Tut, tut, farmor er i farta!

Tenk det dere, nå bære det tilbake til Oslo igjen. Jeg har hele tiden hatt et mål om få se vesle Falk hver bidige måned, og var litt lei meg når det så ut som om jeg måtte vente helt til desember med å se han, men sannelig åpnet det seg en mulighet allikevel. Mamsen og papsen, Kristin og Dennis, skal på kjendisgalla, for Kristen er blant annet nominert til pris for “årets influenser”, så da iler farmor til som ivrig barnevakt.

Dere kan tro jeg har venta lenge på den dagen her. Jeg fikk helt hakeslepp når Dennis i Pappapodden nylig ymtet innpå at antall barnpassdager gikk i tråd med barnets alder. Var jeg nødt til å vente til Falk var fylt ett år for å kunne å passe han en dag, to år for å passe han to dager, osv? Åhhhnei, det synes farmor meg var fryktelig lite. Fine venninnen trøstet meg derimot med at jeg antagelig ikke måtte vente så alt for lenge, og jammen fikk hun rett. Tenk det, Falk og jeg skal få henge i sammen helt alene i et døgn nå, gjett om vi skal kose oss?

I skrivende stund sitter jeg altså på toget til Oslo. Med sola lekende i ansiktet og helt fantastisk utsikt til vårt kjære langstrakte land, storkoser jeg meg i komfort sonen. Kristin og Dennis spurte først om de skulle bestille flybilletter til meg, men neida, jeg foretrekker tog. Fikk akkurat en melding av Bjørn Erik:”Har vi blitt sånne togfolk nå?” Og “ja” det er jeg ganske sikker på. Så sant vi ikke har dårlig tid så blir det tog fra nå av. Det er så behagelig og det gir meg sånn en indre ro. Jeg rett og slett elsker å ta tog 🚂

Bjørn Erik har laget en skikkelig god og stor matpakke til meg. Seks blingser fersk frøloff med fløtemysost og Taffel sin tomatos. Jeg skal med andre ord på ingen måte sulte underveis.

Jeg har en visjon underveis om å få unnagjort gjestelisten til neste års konfirmasjon. Tenk at minsten Mille har blitt så stor allerede.

Kristin sa hun kunne hente meg på togstasjonen etterpå, men Bjørn Erik oppdaterte alle el-sykkel appene før jeg dro, så det trengs ikke. Farmor kommer derfor etterhvert ilende på sparkesykkel.

Kjære Moi-venner, ha en finfin dag!

Ønsker dere alle en strålende lørdag, klem Nina

 

#tog #togstavangeroslo #komfort

Første gang!

Jeg trodde ikke et gikk an å glede seg så mye til å ta tog, men når man aldri har gjort det før i en alder av tretten år, og man i tillegg er Mille, så er det stort. Jeg personlig har altså gledet meg mest til å være med barnebarnet Falk, mens Mille har hatt togturen hjemover igjen som sin storfavoritt. 

Jøss, har ikke jentungen min tatt tog før? Det er da man føler man er feilet litt som mamma, for det er som barn man synes slike ting er mest moro. Derfor har jeg bestemt meg for å gjøre den turen her så koselig som mulig. De beste sitteplassene er bestilt, vi har komfort vindusplass begge to, og vi har nesten bært på oss brokk etter å ha snopet med oss masse digg fra butikken.

Så da satt vi her da, i deilig avslappende togmodus og legger sakte men sikkert den ene byen etter den andre bak oss. Vi skravler, analyserer livet, surfer litt på nettet, oppdaterer de hjemme og så tar jeg meg en liten 5-minutter i ny og ne. Vi er begge enige om at det å ta tog er deilig, og spør du Mille, så er det faktisk best. Jeg er helt enig, så vi skal garantert gjøre det her igjen.

Tog er livet ❤️

 

– Nina –

 

#tog #barn #første gang #vykomfort

 

Skivebom!

Ny onepice feiler – så til de grader!

I går kveld skulle Bjørn Erik og jeg rusle en tur bort til Kuvika og deretter opp på Utsikten, og i den anledning tenkte jeg å ikle meg den nye sommerlige onepiecen jeg hadde gledet meg stort til å ta med til Hellas. Ehhh, det ble en kort lykke, for den såkalte store og luftige kreasjonen, var alt for liten. Den gikk rett opp i “tuttelllitatta” og var ikke bekvem en plass. Makan til mer nysgjerrig plagg skal man leite lenge etter, kan ikke brukes til noe, men den ga oss nå en veldig god latter.

Tur ble det nå allikevel, og bildene der jeg sitter ble fine de, men jeg må jo få være helt dønn ærlig på at dette plagget ikke kan anbefales for noen over 170cm. Større størrelse finnes ikke heller, så dette var rett og slett en skikkelig skivebom.

At vi derimot har det fint her på Hundvåg, er det ingen tvil om. Turene rundt om her på øya vår, er magiske.

Klem Nina

Oslo, nå viser du deg jammen fra din aller beste side!

God morgen ☀️

Nå er jeg jammen meg glad for at jeg ikke våknet opp på campen oppe på Ekeberg, men i stedet kan ligge her og dra meg i en deilig hotellseng. For det ble seint i går, etter vår 12-timers lange pub til pub runde, og vi er jo tross alt ikke ikke tyve lenger, det merkes godt på kroppen.

Vi har akkurat inntatt frokost som de aller siste gjestene, så nå er det rett tilbake i senga for å lade opp til dagens første konsert. Om et par timer ankommer bestis Tonje med fly fra Stavanger, så da må vi være klare for alle dagens strabaser, herregud som jeg gleder meg!

Dagen i går ble rett og slett magisk, for vårt kjære Oslo viste seg fra sin aller beste side. Det var bare å hive på seg kjole med korte ermer og komme seg ut i finværet. Som vanlig var vi heldige og fant de elektriske sparkesyklene rett utenfor hotellinngangen, og på de kom vi oss raskt rundt til alle de gamle gode plassene vi hadde lyst til å besøke.

Turen gikk altså fra Scandic Vulkan, Sofienbergparken, Tøyenbadet/parken, Vålerenga stadion, Vålerenga Vertshus, Jordal Amfi, barnehagen til Dennis på Kampen, Kampen kirke hvor vi gifte oss, den gamle leiligheten vår på Brinken, Tøyensenteret og til slutt ned på fargerike Prindsen Hage, hvor jeg anbefaler alle å besøke i løpet av sommeren.

Vi fikk med andre ord med oss ganske mye, og det var altså så koselig å dra tilbake dit hvor eventyret for vår lille familie først begynte. Det er ikke til å stikke under en stol at vi savner Oslo til tider, vi kunne så absolutt ha trivdes å bo i byen, men vi er nå allikevel glade for at vi i dag har landa på Hundvåg i Stavanger, særlig med tanke på hvor godt vår lille snuppeline Mille har fått det.

Vi avsluttet som sagt i vakre Prindsen Hage, og der møtte vi min kjære gode barndomsvenninne Tine fra Vestli og hennes bedre halvdel Espen som jeg spilte i Vestli skolekorps med. Etterhvert kom også Kristin, Dennis og en sovende Falk på en liten stolt “vise frem barnebarnet vårt” tur, så alt i alt ble dette en svært minnerik dag. For Tine og jeg er som søstre. Tenk, besteforeldrene våre tok faktisk feil av oss som små, så like var vi til tider. Hun er meg så kjær og nær, og det er ikke en ting vi ikke kan snakke om, fine Tineén min ❤️

Tenk at det allerede har gått 23 år siden Bjørn Erik og jeg ga hverandre et “ja” i denne nydelige kirken, Kampen Kirke.

Det var selvsagt fristende å kjøpe denne til Falk, men med en mamma som er Brann supporter og en pappa som er vokst opp med en bestefar som heiet på Rosenborg, hadde den neppe blitt brukt.

Endelig frokost!

Det er en skam at jeg aldri har vært på Vålerenga Vertshus før. De har altså verdens koseligste bakhage man kan sitte i.

Her i Brinken kjøpte vi vår aller første leilighet og i samme gate ligger huset der alle Olsenbanden filmene er spilt inn. Det synes Dennis var kjempekult der han gikk forbi hver dag til barnehagen sin.

Her skapte vi gode minner. I Brinken 16c, i 3 etg.

Dennis ble faktisk først skrevet inn her på Kampen skole i første klasse, men rett etterpå ble jeg tilbudt jobb i Stavanger igjen, og siden Bjørn Erik tross alt hadde kontorbasen sin der bestemte vi oss for å flytte tilbake.


Vakre Tøyenparken, og tenk, plutselig så vi et kjent fjes komme ruslende gjennom Tøyensenteret hvor vi hadde en liten øl pit-stop igjen.

Inn en port i et ganske så lugubert strøk, og bak noen murbygninger, ligger Prindsen Hage med alle sine små søte matboder, solstoler og lange benker. Ingen turister, bare chille folk som liker å nyte en kald pils med gode venner.

 

Dagens snap…

Nei, nå skal jeg komme meg i dusjen, få på noe selvbruning på de hvite leggene mine igjen og sist men ikke minst få hjelp av Bjørn Erik til å tape puppene mine. Det blir nemlig en meget lang dag i dag, så i dag skal skuldrene få slippe BH, og i tillegg så har jeg lyst til å ikle meg fargesprakende kjole. I dag kommer nemlig sola for fullt ☀️

 

#oslo #østkanten #familie #venner #prindsenhage #vålerenga #kampen #vålerengavertshus #kampenkirke

Bergen leverer ☀️

God ettermiddag, kjære dere!

Dagene her i Bergen går så alt for fort, men vi ligger nå ikke på latsiden, det skjer noe hele tiden, så vi får med oss masse. Vi er derimot lite hjemme hos foreldrene til venninnen min her på Mathopen, så det blir så som så med blogginnlegg, men jeg har nå med meg kameraet overalt, så de kommer etterhvert.

Selv om det regner litt i dag, så har byen vist seg fra sin aller beste side denne gangen også. Tenk det dere, at hver gang jeg er i Bergen så titter sola fram. Da er det ikke rart vi koser oss litt ekstra.

Vi har som sagt vært både her og der de siste dagene, og er nå helt ungefrie hele gjengen. Bestis er også på plass og det er kun et døgn igjen til den store begivenheten, nemlig Phil Collins konserten. Jeg gleder meg stort til dette, men nyter i mellomtiden stundene jeg har nå med venninnene mine ❤️

Gjett hvem som har kjøpt seg denne lekkerbisken?

Turtelduene mine…

Nei, da må jeg få ordnet meg litt, for nå skal vi snart på vinkveld til søsteren til venninnen min. Vi var ute på øllebøll i går også, og den sitter fortsatt litt igjen i kroppen, men jeg tenker det skal bli kjekt i dag også med en skikkelig skravlekveld.

Vi skrives snart igjen, klem Nina

 

#bergen #julehuset #julehusetbergen

Turbojugend Ytrebygda, here we come!

God morgen, godtfolk!

I skrivende stund sitter Bjørn Erik og jeg i bilen på vei til Bergen. Impulsiviteten lenge leve, vi har altså takket “ja” til å bli med Turbojugend gjengen “Ytrebygda” på førfest i forkant av en ny “The Dogs” konsert i kveld.

Vi var som sagt på konsert med dem hjemme i Stavanger nå på fredag (kommer innlegg etterhvert), så når muligheten om å gjenta denne suksessen kom, attpåtil med knakende kjekke folk, var vi ikke seine om på pakke sekken og dra avsted. Mille er nemlig hos Hege denne helgen, vi har fri fra hesten vår Sol pga den opererte tåa til Mille og Pippi stortrives tross alt i sitt andre hjem hos venninnen min Simone.

Så akkurat nå dere, går det ostepop, melkesjokolade og Pepsi-max ned på høykant. 51 års dagen blir med andre ord fortsatt feiret, og i kveld dundrer det altså løs igjen.

Så kjære, kjære Bergen by, nå er det på tide å hente frem sola. Jeg har nemlig ennå til gode å oppleve Bergen i regn, det har faktisk aldri skjedd og jeg klarer meg fint uten… 

g

Det var selvsagt bare tull at vi la Pippi i postkasse til Simone når vi dro avgårde tidligere i dag, men det var allikevel veldig gøy å tenke tanken at hun kanskje trodde på det et lite sekund.

Nyt lørdagen dere, så skrives vi igjen fra Bergen-by.

 

#utpåtur 

Frisk mandagsstart med nytt pågangsmot…

Hei igjen, kjære dere.

Tenk, nå kan vi altså snart huke av januar også, og nedtellinga for min del til Miami-turen i slutten av februar, har startet for fullt. Jeg er langt i fra “sommerkroppen-2019”, jeg er ikke helt klar for å ikle meg badedrakten riktig ennå, men for å være helt ærlig dere, så tror jeg ikke jeg kommer i mål dette i år heller. Så istedenfor å dvele ved det man egentlig ikke får gjort noe med allikevel, så lever jeg i nuet. Vel, man kan jo selvsagt gjøre noe, og jeg er faktisk litt flink med hva jeg døtter i meg, men å hige etter det ene resultatet etter det andre, det å aldri bli helt fornøyd, er lagt på hylla. Jeg er som jeg er, sånn er det bare, så det får bli som det blir med “sommerkropp” eller ei.

Det skal uansett bli godt å finne frem sommerklærne igjen, solbrillene og ikke minst all solkremen. Bjørn Erik og jeg drømmer oss vekk hver bidige dag nå, og googler febrilsk på nettet etter de ultimate Miami opplevelsene. Vi har faktisk booket oss inn på noen restauranter allerede, for som dere alle vet, jeg ser mye “trash”-TV, mye “Housewife”-greier, og der “lærer” jeg mye. Nei, nei og atter nei, jeg lærer ikke en skit av å se på det der, men det er under disse seansene det plutselig dukker opp spennende steder jeg bare mååå få utforske nærmere hvis muligheten byr seg. Så da noterer jeg dette ned og sender forespørselen videre til reiseguiden vår Bjørn Erik. Snillere reiseleder enn han må man vel leite lenge etter, så det tar som regel ikke lange stunden før det tikker inn en bekreftelse på bestilt restaurant eller noe annet kjekt som jeg ønsker meg. 

Mille er forresten tilbake hos oss igjen, og i dag tikket det inn enda en melding fra legekontoret om at Mille mangler D-vitamin. Det alene er derimot ikke grunn god nok til at hun plutselig faller bort fra oss, så nå venter vi på å få komme i kontakt med HABU. Vi sendte de et langt brev i går og fortalte om alt det unormale som har skjedd den siste tiden. Legen vår der er derimot bortreist til onsdag, men det er Bjørn Erik også, så da setter vi dette på “hold” til alle er tilbake igjen. I mellomtiden går livet sin vante dag. Mille kom hjem blid og fornøyd fra skolen i stad, og før vi skal i stallen nå har vi kost oss med en kopp kakao og solbærtoddy. Nå har nemlig kulda inntatt byen vår for fullt, men jeg elsker det. Jeg vil mye heller ha det kaldt og tørt, enn mildt med sidelengs regn og vind. 

Jeg kommer som sagt ikke til å få noe “sommerkropp” før ferien, men jeg er såpass motivert til å forsøke å komme i litt bedre form. Derfor var jeg rask med på å takke ja til å bli med venninnen min på tur i dag. Det var friskt og godt, og ikke minst helt nødvendig å få slått an en prat oss jentene i mellom. Planen var egentlig å begynne litt forsiktig, ta en runde rundt vannet sånn i begynnelsen, men begge hadde alt for mye på hjertet, så da tok vi liksågodt en runde til. En bra start, på en ny uke.

Lag deg en finfin dag, klem Nina

 

#utpåtur #natur #mosvatnet #vinter

Tankefull…

Fredag, og helg jo dere, jippi!

Mitt råd til meg selv, er å ikke innta noe form for alkohol når tankene løper løpsk hos meg. Det sier seg vel egentlig selv, er man trist, så for all del ikke drikk, for da kan det selvsagt gå riktig galt. Selv den minste lille vanskelig tanke blir forsterket, så da bør man styre unna. Ikke misforstå meg nå dere, jeg er på ingen måte trist for tiden, men når gode venninner av meg har mye å deale med, da påvirker det meg også. Jeg blir nitrist på deres vegne, tar til meg sorgen, fortvilelsen og smerten, selv om deres opplevelse av det som skjer selvsagt er enormt mye større enn min.

Samtidig så skjer det så mye spennende og utrolig fint i den lille flokken vår for tiden. Herlige ting som gjør at det kribler i magen min. Det er nesten så man føler seg illojal mot de andre. Nå har jeg derimot måtte sortere tankene litt, og komme meg ovenpå igjen. Snille Bjørn Erik har akkurat kommet hjem fra jobb og på 1-2-3 fikk han fyrt i peisen, starta på middagen og servert meg nydelig frisk Mimosa. Mille skal nemlig ligge over hos Kaja til i morgen, og da dere, skal mor og far ut og svinge seg. Først skal vi på sand-up, og deretter gjør vi det som faller oss inn, gjør byen farlig. Neida, nå skal ikke jeg skryte på meg noe, men to gode venninner skal også være med, så dette må jo bli skoi, dere.

Med disse koselige by-bildene tatt i Stavanger i dag (med mobilen, kameraet er på rep.), sender jeg dere masse kjærleik og ønsker dere alle en riktig fin fredagskveld 💕

 

#stavanger #tur #bytur

Åhhh, du vakre Vestland!

For en fin start på dagen, dere!

Jeg føler meg altså så velsignet over å få våkne opp til det her. Vestlandet på sitt vakreste, og man kan rett og slett ikke la være å komme seg ut i en fart og nyte det i all sin nydelige prakt.

Mille dro tidlig i stallen, for å få så mange timer med Sol som mulig før hun skal i bursdag til Kaja, mens han far er ute og bytter dekk på rødbilen. Selv har jeg altså vært på tur med Pippi og Timmi, og følte en umiddelbar lyst til å ta de med opp på “Utsikten”, før vi gikk videre.

Det er nesten noe åndelig vakkert å kunne få sitte i ro og fred oppe på det fjellet der, og tenk, det er kun et steinkast unna der vi bor. Pippi er litt skeptisk til å herje for mye, særlig når hun av og til kommer i veien for båndet til Timmi. Det er en del meter ned til vannet, så jeg priser meg lykkelig over at hun finner midtpunktet og nekter å lee seg før vi skal nedover igjen.

Har dere vært ute på tur i dag?

Det er bitende kaldt, men hva gjør vel det?

Helt nederst til høyre bor vi.

Jeg er så takknemlig over å få låne bryggene til de rause naboene våre. Sommerstid tar jeg med tekoppen min dit på morningen, og nyter velværen.

Hit, men ikke lenger Timmi!

Fornuftig jente. Sitter fint og venter på oss langt fra kanten av stupet.

Vi er aldri helt aleine her, men det var kun firbeinte venner å se i dag også.

Nyt dagen, dere!

 

 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

#utpåtur #yorkshireterrier #stavanger #hundvåg

På jakt etter den deilige stillheten ute i det fri 🍂

God kveld, dere!

I dag burde jeg egentlig vært effektiv og holdt meg til planen om å være hjemme å ordne til reisen Mille og jeg skal ut på i morgen, men jeg klarte rett og slett ikke å motstå fristelsen av å rømme i fra alt.

Like ved stallen ligger det flere flotte vann med fine turstier rundt, og i dag lokket altså dette mye mer enn å begynne å pakke kofferten. Det straffer seg selvsagt nå, kofferten står uåpna ennå den, så jeg er nødt til å brette opp ermene snart og juve løs på oppgaven.

Jeg var egentlig på leiting etter fine høstmotiver i dag, og stillheten, men ble regelrett dratt mot sporene etter sommeren i stedet. Det er faktisk helt sprøtt hvor grønt det er overalt ennå, og jammen finner man ennå både hestehov og andre fargerike blomster.

Forundringen var stor når ei av damene rundt meg plutselig tok av seg klærne og la ut på svøm. Ja, det var dugelig varmt der jeg stod i ullklær og under turklærne, men å bade hadde ikke falt meg inn. Det morsomme er at jeg ikke turde å ta bilder av henne, synes det er litt frekt uten å ha spurt først, men sannelig kom hun ikke med på et av bildene allikevel.

“By the way”, Twisyen har blitt pimpa ennå mer opp…

🍂Nina 🍂

 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell