Permanent hårfjerning, i god tid før sommeren!

Reklame | Avea Klinikken

God morgen, fine dere!

Jeg fant ut ved en tilfeldighet at innlegget jeg skrev i forrige uke vedrørende permanent fjerning av uønsket hår, dessverre ikke kunne leses via mobilen. Ikke greit i det hele tatt, så da forsøker jeg rett og slett på nytt å tipset dere om dette. Temaet er nemlig brennhett for meg, ikke på grunn av forfengelighet, men fordi denne behandlingen har gjort hverdagen min fri for betennelse, noe jeg først ikke trodde var mulig.

Tidligere var som sagt bikinilinjen et “hekkan” for meg, da jeg gang på gang måtte ri av meg den ene betennelsen etter den andre på grunn av inngrodde hår. Det var vondt og også til tider utrolig stressende, særlig sommerstid. Jeg valgte den gangen å gå med badedrakt med skjørt på, noe jeg faktisk synes er nokså flatterende å gå med i dag også, men den gangen var det av helt andre grunner. Jeg så ikke ut, og av en eller annen grunn trodde jeg dette var noe jeg måtte leve med livet ut. I tillegg, tro det eller ei, var overbevist om at jeg var helt aleine om dette.

I dag er jeg egentlig ganske flink til å snakke om alt mellom himmel og jord, men den gangen skammet jeg meg. Helt til en venninne av meg havnet på sykehuset. Betennelsen hadde kapslet seg inn, og det hadde gått så langt at hun faktisk måtte under kniven. Helt tragisk, men samtidig godt å endelig kunne åpne seg med noen om dette. For det var ikke bare jeg som satt med nål og pirket ut betente hår, neida, mange rundt meg sleit med akkurat det samme.

På den tiden gikk jeg allerede jevnlig til behandling på Avea Klinikken, for problemhuden min i ansiktet. Når jeg etterhvert ble bedre kjent med de flinke damene der, og turde å legge ut om både det ene og andre, fortalte de om laserbehadlingen de kunne tilby, som enkelt etter 5-6 ganger fjernet alt av uønsket hår permanent. Det ble faktisk min redning, og jeg angrer ikke et sekund på at jeg satte av tid på dette, for sånn ser jeg ut i dag…

Det er her gudskjelov historie…

Jeg ser virkelig frem til hårløse legger til sommeren…

Grip dagen, klem Nina

 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Sweet dreams…

Første mandagen i året…

Det har vært planleggingsdag på skolen til Mille, i barnehagen der Pelle jobber også, så her i huset er det vel egentlig bare han far sjøl som har startet på den normale hverdagen igjen. Vel, kjøleskapet ble ribba for digg i går, vi var alle tilbake på knekkebrødet igjen, men jeg må si at både kropp og sjel synes det var helt ok. Denne familien har levd med overflod siden i sommer, så nå strammes det inn på flere hold. Helt himmelsk egentlig, for det hadde ikke holdt i lengden å ha lørdagstendenser hver dag.

De resterende deilige veganer sjokoladene, ble derimot med Dennis hjem i dag. Jeg har sagt det før, og nevner det igjen:”Det er ei lykke at det finnes genuine flinke folk rundt oss, som lager det vi andre ikke helt har overskudd til å prøve på selv”. Min sprudlende venninne Andrea kom meg til unnsetning før jul, da hun introduserte meg for Corina sin smakfulle selvlagde sjokolade. Hun er ildsjelen bak Xocolatl, og jeg har tidligere fått med meg kunstverkene hennes på diverse spisesteder. Jeg ropte en solklart “jaaaa” når Andrea haiet inn de siste sjokoladekunstverkene som ble laget før jul, for jeg hadde ingen idé om hva jeg skulle servere til kaffien på julaften til Kristin og Dennis.

Jeg må få presisere at jeg langt fra er veganer, men jeg leker som sagt med tanken på å kutte ned på kjøttinntaket her i familien. I tillegg er det utrolig spennende å lære seg noe nytt, og ikke minst følge med på hva en døtter i seg. Det gjør ingen verdens ting om en er litt kritisk til hvor råvarene kommer fra og hvordan de blir fremstilt, og som sjokoladen her, det er helt innafor at de har lavt sukkerinnhold.

Disse snadderbitene slo i alle fall an nå. Det er ikke bare bare å vite hva man skal servere veganere, så det var helt fantastisk å få hjelp fra uventet hold. Jeg tror kanskje jeg fikk et par pluss poeng i margen også, som kommende svigermor…og det er jo slettes ikke feil.

Jeg skrev til Dennis nå at han måtte legge sjokoladen i kjøleskapet og ikke minst huske å by vår kjære Kristin på en go´bit i ny og ne. For det er ikke uten grunn at man blir glad av å spise sjokolade. Da frigjøres nemlig serotonin og dopamin i hjernen vår, hormonene som gjør oss lykkelige, thihiii…

I dag skal jeg faktisk atter en gang begynne å se Farmen igjen. Har ikke sett en eneste episode siden Gaute vant, men denne gangen må det jo bli bra TV. Så akkurat introduksjonsepisoden av alle deltagerne, og jeg må si det jeg så underholdt godt. For en gjeng! I tillegg er det sesongpremiere på NrK sin helt fantastiske serie “Arvingane” i kveld, så jeg må nok komme meg avgårde til stallen for å hente Mille snart hvis jeg skal rekke sofakroken.

Håper dagen din har vært fin, klem Nina

 

 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Vi må våkne opp som medmenneske, å se de som forsvinner i mengden!

God helg, dere!

Jeg sitter her med den nye boka til øy-venninnen min Bente, og det varmer at hun nok engang treffer meg midt i hjertet med fortellingen sin. Jeg kjenner henne litt, og har for lengst skjønt at hun skriver av egne erfaringer. Det er ekte følelser, kjærlighet og ærlighet rundt historiene hennes, og ikke minst har de moral og viktige budskap å komme med. 

Jeg som er mamma til ei som ikke er som alle andre, til ei som gang på gang faller utenfor de “normale” normene, mener disse bøkene burde være å finne i alle barnehager, skoler eller hjemme hos de minste. De tar opp aktuelle temaer, det gjerne er vanskelig å snakke om, men Bente klarer på en god og varm måte å vekke interessen og ikke minst opplyse.

Bente sin tredje bok handler om skogsmauren, Ruffen. “Ruffen finner lykken”, føler seg fryktelig ensom blant alle de andre. Han gir og gir så det monner, og de andre maurene elsker å ta i mot, men det er ingen som gir noe tilbake. Han blir ikke satt pris på, ingen ser han. De tar han rett og slett som en selvfølge. Han er alt for snill, og til slutt så går det galt og hjertet han slukker…vel nesten. Vi får bli med på “veien til lykken”, og jeg synes altså historien er så fin så fin, for det går jo selvfølgelig bra til slutt.

Jeg leste denne boken for barna til venninnene mine, som nylig var her i bursdagen til Mille. Jeg har aldri tidligere blitt avbrutt så mange ganger under en høytlesning før. De små hadde så mye på hjertet, så mye de ville ha sagt underveis, for de kjente seg så godt igjen. Det skremte meg, for barn skal så absolutt ikke gå rundt å føle seg ensomme eller oversett…

“Ruffen finner lykken” og de andre bøkene til Bente Østbø Maribu kan kjøpes i bokhandel, www.blokkogblyant ,på facebook eller anskaffes direkte ved å ta kontakt med henne på mobil 91835690. Kan anbefales på det sterkeste ♥

Ønsker dere alle en riktig god helg!

Klemmer Nina

 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Det smarteste jeg har anskaffa meg på lenge!

Good møøørning, everybody!

Jøss, i dag er jeg i rute, helt fra morningen av. Det er viktig, for mye må være unnagjort før jentenes julebord i kveld. Det er ikke ofte vi alle klarer å få til å møtes, men denne gangen er altså alle 12 girlsa på plass.

Jeg henger litt etter med en del blogginnlegg for tiden. Joda, tro det eller ei, men de fleste skriveriene er faktisk nøye planlagte. Bursdagen til Mille gjenstår ennå, fryktelig seint “I know”, men når jeg nå gikk i gjennom alle bildene fra den dagen, kom jeg plutselig på at jeg ennå ikke har delt med dere at jeg har anskaffet meg enda en “Freshbox”  fra Foodsave. Jeg hadde en fra før av, les her, men trengte sårt en til for å få rydda vekk alt rotet, og det der må være noe av det smarteste jeg har anskaffa meg på lenge. 

Hele familien har vært med å fylle de hvite boksene, så nå bugner de altså av alles favoritter. Det er mye enkelere å smøre matpakker, det er lettere å være mer kreativ, og ikke minst er det raskere å dekke frokostbordet i helgene. Må innrømme at jeg også nå også veit hva jeg har. Kjøleskapet ser mye mer ryddig ut, og det er en delikat opplevelse å åpne det uten å bli møtt at det evinnelige kaoset.

Jeg har tipset dere om dette før, og lovet også noen av dere å komme tilbake med litt mer informasjon etter å ha brukt det en stund. I de uttagbare “koppene” i selve boksen, har jeg nemlig hele tiden hatt oster uten plastikk rundt, og det dere, har fungert utmerket. Det danner seg ikke snerk eller skorpe, og jeg kan med hånden på hjertet si at både ferdigkutta grønnsaker og egg holder seg friskt.

Jeg gleder meg til å bruke dem i jula. Høydepunktene er jo alle fellesfrokostene, og jeg ser virkelig frem til å dekke bordet. I tillegg så synes jeg de ser såpass lekre ut, det er ingenting i veien med å sette dem rett på bordet, eller hva synes dere?

Før…

…etter. Ganske fint, ikke sant?

Til og med ungdommen i huset “orker” å spise brødmat, for nå er alt mye enklere…

Da har hele flokken min forlatt huset. Bjørn Erik har reist til Kristiansund og skal bli der hele uken, Pelle jobber i barnehagen oppi gata her, og snuppeline trippet glad og fornøyd ut i drosjen til Erik, klar for en ny uke på skolen.

Selv har jeg plenty av småting å gjøre før jeg må avgårde. Julepakker skal sendes og etterhvert håper jeg å ende opp i stallen for tidlig stell av Sol. Julebordet i kveld starter nemlig allerede klokken seks, så jeg regner med å holde hjulene i gang til den tid.

Ønsker dere alle en god start på uken, klem

 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Guttedrømmen ble en realitet!

Heihei igjen mine fine ❤

Dere kan tro jeg hadde sommerfugler i magen på søndag. Jeg hadde nemlig en overraskelse til Bjørn Erik, en ganske våt og kald en, og jeg var litt usikker på hvordan han ville ta dette, siden det ville kreve en del innsats fra hans side.

La meg ta det fra begynnelsen, dere. Min kjære mann er verdens mest gavmilde personen jeg kjenner, og han glemmer veldig ofte seg selv. Jeg har lenge hatt lyst til å realisere guttedrømmen hans, og siden det nærmet seg jul, sjekket jeg med YouWish, om de hadde noe spennende på gang i nærheten av der vi bor.

YouWish skreddersyr opplevelser med de aller beste arrangørene her til lands, og når man altså har en mann som “har alt”, synes jeg idéen om å gi han en unik julegave, kanskje med litt fart å moro, ville være ganske så kreativt. 

Det jeg derimot ikke hadde tatt høyde for, var at denne form for aktivitet, hold dere fast “å surfe”, hadde sesongavslutning denne helgen her. Dette skulle jo egentlig være en julegave, i form av et gavekort han kunne åpne med alle sine kjære rundt seg, men det var vel kanskje greit å få en gave sånn bittelitt på forskudd? Jeg var så godt i gang med å realisere denne drømmen hans, så jeg slo jeg til der og da, og avlyste derfor alle planene våre for helgen. Det var nemlig tid for surfekurs, let us just do it!

Bjørn Erik skjønte at noe var i gjære, og når han fikk servert stuntet mitt, holdt han på å miste forstanden. Han ble altså så paff, og etterhvert også meget betenkt og noe i overkant stressa. “Surfe? Nå? På denne tiden av året?! Du er ikke riktig navla!” Hmmm, jeg ble jo litt redd for at dette kanskje ikke var så god idé allikevel, at jeg gjerne burde ha drøyd det til over nyttår, men gjort var gjort. Han var bare nødt til å bite tenna sammen å hoppe i det.

Kvelden i forveien fikk jeg en sms om hvilken strand vi skulle møte opp på, hvor det var best bølger. Jeg holdt på å få dånedippen, vel og merke etter et hyggelig og et beroligende møte med dagens instruktør, Gabriel, for bølgene som møtte oss var vel ikke akkurat ment for en “første-gangs-surfer”. De var høye som hus, og kom fra absolutt alle kanter, så jeg fikk altså så vondt i magen der og da. Hvordan i all verden skulle det her gå? 

Jeg hadde ikke trengt å bekymre meg, for han tøffingen min ser ut til å mestre det meste, særlig hvis det kreves en del styrke. Han trengte ikke mange forsøkene, før han faktisk klarte å karre seg opp på brettet. Dere kan tro Pippi og jeg var reine heiagjengen der vi hoppa og dansa trygt oppe på land. Bekymringene mine om hvorvidt han ville klare det her, eller i verste fall skade seg, ble feid bort på nullkommaniks. Bjørn Erik er søren meg råtøff, og smilet han ga meg når han kom opp for en liten pause (kan innrømme at kondisen kanskje kunne vært noe bedre), oste av stolthet. Det her er noe av det kjekkeste han har gjort på lenge, og noe han garantert vil forsøke igjen. Jeg tenker vi fremover legger feriene våre til steder hvor han kan dyrke det å surfe og så kan vi jentene fortsette og gjøre det vi kan best, nemlig å ri. “Happy wife, happy life”, heter det vel egentlig, men det der gjelder vel for oss begge ❤

Heiagjengen er klar!

Ikke akkurat bølger for nybegynnere…

Han far måtte opp å pause litt innimellom…

Jada…

Sååå spennende!

Åhhh, denne opplevelsesgaven var gull verdt å gi, så nå skal jeg faktisk sette meg ned å sjekke om de har noe kjekt for min kjære mamma til jul også. Jeg har alltid gitt henne revy- eller teaterbilletter, men det kan jo hende jeg kan sende henne og en venninne ut på andre sprell også.

Håper dere alle har en nydelig dag, vi skrives snart igjen, klem

 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Et kunstverk!

God lørdagkveld, kjære fine dere ❤

Mange er nok ute på sprell denne lørdagskvelden, men jeg må jeg innrømme at jeg sovna på sofaen klokka 21, mens jeg så på “Iskrigerne”. Ikke fordi den serien der er kjedelig, nei tvert i mot, men lufta gikk rett og slett ut av meg, jeg trengte en liten “timeout”.

For nå er runde nummer to av feiringen til snuppeline over.  Hun har fått den feiringen hun fortjente, et selskap som varte i hele 22 timer med åtte jenter på overnatting, og det dere, har vært en drøm å få realisere fra begynnelse til slutt. Bjørn Erik, Pelle og myself, har virkelig stått på, så etter endt stallbesøk i kveld, ramla jeg altså ut litt for en stakket stund.

Jeg har bilder i fleng fra gårsdagen, men han far vil gjerne ha kona si litt for seg selv før vi finner senga, så derfor tenkte jeg heller å stikke kort innom for å vise dere kakeoverrakelsen Mille fikk i går. Hun håper i det lengste at hun skal få en hvert bidige år, og hemmlighetene rundt dem er mange, og også denne gangen klarte vi å sette henne ut. 

Flinke kunstneriske “Line sine kaker og sånn” fikk nok en gang i oppgave å målbinde prinsessa vår. Det hotteste av det hotteste for tiden i Mille sin verden, er atter en gang yndlingene alias landeplagene Marcus og Martinus. Jeg trodde for et øyeblikk at gutta var gått i glemmeboksen, men neida, de er visst som sagt igjen øverst på idol-lista hennes. Så da ble det selvfølgelig et kunstverk av en kake, med M&M gutta på.

Godt jeg var snarrådig der et øyeblikk og skippa lysene denne gangen, for hva hadde vel jentungen sagt hvis jeg hadde ødelagt de nydelige fjesene deres? Mille elsket kaken, formelig koste og kjælte med den, før vi andre sa hun gjerne burde slutte med det…siden vi gjerne ville ha en smak av den etterhvert. Når hjertesukkene og gledesropene hadde gitt seg, fikk vi igjen oppleve hylekor av henne fordi hun fikk nok en bursdagspresang, nemlig konsertbilletter til gutta. Bjørn Erik og jeg hadde med vilje ventet med denne presangen, fordi vi synes det ville være ekstra kjekt å dele slike fine øyeblikk med de en er glad i. For disse jentene, er virkelig en god heiagjeng å ha rundt seg. De løfter gang på gang opp jentungen vår, og vi ser de gleder seg med henne når hun opplever noe stort…også denne gangen.

Jeg må få nevne at jeg ble litt upopulær på slutten der, når jeg ville ha lys på kaken så vi igjen kunne få sunget for bursdagbarnet med den riktige avslutning, hvor hun får blåse ut alle lysene. Det at jeg “spiddet” disse nydelige gutta, groteskt ødela dem, falt ikke i smak, så det måtte en del overtalelser til…

Nå tar vi oss en liten pause i feiringen, før det igjen braker løs på mandag. Hvis dere derimot tror vi skal slappa av her hjemme til da, så må dere tro om igjen. I morgen skal nemlig Bjørn Erik få innkassere en tidlig julegave. Dette er en “dream come true” greie, som jeg har klart å impulsivt hoste opp. I følge han selv er han så nervøs nå at han til tider går inn i stille meditasjon, for å overvinne redselen sin og manne seg opp. Ups, jeg så ikke den komme, for jeg trodde egentlig han skulle bli hoppende glad. Jeg kan selvfølgelig ikke røpe hva det er riktig ennå, for det er jo en risiko for at det hele går i dass, så dere får leve i spenningen litt til før jeg slipper bomben.

Nå skal jeg forsøke å holde meg våken en liten time til, skal se en episode av crazy “Westworld”. Jeg har blitt helt hekta på denne gale serien, og skal altså forsøke å holde øynene opp litt til før vi finner loppekasse for å lade opp til den spennende dagen i morgen. Mille skal ha treningstime med instruktør allerede klokken ti, så da må hun opp klokken åtte selv på en søndag. Jeg har nok nevnt det før at årets siste måneder er meget hektiske, men jeg tar til takke med at det meste bare er “lått og løye” greier, mest kjekkke ting, og godt er jo det.

Håper dere alle har hatt en finfin lørdag så langt, kos dere videre!

Klem Nina

 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Lenge leve nysgjerrigheten!

Fredag jo!

Jeg begynner altså å bli litt gira, for jeg skal på date med hunken min. Vårt yndlingsband Valentourettes er på plass på Checkpoint Chalie i kveld, så nå gleder jeg meg til å få sunget oss varme og hese på alle de kjære Jokke sangene.

I går var jeg derimot på Notabene, hvor jeg igjen fikk møte på spennende Mari Hult, som forøvrig har bursdag i dag, HURRAAA! Hun er skribenten bak Norges hotteste og største veganer/vegeterianer blogg “Vegetarbloggen”, og av en eller annen merkelig grunn så har vi to møttes på hverandre flere ganger den siste tiden. Kanskje det er sjebnen, ikke veit jeg, men en ting er i alle fall sikkert, for meg er det en lykke å ha truffet henne.

For de aller fleste har nok fått med seg at min kommende svigerdatter er veganer, og når jeg nå er så heldig å skal få tilbringe julen med henne og eldstemannen, så er jeg jo nødt til å forsøke å hoste opp noe alle kan spise. Hun kan jo ikke sitte å gomle poteter og rødkål, så det at Mari plutselig kom feiende min vei nå, var jo som sagt et lykketreff. For Mari har nemlig nylig kommet ut med en utrolig spennende kokebok “Sygt godt”, og når jeg nå sitter og blar i herligheten på over 300 sider, så må jeg jo innrømme at jeg blir bare mer og mer nyskjerrig. Dere veit jo at jeg er ganske klønete foran komfyren, men jeg tror faktisk med litt hjelp av wingmanen min Bjørn Erik, så skal vi klare å trylle fram noe godt. Det kommer ikke på tale å begynne på prosjekt “Nøttestek” på selveste juleaften, men frem til den store dagen så tenker jeg vi skal ha denne spesialiteten i boks. Det er i alle fall lov å håpe.

Jeg må derimot få lov å nevne at jeg til tider har en ganske så håpløs sønn. For jeg har flere ganger spurt han om ikke Kristin allerede har skaffet seg denne så populære kokeboken. Dennis har gang på gang sagt nei, men tror dere ikke at Kristin nevnte det i går, en time etter at jeg hadde kjøpt den til henne i julegave, signert og greier, joda, den hadde hun selvsagt allerede. “Djiiiisusmariajosef”, altså! Det her er veldig typisk Dennis. Han følger ikke med i timen. Men, men, jeg ser allerede at denne boken pirrer meg. Det er mang en spennende rett jeg har lyst å lage allerede, så da tar jeg den selv. Dog signert til vår kjære Kristin, men det spiller jo ingen rolle. Let the show begin. Mother Nina, the vegan chef…kremt.


Fine ord, til vår kjære Kristin, men hun trenger ikke to, så nå er den min…

Da var Bjørn Erik på vei til Hege med Mille-mor, så nå kan date-kvelden snart begynne. Har litt sommerfugler i magen, for det er en stund siden det bare har vært oss to ❤

Da er det bare å få ønske dere alle en snaisen helg. Kos dere!

Smask Nina

 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Vi må tørre å heie på hverandre, være rause!

Bare meg her igjen, dere!

Det er noe jeg har tenkt på mang en gang. Hvorfor er vi så dårlig på å stille opp for hverandre, heie hverandre frem? Hvorfor er det så vanskelig å anerkjenne andres suksess eller veien til suksess?

En god klok venninne av meg, sa dette i til meg i sommer:”Jeg savner Stavanger og dere jentene, men det er en ting jeg ikke savner, som jeg ikke kan fordra og som dere er utrolig dårlige på, og det er å være flinke til å backe hverandre opp”. Ups, ja der fikk jeg den, og jeg er så enig så enig. For man må jo gjerne tro selv at man aldri trenger hjelp, at man skal klare alt selv, men hvorfor drar vi ikke lasset i sammen?

Det kommer alltid en dag hvor litt backup kan være til god nytte. Være seg man har mistet sin kjære hund og trenger hjelp til å finne den, trenger tak over hodet, skal selge noe, skal åpne en butikk og trenger litt reklame, gi ut ei plate og bli popstjerne, hjelp til veldedighet, “you name it”, listen er uendelig, og det koster så lite å vise at en bryr seg. “Gjentjenester” kalles det vel gjerne, påfyll av godhet. Du aner ikke når og hvordan du gjerne trenger å innkassere noe pluss-poeng, men når den dagen kommer, så bør du kanskje ha sørget for å ha bidratt noe selv, eller hur?

Denne bloggen handler veldig ofte om egenopplevelser, og dere har mang en gang sett jeg har gått “god for” en rekke flotte mennesker jeg har møtt på min vei. Å leve livet handler nemlig om å klare seg så godt man kan. Veldig ofte forsøker vi å skape noe, skaffe oss et levebrød som gjør at vi føler vi bidrar til noe i samfunnet. Man feiler og seirer om hverandre, og innimellom så er det godt å kjenne på stoltheten over å være gode. Det er når vi får denne anerkjennelsen, erklæringen av andre, får skryt og drahjelp, at skuldrene senker seg og vi blir inspirert til å kjøre på videre. Er du god på å vise at du tror på det de rundt deg gjør?

Ofte støter jeg på hardtarbeidende folk, som jeg gjerne kunne tenkt meg å bli bedre kjent med. For en stund tilbake, traff jeg plutselig på Torunn, som jeg visste la flotte negler på noen venner av meg. Litt frekk og nølende gikk jeg bort til henne og spurte om hun kunne være interessert i et samarbeid. Ba henne rett og slett bruke litt tid på å se hva jeg brenner for, og eventuelt komme tilbake til meg hvis hun likte det hun så. Vi byttet visittkort, og i dag holder vi kontakten. Hun hadde en tjeneste jeg likte, og jeg kunne bidra med mitt og hjelpe henne. I dag backer vi hverandre opp, vi heier på hverandre, og det føles godt.

Torunn er selvstendig næringsdrivende og har en egen salong idyllisk på Madla, ikke langt fra Stavanget sentrum. Hun tilbyr alt innen kunstige negler, shellac og det jeg liker aller best, nemlig sårt trengt fotpleie. Hvis jeg innimellom ikke vil ha kunstige negler, men kun vil freshe meg opp litt, legger hun shellac, et helt fantastisk alternativ. Shellac legges på som en vanlig neglelakk og herdes i UV lys. Sitter i hele 3-4 uker og holder seg like blank og fin. Fotpleien er som sagt noe av det kjæreste jeg unner meg. Da fjernes hard hud og neglene stelles og jeg får nydelige hvite tupper eller lakkerte negler med shellac. Prikken over i-en er avslutningen, fotkrem med deilig massasje, og jeg nyter til det fulle. Torunn, På Neglen, har hele 20 års erfaring i bransjen og jeg synes absolutt hun er ei dame det er verdt å heie på. Jeg kan anbefale henne på det sterkeste, så ta gjerne kontakt med henne hvis dere lurer på noe 906 32 831. 
 

Det har blitt noen timer i go´stolen til Torunn, og jeg synes virkelig det var på sin plass å hylle henne.
 

Nå kommer snart Bjørn Erik hjem og tar over huset, så jeg kan dra ut å heie på en annen flinkis i byen her. Det er ikke hver dag man gir ut sin egen bok, og jeg er spent på om den faller i smak og kanskje havner under juletreet som gave til noen.

Husk å heie på de rundt deg jevnt og trutt. Man vet aldri når man sårt trenger litt søtte selv…

Klem Nina

 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Sååå knasj!

God lørdag, folkens!

Akkurat nå frister det lite å forlate hjemmets lune rede, men for at vi skal kunne rekke alt vi skal i dag, er det vel bare å komme i gang. Må virkelig si jeg foretrekker å ha det bitende kaldt i steden for det lurveværet vi har nå, men det er ingen vits å bruke energi på det man allikevel ikke kan gjøre noe med. Så da ikler vi oss ull fra innerst til ytterst, tar på oss smilet og lar det stå til.

Hva synes dere forresten om den nye hårfargen min? Er den ikke knasj? Det er altså alltid så spennende å se hva jeg ender opp med hver gang jeg setter meg i go´stolen til Andrea på Sachs. Jeg gir henne kunstnerisk frihet, som vi så fint kaller det, og jammen klarer hun ikke å trylle frem noe kjekt hver bidige gang. Planen var vel egentlig å bli blond igjen, det er nemlig snart et år siden jeg startet å eksperimentere, men jeg blir altså aldri lei. I will keep up with the craziness…

Håper dere alle får en fin og innholdsrik dag. Vi skrives igjen ganske så snart ❤

Klem Nina

 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Just for him ❤

Reklame | Avea Klinikken

God morgen fininger!

Nå er farsdagen like om hjørnet, og her hjemme har vi dessverre vært ganske så dårlig på å feire den. Noen synes denne markeringen er en tullete kommersiell greie, som kun gagner handelstanden, men jeg synes nå det er kjekt å hylle disse pappaene litt opp i skyene, det fortjerner de. For selv om jeg til tider har vært glemsk og har måttet ta det litt sånn på sparket, så ser jeg jo at hunken liker det. Liker å ha en god unnskyldning til så slenge beina på bordet, klø seg litt i skegget og humre at i dag skal han ikke gjøre en “damn thing”. Det kjøper jeg selvfølgelig ikke, men det er helt innafor å ta seg en real pause fra den daglige karusellen.

Jeg har faktisk allrede tenkt ut en liten greie for ha far denne gangen. Noe som kun er til han, som han kan nyte ene og alene. Disse mennene må få lov å være litt forfengelig og tenke kun på seg selv til tider de også. Særlig med tanke på alt det de gjør for alle oss andre her hjemme. Jeg kan selvfølgelig ikke røpe den lille oppmerksomheten riktig ennå, det får vi heller ta på søndag, men tenkte jeg gjerne skulle gi dere et lite tips om hva den kjære mannene min har fått tidligere.

Mange tror disse skjønnhetssalongene/klinikkene kun er for oss damer, men det er faktisk en hel del kosmetiske ting som kan gjøres for disse kjekke mennene våre også. Avea klinikken har nådd langt, og har en rekke spennende tilbud og tips i hele November som dere burde følge med på. Behandlinger for menn er i fokus, og det er nå litt kjekt at de også kommer på banene og tar litt vare på seg selv.
p.p1 {margin: 0.0px 0.0px 0.0px 0.0px; font: 21.0px Helvetica; color: #f2f2f2; -webkit-text-stroke: #f2f2f2}
p.p2 {margin: 0.0px 0.0px 0.0px 0.0px; text-align: center; font: 15.0px Helvetica; color: #f2f2f2; -webkit-text-stroke: #f2f2f2}
span.s1 {font-kerning: none}
span.s2 {font: 18.0px Helvetica; font-kerning: none}
td.td1 {width: 528.0px; margin: 0.5px 0.5px 0.5px 0.5px; padding: 18.0px 18.0px 18.0px 18.0px}

Tidligere har altså Bjørn Erik vært å gjort noe med hårmonsteret sitt, altså de hårete skuldrene og ryggen sin. Ja, han er faktisk litt forfengelig og han synes han har en del unødvendig hårvekst på skuldrene, litt på ryggen og en “dott” i korsryggen. Så hvorfor ikke ta det vekk permanent? 

Jeg må innrømme at det var litt rart å være på Avea klinikken uten selv å behandles, men denne gangen var det altså min kjære sin tur til litt egenpleie. Flinke Marta Helene brukte god tid og var så flink atte. Må innrømme at dette er en stund siden nå, jeg var tross alt lys i toppen den gangen, så nå er det nok snart på tide å ta en runde med laseren igjen. Man må nok til pers en 3-4 ganger før ønsket mål er oppnådd, men det er det så absolutt verdt.


 

Nå er det altså endelig helg dere! Jeg skal hoppe i rideklære og komme meg ut og få ordna den farsdagspresangen. Deretter blir det en liten tur på Ikea, for så å dra i stallen og trene Sol. Hun har litt mye energi for tiden, og vi gjør omtrent ikke annet enn å stå i stigbøylene og dra i tøylene for å sette ned tempoet, men i dag tenkte jeg vi skulle ri en god stund, kose oss skikkelig.

Ønsker dere alle en fabelaktig helg! Nyt den!

Smask Nina

 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell