Hei, hei og god lørdag dere.

Vi har barnefri denne helgen, og har valgt å bruke den muligheten til noe fornuftig. Vi skal rett og slett gjøre nada, ingen verdens ting, kun det som impulsivt plutselig skulle friste. Sant det er fornuftig, dere?

Bjørn Erik har valgt å flytte playstationen sin opp på “promperommet” sitt (har arvet Mille sitt gamle), mens jeg koser meg nede og ser dritt-TV. Det vil altså si serier Bjørn Erik mener er helt hjernedøde, som ikke gir han noe verdens ting. Jeg derimot elsker å koble helt av til slikt, så nå går det mer eller mindre i den siste sesongen av “Orange is the New Black” og “Love Island UK”. 

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Vi kan selvsagt ikke bare hengi oss til sofakroken og tittekassa, vi er nødt til å få rørt litt på oss, så i går kom vi oss etterhvert på kino. Da stod Tom Cruise og Mission Possible 5 høyt på ønskelista til oss begge. Vi lurte lenge på om dette kanskje kunne være en film for 12-åringen vår også, men i kjent stil stokker de om på det meste, lager krøll og bøll ut av alt, så jeg tror kanskje det hadde blitt for vanskelig for Mille å fått med seg poenget. Bjørn Erik synes dessuten hun bør se de fire andre filmene først, og jeg er jo litt enig i det.

I morges skinte sola igjen, så noe overraskende foreslo jeg en langtur på Harleyén. Da var hunken min rask med å skippe den planlagte plen-og hekk klippingen, for som dere vet, det å kjøre sykkel er visstnok livet. Ølberg, Bryne, Ålgård og selvsagt Stavanger, viste seg fra sin vakreste side. Jordene og strendene badet i det nydelige sollyset, så til og med reddharen meg nøyt sykkellivet for en gang skyld. Jeg er nemlig egentlig en skikkelig reddhare der jeg sitter. Jeg klarer ikke helt å slappe av, sitter stort sett og anspenner meg, men det gikk jo fint denne gangen også…

Jeg har forresten forsøkt å finne beskyttelses briller til Pippi også, men sist jeg leita fant jeg ikke små nok. Nå har det derimot gått noen år siden sist jeg etterlyste det, så det kan hende jeg har bedre hell med meg nå. Hun er derimot kjempefornuftig der hun sitter, for når sykkelen kommer opp i 50-60 km, putter hun raskt hodet sitt inn i jakka mi og legger seg til å sove. Hun er så flink atte 🐾

Jeg ønsker dere alle en fortsatt finfin lørdag, klemmer sendes i fleng!

Jeg setter forresten stor pris på om du går inn og stemmer på meg i Sparpedia sin “Mammablogger award 2018”. Det ser faktisk ut som om man kun kan stemme en gang, så hvis du allerede har gjort det, takker jeg 💕

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Oioioi, nå er det friskt ute, dere!

Jeg kan ikke skryte på meg noe lang tuftings med Pippi i dag, det var vi ikke kledd opp varmt nok til, men en liten svipptur opp på øyas høyeste punkt, ble det…så vidt. Uten ull fra topp til tå, ble denne opplevelsen noe friskere enn det jeg setter pris på, og med tanke på at Pippi ikke har underhudsfett i det hele tatt, tok vi oss kun tid til å ta et par bilder for så å skynde oss inn igjen.

Men det er på sånne dager her, man virkelig ser hvor vakkert Norge her. Jeg savner selvsagt mitt kjære Oslo innimellom, men det er ikke vanskelig å forelske seg i det stedet her heller. Noe frustrerende for Pippi innimellom, som er livredd de ville sauene som har blitt utplassert her året rundt for å holde vegetasjonen nede, men en kjærkomment tumleplass for meg.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Det var nå allikevel godt å slenge i noen flere kubber bjørkeved i peisen etter endt tur, og ikke minst komme seg i tøflene, for om ikke så alt for lenge bærer det jo ut igjen for å tilbringe flere timer i stallen. Tirsdag betyr sprangridningen, og jeg tror hu frøkna vår Sol skal få et ekstra tykt dekken på seg etterpå. Det er viktig å passe ekstra godt på disse dyra våre nå, for det her er jammen meg ikke hverdagskost for dem heller…

Pippi hørte bjellene til sauene, men så de ikke…

….men det gjorde jeg!

Vi får skrives mer i morgen, dere! 

Klem Nina

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

#hverdag #foto #natur #utpåtur

Happy Saturday, folkens!

Da var vi tuppene vel hjemme i Stavanger igjen. Det skjer fint lite denne helgen, vi skal kun kose oss og slappe av, men et og annet besøk og en luftetur med killerdogen blir det selvsagt tid til.

Vet dere hva jeg setter veldig stor pris på? At jeg har en del venner rundt meg som er mye mer impulsive enn meg, og som drar meg og den lille flokken min med på alt mellom himmel og jord. I dag stod det utekino på agendaen takket være årvåkne jenter, og selv om ledda var stive og nok hadde trengt litt hvile og ikke minst varme foran peisen, hang vi oss med.

Filmen som skulle vises, var fjorårets suksess “Askeladden” som vi selvsagt hadde sett, men det spilte ingen verdens rolle. Det viktigste var å være sosial, og ikke minst komme oss ut i frisk luft. Jeg hadde heller ikke sett venninnen min Andrea på en evighet, så dette var kjærkomment.

Lørdagskosen, altså snoperushet, unnagjorde jeg på torsdag, men med energibar, appelsiner og mengder med vann, holdt jeg ut alle fristelsene rundt meg. For de venninnene mine hadde selvsagt pakka nistekurver til den store gullmedaljen, så det var med et nødskrik at jeg ikke sprakk, phuuu ❤
 

Guess what?! Nå kom det overraskelsesbesøk til Mille. Tre av klassevenninnene ringte på, så dere kan tro smilet går trill rundt på minsten her nå ❤

Loves from, happy Nina mor!

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

#mammablogg #hverdag #barn #utpåtur #venner

Happy, Sunday?

Joda, humøret har vært mye bedre i dag enn i går, men det skulle jo egentlig ikke så mye til da. Dere lesere hadde helt rett, det er så absolutt godt med en utblåsning en gang i blant, men det er krevende å hente seg inn igjen etterpå. Jeg klarte rett å slett ikke først å brøle ut all min vrede for så å smile igjen rett etterpå. Jeg hang faktisk med geipen helt til kvellinga, kasta bort hele den fine solskinnsdagen, så jeg håper virkelig det blir lenge til neste gang.

Det var gudskjelov nydelig vær i dag også, og selv om jeg egentlig ikke hadde noe særlig lyst til å gå ut i frosten, tok vi oss en liten luftings. For det forventes jo at man som voksen tar grep rundt egen helse, ens eget ve og vel, og det er jo som å banne i kjerka her i Stavanger å ikke nyta sola når den faktisk først viser seg.

Strand og sjø stod på ønskelista, men det gjorde det visstnok hos resten av Rogalands befolkning også. Jeg tuller ikke, selv om vi var seint ute, var det ikke en eneste parkeringsplass å oppdrive på område rundt Hellestø. Vi kunne selvsagt parkert en kilometer unna, inntil veien som så mange andre, men jeg hadde jo ikke lyst å slite meg ut på asfalten før jeg nådde stranda. I tillegg så var jeg redd for alle løsbikkjene der. Hellestøstranda er nemlig en av de få stendene vi kan slippe løs hundene, men hun Pippi-luskaen vår er ikke så begeistra over å ha så alt for mange beilere rundt seg på en gang. 

Vi dro derfor straks videre til Ølberg. Fullstendig kaos er også, men vi parkerte nå og tok beina fatt, dog i motsatt retning av alle de andre. Tok en sidesti, helt folketom, som førte oss ned til en en strand med et lass av kampesteiner. Der satte vi oss ned og tok innover oss stillheten. Friskt, men allikevel helt vindstille, noe som er svært sjeldent i denne delen av landet.

Mille var hjemme med en klassevenninne, så denne aleinetiden gjorde oss godt. Vel, helt til jeg plutselig kom på at Bjørn Erik skulle reise, og da kom vemodigheten snikene igjen. Jeg ser virkelig ikke frem til enda en uke aleine, særlig ikke etter en helg som det her. Fem dager er jo ikke lenge og etterhvert blir han jo helt ferdig med LO skolen også, men jeg er nok inne i en periode hvor ting går litt fort opp og ned. Jaja, da er godt vi har Sol og Pippi, og ikke minst hunden Rambo som kommer på besøk i morgen. Han skal være her til fredag, dagen da den andre hunden, Hugo, kommer, så denne uka blir ikke så gæli allikevel.

Håper helgen har vært god mot dere, klem Nina

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

#utpåtur #natur

Da var jeg på vei hjem til Stavanger igjen.

Dagene i Oslo har gått så alt for fort, men nå gleder jeg meg faktisk litt til å klemme flokken min igjen. I morgen starter jeg også for alvor på planlegginga av den stooore feiringen av Mille mor til helgen, og dere skulle bare visst hvordan tankene hennes surrer i disse dager. For det blir selvsagt ingen vanlig bursdag som vi først planla, med god mat, kaker og film. Ungene skal få ha det gøy, og jeg tror jeg har klart å finne på aktiviteter som gagner dem alle. Koselige ting, som ikke krever konkurranse, men hvor jeg tror de kommer nærmere hverandre.

Jeg har forresten vært ute på en liten tur i det nydelige Oslo-været i deg. -3 grader, bittelitt snø og altså strålende sol. Det er dette jeg savner mest etter at jeg flyttet til Stavanger. Jeg elsker nemlig alle årstidene våre, men det opplever vi sjeldent på Vestlandet. Snø som lyser opp landskapet og kulde som biter oss litt i kinna er sjeldent hverdagskost. Derfor var jeg helt nødt til å komme meg litt ut i dag og snuse inn alle inntrykkene.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

Jeg tenkte jeg skulle vise dere terrenget jeg streba litt i natt til søndag. Altså veien jeg var nødt til å forsere for å komme meg hjem til mamma. Det går nemlig sjeldent kollektivt helt til døra hennes så seint. Det var først meningen at jeg skulle ta bussen eller trikken opp til Kjelsås og en drosje videre den siste biten, men neida “jodle-Nina” tenkte ikke over hva som var best for “helse-Nina”. Man kan nemlig spare en drøy halvtime ved å gå trappene rett opp fjellet, og det er jammen ikke gjort på en-to-tre. Dette var uansett kanskje så smart og i tillegg er det ikke særlig lurt å gå aleine så seint i mørket, men “jodle-Nina” tok heller ikke særlig hensyn til “fornuftige-Nina”.

Det er hele syv år siden jeg gikk disse trappene sist, og de var like tunge den gangen som nå. Man kan selvsagt pause innimellom slaga, men jeg turde ikke å stoppe i redsel for å stivne å ikke klare å gå igjen. Så dere kan tro jeg var rød i toppen når øverste trappetrinn endelig kom til syne. Når jeg tenker over det, så er det disse trappene jeg skulle hatt til nabo, for dette er jo råbra trim og ikke minst helt gratis…

Jøss, nå har det allerede blitt kø foran SAS skranken her, selv om vi ikke engang har blitt ropt opp. Jeg skjønner meg ikke helt på sånt. Hvorfor man på liv og død er nødt til å stresse sånn. Det er ikke akkurat easyJet vi skal ut å fly med, hvor det er førstemann til mølla fordi man ikke har reservert seteplass…

Håper dagen har vært god mot dere alle, klem Nina

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Hallo igjen, dere!

Det er ei lykke at jeg snart er i mål med denne dagen. At jeg i det hele tatt sitter ganske så avslappa her på Sola flyplass nå, og venter på at forsinka fly fra Oslo skal lande i uværet, så jeg får kommet meg hjem til na mor i Oslo. Jeg er som regel ganske god på å planlegge, jeg pleier å fylle så lite som mulig inn i agendaen på slike reisedager, men i dag ble det mye kjøring frem og tilbake. Godt bomringen lar vente på seg, for det hadde kosta flesk i dag å kjøre av brua hele fire ganger…

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Jeg var oppe og hoppet i klærne med de andre i huset i dag, og fikk da unnagjort det meste av pakkingen.

Tilbehøret til gaven jeg tok med, var av stor interesse for vårt nye familiemedlem. 

Rett før klokka var slagen ni, var jeg på plass hos veterinæren med Mia. For å få henne undersøkt, registrert og gitt henne grunnvaksinen.

Så klart litt skeptisk, men etterhvert ble hun ganske husvarm.

Grunnvaksine mot kattepest og katteinfluensa er et must for alle våre små.

En liten pust i bakken, på badegulvet, mens Mille skiftet til stallklær og oppdaterte meg på dagens skolehendelser.

Stallen neste.

En liten svipptur innom posten.

Neglene er fikset av flinke Torunn og snille Amalie har fått på plass vippene mine igjen etter det uheldige møtet med kommoden til Mille.

Enda en svipptur ut, denne gangen på apoteket.

To minutters kisskliss med mannen.

Endelig baconpyyylsa på Sola flyplass.

Nå kommer jeg, mitt kjære Oslo.

Nå blir jeg kalt opp her, det er klar for ombordstigning.

Skrives i fra Oslo, fininger!

Klem Nina

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Turistforeningen klarte det igjen!

“Lykter bak Dalsnuten” er og blir en suksess blant både store og små. I går var vi i alt 1200 påmeldte til turen, og tenk dere det synet da dere, når alle lager en lang lang rekke i fjellheimen nattestid med hodelykter på. Flokken min elsker denne lørdagssysselen som går av stabelen en gang i året. Mille på snart 12 år er i ekstase, for det er jo noe magisk og kjekt med det å møte på både tusser og troll.

I år forhåndsbetalte vi 150,- pr. billett for voksne og 80,- for barn. De satte et tak ved 1200 påmeldte, og denne gangen fikk vi ikke kjøre bil selv opp til Gramstad. Det er nemlig et kaos uten like å få parkert, så i år stengte de liksågodt veien opp, og satte opp busser i fra Sandnes sentrum stedet. Helt genialt spør du meg, for da slapp vi å haste opp lang tid i forveien for å sikre oss parkeringsplass og kom oss også hjem uproblematisk. 

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Vi var altså en liten gjeng som møttes i forveien, og denne gangen klarte vi faktisk å holde sammen fra begynnelse til slutt. Det er en enkel rute å gå, men selvsagt blir det noen utfordringer på veien i slapsevær. Jeg er alltid livredd for å skli og falle, og kaprer derfor alltid en arm å holde i. Så i år kom jeg meg helskinna gjennom løypa igjen. Skulle egentlig bare mange med tanke på at unger helt ned i fire års alderen klarer det.

Gjennom hele turen møter man på alt av troll, vetter, spøkelser, huldrer, nøkken og en rekke andre litt skumle vesener. Man må faktisk følge nøye med så man ikke blir tatt på senga og får seg en liten støkk. Jeg trodde jeg hadde full kontroll, men jammen kom det ikke en galning lurende innpå meg i “skremmeskogen”. Dit kommer man helt på slutten av turen, og da får valget om man vil gå i gjennom eller rundt. Vi går selvsagt i gjennom, men når man blir bedt om å skru av lyktene og noe plutselig kravler på armen din, ja da måtte jeg selvsagt hyle alt jeg kunne. Scary for meg, men høydepunktet for gapskrattende Mille. Dere kan tro jeg har fått høre det en del ganger i dag…

Bekledningen og utstyret er sjekket, alt er klart for kveldens skumle lyktvandring.

Man må selvsagt gå med lykt for å kunne se det ulendte terrenget man trasker i, men det var lurt å kikke opp en gang i blant også, for det var enormt mye å se på underveis.

Spotlighter var satt opp på de merkeligste plasser, og det ga naturen et trolsk og eventyrlig preg.

Har dere sett noe så flott? Små og store lyktvandrere i lang lang rekke.

Ser dere trollet innimellom her?

Bålet var i år også tent langt ute på vannet.

Popcorn på gang.

Vi tar oss alltid en liten pause og skuer nøkken. Lokale dykkere får udyret til å bevege seg ganske så nærme til tider, og i år kom det uhyggelige lyder fra det også. Råkult, i følge Mille…og litt skummelt.

Forbudt å gå videre uten å gi steintrollet en stein.

Fornøyd frøken.

Det er en stor utfordring å ta bilder nattestid, særlig når man er i konstant bevegelse, men jeg håper jeg har klart å hente frem den gode stemningen så flere av dere har lyst til å bli med til neste år. Det er en eventyrlig opplevelse fra begynnelse til slutt, og store som små storkoser seg, selv om værgudene ikke alltid er med oss. Premien på slutten hvor vi sitter og mimrer og koser oss rundt bålpannene med vafler og kakao, er magiske, og kan så absolutt anbefales til dere alle.

Håper helgen har vært gode mot dere, klem Nina

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

#utpåtur #høst #mammablogg #eventyr

Happy Friday, dere!

Nå hausa jeg meg opp et lite øyeblikk her, men gudskjelov hadde backupén min Bjørn Erik full kontroll. Det pleier som regel å være omvendt, kremt, kremt, men denne gangen var han jammen meg årvåken. For i morgen er det den spennende “Lykter bak Dalsnuten” igjen, vandringen i mørket med hodelykter på, og dette vil jeg ikke at vi skal gå glipp av. Før var det bare å møte opp å følge flokken, men nytt av i år er at man må forhåndsbestille plass. Rett og slett skaffe seg billett, så man får plass på bussen som tar deg fra Sandnes sentrum og opp til Gramstad. Egentlig ganske greit, for da slipper man kaoset med all biltrafikken, men jeg er redd det er mange som får seg en overraskelse hvis de ikke har fått dette med seg.

Flokken min, og en hel haug av venninner og familiene deres også, skal altså ut å jakte på vetter og troll. 11-åringen min som har vært med hver gang i 4-5 år nå, jubler fortsatt over dette arrangementet, selv om jeg tror hun fortsatt synes det er litt skummelt. Vi går en times tid, i litt ulendt terreng, men det er helt innafor både for Mille som er dårlig til beins og ikke minst meg som ikke tåler så mye for tiden. Underveis møter vi på alle vi har hørt om i de norske folkeeventyrene, og premien i enden er lapskaus og brus.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Ellers denne helgen, så håper jeg vi får satt av litt tid til å feire han far. Tenk det dere, han har fått seg fast jobb! I disse vanskelige Stavanger-tider, er ikke det særlig enkelt, men ved å tenke i nye baner og legge hele sjala si inn i dette, fikk han altså drømmejobben. Han kan derfor legge noen tøffe uker bak seg, med intervjuer, tester og ikke minst søvnløse netter. Det var nemlig ingen selvfølge at han fikk denne stillingen, det var flere om beinet, men han trakk gudskjelov det lengste strået til slutt. Så velfortjent, og ikke minst kjærkomment, så nå kan vi endelig ta oss en pust i bakken. Jeg får kanskje fylle termosen med kakao i morgen, så vi har noe godt å skåle i…

Nå skal jeg dra i stallen og ta meg en liten ridetur og stelle vår kjære Sol, for Mille ringte meg før skolestart i dag og spurte om hun kunne få ha med seg en klassevenninne hjem etterpå. Wow, selvsagt kan hun det, så derfor tar jeg meg av hesten. Det kan jo vært greit av og til å ha en liten pause for henne også, særlig når hun skal ha besøk ❤

Ønsker dere alle en fabelaktig helg!

Husk at jeg setter utrolig stor pris på dere, klem Nina

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

#høst #utpåtur #barn #mammablogg

God morgen, godtfolk ❤

Da var Børn Erik og jeg på vei til Kristiansand og staselig 40 års feiring. Jeg våknet allerede kl. 06, antagelig fordi Bjørn Erik dytta borti meg fordi jeg snorker, og når jeg da veit jeg skal ut på noe kjekt, klarer jeg ikke å sovne igjen. Så da stod jeg opp og dusja, krølla håret, sminka meg og pakka. Bjørn Erik hadde til da enda ikke våkna, så da satte jeg likså godt i å støvsuge hele huset. Da ble det liv i hunken kan dere tro, så en liten time etterpå var vi klare for å sette vi kursen sør over.

Planen for i dag, er å møte bestis Tonje og Rikke når vi kommer frem. Er været bra, kan vi rusle litt rundt i gatene å se på livet, og etterhvert blir det vel å finne et koselig sted å parkere kroppen for litt deilig mat og drikke. Vi jentene slipper aldri opp for emner å prate om, så jeg regner med at Bjørn Erik kommer til å bli ganske så svett i øra etterhvert. Så blir det å dusje igjen å få på seg finstasen før festen startet kl. 19. Guriland som jeg gleder meg! Jeg regner med at det blir plenty dansing til 80-talls slagere, og mye godt i glasset til langt utover natta. I´m sooo ready!

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Jøss, da har vi lagt bak oss Moi allerede. Det er så godt å vite at vi kun skal til Kristiansand og ikke Oslo som vi vanligvis pleier. Tenk, vi er snart fremme allerede.

Ønsker dere alle en fantastisk lørdag! Vit at jeg setter stor pris på dere, klem Nina

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Hallaisen daisen, nå skjer det enedelig!

I skrivende stund sitter trekløveret Bjørn Erik, Mille og “myself” i bilen på vei til mamma i Oslo. Nå er Bali-eventyret snart en realitet, og jeg kjenner det kribler noe voldsomt i kroppen. Det skal bli så deilig å igjen besøke den frodige spennende øya. Jeg gleder meg til det stabile klimaet som sjeldent overstiger 30 grader, de vennligsinnede menneskene, roen og ikke minst å få alle sansene skjerpet over alle de nye inntrykkene.

Happy face, that´s me!
 

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

Det er lite som ligner på sommer i Stavanger akkurat nå, men jeg krysser fingrene for at alle dere der hjemme fortsatt vil oppleve sommer og sol. Husk, det er ennå ikke for seint, for hvem husker ikke seinsommeren i fjor, hvor det faktisk var like fint vær hjemme som hos oss i Hellas?

Igjen reiser vi med ryggsekker, og tyr til disse fantastiske sorteringsposene. Det gjør det så mye enklere å ha god orden.

Det er ikke lite medisiner som er med denne gangen. Mille har det med å få betennelse i ørene pga all badingen, så denne gangen fikk vi faktisk med oss medisiner som en sikkerhet. Vi får krysse fingrene for at vi slipper å bruke dem, det er lov å håpe.

Siden katten vår Lala ble reddet i siste sekund for kort tid siden, har Pelle flyttet inn mens vi er bortreist. Forutenom at dyra trenger pleie, har jeg et ørlite håp om at gresset blir klipt og blomstene vannet også. Lagde liksågodt  en “liten” huskeliste…

Mille har allerede forsvunnet langt inn i eventyrland allerede. Bjørn Erik er langt inne i en podcast som jeg ikke skjønner bæret av siden den går på engelsk, så jeg blogger via 4G på mobilen.

Nå blir det en liten stopp hos svigers på Fevik, og så bærer det videre “to my city”. Jeg har ikke de altfor store planene frem til søndag, men regner med at det blir tid til en liten lunsj med venninnene mine før Bali kaller.

Håper dere blir med videre på ferden, fininger!

Klem Nina

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

#sommer #bali #ferie #mammablogg