“For det er fredag min venn
Rekk din hånd opp i været
Jesu Kristi du gir meg styrke, du er god
For det er fredag min venn
Rekk din hånd opp i været
Jesu Kristi gi meg styrke, du er god

Åhhh, du er så god
Jeg vet at vi skal samme vei
Åhhh, du er så fin
Jeg vil jo være mer med deg”

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

Dere kan tro jeg blir glad hver bidige gang jeg hører Herman Flesvig vræle ut denne låta her hver bidige uke. Det er faktisk helt umulig å ikke bli i godt humør, selv for en ateist som meg. Vel, nå tror ikke jeg Mr. Flesvig har laget den med tanke på religion og tro, det er mest for moro skyld, men jeg er overbevist at det er flere enn meg som elsker den. Det skulle man i alle fall tro der den snart bikker 9 millioner runder på Spotify.

Uken har vært meget god. Deilig travel, innholdsrik og fin. Den startet med gode nyheter fra legen min,  bursdagsfeiring for bestis Tonje, stallbesøk, middagsdate ute med flokken min, frisørdate hos venninne Andrea, befaring av konfirmasjonslokalet, nedpakking av hage og til slutt etterlengtet besøk hos barnebarnet Falk i Drammen.

Akkurat nå er vi altså i Drammen. Bjørn Erik, Mille og meg samt de tre- og firbeinte, Pippi og Poppy. Vi hadde en forfriskende og koselig biltur over fjellet med gedigne matpakker til oss alle, og det beste av alt, jeg klarte å lokke de andre med på å høre de siste timene av thrilleren jeg har blitt helt avhengig av, lydbok av Lars Kepler. Mille og Bjørn Erik pleier å måtte det, men jeg ser faktisk at de elsker det. Jeg gir de alltid en kort oppsummering, en gjennomgang av alt det viktige som har skjedd, og så er de begge med på klimakset, altså alle sluttene. Nå er jeg derimot ferdig med alle bøkene i serien, alle åtte, og det er helt katastrofe, siden jeg elsker denne sjangeren. Så hyl gjerne ut kjære dere, hvis dere har gode råd for den neste krimserien jeg bør begynne på.

Vi skal forresten ikke bare ligge på latsiden og nyte gjengen her i Drammen denne gangen heller. I tillegg til å være med Falk så mye som mulig, skal vi tuppene få være med Kristin å se henne opptre på H3 Arene på Fornebu i “Skal vi danse” i morgen. Så i tikkende stund kom det akkurat inn mail som tar oss igjennom alle smittevernreglene. Det er satt inn flere tiltak for å minske risikoen for å bli smittet og alle vi som skal være med må bekrefte at vi har satt oss godt inn i reglene. Jeg må forresten få nevne at vi i går kveld ikke fikk lov å gi Kristin en klem når vi møttes. Hun får faktisk for tiden ikke lov til å være særlig sosial i det hele tatt. Det er viktig at hun forholder seg til minst mulige mennesker nå, alltid på god avstand til alle hun møter på sin vei, og det er jo kjempebra spør du meg.

Vi jentene gleder oss altså stort til morgendagen. Kjolene våre henger allerede oppe klare for sprell, og sannelig tror jeg minsten skal få ha på seg litt rød leppestift for alle første gang. Selvsagt til pappaens store fortvilelse, men det er ikke hver gang man får muligheten til å oppleve det her, så det får han nok bare finne seg i og akseptere.

Jeg håper uken deres også har vært god, og at helgen blir likeså, klemmer sendes i fleng ❤️

Det er så deilig med høst. Det formelig knitrer i den friske og kalde lufta, og jeg elsker det.

Vi mistet som sagt nylig konfirmasjonslokalet vi hadde blitt lovet, men takket være snartenkt god venninne, ble dagen reddet med et annet lokalet som nå virker like fint.

Fineste venninne Andrea på Sachs har igjen klart å trylle håret tilbake i den vante blåe fargen. Hun fikk til og med lov å klippe bort et par centimeter på lengden. Kjenner jeg synes det er barnslig dumt, for det er første gang jeg har så langt hår. Kjenner jeg må skjerpe meg, for det er jo bare hår. 

Utallige restauranter er med på 100 kroners uka her i Stavanger. Et kjempebra tiltak der de tilbyr en real rett til kun hundrelappen. Vi benyttet for en gangs skyld sjansen til å prøve noe nytt. Anbefales!

Endelig har jeg fått tatt i bruk hageskoene jeg kjøpte på Botanisk Have på Tøyen tidligere i sommer. Et par nedslitte arvede crocs gikk i søpla, så jeg håper disse kan gjøre like god nytte for seg. De fleste hagepottene er nå pakket bort, sammen med alle flamingoer og annet hagenips. Jeg er så klar for høsten nå. Innekvelder med stearinlys tent overalt . 

Backdoorshoes, helt genialt!

Harald Eia er en av mine topp tre favoritt komikere. Når han og Bård var å se i beste sendetid i “Lille lørdag”, satt jeg klistret til skjermen hver bidige gang. Jeg lo så jeg grein, og synes denne nye formen for humor var helt hysterisk morsom. Harald fortsatte å imponere meg. “Åpen post”, “Ut i vår hage” og “Team Antonsen” slo virkelig an, og i etterkant har jeg alltid vært trygg på at mannen alltid leverer. Vel, foruten om et par reportasjer han har skrevet, altså seriøse synspunkt fra hans side, da har vi ikke alltid vært helt enige, men det er ikke relevant her.

Harald er og blir en god komiker i mine øyne. Han er samfunnsinteressert og derfor til tider en sterk debattant. Familielivet sitt derimot, verner han. Jaja, jeg fikk selvsagt med meg at han var gift og fikk barn med skuespiller Anne Rug, og at de etterhvert skilte seg, men utover det har han holdt privatlivet sitt ganske så skjult. Vel, helt til i forrige uke, da NrK podkasten “Tobias” dukket opp. Historien om sønnen hans som kjempet en neste umenneskelig kamp på sykehuset og som til slutt døde.

I fire episoder, relativt korte episoder, blir vi servert en dønn ærlig historie om det å miste et barn. Harald og Nadina gjenforteller i detaljer dagene med Tobias på sykehuset. Om kampen, håpet og sorgen. Smerten de så fint klarer å sette ord på, blir til tider for sterkt for meg. Så sterkt at jeg er nødt til å høre historien over flere dager, med mange pauser underveis. Gråtepauser. 

Annonsørinnhold

De beste kuppene innen sport og friluft

Jeg tenker at mange med vilje styrer unna slike historier. Det blir for vondt å høre på, man vil skåne seg seg selv, og står derfor over. Jeg gjør sjeldent det. Andre mennesker erfaringer, være seg på godt eller vondt, interesserer meg. Folks livserfaringer opptar meg, setter sitt preg må menneske.

På slutten ble Harald spurt om hvordan dette hadde påvirket forholdet hans til Nadina. Svaret kom raskt, denne tiden hadde helt gjort kjærligheten til henne sterkere. Det føler du faktisk som lytter at han gjør. De er gode mot hverandre, ærlige og ikke minst sårbare. 

Vesle Tobias med den alvorlige nyresykdommen får som sagt et alt for kort liv, og når alt håp er ute, skal maskinen som holder han i live skrus av. Kalenderen viser 17. mai. “Ingen barn skal måtte trenge å dø på 17.mai”, så legen, og utsatte det til 18.mai. Da dere, trengte jeg atter en gang en lang pause fra å høre på. Jeg trengte å gjøre noe helt annet. Komme meg ut av huset.

Vesle Mille ble redningen. Hun ville gjerne være med til byen for litt sjokoladekake. Det ble dessverre ingen kake, da de ikke lenger selger kake på det gamle favorittstedet vårt, men koselig samvær og fine samtaler ble det. Trygt og godt, og i takknemlighet over at livet smiler, kom jeg meg såpass ovenpå igjen. Jeg fikk bygget opp nok styrke til å komme meg i gjennom den siste episoden.

Harald Eia vil for alltid være en av de beste komikerne jeg veit om, men fra nå av vil han også være han som mangler et barn, han som alltid bærer på en sorg  ❤️

NrK podkasten “Tobias”

God lørdagskveld, kjære dere.

I skrivende stund er det bittelitt Texas her hjemme. Med andre ord, som normalt, spør du meg. For det er fotballkamp på TV, Vålerenga – Sandefjord, og gubben har surmula og slått i putene i snart to omganger nå. Plutselig ble det helomvending, humøret har snudd. I løpet av få minutter har nemlig favoritten dælja inn to mål, så nå er det hopping, spretting og go´lyder fra andre hjørnet her. 

Jada, VIF vant, så nå kan vi endelig slappe av resten av kvelden. Det skal bli nydelig og kjærkomment, for uka har vært ganske så stressa. Bjørn Erik har nemlig fått det for seg at vi kanskje bør snuse på det å skifte bank. Den vi har nå har nemlig ikke satt ned renta når sentralbanken gjorde det, heller ikke sist gang, så da kan det være penger å spare ved å bytte. I den forbindelse avsluttet vi derfor uka med å invitere hjem en takstmann, les kvinne, og før hun kom ble det vaska, pussa og malt overalt her. Vi har begge stupt til sengs før elleve hver bidige kveld, helt kaputte, men herregud så deilig det er å få unnagjort en hel rekke prosjekter. Huset begynner å bli gammelt. Vi har bodd her i 23 år nå, så vi burde helt klart skiftet ut både kjøkken og bad. Vi har helt klart prioritert å reise, lagt mye penger i feriene våre, så de helt store fornyelsene i huset har uteblitt. Stua, hvor vi oppholder oss mest, er vi derimot veldig fornøyde med. Den har blitt deilig grønn og frodig, med masse planter overalt, så her stortrives vi.

Annonsørinnhold

De beste kuppene innen sport og friluft

Det er altså herlig med helg nå, og heldige oss har både barne- og valpefri. Jentene er hos Hege, så Bjørn Erik og jeg kan egentlig gjøre akkurat hva vi vil. Men hva velger vi mon tro? Joda, å stå opp tidlig, spise frokost, gå tur med Pippi og dra på kjøpesenter. Vi var borte i nøyaktig en time, før vi angret, og heller returnerte hjemover igjen for å skype med flokken i Drammen, lage taco, se fotballkamp og få en snarvisitt av Pelle og Linni.

Apropos de i Drammen, i dag har mamma Kristin bursdag. Hun blir 34. Dagen der hjemme  startet derimot grytidlig med kaffe og kake på senga, før hun måtte av sted for å danse. Tenk at det er vår Kristin som blir å se på TV-skjermen i høst. Årets “Skal vi danse” blir helt klart den mest nervepirrende sesongen for vår del, men det er kanskje ikke så rart. Vi kommer til å sitte klistra til skjermen, og stemme vilt på storfavoritten vår, og neglene kommer til å være bitt ned til knokene. Jeg grugleder meg!

Kjære fineste Kristin-mor, gratulerer igjen med dagen. Du har et hjerte av gull og er nok den mest tålmodige mammaen jeg veit om, omsorgsfull og varm. Jeg er så stolt av din standhaftige tilstedeværelse i samfunnet, din stemme er nok en av de viktigste i disse dager, og du gir deg aldri. Vi heier på deg, alltid! Klemmer sendes i fleng fra hele hurven på Hundvåg, både to-, tre- og firbeinte ❤️

Hvor er farmor hen?

I dag våkna vi alle opp før seks. Tenk, før vekkerklokka ringte, men endelig var det klart for skolestart igjen, og det er alltid stas. En skulle kanskje ikke tro vi som foreldre fortsatt synes dette er like kjekt lenger, etter å ha sendt unger til skolen i 22 år nå, men joda, det er fortsatt stas.

Det er nå allikevel minsten Mille som har gledet seg mest. Det er stort å endelig være de eldste på skolen. Tiende klasse, siste ungdomstrinn, wow hvor har tiden blitt av?

Det er et spennende år som ligger foran henne nå. Mange viktige valg skal tas. Det er  skummelt at hun snart skal forlate de trygge omgivelsene på Lunde Skole. Hennes andre hjem i snart ti år. Hun har følt seg velkommen der, alltid hatt noen å støtte seg til. Små utfordringer har det selvsagt vært, men de blekner bare mer og mer i lyset av alt det fine hun har fått opplevde.

Annonsørinnhold

De beste kuppene innen sport og friluft

I flunkande nye sko fra NOF (Norsk Ortopedisk Klinikk), fulladet chromebook og en taxi som kom presist når den skulle, dro hun avsted i morges med et stort smil. Det skulle bli godt å se klassevenninnene igjen, og hun var ivrig etter å få møte den nye jenta i klassen. Mille var derimot litt bekymra over å ikke skulle få klemme alle igjen. For henne er det helt nødvendig å klemme de man ikke har sett på lenge, men hun skulle forsøke å holde seg i skinnet 💕

Poppy er overlatt til bestemor, altså meg, på dagtid nå, men en god hade slikk ble det selvsagt tid til før mammaen dro avgårde. 

Hei igjen, kjære dere!

Vi ligger overhodet ikke på latsiden på Norges ferien vår her i Oslo. Mellom familie og venninnebesøk, forsøker vi å komme oss ut hver bidige dag. Denne gangen lokket en av Oslo sine vakreste perle på oss, nærmere bestemt Botanisk Hage.

Ikke mange meterne fra sentrumskjernen finner man altså en av byens aller største grønne lunger. Det å rusle rundt mellom 5500 forskjellige planteslag fra hele verden, gir deg virkelig roen. Stier på kryss og tvers tar deg gjennom flere temaer, og beriker deg med kjær viten rundt vårt kjære planteliv.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Mille forstod ikke helt hvorfor vi på nød og neppe måtte dra helt hit for å gå på tur, men klagde ikke da det også viste seg at stedet med sitt koselige lille serveringssted hostet opp verdens beste is med smak av hvit sjokolade og skogsbær. Da var det visstnok verdt å dra hit allikevel, da var det slutt på surmulingen.

En av mine favorittblomster. Elsker det engelske navnet “Daisy”.

Heihei igjen, kjære dere!

Nå er det lenge siden sist, men som de fleste sikkert har skjønt av de utallige Instastoryene, så har jeg hatt besøk. Trioen Kristin, Dennis og vesle Falke-mann kom nemlig overraskende vår vei igjen, og når sjansen byr seg, elsker jeg å være farmor på heltid. Det er altså så koselig å ha den vesle pjokken rundt seg, for nå skal absolutt alt undersøkes. Han børner rundt i hundre, alt nytt er gøy og skravla går i ett sett.

Jeg kan forresten ikke huske sist gang jeg fikk muligheten til å feire bursdagen til eldstemannen Dennis. Vi eller han er alltid på ferie på den tiden her, men i år klaffet det altså for alle. Litt merkelig egentlig, men høyest oppe på ønskelista til bursdagsbarnet var et besøke i Kongeparken, og det ble det.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Det er nesten litt nostalgisk å tenke på at min egen pjokk kun var et par måneder selv når han var i Kongeparken for aller første gang for 29 år siden. Han hadde selvsagt ingen glede av det den gangen, men Falk som nå har blitt 15 måneder, synes det var stas. Det var kjempetøft å kjøre traktor, og ganske så spennende å sitte på mamma Kristin sitt fang som hvinte av fryd i de minste tekoppene.

Det er ganske så herlig å se hvordan livet går i sirkel, som far så sønn ❤️  

En spent liten pjokk.

Ledsagerbeviset var igjen godt å ha. Da blir man nemlig Brumles bestevenn og får lov å gå foran køen. 

Lillesøster synes det er hysterisk morsomt å ha en storebror som er livredd for fart og spenning.

Jeg eeelsker…

…sukkerspinn.

I dag flagges det for eldstemannen vår Dennis. Vår morsomme, snille og til tider rotete vimse av en sønn feires stort 🇳🇴

Tenk, nå er han hele 29 år, og det eneste han ønsket seg i gave var “snilt barn”. Hahaha, jaja nå er det faktisk hans tur til også å flire vekk det spørsmålet der med samme tåpelig svar som faren hans har gjort i alle år. 

“Snilt barn” har han, så det ble å bla opp med de samme grunkene som resten av flokken vår får, samt å hoppe i taket av glede over få han hitover til Stavanger for å klemme han. 

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Høyest oppe på ønskelista var å dra til Kongeparken og vise den frem til vesle Falk for aller første gang. Så fornøyelsespark ble det. Deretter gikk turen til golfbanen med lillebror Pelle og bestekompis Omar, for så å avslutte dagen med en helaften på byen med kjæreste Kristin og overnatting på hotell.

“Kjære, kjære prinsen vår, gratulerer så mye med dagen. Du har et eventyrlig år å se tilbake på, og spennende ting er som alltid i gjære i tiden fremover også. Livet smiler, du er heldig, så nyt og ta vare på hver bidige lille stund. Vit at vi er umåtelig stolte av deg, og glad i deg herfra, til månen, og tilbake igjen. Kos deg i kveld. Klem fra pappa og mamma❤️”  

For en morning, og for en fantastisk start på dagen ☀️

Jeg kan ikke huske sist gang Mille hadde en så knallfin avslutning på skoleåret sitt. Hun formelig strålte av lykke der hun klemte meg farvel etter å ha kjørt henne til dagens møtested, et sommerparadis et par øyer utenfor der vi bor. Humøret hennes smitter selvsagt lett over på meg. Jeg er så glad på hennes vegne, og jeg har lenge følt meg helt trygg på at jentungen vår har det bra.

Tenk, nå kan vi altså huka av enda et år på skolen. Niende klasse på Lunde skole har vært et godt år for minsten. Hun har trivdes og hengt med i timene, og det beste av alt er at hun har knyttet enda sterke bånd til den fine lille gjengen sin. De er en 5-6 stykker som stadig holder kontakten. De har bygd opp stor tillit til hverandre, de støtter og heier på hverandre. 

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

Det var egentlig ikke meningen at Mille skulle ha med seg Poppy på skoleavslutningen, men hun ville selvsagt vise henne frem. Gleden var derimot stor når Poppy fikk bli. Jeg fikk akkurat tilsendt et bilde som viser dem begge godt planta på en benk under en gedigen parasoll med gode venner rundt seg.

Livet smiler  💕

☀️ ☀️ ☀️

Da jeg fikk nyheten om at eldstemannen Dennis og hans kjære Kristin allikevel hadde bestemt seg for å få småtroll, eller i alle fall plutselig stod ovenfor valget, ble jeg overlykkelig. Jeg trodde faktisk ikke på dem der og da, og synes det var verdens dårligste spøk å lire ut av seg, men så viste det seg altså å være sant. Jeg skulle bli farmor, jeg var i lykkerus.

I begynnelsen var jeg usikker på om jeg kom til å klare å treffe småen så ofte, for det er tross alt 60 mil mellom oss, men i dag kan jeg se tilbake på mang en gode stunder. Det er ingen tvil om at vi har fått god kontakt allerede, og jeg må innrømme at jeg er hodestups forelska.

Om få strakser venter jeg faktisk på å få høre et “hallo farmor” i døren her, for i dag kommer den lille trioen på besøk igjen. Det er bare en uke siden sist vi klemte, og i dag får jeg altså muligheten til stjele til meg mange igjen ❤️

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Tenk at det faktisk er hele 5 år siden vi mistet bessen. Det kjennes fortsatt ut som om det var i går, men livet går som sagt videre…i en rasende fart.

Jeg forsøker å besøke grava så ofte jeg kan. Tar først turen til bessen på Grefsen, og så drar jeg som regel videre til Ullevål der mine besteforeldre ligger. Jeg liker det. Får en indre ro hver bidige gang, og det gjør godt. Godt å få luftet luftet alt man har på hjertet. Fortelle om hva som skjer med meg og alle mine, og om verdensbildet generelt. 

Mille synes det er vanskelig, men jeg får henne allikevel med. Denne gangen synes hun faktisk det var litt koselig for en gangs skyld også. For hun hadde som sagt en overraskelse hun ville fortelle om.

Annonsørinnhold

De beste kuppene innen sport og friluft

“Mommo har gitt meg en nydelig valp i konfirmasjonsgave. Tenk at jeg har fått akkurat den samme fine gaven som mamma fikk den gangen hun konfirmerte seg. Ei nydelig Bolognese jente, og i dag er hun akkurat 8 uker. Jeg er så lykkelig, og klarer nesten ikke å fatte dette fine som skjer med meg” 

Ok dere, der kom tårene mine, samtidig som tårene til Mille også rant, og Poppy, jo hun ville bare leke i den nye jorden og blomstene vi hadde plantet. Blomstene som vi forsøkte å lage en slags hjerteformasjon ut av. Rosa hjerte og etterhvert kommer den blå kantlobeliaen også til å spire.

Det er sårt, det er vondt, men det stikker ikke like dypt som forrige gang vi var der. Minnene vokser, mens smertene avtar. For alle vi som fortsatt har livet så kjært, har det bra. Til tross for at verden rundt oss gråter, så kjenner vi på en takknemlighet av vi tross alt er heldige. Livet smiler ❤️

❤️ ❤️ ❤️