Tusen takk, for alle gode ord i går, dere ❤

Se, smilet er tilbake igjen. Jeg var ganske så fortvila og stressa over å bli slått så til grader ut av rompe og lår, men når jeg etterhvert fikk lagt alle legebesøkene bak meg, og følte jeg var i trygge hender, gikk det bedre. Medisinene tikka inn, de ga meg en pause, og etterhvert fikk jeg altså sove. Hjelpedumeg så gal en kan bli av to søvnløse døgn med smerter. Når man etterhvert får ladet batteriene, får roa seg ned, blir en jo så takknemlig.

Bjørn Erik og Mille tok seg av hesten, og jeg brukte tiden godt på å dille og dalle i rolig tempo her hjemme. Jeg tenkte hele tiden på hvordan jeg gikk og satte meg, holdt meg godt for og tok derfor ingen sjanser på å trigge faensk…. Klarte å holde det sånn nogenlunde i sjakk, og da er det jo bare å slappe av og leve livet igjen. 

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Snille hunken min vartet meg opp etter noter med deilig god mat og Pepsi Max (bare på lørdager) og fine Torunn, På Neglen, freshet meg opp med fine nye negler. Hva mer kan man ønske seg? Så lenge jeg klarer å holde meg i ro nå, men allikevel litt i bevegelse så jeg ikke stivner, så skal nok dette gå veldig bra til jeg får vite hva jeg må gjøre videre. Egentlig veldig enkelt, for det var altså så himla godt å fungere sånn nogenlunde igjen. Jeg skal nok klare følge ordrene til punkt og prikke. No problem!

Jula er pakket bort for lengst, men jeg koser meg ennå ved synet av alle de fine juleblomstene. Sviblene, julestjernene og tulipanene blomster ennå fint. De nytes, særlig nå som jeg igjen klarer å få beina i vater og kan ligge og kose meg under pleddet…med Pippi-luska.

Jeg tør ikke å sove for lenge av gangen nå, er redd for å stivne, så allerede klokken åtte i dag var Bjørn Erik og jeg i stallen og matet hestene i alle de tre stallene. Aner ikke om jeg var til så veldig god hjelp, men selskapelig var jeg nå i alle fall. Hunken gikk å la seg igjen etterpå, men nå skal han snart vekkes, for i dag har vi bestemt at hele team Thorsen skal i sammen i stallen i dag, så Mille kan få gjort litt andre ting også.

Håper dere har hatt en finfin helg så langt, nyt den videre!

Klem Nina

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Ja, da var det oss igjen ❤

Jeg har en innebygget ocd som sier at jeg MÅ blogge hver bidige dag, men i går så var altså denne frøkna her helt bortreist. Kropp og sjel pendlet mellom legevakt, fastlege, apotek og til slutt en kollaps hvor jeg satt rett opp og ned og sov…endelig.

Marerittet startet for et par dager sider med intense smerter i skinkene (kremt ja rompa) og nedover på baksiden av låra. Så forbaska jæ… at det var umulig for meg å ha beina vannrett, jeg var faktisk helt nødt å sprade rundt. Holdt etterhvert på å gå ut av mitt gode skinn, for selv om jeg til daglig egentlig trenger lite søvn, så må jeg jo ha noe.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Jeg tiltet vel mer eller mindre til slutt, for de krampelignende smertene i låra ga seg ikke, og til min store overraskelse fikk jeg faktisk komme rett in på legevakta, hvor de tok det her svært alvorlig. Var det isjas, eller en prolaps nederst i ryggen eller var legen på legevakta inne på noe ved å kalle det Mylagi?

Det rare med det hele er at jeg allerede går på ganske så effektive medisiner, Neurontin, som mer eller mindre lammer overkroppen min, men ikke pokker om det satte noen stopper for mikkmakke lengre ned. Jeg kunne derimot ikke ta min faste medisin, fordi jeg helt sikkert på grunn av søvnløsheten holdt på å spy i ett sett, og da dere, da klikket det nesten. Åhhh, jeg er så dårlig på å håndtere slikt, så jeg var glad jeg til slutt fikk dra til fastlegen min, hvor jeg nøyere ble sjekket.

Nå blir det MR, for legen min mistenker også en prolaps. Ikke akkurat noe å rope hurra for, fikk selvfølgelig med en gang panikk over tanken på å ikke kunne fortsette å ri litt forsiktig. Kan derimot ikke ta alle sorgene på forskudd, så skyver alle “tenk hvis, hva hvis”-greien til side. Ble jo hjulpet på legevakta, fikk medisiner med en gang mot kvalmen, og bare det hjalp mye på formen. Da kunne jeg nemlig igjen ta den vanlige medisinene min, og i tillegg også Ibux, så etterhvert fikk jeg faktisk sove. Vel og merke sittende i sofaen godt støttet opp av et hav med puter, men guuuud så deilig. Slappet skikkelig av, sovnet som en stein, og da ga den intense spenningen i lårene seg også. 

Våknet opp blant mine fine rundt meg, til taco og filmkos, og jeg satt musestille for å ikke trigge noe som helst. Mille debuterte, hun fikk altså se filmen Dirty Dancing for aller første gang, og det var en fryd å se raksjonen hennes. Hun elsket den, vel foruten om all kyssingen, og tankene mine og ikke minst kroppen fikk virkelig et deilig avbrekk. 

Jeg måtte etterhvert opp å stå litt, holde meg i bevegelse, for det er helt tydelig et eller annet bøll som foregår. Fikk derimot sove i natt, og da ser jo alt så mye lysere ut. Tar det nok uansett veldig rolig i helgen. Tripper nok bare litt rundt her hjemme, med gode sko så klart, og forsøker å gjøre litt nytte for meg. 

Vi har som sagt foring i alle de tre stallene i helgen, morgen og kveld, så nå er Mille-mor på vei utover allerede for andre gang i dag. Jeg har avtalt med venninnen til Pelle, Linni som skal jobbe, at hun henter henne etter seks i kveld. Jeg må si jeg er mektig stolt over jentungen vår, hun tar virkelig jobben seriøst, så i kveld skal jeg gjøre alt klart til at vi skal kose oss skikkelig, for det fortjener hun.

Hvordan ser deres helg ut?

Håper i alle fall den blir superduper, klem Nina

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

God kveld, fine dere!

Ja, da har vi altså hatt vår kjære Sol i et halvt år, og det er på tide å følge planen videre, nemlig å skaffe oss litt hjelp til henne. Det ble bestemt før vi kjøpte henne at det ville ble en nødvendighet etterhvert, men først og fremst var det viktig å bruke god tid på å bli kjent med henne, se hennes behov, og ikke minst bruke tid på å få Mille til å forstå hele det store ansvaret.

Rutinene er nå på plass og Mille har forstått at det av og til er godt med en liten stallpause. Eller først synes hun vel egentlig at det beste hadde vært om jeg tok de dagene hun helst ville gjøre noe annet, men jeg har fått henne til å skjønne at vi mammaer også trenger en pust i bakken innimellom slaga. Jeg må ærlig innrømme at stallbesøkene er høydepunktene i livet mitt nå, de får meg virkelig til å kjenne på at jeg utretter noe at jeg lever, men det skal bli kjekt å gjøre andre ting også, eller kanskje ikke finne på noe i det hele tatt… 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Vi er litt usikre på hvor mange dager i måneden vi trenger hjelp, men først og fremst har jeg peilet ut at en helg i måneden og hver tirsdag. Det er så absolutt diskuterbart, og det samme er prisen. Det viktigste er at personen vi velger er ansvarsbevisst og gjerne en ungdom eller voksen. Det ligger nemlig så mye potensiale i den fine “Sola” vår, og ønske om at det skal hentes frem at hun skal få utvikles videre er stor.

Sol er altså en 13 år gammel islandshest, og faktisk avlet opp her i fylket. Hun er noe av det snilleste på jord, lærevillig men til tider noe bestemt. Det er mye propell i henne, og det er derfor vi gjerne vil ha en støttespiller som helst kan litt om islandshester fra før av. Hun foretrekker tølt fremfor trav, noe vi elsker og trener mye på at hun skal beholde. 

Sol står oppstallet på Randaberg, Leikvoll, i et miljø hvor det er høyt under taket. Vi har ridehall og utebane, samt mulighet til å gå på kurs. Selv har jeg ridd Sol mye på tur, og håper den nye forverten vil trene henne videre på det. Turmuligheten er mange, og selv elsker jeg å ta turen til Vistestranden eller Krossberg, les her, her og her. Verdens beste turkamerat! 

Kunne du tenkt deg å bli vår nye støttespiller eller kjenner noen som kjenner noen som gjerne er aktuell? Skriv gjerne noen ord til meg på mail: [email protected] eller mobil 95995695.

Klem Nina

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Åhhh, hjertesukk dette var tungt…

Denne dagen her har jeg grua meg til lenge. Vi begynner nemlig å få en del eldre hester i stallen vår, og da sier det seg selv, at vi til slutt er nødt til å ta et tungt farvel med noen av dem etterhvert.

Dette er tøft både for store og små, og Mille har til nå vært skånet for å miste noen av sine gode firbeinte venner. Jeg må innrømme at jeg først var frista til å ikke være helt ærlig, å dra en hvit løgn om at hesten nå var blitt så gammel at hun var flyttet over til et beite hvor hun bare gikk og koste seg med mange andre gamle pensjonerte hester, men jeg er redd det hadde biti meg i ræ.., og gjort ting verre.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

For vår alles kjære Zenta har så absolutt levd livet, mye lengre enn mange andre hester. Snart 30 år, og har helt til det siste vært sprek som ei fole. Dessverre ble hun syk og derfor også veldig tynn, og alderdommen har vel også vært med på å gjøre sitt.

Mille har ikke ridd denne nydelige hesten så mange ganger, for hun var nok litt for krevende for henne, men hun stod i boksen ved siden av forhesten vår Vilja før, og var dronninga i stallen. De to fine hvite hestene fikk alltid samme mengde gulrøtter og snop, for vi kunne jo ikke skape sjalusi mellom dem.

I morgen er det altså slutten, og jeg er så glad over at hun får ende sin siste dag i stallen, der hun er tryggest. Det var derimot fryktelig vondt for Mille å ta til seg den triste beskjeden i dag, men jeg tok ikke sjansen på å komme til tom boks i morgen, uten at hun hadde fått ta skikkelig farvel.

Det var hjerteskjærende å se de ta den siste klemmen. Midt i blant alle de andre triste jentene, begynte hun å stortute stakkar, og gjorde det ikke akkurat enklere for de som også var tilstede. Det er mye følelser i den fine jentungen vår, og det var godt for henne å få det ut. En hard realitet, en tøff lærdom og jeg er helt enig med Mille at det her er jammen meg ikke enkelt for noen. Vi kommer alle til å savne Zenta ❤

Disse minnene er i fra april i fjor. Lite visste vi at dette var hennes siste sommer…

Det vonde vi kjenner i hjertet vårt nå kommer til å avta etterhvert, det har jeg lovet Mille. Det var uansett en utrøstelig 11-åring som sovnet i kveld, med kinn fulle av tårer, og mammahjertet mitt blør…

Snufs, Nina

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Er jula over nå?

Vel, her hjemme begynner vi i alle fall så smått å pakke vekk glitter og stas. Det er litt vemodig, synes jeg, for dette har nok vært en av de fineste feiringene vi har hatt på mange år. Vi har hatt god tid til å nyte hverandre, samtidig som vi også har klart å henge med gode venner. Lite syke har vi også vært, så vi har fått med oss mye, men nå venter altså hverdagen.

Innimellom all ryddinga, kom jeg over disse fantastiske bildene fra juletrefesten. Helle, alle ungenes ekstra mamma, klarte altså å samle en hel haug til førjulskos med en gedigen opptreden. Alle som som rir på Leikvoll fikk være med, og da kom selvfølgelig famile og venner valfartene for å se på. Pøler, kaker og saft ble servert så vi formelig vagga hjem etterpå, og alle ungene ble premiert for sin deltagelse.

Vår Mille svevde etterpå, for hun vant “beste hestekostyme” med sin kjære Sol. Jeg fikk derimot ikke tatt noe gode bilder inne i hallen av henne og Sol under opptredenen, for de hadde turbofart utpå der, så alt ble veeeldig blørete. De to klarer ikke helt å roe ned tempoet skikkelig ennå, men at de har det skikkelig moro i sammen, er sikkert og visst.

Det er søren meg godt vi har sånne som Helle og hennes gode hjelpere rundt oss, så vi får være en del av dette fine fellesskapet. Stor stas for ungene, og ikke minst for oss foreldre. Mange av ungene “bor” jo tross alt i stallen hver bidige dag, det er livet deres, og da er det ekstra kjekt for dem å få vise seg fram av og til ❤

Helle, ungenes aller beste venn…

Det er ikke snakk om å la hu snella her løpe løs på en dag som det her. Da stikker hun nemlig av for å støvesuge kakesmuler, og det er jo ikke bra…

Zenta, vår alles trofaste gode hoppe, ble pensjonert. Veldig vemodig og trist, men så absolutt på sin plass…

Bestisen Kaja, var selvfølgelig med og hjalp til…

Mille og Bjørn Erik er på en liten raodtrip i et par dager nå, så da skal jeg kose meg med Sol. Hun mangler fortsatt sko på bakbeina, men det går nok bra. Får bare fortsette å følge godt med, i tilfelle hun mister flere.

Ellers må jeg få nevne igjen at vi i fra søndagen av kuttet ut alt snop og søtsaker. Det går egentlig ganske så bra forutenom litt hodepine. Veldig typisk det der, når jeg slutter å drikke Pepsi Max hver bidige dag. Det er et eller annet i den “sirupen,” som gjør at jeg ikke holder meg helt i vater hvis jeg ikke får den i meg. Ganske skummel vanedannende greie egentlig, som jeg to ganger før har måttet bruke lang tid på å få et moderat forhold til.

Nei, da skal jeg hive på meg rideklærne, ull fra topp til tå, og kommer meg avgårde til stallen. Vi får heller skrives igjen i morgen, klem Nina

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Første mandagen i året…

Det har vært planleggingsdag på skolen til Mille, i barnehagen der Pelle jobber også, så her i huset er det vel egentlig bare han far sjøl som har startet på den normale hverdagen igjen. Vel, kjøleskapet ble ribba for digg i går, vi var alle tilbake på knekkebrødet igjen, men jeg må si at både kropp og sjel synes det var helt ok. Denne familien har levd med overflod siden i sommer, så nå strammes det inn på flere hold. Helt himmelsk egentlig, for det hadde ikke holdt i lengden å ha lørdagstendenser hver dag.

De resterende deilige veganer sjokoladene, ble derimot med Dennis hjem i dag. Jeg har sagt det før, og nevner det igjen:”Det er ei lykke at det finnes genuine flinke folk rundt oss, som lager det vi andre ikke helt har overskudd til å prøve på selv”. Min sprudlende venninne Andrea kom meg til unnsetning før jul, da hun introduserte meg for Corina sin smakfulle selvlagde sjokolade. Hun er ildsjelen bak Xocolatl, og jeg har tidligere fått med meg kunstverkene hennes på diverse spisesteder. Jeg ropte en solklart “jaaaa” når Andrea haiet inn de siste sjokoladekunstverkene som ble laget før jul, for jeg hadde ingen idé om hva jeg skulle servere til kaffien på julaften til Kristin og Dennis.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Jeg må få presisere at jeg langt fra er veganer, men jeg leker som sagt med tanken på å kutte ned på kjøttinntaket her i familien. I tillegg er det utrolig spennende å lære seg noe nytt, og ikke minst følge med på hva en døtter i seg. Det gjør ingen verdens ting om en er litt kritisk til hvor råvarene kommer fra og hvordan de blir fremstilt, og som sjokoladen her, det er helt innafor at de har lavt sukkerinnhold.

Disse snadderbitene slo i alle fall an nå. Det er ikke bare bare å vite hva man skal servere veganere, så det var helt fantastisk å få hjelp fra uventet hold. Jeg tror kanskje jeg fikk et par pluss poeng i margen også, som kommende svigermor…og det er jo slettes ikke feil.

Jeg skrev til Dennis nå at han måtte legge sjokoladen i kjøleskapet og ikke minst huske å by vår kjære Kristin på en go´bit i ny og ne. For det er ikke uten grunn at man blir glad av å spise sjokolade. Da frigjøres nemlig serotonin og dopamin i hjernen vår, hormonene som gjør oss lykkelige, thihiii…

I dag skal jeg faktisk atter en gang begynne å se Farmen igjen. Har ikke sett en eneste episode siden Gaute vant, men denne gangen må det jo bli bra TV. Så akkurat introduksjonsepisoden av alle deltagerne, og jeg må si det jeg så underholdt godt. For en gjeng! I tillegg er det sesongpremiere på NrK sin helt fantastiske serie “Arvingane” i kveld, så jeg må nok komme meg avgårde til stallen for å hente Mille snart hvis jeg skal rekke sofakroken.

Håper dagen din har vært fin, klem Nina

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Ja, da var det oss igjen 💜

Vi har lagt bak oss fjorårets siste dag med feiring og tatt fatt på det nye året, og jeg må innrømme at det skal bli deilig å begynne med blanke ark. Det var en gedigen opptur at Bjørn Erik fikk seg jobb på slutten av året, og med de gode vibbene det ga, gyver vi på med friskt mot.

I går feiret vi altså nyåret med min kjære venninne Vibecke og hennes familie og gode venner. Vi ble til sammen tretten med stort og smått, og jeg må si det var litt av en luksus å komme til ferdig dekka bord. Mille og jeg hadde tidligere på dagen vært i stallen, og når vi endelig kom oss hjem, var hele badet i fullstendig kaos. Bjørn Erik barberte seg, og Pelle og Dennis strøyk skjorter, dusja og testa ut slipsferdighetene. Merkelig det der, at de absolutt skulle vente til det siste med å ordne seg, når de visste at vi jentene var like rundt hjørnet. Alle styrte altså på med sitt, og det ble ganske så trangt på det lille badet vårt, men etterhvert kom vi oss avgårde heile hurven. Pelle ble kjørt til fest på naboøya, Dennis til byen og til hans tredje hjem Beverly og vi satte altså kursen gjennom byen og ut mot Åmøy Fjordferie.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

For oss har nyttårsfeiringen de siste åra alltid foregått innomhus hele kvelden. Vår fine Mille har fullstendig fobi for alt som smeller, så det er derfor helt uaktuelt å ferdes ute. Hun vil ikke se rakettene fra vinduet, men i går lot hun seg friste. For hytta vi var i, hadde utsikt over hele Stavanger og omegn. Snuppeline satte seg i en stol midt i stua, langt fra vinduene så klart, med vokstilpassa øreplugger og hørselsvern ute på der i igjen. Stolt som bare det, klarte hun altså på god avstand i sin egen lukka verden å få med seg alt, så dere kan tro hun var sprekkferdig av stolthet etterpå. Hun kan nok leve på det øyeblikket lenge, særlig når hun i tillegg turde å gå ut etterpå å fyre opp et lite stjerneskudd. Det var vel og merke en halv time etter at alle rakettene var skutt opp, men det er jo tross alt en god begynnelse.

Bjørn Erik eller jeg er alltid kjørbare på nyttårsaften. Så lenge vi har “ungdommer” i hus, tør jeg rett og slett ikke å ta sjansen på å ikke være tilgjengelig. Det har til nå vært unødvendig, men vi har faktisk blitt tilkalt for å hjelpe noen av vennene til gutta. Det har aldri vært noen alvorlige tilfeller, men jeg synes nå det er greit å være der for dem. Når vi derimot satte kursen hjem etter endt fest helt etter vår smak med gode venner, helt fantastisk mat, morsom evigvarende pakkelek og et herlig rakettskue, var det beroligende å ha fått begge gutta våre i tale. Selv om klokka nærmet seg halv tre på natta, var det ingen av dem som lengtet hjem riktig ennå. De hadde det koselig og “show” (i følge Dennis så klart) der de var, så vi dro heller litt spente hjem for å sjekke hvordan det stod til med resten av dyrehagen. Katten vår Lala hadde dessverre driti inne, og Sunny og Snow (undulatene til Mille) satt uten en lyd og skalv litt på ei bokhylle. De kom seg gudskjelov til hektene etterhvert, men de har vært nokså stille i dag også…Pippi også. 
 

Jeg må få nevne på slutten her at det ble litt sure miner, når loffen ble pakka bort og knekkebrødet kom på frokostbordet i dag. Blanke ark betyr også en del “grep” når det kommer til hva vi i familien Thorsen døtter i oss, og det var ikke snakk om å vente til mandag med å agere. Ungene og min kjære hunk var altså ikke helt fornøyde med den brå oppvåkningen, men nå tror jeg rett og slett magene våre trenger en real pause fra all fråtsinga.

Hvordan var deres nyttårsfeiring da? Stille og rolig, eller hæla i taket?

Gleder meg til å ta fatt på det nye året med dere alle, klem Nina

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell