The Age Of Pamparius

God mandag dere!

Da var vi hjemme igjen etter en uforglemmelig helg blant gode venner i Oslo. Det er som minsten sier:”Det ser nesten ut som om dere har vært i en barnehage og lekt”, og ehhh ja vi har jo på en måte det, og det ga så absolutt mersmak.

Nå planlegger Bjørn Erik og jeg å reise til de årlige eventene både i Hamburg, Las Vegas og Mexico, for vi har det så himla gøy i sammen. Vi kan selvsagt ikke ta alt på et år, men tenke å starte med Hamburg allerede til neste år. I tillegg så har vi blitt kjent med nye kjekke folk som er spredd utover hele kontinentet, så dere skal ikke se bort i fra at vi takker “ja” til invitasjonene som har kommet vår vei denne helgen.

Vi har som sagt vært en stor gjeng Turbojugend i Oslo denne helgen, og gleden var stor når vi fant ut at vi skulle på busstur til Kolbotn. Det høres kanskje ikke ut som verdens kuleste event, særlig ikke for meg som tross alt har vokst opp i Oslo og omegn, men Turbonegro har jo som sagt en låt om pizzabua der, så da var jeg ikke sein med å takke ja.

Pamparius pizza hadde allerede fått beskjed om at to stappa busser med øldrikkende pizzaelskere var på vei, så lekkerbiskene kom som perler på en snor. Turbonegro, Turbojugend, øl og pizza, hva mer kan man ønske seg?

Litt travelt kanskje?

“The Age Of Pamparius”

From the ashes of this golden age of confusion
The denim recruits came ti be
Known as the apocalypse dudes

So you think you had an Opera?
Well not like this!
So you think you had a Napoli?
Well not like this!
So you think you had a decent pizza?
Well not like this!
So you think you had a real good pizza?
Well not like this!

You got nothing to lose at Pamparius
Gonna wear them happy shoes tonight
You got nothing to lose at Pamparius
Gonna bake a motherfucking pizza tonight

Alright!

So you think you had a pepperoni?
Well not like this!
So you think you had a calzone?
Well not like this!
So you thought you could make your own?
Well not like this!
So you thought you could take it home?
Well not like this!

You got nothing to lose at Pamparius
Gonna wear them happy shoes tonight
You got nothing to lose at Pamparius
Gonna bake a motherfucking pizza tonight
Motherfucking pizza tonight!

Apocalypse dudes got nothing to lose
Gonna stomp some teenage ass tonight
Apocalypse dudes got nothing to lose
Gonna bake some motherfucking magic
Tonight…tonight…tonight..well alright!

 

#turbojugend #turbonegro #pampariuspizza #oslobloodbath #turbonegro30år

Oslo Bloodbath er i gang!

Javel, da lå vi her da, i senga på hotellet og mimrer over gårsdagens første møte med “storfamilien”. For Turbojugend er og blir en “big happy family”, og de levde så opp til forventningene jeg hadde til dem. Jeg har møtt mange før på diverse konserter og festivaler de siste åra, men har aldri trukket de på et såkalt fellesarrangement.

“Oslo Bloodbath” er et årlig event som har pågått i ti år nå, og samtidig denne gangen feires også Turbonegro sitt 30´års jubileum. I den anledning har det altså ankommet folk fra hele verden til tigerstaden, og det var så kjekt å endelig få møte mange av dem man bare har hørt om. En fargeglad gjeng med samme mål og mening for helgen, få hæla i taket og tenna i tapeten.

Det skal med andre ord lekes mye denne helgen!

 

#oslobloddbath #turbojugend #oslo #kosert #vaterlandpub

Oslo, here we come!

Da var vi altså på vei til Oslo igjen. Bjørn Erik og jeg reiser derimot aleine denne gangen, for nå er det Rock´n Roll for alle penga. Turbonegro sitt 30 års jubileum fortsetter med et kjempetreff av Turbojugend fra hele verden. En liten minifestival som selvsagt avsluttes med et skikkelig fyrverkeri av en konsert med jubilantene sjøl.

Alt av billetter er utsolgt for lengst. Det blir stappfullt på Rockefeller på lørdag, og det blir så stas å skulle møte Turbojugend fra både statene, Japan og Mexico. Mest av alt så gleder jeg meg til å treffe på kjentfolk igjen, for vi har blitt en ganske så stor gjeng nå som møtes hvert bidige år. 

God helg folkens, vi skrives forhåpentligvis i morgen også 💋

 

#oslobloodbath #turbonegro #turbojugend

En godt bevart skatt

God kveld, kjære dere.

Vi har fått mange fine tilbakemeldinger på gaven Falk fikk av oss til navnedagen sin. Kristin og Dennis var ekstremt kreative og hadde laget en lang ønskeliste i snill prisklasse til minsten, men jeg hadde som sagt for lengst bestemt at vi skulle gi en gyngesau.

Gyngesauen ble bestilt fra ei som heter Tone, og siden vi ønsket å få meier på den, så den kunne gynge, ble den videresendt til en god gammaldags snekker. Bjørn Erik og jeg trodde ikke våre egen øyne, når det midt blant masse blokker og rekkehus, plutselig dukket opp et lite koselig hus med skiltet “Snekkeren på Storhaug”.

Gjennom en port og inn en dør, så stod vi der da og ble ønsket velkomne inn av snekkeren sjøl, og lukta som slo i mot oss var helt himmelsk. Det lukta som sløyden på barneskolen, og jeg ble kasta drøye førti år tilbake i tid. Eldgamle maskiner og verktøy stod på rekke og rad, og nydelige forseggjorte produkter laget med kjærlighet lokket oss til nærmere øyesyn.

Tenk at det faktisk finnes så flinke håndverkere ennå da dere. Det går altså an å få tak i håndlagde solide gaver til både store og små. Snekkeren på Storhaug kommer nok til å få flere besøk av meg etterhvert. Kanskje Falk skal få en stor lastebil i tre til 1-års dagen sin, eller en settekasse med hjul på, en slags garasje for småbilene sine? En skal ikke se bort i fra det, for denne skatten bør man ta godt vare på.

Selve sauen er fra Tone Weber Skjærpe men meiene er fra “Snekkeren på Storhaug”.

 

#snekkerenpåstorhaug #treleker #snekker #gavetips

 

En minnerik helg

Ja, da er jeg tilbake til prosjekt “rydde loft” og også godt i gang med å planlegge ny reise tilbake til Oslo igjen til helgen. Jeg fatter egentlig ikke hvorfor jeg dro hjem for å snu i døra, men det har nå engang blitt sånn i livet mitt nå at jeg ikke helt klarer å planlegge så alt for langt frem i tid. Jeg er vel egentlig sånn delvis fornøyd med å få ordna et par ting hver dag, i stedet for å dvele over alt jeg ikke får gjort.

Helgen har vært minnerik, og det er ikke til å stikke under en stol at høydepunktet har vært å få være med den lille sjarmøren vår Falk. Jeg hadde vel egentlig som mål å få treffe han hver bidige måned, men september gikk dessverre uten en eneste barnebarn klem. Jeg kan derimot trøste meg med at vi Facetimer hver bidige dag, og på sikt så vet jeg jo at han forstår at det er farmor i den andre enden.

Det har som sagt vært mange fine stunder å se tilbake på denne helgen, og et av de første var ankomsten i Oslo for Bjørn Erik, Pelle, Mille og meg i Lakkegata på tjukkeste østkant. Først likte jeg ikke traskinga vår i de mørke bakgatene, men var raskt i å bite i meg skepsisen min ovenfor hotellvalget Bjørn Erik hadde tatt når vi etterhvert ble installert. Jeg elsket rommene og planløsningen, og det gjorde ungene også. Jeg kan ikke huske sist gang vi hadde med oss Pelle på tur, og jeg nøyt å ha han rundt meg. Det var så koselig å se søsknene dele lørdagsgodt i sakkosekkene de hadde slått seg ned i, og de pratet og lo om hverandre. Det har jeg savnet.

Navnedagfesten til Falk på Rådhuset startet med strålende solskinnsvær og frokost ute i det fri.

Rusleturen nedover mot Rådhuset var vakker og stemningen upåklanderlig.

Jeg synes denne form for feiring sammenlignet med en vanlig dåp i kirke er mye vakrere og mer rettet direkte til barnet. Jeg var aldri så gira på å døpe ungene våre, så det skjedde ikke før de var 5, 3 og 1/2 år. Med andre ord jeg tvilte og ikke hadde hastverk, men følte på presset. Mille som kom sist, ble døpt samtidig som eldstemannen Dennis ble konfirmert, og jeg overlot alt til en rekke staute menn i kretsen vår inkludert storebror. 

Dere kan tro tårene mine rant i strie strømmer når trioen “Thorsen Gjelsvik” dukket opp. Hjertet mitt flommer over av kjærlighet til den lille familien, og bare tanken på at de er “våre” gjør meg så stolt.

For meg som har røtter på Torshov og derfor også Akerelva, ble Månefisken det perfekte sted å ha fest på for lille Falk etterpå.

Se så fine de er.

Jeg var heldig å få ha Falk for meg seg et par ganger denne helgen her, og han er altså en fryd å ha rundt seg. Han virker så fornøyd med livet og så enkel å please. Vi synger og leser, danser og herjer og etter litt mat, drikke og ny bleie er det kosetid med en liten hvil.

– Nina –

 

#navnedag #humanetiskforbund #barnebarn #familie 

Første gang!

Jeg trodde ikke et gikk an å glede seg så mye til å ta tog, men når man aldri har gjort det før i en alder av tretten år, og man i tillegg er Mille, så er det stort. Jeg personlig har altså gledet meg mest til å være med barnebarnet Falk, mens Mille har hatt togturen hjemover igjen som sin storfavoritt. 

Jøss, har ikke jentungen min tatt tog før? Det er da man føler man er feilet litt som mamma, for det er som barn man synes slike ting er mest moro. Derfor har jeg bestemt meg for å gjøre den turen her så koselig som mulig. De beste sitteplassene er bestilt, vi har komfort vindusplass begge to, og vi har nesten bært på oss brokk etter å ha snopet med oss masse digg fra butikken.

Så da satt vi her da, i deilig avslappende togmodus og legger sakte men sikkert den ene byen etter den andre bak oss. Vi skravler, analyserer livet, surfer litt på nettet, oppdaterer de hjemme og så tar jeg meg en liten 5-minutter i ny og ne. Vi er begge enige om at det å ta tog er deilig, og spør du Mille, så er det faktisk best. Jeg er helt enig, så vi skal garantert gjøre det her igjen.

Tog er livet ❤️

 

– Nina –

 

#tog #barn #første gang #vykomfort

 

Navnekortet ble en fin gave i seg selv

Jeg er så glad og takknemlig for flinke kreative venninner. Kjære Randi har overgått seg selv igjen, dere husker hun som tegnet Bjørn Erik, Pippi og meg på sin unike måte, les gjerne her, og jeg hadde hele roen når jeg spurte om hun kunne være så snill å lage kortet til Falk sin navnedag.

Det finnes faktisk et par ferdig kort å få tak i på bokhandleren som gratulerer med navnedagen, men de er så gørr kjedelige. Så kom jeg på Randi, hun er gull verdt, for hun lager de fineste kreasjoner. Så hvorfor ikke overlate dette til hun som kan det best?

Så da gikk turen innom Randi sitt eventyrlige hjem på veien bortover til Oslo, og som dere ser, dette kan hun. Kortet ble helt nydelig, så yndig, og laget som en liten drage. Temaet er selvsagt sauer, siden vi ga gyngesau i gave, og jeg er altså så fornøyd. Dette ble nesten som en gave i seg selv, et lite kunstverk.

Så da kan dere jo gjette hvem som allerede har fått spørsmål om hun kan lage Mille sitt konfirmasjonskort til neste år…

#navnedag #kort #barn

 

Navnegaven til vesle Falk var bestemt allerede før han var påtenkt ❤️

13. oktober, en festens dag, Falk sin navnedag ❤️

Akkurat nå er vi er godt i gang med dagen allerede, og jeg skal selvsagt skrive mer om det ved en senere anledning, men nå som gaven er avslørt for dagens midtpunkt og foreldre, tenkte jeg å fortelle dere om gaven Falk fikk av oss.

Ideén om å få laget den robuste gyngesauen, ble faktisk til lenge før vesle Falk var påtenkt. En venninne og jeg var på en julemesse, og en av utstillerne hadde en rekke flotte hjemmelagde kunstverk å tilby. Blant annet utallige lekesauer i alle farger, både med og uten meier. Jeg falt pladask for disse ulldyra laget av villsau fra Island, særlig når de til og med tålte at meg “gamlå” satt opp på. “Hvis jeg noen gang får et barnebarn, så skal gi dem en sånn fantastisk sau”, og som dere ser, det løftet holdt jeg.

Vi var lenge usikre på om vi måtte ta av meiene får å få plass til den i bilen, eller om vi rett og slett måtte ha den på taket, men som der ser så gikk det akkurat. Sauen er nå på plass i festlokalet, og jeg er så spent på hva Kristin og Dennis synes om den. Jeg tenker i alle fall at:”Bæ, bæ lille lam, har du noe ull?”, kommer til å bli flittig sunget i tiden fremover 🐑

 

#gyngesau #navnedag #presang #barn #barneleke

Glitter og kjærleik

Hallois hallois kjære dere.

I skrivende stund sitter jeg i baksete i bilen som skal ta meg og resten av flokken til Oslo. I morgen skal vi nemlig feire navnedagen til vesle Falk i Rådhuset, og jeg gleder meg altså så til å endelig få klemme han igjen. Nå er det over en måned siden sist, og jeg vet han har begynt å fæle litt over fremmede. Han er i den skeptiske alderen, men jeg håper det ikke tar for lang tid før han tør å sitte på fanget mitt igjen. Vi skyper opptil flere ganger om dagen, så det kan jo hende han gjenkjenner stemmen min og ikke minst hun gale dama med det grønne håret som alltid roper:”Heihei lille Falke-mann!”

Den grønnhåra dama er altså så til de grader i farmor-modus nå, men i går var det andre boller. Da heiv jeg meg nemlig inn den endeløse feiringen av Turbonegro sitt 30 års jubileum. I kjent stil ble demin jakken med nypåsydde patcher hentet frem, og Bjørn Erik og jeg var en av de første som entret dørene på favoritt konsertstedet Folken.

Det er ganske spesielt å få oppleve gutta i egen hjemby. Folken er noe helt for seg selv når det er stappfullt, og med ihuga Turbo fans til stede blir det livlig. Det ble fort intimt og som sagt livlig, så jeg var rask med å trekke meg tilbake opp på balkongen. Det å dundre i sammen i en moshpit er nemlig ingenting for den frøkna her, da er det best å holde seg på god avstand.

Konserten var dessverre over på et blunk, men vi fortviler ikke. Vi skal på tur igjen allerede til neste helg, og da får vi oppleve dem igjen. 30 års jubileet fortsetter videre og vi kommer til å hive oss på så ofte vi kan.

Bjørn Erik har fått laget 30 stk. skjeggvoks til jubileet som han flittig gir bort.

Hvis dere zoomer inn på panna mi her så ser dere at Turbojugend Haakonsvern har gått berserk med glitteret sitt igjen. Selv om jeg dusja i morges, finner jeg fortsatt glitter på de rareste steder. 

 

#turbonegro #turbojugend #konsert #folken #stavanger

Ringenes herre galskap!

Jeg fant jeg fant! Ja, se hva jeg fant!

Det er ikke rart det tar tid å få rydda på loftet, og at vi gang på gang avbryter prosjektet og lar det ligge i månedsvis. Dette tar tid dere, for det er ikke bare bare å bære ned, sortere, kaste og rydde i system, ikke i den familien her. Vi setter nemlig av langt tid til å mimre, som nå, når vi fant tre poser med Ringenes Herre figurer.

Bjørn Erik er storfan, og alle ungene og jeg til dels har arvet hans eventyr/fantasy entusiasme. Han hauser oss opp hver bidige gang det lanseres nye filmer av kjente (i hans øyne) eventyrforfattere, for han har garantert lest dette før og da formelig sitrer han av spenning og store forventninger.

Det var intet unntak da Ringenes Herre ble lansert. Dennis var så vidt gammel nok til å få lov å se filmene, men Pelle måtte vente noen år til. Mille har forsøkt å se filmene tre ganger nå i nyere tid, men vi har måttet stoppe hver bidige gang orkene dukker opp, det blir for skummelt. Hun har derimot for lengst fått se alle de tre Hobit filmene, og der var hun enig med oss, disse var helt fantastiske.

Men la oss gå tilbake til Ringenes Herre. Med filmene ble det lansert en rekket figurer og gutta våre fikk disse til alle bursdager og julefeiringer i årevis. De ble først stående og lekt med på Dennis sitt rom, men etterhvert flyttet de inn til Pelle. Stakkers lille fine Pellemann, jeg husker ennå han fælet over at en av figurene lyste om natta, men å rydde de bort kom ikke på tale.

I dag kom altså figurene ned fra loftet igjen, og det var en fryd, nesten noe andektig å pakke ut alle de 39 herlighetene på spisebordet. Jeg spurte forsiktig om vi burde selge dem, for man kan faktisk få en ganske så fin sum for dem, men blikket jeg fikk av Bjørn Erik var nok til å forstå at det ikke kom på tale. Så nå er de pakket fint ned igjen, samlet denne gangen, til et av barnebarna kanskje får lyst til å lufte og leke med dem igjen.

Dere kan tro jeg fikk kjeft for å ha puttet et “snilt” våpen på han her…

Her er det en som koser seg.

#ringenesherre #lekefigurer #nostalgi