Jeg får stadig skryt av alle strikkeplaggene mamma hoster opp til meg og mine, og igjen har jeg fått spørsmål om genseren Mille formelig bor i for tiden. Det er en helt vanlig mariusgenser (rundstrikk), hvor kryssene er byttet ut med hester.
Min kjære mamma sier det her egentlig ikke er noe “hokuspokus”, at det er enkelt for de med litt strikkekunnskaper. Det er brukt Trysilgarn fra Europris, men det er fullt mulig å gjøre det enda billigere med garn fra Sparkjøp. En kan faktisk skape denne drømmen av en genser til kun 200,- (den er god og lang så helt sikkert en damestr. M/L), og det er nesten for godt til å være sant, synes jeg.
Denne gangen har jeg valgt å la snuppeline bruke herligheten som stallgenser med en gang. Vanligvis pleier jeg å ta godt vare på alle strikkekreasjonene jeg får, og venter litt før de blir brukt der, men det er nå litt kjekt å kunne ikle seg noe ekstra fint der man tilbringer mest tid også. Så nå er jentungen god og varm, og lyser så fint opp i favorittplagget sitt. Jeg må nok sørge for at den “klar til bruk” hver dag fremover. Den skal få kjørt seg godt i vaksemaskinen, tenker jeg…
Jeg veit det blir seint før innleggene kommer ut, men jeg nekter å bli den bloggeren som hele tiden unnskylder meg og skylder på “tidsklemma”. Jeg er nok bare inni en litt “slækk” periode, hvor jeg er litt umotivert, og derfor heller velger å gå i stallen før jeg har gjort “jobben min”.
Jeg tenkte derimot jeg skulle vise dere mine fjonge nye lesesolbriller. Det er ikke til å stikke under en stol at jeg er en stor Ray-Ban fan, og det er nesten latterlig å se hvor mange bilder jeg har postet hvor pilotbrillene mine står i sentrum. Jeg digger den formen, men det tok meg mange år før jeg faktisk kunne bruke den typen der. Jeg har nemlig litt “bollekinn”, så alt av briller graver seg godt inn i huden. Kunne aldri gå med briller lenge av gangen før, for da gnagde de seg godt nedi kinna og lagde stygge merker. Ikke akkurat lurt, når jeg så til de grader sliter med huden fra før av.
Nå derimot, reiser jeg hele veien til Sandnes Optikk og flinke Maiken og resten av gjengen der. De har nemlig en helt unik måte å finne akkurat den riktige brilleformen til meg, og så har de et hav av kule Ray-Ban Pilot solbriller som de tilpasser så det blir avstand til kinna mine. De blå er favoritten, men jeg er ganske så keen på å haie til meg et par grønne etterhvert også (må jo matche håret). De aller nyeste er derimot noen lekre brune, og de har jeg altså også fått styrke i. Nå er det slutt på å ha to lag med briller på nesa, joda, det er helt sant, jeg gjorde det helt til sist ferie. Nå nytes en bok uti det fri, uten alt ståheiet og lystige kommentarer fra de rundt meg, thihiii…
Så fornøyd med de nye lesesolbrillene mine…
Da er jeg nødt til å finne senga dere. Jeg har en hektisk helg i vente, og trenger all den søvnene jeg kan få. Vel, nå som Bjørn Erik er bortreist er jeg litt sløv og tar faktisk med meg mobilen i senga. Helt idiotisk, for ocd´en min “tvinger” meg til å gjennomføre fem omganger med Candy Crush og i tillegg avslutte med en seirende runde av et “Yaniv” kortspill. Jeg legger meg helt flat, og innrømmer at dette er “waste of time”, men det roer meg på en måte helt ned før det er natta.
Se hva jeg har funnet! Jeg har tenkt en evighet på å få lagd et selv, men av erfaring ville nok vinninga gått opp i spinninga. Når det plutselig dukket opp et rett foran nesen min, måtte det selvfølgelig bli med meg hjem. “My own bumblebee hotel” ❤
Alle burde ha et humlehotell. Det er vanskelig for de fine insektene våre å finne gode trygge boliger for tiden, og siden de er så viktige i pollineringen, må vi forsøske å hjelpe dem litt, synes jeg. Nå skal jeg forsøke å finne et trygt, tørt og luftig sted til det, og lokke fremtidige humledronninger til å “sjekke inn”.
Det som i tillegg er ekstra kjekt med dette kjøpet mitt, er at jeg fant det på den noe spesielle butikken “Godt gjort” her i Stavanger. Butikken tilbyr en rekke varer laget av elever ved Bergeland skole. En skole som tilrettelegger undervisningen sin for de som har en sakkyndig vurdering, de litt spesielle sånn som vår kjære Mille. Så ikke bare er man med å heier frem våre sårt trengte humler, men også en gjeng herlige folk…
Det er nok lagt inn mye kjærlighet i det her, og for kun 179,- ble det altså mitt. Kanskje et julegavetips til de som har alt?
Nå blir det sein frokost og en tur i stallen, men det visste dere nok fra før av, tenker jeg…
Nå har jeg hatt to pakker med gule erter stående på kjøkkenbenken i to måneder, og endelig har jeg klart å somle meg til å lage fire liter med deilig ertesuppe. Jeg er den eneste i familien som virkelig liker det her, så nå veit dere hva jeg skal kose meg med fremover på kalde mørke høstkvelder etter en lang dag i stallen. Nå pakker jeg resten av suppa ned i små poser, og putter dem i frysern.
Jeg tror aldri jeg har opplevd vakrere høst her i Stavanger før. Det pleier å regne og blåse for fullt nå, men nå våkner jeg opp hver bidige dag overraska til tusen om at det er sola som møter meg. Måtte det vare i all evighet, I just love it!
I dag har jeg kjøpt inn masse nye blomster som pryder så fint overalt, og vi har tent hele 21 stearinlys i stua. Det spises is og vi har akkurat begynt på en ny episode av “An Idiot Abroad”. Guriland, så hysterisk morsom han Karl Pilkington. Han gjør alt for å ødelegge stemningen rundt seg, men for oss blir alle reisene og opplevelsene hans god underholdning. Anbefales på det sterkeste.
Dennis er fortsatt på plass i sofaen her ved min side, og siden vi ikke sees så ofte, legger jeg bort Macén for å nyte hans selskap. Jeg får heller komme sterkere tilbake når han har dratt.
Herliga laurdag, for en flott dag å våkne opp til!
Vel, jeg føler meg bittelitt ensom da, for Bjørn Erik har reist på en ti-dagers jobb og Mille er hos Hege denne helgen. På mandag drar hun videre til mamma i Oslo og blir der hele høstferien, veldig rart, men så absolutt et stort ønske som var lett å innfri. Det er uansett ikke synd på meg, for om få timer kommer eldstemann på besøk. Det er en stund siden sist jeg klemte Dennis nå, så jeg gleder meg til å ha han rundt meg.
Klokken halv ni i går kveld ringte forresten Bjørn Erik meg og lurte på hvor jeg var. Han ble en smule overraska over at jeg dreiv å hang rundt på Ikea, for det er ikke akkurat favorittplassen min en fredagskveld. Jeg hadde derimot tilbragt de siste timene i godstolen til Amalie på Lash´n Brows by Amalie & Ingrid, for endelig har jeg begynt på prosjekt “bryn”. Jeg har gleda meg til det i en evighet, men har venta på riktig person som er god nok og som praktiserer “microblading”.
Microblading er permanent makeup som ser helt naturlig ut. Det utføres med små knivblad, det risses på en måte inn små hår, og når det blandes inn farge underveis, ser det ut som ekte bryn. For meg som ikke har bryn i det hele tatt, kun små lyse dotter her og der (så til de grader ødelagt av napping på 80-tallet), så er dette en etterlengta nytekning. Jeg har nemlig ikke behov for å sminke meg når jeg går ut dørene her i det hele tatt, unntatt bryna, men nå er det snart “history”. Jeg veit ikke helt om Amalie synes det er greit at jeg allerede nå rett etter første behandling viser hvordan jeg ser ut, men jeg er altså så fornøyd. Dette er morsomt jenter!
Ikea fangsten min. Nå når Mille reiser tenkte jeg å oppgradere rommet hennes litt, og da trengs det ryddekasser.
Jeg ble litt rød og hoven rett etterpå, men det var ikke noe problem å gå ut blant folk å vise seg…
Da skal denne frøkna her, få på seg ridetøyet og dra i stallen. Både kjerring, hest og hund skal forsøke seg på en liten tur utenfor selve rideområde, vi skal øve på trafikksikkerhet, så ønsk meg lykke til.
Jeg ønsker dere alle en finfin lørdag i dette utrolig flotte høstværet!
Nå har jeg akkurat kommet inn dørene her hjemme etter en lang dag på farta. Hva jeg har bedrevet med i kveld, må jeg nesten få lov til å komme tilbake til seinere, men før jeg finner sofaen så er jeg nødt til å vise dere hva Bjørn Erik har shoppa. Han har vært å nettet og funnet rariteter fra i Kina igjen, og denne gangen har han altså hanka inn en gedigen sovepose for stooooore folk. Tenk at det er mulig da dere!
Vi har de siste åra bygget oss opp en ganske så alright utstyrsliste som vi drar på tellttur med. Vi setter utrolig pris på den nyoppdaga fritidssysselen vår, men det er fortsatt noe som er litt så som så, og det er soveposene våre. For vi er jo ikke akkurat små noen av oss, og det fikk vi erfare på sist tur. Har du noen gang forsøkt å snu litt på deg i en sovepose? En trang sovepose? Det er et mikk-makk uten like, og det er jo derfor jeg alltid reiser på festiavaler med pute og dyne. Jeg kan nemlig ikke fordra å ligge i en trang sovepose i en stilling hele natta, det funker så utrolig dårlig.
Nå har derimot han flinke mannen min fått tak i en gigantisk sovepose. Man kan faktisk spinne rundt i den uten problemer, den er rett og slett helt rå. Ikke all verdens tykk, den anbefales ned til 10 grader, men jeg er uansett vant til å ligge med raggsokker å lue når det blir for ille. Den her duger mer enn godt nok til vårt formål. Fin, ikke sant?
Latterlig morsomt å teste ut herligheten i stua. Pippi føyk rett inn i kurven sin av alt ståheiet, men når jeg krøyp nedi, kom hun krypende tilbake og la seg i armkroken min. Godt vår beste turkamerat likte den nyinnkjøpte rariteten…made in China.
Da er det bare å ønske dere alle en riktig God Helg, klem Nina
Ja, sånn ser altså fru Thorsen ut for øyeblikket. Jeg føler meg nesten litt høy, i dobbel forstand, for denne hårforandringen var en morsom vri. I just love it!
Min kjære venninne Andrea tok kontakt med meg i ferien og fortalte at hun hadde en meget god plan på hvordan vi skulle fortsette “grønt hår eventyret”. Jeg synes nemlig det er utrolig fresht, og elsker at fargen ennå sitter så godt som den gjør. Meningen var nå å bleke ned etterveksten og farge alt grønt igjen, men av en eller annen grunn så digger jeg etterveksten min. Det ser litt rampete ut, og akkurat nå, så passer det meg utmerket.
Så da ble det ingen farging, men jeg fikk en grundig klipp og ikke minst kura det, so needed. Prøvende begynte jeg også å hinte frem på med mitt lille ønske jeg lenge hadde fundert på. For som dere vet, bruker denne dama her en del timer foran titte-kassa, og da popper ofte de gale idéene opp. Jeg stotret fram hva jeg hadde sett, og fine Andra sa med en gang:”Det jeg hører, er at du skal ha Lagertha sveis, som hun i Vikings, vet du”. Ehhh, tja, ja kanskje det ja.
Wow! Det var akkurat slik jeg ville ha det, og jeg formelig svevde ut av Sachs frisører etterpå. Skvetter fortsatt hver gang jeg ser meg i speilet, og Mille ler hysterisk, men det her er gøy.
Da jeg våknet i dag etter en kort tur på byen i går, lå håret like fint. Så da blir det sånn i dag også. Vi skal snart ut av dørene her alle mann, og vi har en deilig avslappet kosedag foran oss. Først skal vi gjøre noen ærender og så skal vi i stallen og fikse en del småting for Mille. Hun blir igjen der, mens Bjørn Erik og jeg drar til en venninne som har bursdag. I kvellinga henter vi Mille, og så blir det biffkveld og kos her hjemme.
Håper dere alle har hatt en fin helg så langt og nyter resten.
For en flott dag å våkne opp til. Det er veldig typisk oss å hoppe opp før klokka er syv, selv om vi har fri fra alt, men helt greit å ikke gå glipp av morgenturen med Pippi når det er så fint ute. Jeg måtte derimot krype under pleddet etterpå, for nå varmer ikke sola like mye lenger. Gradestokken viste under 10 grader, og jeg var kald som pokker, men det har kanskje noe med at jeg kun gikk i lang t-skjorte…og crocs.
Over til noe helt annet, nemlig julen! Vrææææl, tenker dere, det er alt for tidlig, og jeg er helt enig. MEN, når du er litt i overkant gira på å starte julen presis 1. desember, og gjerne vil ha alt på stell allerede første uken, så sier det seg selv at en må begynne å planlegge allerede nå. For jeg er faktisk veldig opptatt av kostnadene de to siste månedene i året, for vi har en bursdagsfeiring å tenke på i tillegg, og vi kan jo ikke blakke oss helt før nyåret setter inn.
Nå som Mille har kjøpt seg hest, har det blitt en del shopping av utstyr den siste tiden. Det er ikke til unngå å se at butikkene kjører mye salg nå, og da slår jeg til. For rideklær og utstyr er dyrt, men nå har jeg altså haia til meg en del flotte ting til nedsatt pris. For når en kan få kjøpt julekalanderpakker til under 30,- og de i tillegg er nyttige ting, ja da blir denne dama her glad. Flotte sokker, grimer og leietau er i boks, og jeg ga altså en slikk og ingenting for det, og veit snuppa kommer til å bli så glad.
Det jeg derimot må huske på nå, er hvor jeg har gjemt alle gavene. For det har faktisk hendt at jeg har vært på sommerferie og kjøpt bæreposer med gaver til alle ungene, og så har jeg helt glemt hvor jeg har satt dem. En gang var vi i statene og kom hjem med 160 kg baggasje, og det var ikke snakk om å gi ungene alt på en gang. Dessverre så gikk det meg hus forbi at jeg i det hele tatt hadde kjøpt dette, og ble så lei meg når jeg fant alle de nyttige tingene to år seinere. Alle hadde vokst i fra det vi hadde kjøpt, og det var jo ikke greit. Det kommer ikke til å skje igjen, for nå lever jeg jo mer eller mindre etter ukeplanleggeren min, og den er nå oppdatert…
Pelle sover over hos en venninne, Bjørn Erik har reist tidlig for å bistå en amerikansk fotballkamp for juniorene, og vi jentene spiser frokost og skal snart avgårde på litt shopping til ferien, for så å dra videre til stallen. I kveld blir det kino på hele gjengen, så dette blir en bra lørdag.
Ønsker dere alle en nydelig lørdag. Nyt den maksimalt, klem Nina
Endelig er vi fulltallige igjen. Min kjære husbond har kommet hjem, og det føles så godt. Vi har masse på tapetet de kommende dagene, så noe hviledag på han etter så mange dager på havet, blir det dessverre ikke. “To-do” listen er lang, det er mye som skal ordnes nå ved skolestart, og det er himmelsk å endelig være to om det igjen.
Noen skvatt kanskje når de så meg med lilla hår igjen i stedet for grønt, men dette innlegget skulle egentlig vært delt for lenge siden. For vi har nemlig som så mange andre familier, hivd oss inn i matkasseleveringen, og det er så kjærkomment, så kjærkomment i denne noe “på farta familien”. For jeg har altså gått så matlei, og klarer ikke lenger å finne på noe nytt og spennende. Hvis ungene, og til dels meg også, kremt, hadde fått bestemme menyen hver dag, så hadde det gått i pizza, spagetti og taco. Jeg mener seriøst at jeg hadde klart å leve på det helt uavbrutt, men det går jo ikke. Vi kan ikke feire lørdag med mat hver dag, det sier seg selv, og derfor tok jeg gladelig i mot hjelp via A-Mat.
A-Mat leverer matkasse i Stavanger og omegn, og baserer oppskriftene sine på hverdagsmat, folkets favoritter. De er opptatt av at konseptet skal være sunt og varierende. Jeg ble først overveldet over hvor mye kassen inneholdt, men vet dere hva det beste var? Jo, at jeg som ikke kokkelerer noe særlig til vanlig, faktisk fant det litt kjekt og morsomt å få det til. For det er ingen hemmelighet at jeg er Toro sin beste venn. Jeg står ikke å lager ting fra bunnen av, men kjøper meg juksevarianter så sant det lar seg gjøre. Jeg liker nemlig ikke å bruke lang tid på kjøkkenet, og jeg har heller ikke all verdens fantasi når det kommer til hva jeg skal lage. Så jeg må innrømme at dette først faktisk først ble en utfordring, jeg var nok noe skeptisk i begynnelsen, but I did it!
Mille synes det var überkjekt. Hun elsker nemlig å følge oppskrifter fra punkt til prikke, hun liker seg på kjøkkenet. I sammen lagde vi den ene retten etter den andre, ganske så fra scratch, og det gikk faktisk helt smertefritt. Favoritten var nok den gratinerte retten med brokkoli, poteter, kylling, ost og fløte. Den ble en soleklart innertier, noe helt nytt og falt i smak hos oss alle. En lærer så lenge en lever, heter det, og det er pinamegdø helt sant, enten man vil det eller ikke. Dette var en positiv erfaring, som jeg gladelig tar med meg videre i hverdagen.
Sjekk ut flinke kokke-line da! Hun stortrives på kjøkkenet, helst med ostesmørbrød og pizzalaging, men dette falt også i smak.
Det snadderet her, lagde vi faktisk på grillen…
Nå har han far sovna på sofaen. Det tar nok på å komme hjem til “hæla i taket” igjen, men han har altså en finurlig måte å koble av på midt i kaoset. Tidligere pleide jeg å skru ned radioen eller TV´n og be ungene dempe seg, men det vil han ikke. Det er visstnok deilig å sovne til summingen av selve “livet”.
Ønsker dere alle en super torsdag! Vi skal i stallen så snart Mille kommer hjem fra skolen, og det blir jo spennende å se hvordan Sol er i dag med tanke på å få henne ut av beite.
I dag skal jeg faktisk begynne å pakke litt til ferien. Ja, tenk det dere, om ti dager er det altså vår tur til å ha sommerfugler i magen, for da drar vi avsted på en velfortjent 14 dagers eventyrreise. Dere synes kanskje det er litt i tidligste laget å allerede i dag å begynne å planlegge, men med timeplanen ganske så fullstappa fremover, er jeg nødt til å begynne å finne frem et par ting allerede nå.
Det jeg derimot er litt usikker på, er om jeg har anvendt litt av spriten til han far i barskapet så fornuftig som jeg først trodde. Jeg har nemlig laget sneglefeller etter et tips på nettet. Tre vaska melkekartonger, ble fylt med 2 dl mørkt øl og en dæsj sprit og deretter lagt ut i hagen. Jeg passet på å skrive “Sneglefelle” utenpå, så naboen ikke tror jeg har blitt en skikkelig skittgris som strør rundt meg med søppel. Forhåpentligvis skal sneglene lokkes inn gjennom åpningen, hvor de får en salig, grei død.
Nå har fellene ligget siden fredag, og jeg har sett at den ene i alle fall har fått gjester. Jeg gruer meg derimot til å finne frem lommelykten å lyse inni for å se om det her har hatt noe hensikt i det hele tatt. Vel, jeg veit at fire-fem stykker har “snegla” seg inn i den ene, men om de har blitt værende, er jo en helt annen sak. Må innrømme at jeg synes dette er ganske så ekkelt, har veldig lyst til å allerede nå finne frem korkene, forsegle dem og kaste dem, men får gi prosjektet et par dager til. “Stay tuned”, oppfølging av det her kommer garantert.
Nå skal det altså pakkes litt. Deretter skal jeg ut til flinke Amalie på Avea Klinikken for å få fikset vippene mine. Til helgen er det nemlig bursdagsfeiring igjen, og da må alt være på stell. Seinere i dag skal Tonje, Vibecke og jeg på kino å se “Bad moms”, og etterpå blir det kanskje tid til en middagsdate også. Time will show.
Ønsker dere alle en koselig tirsdag, skrives mer i morgen, klem Nina
