Nina Sprell Levende

Wow, tenk at det har gått et helt år siden vi fikk hjem islandshoppa Sol!

Dere kan tro vi var i overkant spente på hvordan det å være hesteeiere skulle bli. Vi hadde niksnada peiling, og var ganske stressa over å ta på oss et så stort ansvar. Takket være gode støttespiller hos stallfolka på Leikvoll, fikk vi alltid den hjelpen vi trengte underveis, og jeg følte vi etterhvert klarte oss ganske bra.

Hesten har det primaballerina, hun stortrives og har funnet seg godt til rekke hos resten av flokken. Hun er høy i rang og en soleklar favoritt hos gutta. Mille og Sol har kommet mye nærmere hverandre, og til høsten starter de friskt opp med ridetimer to ganger i uka. De har blitt en finfin duo, de passer så utrolig godt i sammen, og er stadig i utvikling.

I starten var Sol ganske så sprelsk og vi var nok ikke helt trygge på den utrolig sterke hesten. Etterhvert som tilliten vokste og grensene ble tydeligere, ble samspillet også bedre. Det er fortsatt mye futt i henne, men nå i noe mer kontrollerte former, og vi angrer ikke et sekund på at vi tok det skrittet videre i fjor og fikk henne med oss hjem.

I dag er jeg som mamma veldig trygg på at Mille og Sol klarer seg noen dager helt på egenhånd. Jeg vil nok alltid være der i bakhånd og sørge for at ting går riktig for seg, men jeg kjenner jeg slapper mer av nå. Jeg har valgt å stole på at Mille tar godt vare på hesten sin. Båndet dem i mellom er lekent og nyskjerrig, og kjærligheten er sterk. Jeg gleder meg virkelig til å se hvordan dette eventyret kommer til å utvikle seg videre ❤

Sol kommer villig når Mille roper på henne…

To gode venner er ute i frisk luft utallige timer i uka…

I dag var det 8 uker siden sist Sol ble skodd, og da var det på tide å bytte til nye. Ansvaret rundt det å gjøre henne klar og møte Per smed tar Mille på strak arm.

Mille + Sol = ❤

Husker dere Mille sitt første møte med Sol? Les gjerne her.

Håper dere alle har hatt en god dag så langt, og at kvelden blir likeså.

Klem Nina

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Sjekk ut den herligheten her da, dere!

Her får dere altså en liten sneekpeak på en av de fire kjolene jeg skal ha med meg til Sitges i september. Jeg gleder meg sååå mye mer til bryllupet til Marthe og Mathias nå, siden det aller viktigste er på plass. Jeg har nemlig grua meg litt til å måtte dra på kjole-skattejakt, siden jeg til dagelig ikke er noe “kjoledame”. Nå er derimot den saken ute av verdenen, og det var jammen meg mye enklere enn jeg først hadde trodd.

Flinke Ingrid fra Chick Design har nemlig sydd den ene herligheten etter den andre til meg, og alle oser “Nina Sprell Levende” lang vei. Jeg føler meg ikke særlig “Sprell Levende” på innsiden for tiden, men alle kjolene gir meg en følelse av å stråle litt ekstra. De er fargeglade til tusen, passer godt til det gale håret mitt, og det viktigste av alt dere, er at jeg kan spise uendelig av kaker uten å måtte holde inn magen etterpå.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Jeg skal ha med tre lange og en kort kjole, og den nydelige solsikkekjolen her er altså den jeg betegner som “kort”. Under planleggingen hadde jeg først tenkt å få Ingrid til å lage en kort til over kneet og gjerne med litt utringning i tillegg også, men så tok fornuften overhånd. Jeg orker rett og slett ikke å tenke på sexy undertøy med vonde skulderstroppen, eller tanken på å ha på meg strømpebukse nede i varmen. Komforten lenge leve…igjen.

Dette blir nok neppe kjolen jeg velger på selve bryllupsdagen, men den kommer garantert til å glede meg på en av de andre dagene der nede. Fin, ikke sant?

I kveld kommer Mille hjem fra en ukes rideleir i Danmark, og jeg gleder meg altså sååå til å klemme henne igjen ❤

Klem Nina

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Hello, Sunday Lovers!

Javel dere, da er det kun noen få timer igjen av tilværelsen “uten barn”. Vel, Pelle på tyve kan vel kanskje ikke kalles “et barn”, men det er nå uansett slutt på å ha huset helt for seg selv. Mille-mor, som gjerne trenger oss mest, kommer nå uansett ikke hjem fra Danmark før i kvellinga i morgen, så vi har fortsatt litt voksentid igjen før “aktivitetslederen” må på plass. 

Vi har virkelig kost oss den helgen her, fått ladet batteriene maksimalt ved kun å styre og stelle her hjemme. Nå tenkte jeg derimot å ta dere med på runde to av “ting du kanskje ikke visste om meg”, for den første (les gjerne her) slo ganske så godt an. Med tanke på at jeg deler det meste mellom himmel og jord, så regner jeg med at det er innafor å være ennå mer privat. Nå får det får briste eller bære, dere!

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

1. Jeg er brystoperert…
   Jeg har alltid vært plaget med alt for store pupper. Til glede for noen, men et reint mareritt for meg. Jeg misunte alle som kunne gå rett inn i hvilken som helst undertøysbutikk og enkelt velge seg ut den ene BHén etter den andre. Det var aldri et alternativ for meg. Jeg måtte ty til oppfinnsomhet, og sydde om det meste. For det var viktig for meg å se bra ut, selv om attributtene gjerne tøyt ut til tider. Det løste jeg som oftes ved å ikle meg to BHér samtidig. En som løftet godt opp, og en som delte dem, så de ikke så ut som en rumpesprekk. Det ble ganske slitsomt i lengden, så for 17 år siden røyk hele sulamitten. Da fjerna jeg 500g på hver pupp, og startet et mye enklere og til tider lykkeligere liv. Det var en befrielse å slippe å drasse rundt på “kolossene”, og herlig å slippe å alltid være “hu der blonde med de store daiene”. 

    

2. Før var jeg “klovnen” som tok stor plass, men kan ikke fordra det i dag…
   Tro det eller ei, men jeg er luta lei av at folk fortsatt forventer at jeg skal underholde dem, gjerne med flause-historier jeg selv tidligere har opplevd. Som ung elsket jeg å være midtpunktet. Jeg var høyrøsta og til tider ganske så vulgær. I dag derimot, kan jeg oppleve at folk spør meg om jeg er dårlig eller om noe galt, fordi jeg holder meg litt tilbaketrukket. Jeg trenger så absolutt ikke den form for oppmerksomhet mer, og jeg får helt panikk hvis folk begynner å legge ut om “gamle dager”, om hvor gæær´n hu Nina-mor var. Vel, nå må dere ikke tro at jeg har blitt så prippen at jeg ikke tåler å rippe opp i ting, det er så klart innafor i ny og ne, men jeg kjenner også på at jeg er litt ferdig.

    

3. Jeg er sykelig sjalu…
   De som kjenner meg godt, veit at jeg alltid har vært i overkant opptatt av at mitt territorium bare er mitt. Jeg er så ego inni mitt eget hodet, og tror på en syk måte at veldig mange andre også tenker som meg, altså at min mann er den fineste på jord. Jeg har nok blitt bedre, men kjenner ennå et stikk i brystet hvis Bjørn Erik snakker med ei dame uten at jeg veit hvem det er. Av erfaring har han lært, så han er høflig og rask ute med å presenterer vedkommende for meg. Jeg føler meg altså så dum til tider, som tenker det verste om alle, og skammer meg veldig. For Bjørn Erik har aldri gitt meg en grunn til å tvile på den kjærligheten han har til meg. Jeg har alltid følt meg høyt elska, men er man sjalu, ja så er man sjalu. En grusom greie jeg så absolutt kunne vært foruten.

Oioioi, det her satt langt inne, kjenner jeg. Noe var fryktelig flaut å dele, og jeg kjenner meg litt skamfull her jeg sitter. 

Håper uansett helgen har vært god mot dere!

Klem Nina

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

God laurdag, fininger!

Ja, i går letta altså tåka og Bjørn Erik kunne derfor endelig komme hjem. Han måtte derimot slå ihjel noen timer på jobb før vi kunne treffes, så da la vi liksågodt vekk alle planene om å reise til Voss og Ekstremsportveko. Det ble rett og slett for kort tid på oss denne gangen, og med tanke på at camping- og festivalpass koster omtrent akkurat det samme for hele uka som for helgen, stod vi over. Jeg er uansett overbevist om at vi kommer til å vende nesa vår dit ved en annen anledning

Jeg var vel egentlig bare glad for at “singel-livet” var over, at jeg slapp å gå rundt her hjemme flere dager helt aleine. Det var super digg med en gang, men så begynte jeg bare å kjede meg, ble både giddalaus og motløs. Vi kan nok konkludere det hele med at denne dama her fungerer dårlig uten noen å skravle høl i hue på. Jeg er nok alt for vant til å ha Mille her, og når både Pelle og Bjørn Erik også er bortreist, blir jeg rett slett ensom.

Det var uansett utrolig godt å få klemme hunken min igjen (jeg veit, det her er klissklass), og helt herlig å bare ha oss sjøl å tenke på. I nydelig sommervær dro vi strake vegen inn til byen og satte oss i Vågen for en bedre middag og nøyt hverandre. Vi var forresten nødt til å sitte ute å spise, vi kunne ikke gå inn på noe fancy sted, for jeg hadde ikledd meg den nyinnkjøpte onepieceén min. Den er altså så kul og ikke minst utrolig behagelig å gå i. Så inni hampen skreddersydd til meg som elsker slike lette og ledige plagg. Det at den er laget i deilig frotté, gjør den til den ultimate kosedressen jeg kommer til å bo i så ofte jeg kan fremover.

Jeg var altså på byen kun iført “håndkle” og ja jeg fikk et par morsomme kommentarer underveis…

Nå er han far i gang med litt hagearbeid, men etterhvert skal vi på en liten sykkeltur rundt øya her. Jeg skal låne Mille sitt nye vidunder, selv om jeg ikke har spurt om lov. Det er nok enklere be om tilgivelse enn tillatelse på akkurat det der…

Ønsker dere en riktig god dag!

Klem Nina

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Æsj, nå føler jeg meg helt lost…

For akkurat et år siden storkoste gjengen vår seg på Voss, og nå skulle vi egentlig ha vært der igjen. Vi har vært litt nølende, eller Bjørn Erik har så absolutt ikke jeg, og planen min har vel vært å forsøke å få overtalt han på en eller annen måte. Nå sitter derimot hunken min værfast offshore, samtidig som jeg ser Ekstremsportveko haster avgårde.

Dette er nok den desidert kuleste festivalen jeg har vært med på. Det skjer noe hele tiden, hele døgnet og jeg digger folka som tiltrekker seg denne formen for moro. På dagen drar vi rundt fra den ene konkurransen etter den andre, og holder pusten når alle disse galne folka setter i gang, og på kvelden er det musikk og fest, samt fremvisning av dagens begivenheter på storskjerm.

Nå ser det altså ut som om vi går glipp av all moroa, men jeg håper og tror i det lengste at det snart går i døra her samtidig som det ropes “sett i gang og pakk, no kjem vi Voss”…

* Fjorårets eventyr i bilder *

Praying for a miracle…

Go´hælj, dere!

Klem Nina

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Heihei igjen!

Jeg regner med at dere for lengst har fått med dere hva jeg elsker mest av unyttige ting her i verden. I just looove pink Flamingos! 

Tusen takk til dere fine lesere som gang på gang tar kontakt med meg vedrørende tips der ute. Jeg blir like glad hver bidige gang, særlig med tanke på hvor mange som faktisk forenes rundt dette noe snodige dyret.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Det må forresten nevnes at jeg i over ti år alltid sa “Pelikan” i steden for “Flamingo”. Jeg klarte aldri å treffe riktig, men de rundt meg forstod uansett hva jeg mente. Nå derimot begynner det å sitte, for disse rosa fuglene er jo med meg overalt på en eller annen måte.

Det er egentlig litt snodig det her, for jeg har ingen stil her hjemme som tilsier at det er rom for disse lekne og noe barnslige duppedittene, men jeg klarer altså ikke å la være å hanke de inn. Se bare her, dette er noe av det som ble med hjem fra siste London tur…

London er så absolutt stedet for kles-skatter til 11-årige Mille-mor som bruker størrelse L dame pga lengden sin…

Husker dere lukta på de her?

Dere kan tro han far i huset liker å ligge i rosa…

I hvilken anledning kan jeg bruke den veska her mon tro?

Den nye ladestasjonen er med snuppeline overalt…

Grønn eller rød? Kult, ikke sant?

Helt ubrukelig, funger ikke i det hele tatt fordi hodet kommer i veien når du skal kutte tapen…

Rundt badehåndkle…

Det er litt flaut å nevne at jeg ennå ikke har fått pakket ut alt etter bursdagen min (i mars), men der tror jeg sannelig jeg finner flere freshe flamingoer. Tror jammen jeg må ta dere med rundt i huset en dag, og vise dere alle “skattene”.

Ha en fortsatt flamingo kveld, dere!

Smask Nina

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

God kveld, kjære dere.

Ja, tenk, nå er jeg helt aleine her hjemme. Vel, Pelle er fortsatt i hus en uke til før han flytter hjemmefra, men han ser jeg ikke snurten til. Han er nemlig syk igjen, siden han jobber i barnehage hvor det florerer med basselusker for tiden. Spysjuka er noe dritt, og særlig for Pelle som er livredd for å ikke klare å rekke å bli frisk til Palmesus-helgen. Han har gledet seg en evighet til akkurat dette, fått leid seg hus med åtte andre kompiser for anledningen, så han er ganske så fortvila akkurat nå.

Jeg har altså plutselig kun meg selv å tenke på for tiden, og det er søren meg ikke hverdagskost. Jeg kan gjøre hva jeg vil, når jeg vil og det er altså så merkelig. Jeg trenger ikke å planlegge middag eller kjøre og bringe unge frem og tilbake til stallen. “Nina” er bare min. Ganske så deilig faktisk, så vet dere hva jeg gjorde i går? Jeg frøys noe så inne i hampen mye, hadde på raggsokker og greier, men klarte altså ikke å få varmen inn i kroppen. Derfor hentet jeg dynen min ned i sofaen og sulla meg godt inn i den. Der lå jeg hele kvelden å så serier, samtidig som jeg gomlet saltstenger til den store gullmedaljen. Fyttikatta så deilig det var, dere. Jeg husker ikke sist gang jeg flata sånn ut.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

I dag derimot, var det “things to do” på timeplanen, men fortsatt bare for na Nina-mor. Jeg har nemlig stått en stund på venteliste for å komme inn til en meget bra omtalt psykomotorisk fysioterapeut. Herrejemeni, det der er et vanskelig ord å lære seg, og jeg synes det er nokså komplisert å forstå tankegangen bak denne formen for hjelp også. Sånn jeg har forstått det etter første gangs oppmøte, er at jeg skal lære meg å komme mer i kontakt med min egen kropp, skal lære den bedre å kjenne, så at jeg klare å møte og mestre smertene mine. Jeg skal lære meg å ta mer hensyn til hva kroppen forteller meg, rett og slett kjenne etter hvilke behov som trengs og ikke minst lære meg å sette grenser.

Første inntrykket var at “dette kan jeg jo fra før av”, alle veit hva som er bra og dårlig for en. Etterhvert forstod jeg derimot at jeg hadde null peiling. Ikke pustet jeg riktig heller, ikke normalt i det hele tatt. Jeg er visst en sånn som holder pusten når ting gjør vondt, og det gjør visstnok ting bare verre. Ehhh, når jeg ble gjort oppmerksom på dette, kom jeg plutselig på hvordan fødslene mine forløp seg. På TV ser du flinke kommende mødre puste og pese som noen galninger, og det er jo helt riktig fremgangsmåte, mens jeg holdt pusten til jeg besvimte…opptil flere ganger. Jeg fiksa ikke det der i det hele tatt, og jeg husker jeg fikk skikkelig blodkjeft. Ikke rart jeg ble fraråda til å føde flere etter Pelle-mann, og derfor fikk godkjent keisersnitt med nummer tre, med Mille før hun i det hele tatt var unnfanga.

Jaja, hva lærte jeg i dag da, av denne psykomotoriske fysioteraperuten? Jo, at jeg så absolutt ikke er bevisst på min egen kropp. Jeg veit hva som ikke fungerer, men jeg har så absolutt ikke de riktige verktøyene for å ta fatt på utfordringene. Om jeg har tenkt å fortsette å gå til henne? Ja, så absolutt, for denne formen for terapi, gjør i alle fall ikke ting verre. Jeg ble litt tung i kroppen etterpå, etter mye tøy, bøy og berøring, men det var helt innafor. Det kjentes som om jeg hadde vært på trening, og den følelsen har jeg ikke hatt på en stund nå. Så jeg tror jeg skal gi det en sjanse…
 

Ble bedt om å pakke “treningsbaggen”, laken og håndklær…

Jeg hører på alle gode råd som kommer min vei, men velger først og fremst å stole på fastlegen min, som har vært til stede for hele familien vår i årevis. Jeg tror nok uansett den beste medisinen blir å reise på ferie til sol, varme og krystallklart vann. Jeg må nok smøre meg med tålmodighet en drøy måned til, men i mellomtiden koser jeg meg med alle snapéne og bildene som kommer min vei fra venner og bekjente som allerede er ute på eventyr. Unner hver bidige en av dere å nyte denne fantastiske tiden. 

Fortsatt god sommere, dere!

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Nå er det en smule kaotisk i heimen…

Vel, det er ikke fysisk kaos, men kroppen og talatuten til frøkna står ikke stille et sekund. Hun er i helspenn, for om nøyaktig 13 timer, i følge hun selv, “skjer det”! Igjen skal hun på en ukes rideleir til Danmark med resten av gjenge i stallen, og makan til oppspilt jentunge skal man leite lenge etter.

Mille har hatt nedtelling i en evighet nå, og den siste uken har hun vært nokså slitsom å være rundt. For hun snakker ikke om annet. Hun gjentar til det evinnelige alt det kjekke hun fikk være med på i fjor, og håper og tror selvfølgelig det skal bli like kjekt i år.

Hele fire kolli må hun ta vare på. En bag med vanlige klær, en med hesteutstyr, en med sengetøy og en Ikea seng med to madrasser. Det er ikke akkurat lite oppakning disse småjentene må holde styr på. Alt er derimot nøye merka med navn, men det skal allikevel bli spennende å se hva som blir med hjem igjen.

Det er helt fantastisk at Helle i stallen klarte å få til tur for jentene i år også. For i følge Mille er dette den største begivenheten i året. En hel ukes ferie på egenhånd, med de aller beste jentene. Vi visste faktisk ikke hvem som skulle delta denne gangen, så gleden stod i taket da den ene jenta etter den andre dukket opp når baggasjen ble innlevert tidligere i dag. Noen av dem rir ikke for øyeblikket, men var der da Mille startet å ri for tre år siden. Nå skal de få henge i sammen igjen, og jeg gleder meg altså så på deres vegne…
 

Det har vært en drøm å pakke denne gangen, for Mille stod for det meste selv…

Alt av utstyr måtte visstnok være nyvaska…

Alt er på stell…

Luringen har lagt inn alarm på hormon-pillene sine…

Snuppeline vil faktisk legge seg for kvelden allerede nå, for da går klokka raskere mener hun. Presis 09:30 i morgen er det avreise fra stallen, og jeg kan love dere at vi kommer til å være klare lenge før det. Uff, det er kanskje litt stygt av meg å si det her, men jeg gleder meg faktisk litt til å få hun avgårde. Det skal bli himmelsk med litt fred og ro…

Håper dere har hatt en finfin helg!

Klem Nina

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Wow, endelig kan jeg puste ut, Ingrid har reddet meg!

For om to måneder dere, går ferden til Barcelona og bryllup tre dager til ende, og jeg har ikke hatt snøring på hva jeg skal ha på meg. Jeg er for tiden en størresle mellom 42-46, og sliter skikkelig med å ikle meg fintøy jeg føler meg vel i. Så da var det bare å be om hjelp. Hos fagfolk, som syr etter mål, og som elsker farger like mye som meg.

Jeg trengte ikke å leite lenge etter den rette, for jeg har i åresvis visst om Ingrid og Chick Design. Hun syr de lekreste kreasjoner, helt etter min smak.  Stoffene er forskjellige, jeg elsker blant annet alt hun lager i frotté, det nostalgiske, men denne gangen har jeg valgt noe tyngre som henger godt uten å krype inn både her og der.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Tre nydelige fargeklatter ble det, en kjole for hver dag, totalt forskjellige, og jeg gleder meg så til å vise dem frem. Gjerne ikke akkurat nå, så svett, våt og klam, men en annen dag, hvor det ikke høljer ned. For det er ingenting som minner meg om sommer ute akkurat nå. Det er så vidt gradestokken kryper over 10-tallet, og tenk det dere, både Mille og jeg tyr fortsatt til ulltøy når vi drar i stallen. Ikke særlig givende, men hva kan en gjøre? Ikke annet enn å håpe på lysglimt innimellom slaga…
 

Det er ikke bare jeg som tyr til råd hos Ingrid. Favorittdama mi, Christine Koth er også en av dem som liker seg i denne garderoben her…

Jeg ønsker dere alle en riktig god helg og ikke minst en fantastisk St. Hans feiring! 

Kyss og klem Nina

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Ups, da ble det ikke lyst allikevel, dere!

I går gikk turen atter en gang til venninnen min Andrea og hennes salong Sachs Frisør og Velvære i Sandnes, og jeg var faktisk vel litt usikker på om jeg ville fortsette med det grønne håret. Det er rart det der, men siden formen ikke har vært helt på topp i det siste, har jeg altså lekt med tanken på å gå tilbake til det lyse håret. For det ytre har ikke vært i harmoni med det indre, jeg har rett og slett hatt lyst til å tone ned alt, men min kjære venninne fikk meg gudskjelov inn på andre tanker.

For om to måneder skal jeg på spektakulært bryllup i Barcelona, og da kan jo ikke håret være midt i en fasen mellom grønt og lyst. Jeg vil nemlig ikke lenger gå for helbleking, jeg tenker å gå for noe mellomblondt, og det kommer jo til å ta en evighet. Så da satte jeg like så greit hele den prosessen på hold, og gikk for det “gale” en sommer til. Vel, skal jeg være helt ærlig, så var det faktisk utrolig kjekt og ikke minst oppkvikkende å bli litt ny igjen. Bare det å få klipt seg igjen, var et deilig gode. Jeg fatter ikke hvorfor jeg ikke gjør dette oftere, for en føler seg jo så mye freshere med en gang…

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Ønsker dere alle en fortsatt fresh onsdag!

Klem Nina

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell