nå står du ovenfor en del viktige valg. Det er på tide å ta fatt på voksenlivet, og som mamma er jeg overbevist om at du gjør som du pleier og velger etter hjertet. For du er en utrolig fin og omtenksom ung mann, jeg heier deg.

Du er en artig skrue du, Pelle-mann. Så rettferdig og til tider så hardnakka rett fram, at det ofte gir det hodebry. Men du er ikke så opptatt av å ta snarveier eller å gli gjennom livet uten å kjempe litt. En del utfordringer har du allerede hatt, livet “lugger” litt, men du takler det også, du vokser med oppgaven.

Jeg gleder meg til å følge deg gjennom livets nye fase, med alt det spennende du har i vente. Jeg er overbevist om at du “nailer” alt som kommer din vei.

Gratulerer så mye med dagen, “mon cher”, Pelle ❤

¨

Glad i deg, hilsen mamma ❤

Hønene har lufta seg – god påskeaften dere!

Ja, da var det endelig påskeaften!

Vi pleier alltid å samle en stor gjeng å feire denne dagen i Trollskogen, men i år er vi alle spredt rundt omkring i det vidstrakte land. I tillegg så er sofaen fortsatt min aller beste venn, men vi fikk nå satt av litt tid til lufting av påskehønene våre allikevel.

Det blåser altså så kraftig her nå, men det gjorde det jo bare ekstra moro å ta bilder. Sjekk ut barten håret til Mille lagde på meg!


Skeptisk…

Det ble et kort innlegg i dag, men måtte uansett innom å ønske dere alle en finfin påskeaften. Mille skal snart hentes i stallen, og så skal vi lage oss en stor og deilig Tandoorigryte. Deretter blir det å fortsette å se påskekrim…elsker Agatha Christies.

Nyt dagen og hverandre, smaks, Nina

 

Instagram: nthorsen          

Facebook side: Nina Sprell Levende         

Snapchat: ninasprell

Vi har besøkt gamle trakter…

God mandag, kjære lesere.

Da er trekløveret på vei til Stavanger igjen. Tre glade lakser som alle har vært ute på forskjellige sprell, men som ved flaks kan reise hjem i sammen. Jeg er så glad for at Bjørn Erik valgte å dra hjem fra jobb via Oslo, for nå kjenner jeg at det er godt å slippe å sitte bak rattet selv.

Jeg er egentlig ikke sliten, for jeg er vant til en hverdag uten særlig søvn. Når det derimot plutselig ikke skjer så mye rundt en lenger, når lydnivået er mye lavere, og det ikke er folk rundt en som skrøner og bidrar til en form for underholdning , kjenner en at man ramler litt nedpå. Da er det godt at hunken min er der igjen. Han bærer og pakker bilen på nullkommeniks, fyller diesel og sørger for at tobeinte og trebei har det bra.

Det var ekstra kjekt å få klemme på Bjørn Erik igjen i går, men jeg burde jo visst at det var en bitteliten baktanke med omveien via Oslo hjem. For Oslo betyr VIF fotball eller ishockey, og i går var det kamp. Vi hastet hjem til mamma på Grefesen og hentet Mille-mor for så å dra nedover til gamle hjemtrakter. Vi viste henne hvor jeg kjøpte min aller første leilighet, hvor pappa trente amerikansk fotball med Vålerenga Trolls og ikke minst hvor vi giftet oss for tyve år siden, i Kampen kirke.

Det er nostalgi på høyt plan å virre rundt på Kampen. De fargeglade husene ligger tett i tett, og en ser at folka her er glade i bydelen sin. Den blir godt tatt vare på, og jeg kan med hånden på hjertet si at her kunne jeg uten problemer bodd igjen. Mille synes det var ekstra stas å se hvor Olsenbanden filmene ble laga og vi fikk også pekt ut hvor Dennis gikk i barnehage.

Jeg slapp av gjengen min utenfor Jordal Amfi, så Mille skulle få oppleve VIF sin aller første ishockeykamp på hjemmebane. Det ble dessverre 2-3 tap, men var uansett en spennende kamp og opplevesle. I tillegg fikk Mille igjen kjørt T-bane hjem, og det dere er faktisk stort for unger som ikke er vant til storbyer. Det å få lov å kjøre trikk eller T-bane, er noe av det kuleste Mille veit om. For oss foreldre som kan det nettverket ut og inn, er det null problem å komme seg akkurat hvor en vil på den måten. At det i tillegg var billettkontroll, var jo også et stort pluss…

Nå sitter vi altså i bilen på vei hjem. Med stopp underveis, må vi nok belage oss på en reise på drøye åtte timer.

Håper dere alle får en god start på uken!

Vi skrives igjen i gode gamle Stavanger, klem Nina 
 

Instagram: nthorsen          

Facebook side: Nina Sprell Levende         

Snapchat: ninasprell

Gutta heiet fram prinsessa si ❤

Dere er søren meg de beste leserne å ha med seg på laget!

I dag ringte bekymra familiemedlemmmer og regelrett håpte jeg hadde tatt meg en lykkepille. De er vant til at hu Nina-mor har sterke meninger og til tider trenger en utblåsning, men i går trodde de nesten det hadde tilta for meg. I hvert fall for en stakket stund. De kjenner meg såpass, og var i en viss grad enig om at det var på tide med et par alvorsord, men at jeg skulle få det til å boble så til de grader, at så mange skulle engasjere seg, var det ingen som så komme. Jeg har faktisk ikke følt meg så letta på lenge, og det er nok ikke siste gang sinna-Nina viser sitt sanne jeg. Tror det er sunt å lette hjertet sitt av og til, være tro til den man er.

I dag derimot har pulsen roa seg. Jeg har fått besøk av eldstemannen Dennis fra Oslo, og det er ingenting som gjør meg mer happy enn å være fulltallig familie. Hele gjengen har for aller første gang vært samla rundt prinsessa vår…i stallen. Nervøse storebrødre turde omtrent ikke å se på når Mille-mor stolt viste seg fram på hesteryggen. De har aldri sett henne “live”, og det var nok litt uvant og skummelt å se henne der ute på banen, så selvstendig, disiplinert og ikke minst så til de grader flink. De roste henne opp i skyene etterpå, og jeg tror aldri jeg har sett den fine flokken min så sammensveisa. Tror nok gutta også kjenner på det at det er godt å se at lillesøster er i så trygge hender og ikke minst lykkelige for at hun finner så stor glede i det å mestre å ha hest ❤

 

Nå skal det pakkes litt før vi skal legge oss. Gutta reiser grytidlig i morgen til England for å se Manchester-Arsenal. Julepresangen skal endelig innkasseres. Den årlige far/sønner roadtripén er snart en realitet.

Ønsker dere alle en god natt, og tuuuuusen tusen takk for all god støtte i går. I Love you a lot!

Klem Nina

 

Instagram: nthorsen          

Facebook side: Nina Sprell Levende         

Snapchat: ninasprell

Pjusk Mille-mor ❤

Onsdag, og limt til sofaen…

I natt kom ei pjusk Mille inn til oss, ikke særlig i vater stakkars. Denne familien har vært skåna for bassilusker en evighet nå, men nå er snuppa vår slått ut. Det ble en del do-besøk i natt, så nå blir det å tilbringe de neste timene i ro under pleddet. Det passer godt for Lala og Pippi, som slåss om et ledig fang og kos bak øret.

Han far er i gang med å bake "etellerannet" spennende. Det går en del engergibarer for tiden, det er mye trening på han, og søtsuget på kvelden må ivaretas. I steden for å fleke flere hundre kroner i uka på å kjøpe, lager han alts sine egne. Med havregryn, appelsinjuice, honning, tranebær og mørk sjokolade skal han trylle fram småsnacks som kun inneholder 125 kcal. Høres spennende ut, og jeg skal selvfølgelig gi dere en tilbakemelding på resultatet.

Nå snurrer vi den ene episoden etter den andre med "Dyrepasserne". En lykke at vi ikke har sett de før, for på den måten går dagen på et vis uten at det fokuseres på et hode som verker og mage som svir.

Da har vi sett oss mett på på dyreserier og jeg har faktisk fått overtalt han far til at Mille skal få se storfilmen Avatar. Den kan være litt skummel, så vi får ha putene klare.

Ønsker dere alle en fortsatt finfin dag, klem Nina

 

Instagram: nthorsen          

Facebook side: Nina Sprell Levende         

Snapchat: ninasprell

Ikke et snev av glamour på na mor i dag!

God fastelavenssøndag!

Takket være snille Hege-mor, hun som Mille er hos en gang i måneden, ble det fastelavensboller på familien Thorsen også i dag. Jeg baker nemlig svært sjeldent, resultatet blir nemlig alltid så som så, så hipp hurra for gode venner.

Nå er det kveld og jeg går fortsatt i pysjen. Det ble svært høy glamourfaktor på meg i går kveld og ut over natten, men i dag er det lite igjen av det i denne jenta her. Men fyttikatta så kjekt jeg hadde det! Jeg gleder meg til å dele opplevelsen med dere seinere, for det var virkelig en opptur som jeg er overbevist om at flere av dere lesere også kunne hatt stor glede av. Jeg har nemlig for en gangs skyld vært svært imøtekommende med hensyn til å samarbeide og reklamere for noe, men dette har jeg trua på. Knallkult konsept, som jeg tror de fleste av dere kommer til å like.

Nå skal han far avsted med gutta på Sportscafén å se superbowl, Mille er i seng etter å ha vært i stallen, og jeg er superfornøyd etter å hatt uventa kaffebesøk. Ingenting er bedre enn å ha venninner som impulsiv ber seg på besøk. Love it!








Håper alle har hatt en fabulous helg og er klare for en ny frisk ukestart i morgen. 

Talas igjen snart, klem Nina

 

Instagram: nthorsen          

Facebook side: Nina Sprell Levende         

Snapchat: ninasprell

Ikke hverdagskost ❤

God morgen, deilige søndag!

Ja, for det er akkurat det den er. Mille ringte nettopp, og sa klart i fra at hun IKKE ville hentes tidlig i stallen. Hun er der på egenhånd, og selv om det visstnok ikke var så mange andre der akkurat nå, hadde hun hele roen rundt stellet av Vilja. Det er så uvant for meg at hun tilbringer så mye tid på egenhånd, men ser jo at det fungerer veldig bra. I hvert fall i det kjente og kjære miljøet blant hestene.

Kvelden i går, var akkurat som bestilt. Fikk besøk av bestis Tonje, hvor vi først så “Hver gang vi møtes” samtidig som vi fikk servert deilig middag av husbonden. Etterpå ble det også tid til film, herlig eventyrspenning, en perfekt avslutning på en lang innholdsrik dag. Tonje vendte etterhvert nesa si hjemover igjen, men jeg fikk altså ikke sove, og valgte derfor heller å sitte oppe å jobbe litt. Tiden fløy avsted, og plutselig kom begge gutta mine hjem fra byen. To sprudlende glade, svært fornøyde brødre. 

I veldig lang tid trodde dere lesere at Bjørn Erik og jeg kun hadde to barn, Dennis og Mille. Mellomstemannen Pelle, ønsket ikke lenger å være med på bildene våre, når han begynte på ungdomsskolen. Nå derimot, har han så smått sluttet å bry seg.Vel, det er jeg vel kanskje ikke helt overbevist om riktig ennå, det for tiden vise. Dennis derimot, er vant til å få kameraet stukket opp i nesa si av Kristin. Jeg grep i alle fall sjansen i natt, når begge to plutselig velvillig stilte seg opp og lot meg knipse et par sekunder.

Dere kan tro jeg storkoser meg her jeg sitter og skuer “rikdommen” min. Det er altså så kjekt å se hvor gode venner de to brødrene har blitt. Det var så morsomt å høre dem fortelle skrønehistoriene fra kveldens sprell. Jeg valgte å styre unna senga enda en time til i natt, for det er ikke hverdagskost å ha begge gutta for seg selv ♥




Nå har Bjørn Erik dratt på trening og samtidig tatt med seg Dennis til flyplassen. Det var deilig å ha han i hus igjen, godt med disse besøkene i ny og ne.

Jeg skal komme meg opp i andre etasje og overraske Mille med å rydde de aller siste tingene på rommet hennes. Endelig ser jeg slutten på kaoset.

Ønsker dere alle fine lesere en fortsatt superduper søndag!

Klem Nina

 

Instagram: nthorsen          

Facebook side: Nina Sprell Levende         

Snapchat: ninasprell

Et år med savn ❤

Kjære lesere ♥

I dag er det akkurat et år siden vår kjære “bessen” forlot oss. Det har vært et år med ubeskrivelig savn. Vår lille familie har lidd et stort tap, og det har ikke vært enkelt.

Vi har alle håndtert sorgen forskjellig, men tror nok den som har tatt det tyngst, er lille Mille-mor. Hun har aldri før mistet noen hun er glad i, og tar fortsatt ofte til tårene og er utrøstelig. Jeg hadde håpt og trodd hun hadde kommet lengre med disse vonde følelsene sine i dag, men vi har mye å ta tak i ennå.

Vi snakker ofte om bessen, holder minnene levende. I dag har jeg pakket opp et noe spesielt kunstverk, som jeg tok med hjem fra Gdansk. Innerst inne i en stor flott butikk, satt en gjeng “bestefedre”, nydelig detaljert laget. På avstand var det som å se “bessen” i kjent positur sittende i sofaen hjemme på Grefsen. Når jeg i tillegg fant ut at han hadde vinger på ryggen, ja da tok det ikke lang tid før han ble godt pakket inn for å bli med oss hjem.

Nå har vi tent lys og satt vår kjære “bessen” blant hele gjengen vår ♥




Det har blitt mye mimring i dag. Har brukt litt tid på å se gjennom minnene fra i fjor. Det var mye sykdom, men det er slik som det her vi vil huske han ♥

Klem Nina