La meg være ung, yeah, yeah, yeah, yeah, yeah!

Reklame | Lash'n Brows by Amalie & Ingrid

Heihei fininger!

I 1964 tok Wenche Myhre tredjeplassen i Melodi Grand Prix med sangen “La meg være ung”. Den lå hele 15 uker på 1.plass på VG lista, og var en hit i mange år fremover. Fire år etter ble skrulla meg født, og i en årrekke ble jeg flaska opp med alt av norsk listepop. Min far jobbet ekstra i platesjappe, i undergrunnen på Grøndland, og stua vår ble bare mindre og mindre for hver gang han tok med seg skiver hjem. Mon tro hvor de er nå…

I dag hørte jeg plutselig låta igjen, og jeg synes vel egentlig ikke den fenger like mye i dag som den gang, men akkurat der og da så var det litt morsomt å synge og svinge med. For teksten treffer litt, den gjør deg glad, og det er sikkert mange med meg som begynner å bli godt voksne, men som allikevel føler de er unge til sinns. 

Jeg kjenner på kropp og sjel til tider at jeg så absolutt begynner å bli voksen. Kroppen lever sitt eget liv, det har den gjort lenge nå, men det er gudskjelov flere gode dager enn dårlige. En gjør så godt en kan med det en har, og jeg føler jeg er ganske flink til å “leve livet”. Akkurat nå er det hest for alle penga. Det er tidskrevende og har på en måte blitt en egen livsstil, men jeg må si at jeg angrer på at vi ikke har tenkt i disse baner før, og rett og slett levd ut drømmen. Det gjør vi altså nå, og nyter det til det fulle.

Oppi all møkking, stelling og ridning, tar jeg meg innimellom slaga en pause og tenker kun på Nina-mor. Stort sett hver bidige dag bor jeg i hesteklær, er sminkeløs og har som regel håret i en dult, men jeg prøver å ikke miste hun som også liker å se litt alright ut. For det kommer dager hvor man faktisk må ut av hestemodusen, og da er det greit å ikke måtte stresse så alt for mye. Da er det kjekt å ha funnet folk rundt seg som kan hjelpe litt til med at dette ikke blir så vanskelig.

Flinke Amalie på “Lash’n Brows by Amalie & Ingrid” holder blant annet til i Avea Klinikken sine lokaler, og hun har altså tryllet med vippene mine. Det er rein flaks at jeg var innom for å supplere litt produkter og fikk nyss om henne, og tenk at jeg som omtrent ikke har vipper, står rett opp hver morning og omtrent ikke trenger å gjøre en ting før jeg er klar til dyst. Vel, Amalie er ganske så streng på at jeg skal rense vippene mine hver dag og også ta gele på dem, og det har jeg faktisk blir ganske så flink til. Jeg renser uansett huden min, og påfører faktor 50 hver morning, så litt annen pleie i tillegg, gjør ingen verdens ting. Synes det er flott at folk har yrkesstolthet, og forlanger gode rutiner, så resultatet holder seg godt lenge.

Nå er ikke jeg så fan av å se ut som ei dokke, og har derfor valgt litt kortere vipper enn det andre kanskje foretrekker. Det er uansett en drøm å kunne våkne opp hver morning, til slike magiske vipper. Det må være lov å føle seg litt fin da, synes jeg…

På venstre øye mangler jeg faktisk mange vipper, det er et hull der, men det ordnet Amalie på nullkommaniks.

Ta gjerne kontakt med flinke Amalie på tlf: 476 56 050 hvis dere lurer på noe. Hun holder som sagt til på Forus, og jeg kan anbefale henne på det sterkeste. Hun er forresten gullgod på en del andre ting også, men det må jeg få teste ut først og komme tilbake til seinere.

Nå skal vi dra til Sol, og tilbringe hele lørdagen med henne. Jeg gleder meg til å få ut litt energi. Både Mille og jeg skal ri, så det blir jo spennende å se hvor spreke vi blir i kveld i sofaen. Sovner nok i hvert vårt hjørne tenker jeg.

Nyt lørdagen dere, klem Nina

 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Møkking og glamour i skjønn forening…

God morgen!

Da er vi jentene snart på vei til stallen igjen. Det var med tungt hjerte vi i morges tok farvel med brumlefar. Mille-mor gråt sårt, og sovnet stakkars etterhvert i rein utmattelse. Jeg må også innrømme at jeg synes det er noe skummelt at han skal være borte i over førti dager, og ikke minst at han skal være til sjøs på et boreskip, “but somebody has to pay the bills”. 

Vi jentene skal nok klare oss på et vis, og heldige meg får også snart besøk av mamma. I tillegg så har vi jo Sol å ta oss av, og hun skal nok få sysselsatt oss nok til å drive vekk de vonde “savnetankene”. Vi er på god vei til å opprette god kontakt med henne, og synes også vi mestrer å ri henne ganske så bra. Det begynner å bli skikkelig morsomt, og jeg tar meg selv i å sitte å savne å være rundt henne til enhver tid.

Det å ha hest er ekstremt kostbart, og alle er enige i at vi er nødt til å kutte ned på en del kostnader. I dag har jeg derfor sagt opp et par medlemsskaper, i bokklubben og på treningssenteret. Vi har alle uansett en haug uleste bøker liggende og jeg rir meg svett hver bidige dag nå, så dette er unødvendige ting vi ikke lenger trenger. Det jeg derimot ikke helt klarer å leve uten, men som gjerne ikke passer så bra med daglig møkking, er lange flotte acrylnegler. Vel, nå har jeg ikke valgt å ha de så lange, men jeg bare elsker de rosa fine tuppene mine.

Flinke Torunn, som forøvrig har brusdag i dag HURRA, lager de akkurat sånn som jeg liker dem. Jeg hadde vel egentlig tenkt å ha hvite klassiske igjen, men jeg synes fortsatt det er utrolig kjekt med den rosa vrien. Det ser kanskje litt snodig ut å stå å møkke med de flotte glamourneglene, men nå er faktisk møkkagreipa også rosa…så klart! Vi er noen glade fargeklatter, og regner med at stallfolket har blitt ganske så vant til oss etterhvert.

Det er viktig å pleie seg selv til tider, og det å få besøke Torunn hos salongen henne På Neglen, gjør meg godt. Det er balsam for kropp og sjel…and I love it!

Nå må jeg le. Dennis, med mine gamle rosa hagecrocs, har tatt med seg Mille ut i område her for å fange Pokemonfigurer med en eller annen mobilapp. Dennis har ikke holdt på med noen annet siden i går kveld, og har altså blitt helt hekta. Det er visstnok noe nytt, som mange mener kommer til å ta helt av. Alle ungene mine er ihuga Pokemonfan, så jeg tviler ikke.

Nei, nå må vi komme oss ut til Sol. Vi får heller skrives litt seinere, eller i morgen.

Nyt dagen dere!

Klem Nina

 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Pause…

Ja, da satt jeg her da. Ene og alene…guriland så deilig!

Jeg har tatt meg en real etterlengta pause fra alt denne helgen. I seks uker har jeg vært på farta hver bidige dag, men nå sa kroppen STOPP. Pelle ble syk etter Landstreffet i Kongeparken, Mille tok over og ga det videre til pappaen sin, og selv om jeg har bytta sengeplass og forsøkt å holde avstand fra alle basseluskene, ble det full krasj på meg også.

Så da ble det ingen Bergenstur på meg og resten av flokken, eller stor bursdagsfeiring her i Stavanger for en god kollega, og jeg merker jeg blir skikkelig dårlig når jeg ikke klarer å holde avtaler. Jeg blir nemlig så glad og takknemlig når folk gidder å invitere meg med i planene sine. Jeg går ikke på byen lenger kun for å ta meg en øl, men i selskap kommer jeg gjerne. Jeg elsker å være med der det skjer noe, men ikke denne gangen.

Både Pelle, Mille og Børn Erik har vært opptatt med sitt, så jeg har sovet, spist, sett TV og knasket medisiner. Jeg er ganske dårlig på å være rundt folk som syter og klager fordi de er syke, og da har det egentlig vært deilig å være alene i sin egen boble å slippe å plage andre. Høydepunktet har vært å se sesong fire av “Orange Is the New Black” og ikke minst å mekke sammen Valdimar sitt gode tips med smøreosten Philadelphia, tacosaus og et lass revet ost på toppen. Jeg skippa liksågodt å lage middag og gikk rett på kaloribomben, som kan anbefales på det sterkeste. En skikkelig innertier i gode venners lag, eller som trøst når man ikke er i helt i slag…

Bjørn Erik er snart i gang med kamp i Bergen, som jeg tenkte å se “live” fra sofakroken min, og Mille leverte jeg i stallen tidligere i dag for første gang uten rideklær. Helle, ildsjelen i stallen, har invitert heile hurven med seg på tur i Kongeparken, så alle er spredd rundt og koser seg med sitt. Jeg skal fortsette å slurpe i meg saftposer og lenke meg til sofaen. Ikke så gæli det heller…

Jeg håper dere alle har hatt en finfin helg og at dere er superklare for en ny spennende uke i morgen.

Klemmer sendes i fleng, Nina

 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Jeg er klar…

-innholder reklame-

Heihei!

Nå er det endelig snart sommerferie for ungene våre, og i disse dager går vi på den ene avslutningen etter den andre. Vi kan se tilbake på et godt skoleår for begge trollungene, og vi som dem, gleder oss til late sommerdager og en pust i bakken.

Vi var nylig i stallen og tok farvel med alle hestene. Det står frodige grønne beiter å venter på å feite dem opp nå, og de er nok like gira på en pause i hverdagen de også. Mille skal forøvrig ikke legge hest på hylla denne ferien. Hun drar til Danmark allerede om få dager for å ri, uten oss foreldre, så nå planlegges det på høyt nivå.

Mellom slaga, tok Bjørn Erik og jeg oss en velfortjent pause på Viste stranda. For aller første gang i år, luftet jeg tærne i vannkanten. Jeg synes personlig tær i seg selv er nokså heslig. I hvert fall mine. Jeg steller dem aldri, og som mange vet, er jeg stor fan av tresko. Ja, alle de 40 para mine. Tresko gir deg ikke akkurat vakre føtter. Du får hard hud på hælen og jeg sliter også med lilletærne mine.

Det ville derimot Torunn som driver På Neglen gjøre noe med. Jeg var ikke så veldig optimistisk i starten, for i tillegg til å være flau over føttene mine er jeg ekstremt kilen. Jeg fikser ikke at noen tar på dem. Fotpleie på meg er ganske så nytteløst, for sluttresultatet blir ikke helt som forventet når man ikke kan sitte i ro.

Jeg hadde ikke trengt å uroe meg. Den dama der har nemlig erfaring til tusen, og behandlet meg med fast grep. Hun klarte til og med å legge gellakk som ser ut som fransk manikyr, på mine nedklipte stubber. Jeg trodde ærlig talt ikke jeg hadde negl igjen på lilletærne i det hele tatt, for de pleier jeg å klippe helt bort. Torunn tryllet fram de flotteste føttene, og for aller første gang på lenge bruker jeg faktisk sandaler. De har støvet bort i skapet i årevis, men til og med i går når det striregnet ute, ville jeg ut å vifte med tærne i åpne sko.

Sånn skal altså føttene mine se ut hele sommeren, for gellakk klarer man ikke å ødelegge med det første. Så lenge jeg ikke klipper dem, vil de skinne med sola i ukesvis. Ble de ikke fine?

Er det noe Torunn kan, så er det å legge nydelige negler. Jeg hadde egentlig planlagt å skjule tippene mine på hendene med negllakk sist jeg var der, men de var ennå så fine etter fire uker, at jeg venter ennå en stund. Ta gjerne kontakt med Madlasalongen for mer info og pris hvis dere lurer på noe tlf: 906 32 831.

Nei, nå må jeg løpe. Vi skal nemlig på teater, på Hindal gård. Dette er årets høydepunkt når det kommer til alle forestillingene vi går på, og jeg gleder meg stort til å se hva ablegøyene har funnet på for oss denne gangen.

God middag, dere!

Klem Nina

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Ruth66 svikter aldri!

God tirsdag, dere!

Dette blir en hektisk uke. Når helgen derimot kommer, blir det fest. Stort hageparty med 180 gjester, og for en gangs skyld tror jeg sannelig min kjære Bjørn Erik også blir med. Nå under den amerikanske fotballsesongen, er det ikke lett å få til noe i sammen, men denne helgen tror jeg det klaffer.

Forrige helg var jeg forøvrig på gamle trakter i Oslo. Mamma, Pippi og jeg parkerte ved Sagene skole, og ruslet bortover mot der vi engang bodde, i Torshovgata 5. Jeg har veldig gode minner fra barndomstiden min der, og det var altså så koselig å gå rundt der med mamma og snakke om alt det vi husker fra alle gatene vi hadde så kjært. Hvor snopebutikken lå, apoteket, hvor jeg gikk i barnepark, hvor jeg lekte, gikk å svømte osv. 

Det ser ut som om alt har blitt pusset opp siden den gang vi bodde der. Det har blitt en populær bydel, og det syder av liv overalt. Rett bortenfor der jeg bodde, ligger også yndlingsbutikken min. Det er ikke helt tilfeldig at jeg lokket med meg mamma i retning Torshovgata 3, for der finnes nemlig fargerike Ruth66. Mamma kommer aldri mer til å ha problemer med å finne bursdags- eller julepresanger til meg. Nostalgien lenge leve! Jeg digger så til de grader å gå inn dørene der. Det bugner av mine elskede flamingoer som allerede pryder hagen min her hjemme. Jeg elsker retro-preget, og anbefaler alle som er i Oslo-by om å ta trikken opp de få stasjonene og oppleve denne perlen.

Denne gangen gikk jeg rett på eieren selv også. Hege, er en sjarmerende dame som virkelig har fått det til. Hun har på en finurlig måte klart å skape noe helt unikt. Jeg heier på henne, hyller henne som tør å tenke annerledes og satse på en virksomhet utenfor de store masete kjøpesentrene. Ta dere gjerne en tur innom, det er så absolutt verdt det, I promise…

Jada, jada, jeg har fått meg et nytt familiemedlem. Flamingoen Oskar måtte selvfølgelig bli med meg hjem, og nå står han altså bak i hagen min her og pryder blomsterbedet mitt. Jeg har akkurat kjøpt inn et hav av nye ett-årige blomster, og håper Oskar tar rotta på sneglene som peiler seg inn på dem.

Ha en fortsatt fin kveld dere!

Klemmer sendes i fleng fra en glad Flamingo eier…

 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Snakk om å samle pappapoeng!

Det har vært krig i Sjarkveien 7 på Hundvåg!

“Hei Pelle. Heng av deg jakka. Legg fra deg telefonen. Kom til baksiden av huset. Klem fra Mamma og Pappa. PS: May the odds be forever in your favor!” Vel, denne lappen hang altså på døra når Pelle kom hjem. Jeg er ikke helt sikker på hva han forventet seg når han rundet hjørnet til bakhagen vår, men neppe å snuble over en bøtte fylt med vannballonger dedikert til han og en pappa og lillesøster beredt på god gammaldags vannballongkrig.

Bjørn Erik har shoppa leketøy fra Kina igjen. En duppeditt som kan skrus på vannslangen ute, og som fyller opp hele 37 ballonger opp på en gang. Det tar ti sekunder, og når de er store nok, er det bare å dra de av og det festes en strikk automatisk rundt tuppen. Helt genialt, og måtte selvfølgelig prøves ut.

Mille var i ekstase, særlig når det viste seg at storebroren beit på med en gang. Det var ikke snakk om å ta hensyn til lillesøster, nei her var det full krig fra første stund. Snakk om å samle pappapoeng fra både liten og stor. Ny bestillinge vannballonger er allerede på vei. Dette var kult!

Nå må jeg sette i gang å pakke litt. Pelle og jeg skal på sprell til Oslo. Det er på tide at også han får litt alenetid med mammaen sin.

Ha en fortsatt fin kveld!

Klem Nina

 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Akkurat 10 år siden sist!

Hei igjen, fininger!

Det er rart det der, men veldig ofte når vi jenter skal på tur, hauser vi hverandre opp så inni hampen på forhånd. Halve moroa er ofte all planlegginga, og gleden over å kunne telle ned dagene til avreise i sammen. Årets Warszawa tur var intet unntak. Jeg aner ikke hvor mange meldinger som gikk mellom oss i dagene før, vi var alle supergira når oppmøte på flyplassen endelig var et faktum.

Jeg liker alltid å pynte meg litt ekstra før jeg skal ut å reise. Denne gangen slo jeg på stortromma og fikk lagt flotte hvite akrylnegler. Tidligere gikk jeg og fikset neglene mine fast hver fjortende dag. Jeg har alltid hatt litt skjøre negler, kanskje fordi jeg har vært en ihuga neglbiter, så det var rein lykke når jeg for 25 år siden startet å unne meg denne luksusen. Når Mille derimot meldte sin ankomst, ble det full stopp. Akrylneglene ville ikke lenger sitte, og jeg måtte regelrett gi opp det prosjektet.

Nå derimot, prøver jeg meg på herligheten igjen, og jeg har endelig funnet en som legger negler akkurat slik jeg ønsker dem. Jeg er nok litt gammaldags, men jeg sverger altså til hvite klassiske tipper. Det kan hende jeg velger andre fasonger etterhvert, men dette er favoritten. Flinke Torunn som eier og drifter salongen På Neglen som ligger på Madla, fikk altså mine slitne flisete negler til å skinne igjen. Dere kan tro jeg føler meg fin og fjong. I just love it!


Før…uff og dobbeluff…


Voilà!

Ikke nøl med å ta kontakt med Torunn, hvis dere lurer på noe. Tlf: 906 32 831.

Nå skal jeg ut å stelle i hagen min. Jeg får besøk fra Oslo til helgen, og håper det blir finfint vær så vi kan være mye ute.

Klemmer sendes i fleng, Nina

 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Valgets kvaler…

Hellu, hellu…

Jeg er bare helt nødt til å stikke raskt innom og fortelle dere om dagens “fangst”. Det er litt for tidlig å plante for mye i potter og bed ennå, for vi skraper ennå is fra bilene om morran, men jeg kan altså ikke la være å shoppe bittelitt.

I dag dro jeg innom Hillevåg Torg, rett ved siden av Kilden. Når jeg var og tok MR av Mille for litt siden, som ligger like i nærheten, oppdaget jeg helt tilfeldig nydelige stemorsblomster når jeg kjørte forbi. Lovet meg selv der og da, at jeg skulle stikke innom så fort jeg fikk tid.

Det ble så absolutt ingen bomtur. De har et utrolig bra utvalg på den lille plassen der. Jeg så blomster i fleng, som jeg aldri har sett før, og fikk veldig lyst til å fylle opp bilen, men klarte å besinne meg. Vil så absolutt ikke risikere noe.

Men til poenget…mens jeg stod der og skulle plukke meg ut et par brett med stemorsblomster, klarte jeg altså ikke helt å bestemme meg. Vel, helt til unggutten på stedet kom bort og ga meg et godt råd, veldig godt råd. “Du? Er du på Face? Hvis ja, så lik siden vår, så får du herligheten til 19 kroner. Kult, ikke sant? Bare si passordet “sommer” i kassa når du betaler”.

Wow! Nitten spenn for ti flotte stemorsblomster?! Det er innafor det! Må jo nevne at jeg hadde kjøpt de uansett, for jeg elsker når man kan kjøpe hele brett i samme sort. Jeg liker ikke å blande for mye, blir for mye “rot” i pottene, men disse var perfekte. Så da raska jeg til meg fem brett stemor og verdens nydeligste ampel. Jeg aner ikke hvilke blomster det er i den, men elsker sammensettingen av det lilla, rosa og gule. Den lyser opp på lang avstand, og blir så fin å henge opp i inngangspartiet.


Tilbudet gjelder visst kun i dag, så løp å kjøp kjære Stavangerfolk…

Nei, nå må jeg hjelpe han får å vaske vinduer. Han har stått på ute i en time nå, og det er vel på tide å vise at man setter pris på det, og gjøre noe selv.

God middag!

Smask Nina

 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Mitt herlige nerdete tidsfordriv!

Hallaisendaisen!

Jeg har helt sikkert nevnt det her før, men nå har jeg oppgradert meg litt, med “hjelpemidler”, og det må jeg jo få tipse dere herlige lesere om.

Jeg elsker å pusle! Det å sitte i timesvis å leite etter akkurat “den” spesielle brikken, er en sann glede. Hodet konsentrer seg for fullt, og slipper alle andre tanker og grublerier. 

Dere ler kanskje litt, når dere ser jeg denne gangen har valgt å pusle et motiv med kun tusen brikker, men “Wasgij” serien er faktisk ikke så enkel. Du pusler nemlig ikke selve bilde på esken, men hendelsen, kaoset som skjer noen sekunder etter. I tillegg denne gangen, fra en annen vinkel enn forfra sånn som man først får forespeilet det. Det er altså så spennende, helt sant!

Dette er altså et herlig tidsfordriv og jeg går aldri lei. De i huset synes kanskje det brukes i overkant mye tid på dette, men det får så være. Denne gangen så jeg uansett at de kom en etter og en og var ganske så nyskjerrig på hvordan det hele ble til slutt. Både Pelle og Mille forsøkte et par ganger å gi meg en hjelpende hånd, men det ble bare kaos. For når du har flere hundre brikker som er helt like, ja da bygges det systemer, og det får ingen rote i.

Nytt av i år er at jeg har kjøpt meg en såkalt puslematte. Den er helt genial, fordi du kan rulle sammen det du holder på med, før det er ferdig. Trenger man bordet til spiseplass, tar det fem sekunder å fjerne alt uten å ødelegge noe. Litt synd at jeg kun fant en som fungerte opp til femtenhundre brikker, for jeg har jo egentlig lyst til å begynne på et større prosjekt. Jeg la et på titusen brikker en gang, det tok et par år, og jeg vil neppe starte på noe sånt igjen. Tror derimot jeg tar meg en kjøretur etterpå og ser om jeg finner noe nytt og spennende…”Wasgij” så klart!

Nå skal jeg kle meg og møte Vibecke. Vi skal gå Stokkavannet nå, og jeg tror sannelig “frøkenløpetidstress” skal få bli med. Kanskje det hjelper på maset hennes å slite seg ut litt? Det er lov å håpe.

Øsnker alle dere fantastiske lesere en riktig god dag!

Klem Nina

 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Djiiisus, så digg!

God kveld, fine dere!

Nå ligger Bjørn Erik, Monica, Tonje og jeg i hvert vårt sofahjørnet som noen slakt, etter å ha lagd tidenes deiligste kyllingmåltid. Jeg så en videosnurt på nettet nylig, og sendte den straks videre til bestis med overskriften DETTE MÅ VI LAGE!

Monica ønsket seg en rolig kosekveld med film og god mat, så hvorfor ikke la henne være prøvekanin? Tonje ble utnevnt til masterchef mens jeg assisterte. Vi klarte ikke å følge den amerikanske oppskriften til punkt og prikke, rett og slett fordi vi ikke har tilgang til alle ingrediensene, men vi traff allikevel perfekt. Det smakte himmelsk, dette bør dere prøve.


Kyllingfilet fylt med paprika, løk og ost, servert med hjemmelaga potetstappe, jammi!

Skjær opp en gul, grønn og rød paprika, samt tre løk.

Snitt kyllingfiletene halvveis gjennom på midten, og mariner de i hvitløk-, chilli-, cayennepepper- og paprikakrydder.  

Surr løken og paprikaen i panna med Gastromatkrydder og pepper til alt blir mykt.


Bland en hel Philadelphia naturell ost og nesten en hel pose revet cheddar og mozzarella i den ferdig surra løken og paprikaen.

Den blandingen der smakte altså så fortreffelig, at vi brukte det som var igjen som “coleclaw”.

Fyll kyllingfiletene med den deilige blandingen.


Stekes åtte minutter på den ene siden og fem på den andre.

Vi måtte selvfølgelig ha hjemmelaga potetstappe til.

Djiiiisus så godt!

Nå har vi sett på filmen Deadpool, og vralta oss rundt på sofaen her, men nå tror jeg gjengen snart er klar for litt is. Det er tross alt lørdag!

Skrives igjen i morgen!

Smask Nina

 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell