Hele øya Isla Mujeres ble unnagjort på 1-2-3 i en golfbil

Øya Isla Mujeres er 7km lang og 650m bred, og det beste med hele dette paradiset er etter min mening strendene helt i nord og selvsagt all den gode og fargerike maten du kan fråtse i. Jeg soler meg aldri, bor under parasollen med en god lydbok, eller så finner du meg i vannet der jeg står og stamper, for jeg elsker å bade. Jeg synes derimot det er på sin plass å være litt turist når man først besøker en ny plass, så når Mille-mor var på beina igjen, gjorde vi som de fleste andre her på øya, leide oss en golfbil.

Med klampen i bånn, forsøke vi å oppnå lovlig fartsgrense på 40km, men det kunne vi se langt etter. Vi ble forbikjørt av den ene pensjonisten etter den andre, så vi innså fort at denne rundturen kom til å ta tid.

Målet for dagen var å komme til Punta Sur, øya og faktisk hele Mexico sitt østligste punkt. Står du der når sola står opp om morgenen, så er du faktisk den første i hele Mexico som ser den…jaja, så da vet du det. Ellers så er Punta Sur kjent for sitt historiske fyrtårn, og fristedet for de rømte slavene under den spanske inkvisisjonen. Jeg må dessverre si jeg kommer litt til kort rundt fortellingene fra dette stedet, for “Three Amigos”, altså vi, glemte helt å spørre om guide denne gangen. Vi pleier jo egentlig det, men jeg tror iguanene vi møtte på med en gang gjorde oss litt tussete. Det var ikke mange meterne mellom dem, og vi ble altså så fjollete redde dem hver bidige gang alle mann. Vi gikk store omveier for å ikke få dem på talefot, og hvis de så mye som rørte seg en millimeter skreik vi som galninger.

Foruten om å spise nydelige lunsj på Mango midt på øya, leke litt med den nye dronene til han far og titte innom gravlunden, så var det ikke så mye mer interessant på øya for vår del. Vi holder oss som sagt langt unna delfinshow og hai innesperra i et lite hjørnet av en vik (joda, det er dessverre en attraksjon for noen), så hele rundturen var unnagjort på 3 timer. Så absolutt verdt det, så uroen i kroppen og spørsmålet om hvorvidt vi gikk glipp av noe spennende slapp taket. Bjørn Erik er alltid litt i overkant redd for at vi ikke skal får med oss alt av viktighet, han er den fødte reiseleder, alltid en ekstrem fin turpartner.  

Å kjøre golfbil var stas synes Mille, så hun fikk faktisk holde rattet så lenge jeg kjørte. Den gikk i maks 30 km, på flata, så jeg følte jeg hadde full kontroll selv med co-pilot.

Det er null problem å finne seg en vik nesten for seg selv her på øya.

Marinen har fast base på øya, og var godt synlige i gatene med maskingevær. Litt ubehagelig for oss som ikke er vant til det, for man lurer jo litt på hvorfor det trengs å ha så tungt vakthold her, men vi ble nå vant til det på et vis.

Jeg måtte selvsagt inn på en gravlund som vanlig og kjenne på mystikken, kjærligheten og roen der.

Det er vanskelig å beskrive hvor vakkert og røft det her var på Punta Sur. En bratt fjellskrent rett ned i en virvar av kraftige vakre turkise bølger. Man kunne faktisk gå ned noen trapper og begi seg ut på en gåtur helt nede ved vannet, men da mener jeg man leker med livet. Bølgene slo nemlig langt oppover stien, og var så kraftige til tider at de lett kunne dratt deg med uti igjen. Skikkelig skummelt, men vakkert å skue på avstand. 

Er det ikke GoPro så er det drone, han hunken min elsker slike duppeditter, men jeg skal ikke klage som selv alltid går rundt og tar bilder av alt og ingenting.

Vi følte oss ganske sikre på at vi fikk lov å leke oss med dronen helt her i nord, for politiet stod interessert og fulgte med på alt vi gjorde. De hadde lunsj, og ble på en måte underholdt…av oss.

#familieferie #reiseliv #reiseblogg #mexico #islamujeres #puntasur

Stor stas med karneval 🇲🇽

God morgen, kjære dere.

I de dagene Mille trengte litt ekstra ro, og Bjørn Erik og jeg visste at alt var under kontroll, tok vi foreldre hver vår lille luftetur rundt om i nærområdet her. Hadde noen fortalt meg på forhånd at jeg skulle vimse her nede i Mexico på egenhånd, så hadde jeg nok himlet  godt med øynene, men joda, det gjorde jeg altså, uten noe form for redsel.

Det har som sagt vært karneval her nede de siste dagene, noe som selvsagt har gjort oppholdet vårt her mye mer fargerikt. Overalt har vi fått oppleve stolte foreldre følge med på jentene og guttene sine, og det er ingen tvil om at de har trent mye til disse spesielle dagene. Øvd inn flere minutters dansemooves til punkt og prikke.

Jeg har ikke helt forstått hvordan de forskjellige gruppene har vært satt i sammen. Om de er dannet fordi de kommer fra samme området eller sted, eller om de har meldt seg på fordi de er medlem i samme dansegruppe, men at de har forberedt seg godt til disse dagene her, er det ingen tvil om.

I fire-fem dager har vi altså hatt gleden av å følge alle disse fargeklattene. De har kjørt rundt og rundt kvartalet vårt i oppdolla golfbiler eller hjemmesnekra bilhengere pynta til randen, for plutselig å stoppe opp hele trafikken og opptre. I tillegg så har de opptrådt på hovedscenen her hver kveld, til stående applaus fra foreldre og besteforeldre med gledestårer på kinnene. De har holdt det gående hver bidige kveld og natt, langt etter at vi Three Amigos har funnet bingen, så nå som karnevalet er over er byen nesten blitt noe spøkelsesaktig. Stille og rolig, og det er bord ledig på hver bidige restaurant. Jeg kjenner faktisk på at savner litt liv og røre.

Selv om Mille har vært litt syk, så har hun allikevel fått med seg mang en karnevalsopplevelse rett utenfor hotellet vårt. Hele trafikken stoppet opp, ja til og med politiet måtte smøre seg med tålmodighet.

En skal tidlig krøkes, sjekk ut den sminken da dere, løshåret og vippene. 

Hver ettermiddag har Mr. DJ underholdt oss på vei hjem fra stranda.

Alle disse bildene er tatt på gåturen min rundt kvartalet vi bor i. Vi snakker om ei gata, et sentrum like stort som Sola sentrum, altså kun et par hundre meter.

Hvorhen jeg ser er det babisser, og da savner jeg selvsagt lille Falk.

Jeg elsker dragartister, og de her var altså så flotte og antagelig de flinkeste i hele toget til å gå på høye hæler.

#familieferie #mexico #reiseliv #reiseblogg #islamujeres #karneval

Dette kunne fort gått galt!

Dere som følger oss på Instagram storyen: nthorsen, merket kanskje at filmsnuttene avtok en del for et par dager siden. Da var nemlig familien Thorsen i full beredskap på å få Mille frisk i en fei. Den lille snuppa vår fikk nemlig akutt magesmerter og styrtspying hele 13 ganger i løpet av ei natt, så da så vi dessverre for oss nok en ferie med store bekymringer.

Denne gangen var vi derimot ekstremt på hugget. Bjørn Erik var grytidlig på telefon til Norge og forsikringsselskapet vårt, og når hun i andre enden et kort sekund ymtet innpå at vi kanskje måtte reise inn til fastlandet på egen hånd, finne lege der, ble det lagt inn protest asap, som gudskjelov nådde frem. Mille var helt i ørska, dønn sliten av å ha spydde hele natten, så den eneste opsjonene vi ville godta, var å få lege hit på døra.

Bjørn Erik gikk derfor ned i resepsjonen her på hotellet, og ti minutter etter banket det på døren og verdens flinkeste lege, Dr. Salas, kom ilende til. Det ble etterhvert konkludert at Mille led av Gastroenteritt. Kort fortalt en virus eller bakterie som gir infeksjon i tarmen, med andre ord hun var blitt matforgifta…igjen. Bjørn Erik og jeg vekslet raske blikk, for dette har vi som sagt opplevd før på Bali, noe som ble en forferdelig opplevelse for jentungen vår. Dr. Salas var derimot helt tydelig på at dette skulle han fikse. Så da var det bare for Mille å legge seg på siden, så han fikk satt to store sprøyter rett i baken på henne. Den ene roet ned magen hennes, så hun endelig fikk sove, og den andre var full av antibiotika. Instruksene videre var å ta det helt rolig en stund fremover, og få i seg nok elektrolytter (salter/mineraler), mer antibiotika, probiotik (styrker bakteriekulturen i magen) og kvalme reduserende medisiner. En hel haug med andre ord, men herregud som det hjalp…raskt!

Sykdomsforløpet til minsten satte selvsagt en stopper for de kommende planene vi hadde, men satte på ingen måte en demper på humøret. Vi var nemlig så sjeleglade allemann for den den raske hjelpen vi fikk, særlig Mille, som følte hun endelig fikk kontroll på kroppen sin igjen.

All medisinen hjalp som sagt ganske så raskt, og hun skal fortsette med en del av dem en stund fremover nå, så hun står sterkere rustet for eventuelle bakterielle angrep som kommer hennes vei. I tillegg så veier vi for og i mot alt av mat og drikke hun vil ha, tar ingen sjanser.

Snuppeline fikk selvsagt ekstra pleie både på den ene og andre måten, så lenge hun måtte ligge langflat.

Det var ikke mye energi igjen i frøkna de første dagene etter mageondet, men nå er hun den samme gamle fine igjen. 

#familieferie #reiseliv #reiseblogg #syktbarn #mexico #islamujeres

Gode råd er gull verdt 🇲🇽

Når flokken vår er på tur, så suger vi til oss alt av gode råd og tips. For hvorfor skal vi finne opp kruttet sjøl, når noen allerede har gjort det for oss? Derfor ble denne dagen mer eller mindre helt perfekt, takket være interessante og svært gode tips som rant inn den samme morgenen.

Vi bor som sagt midt i sentrum av alt, så det eneste vi trenger å gjøre når vi står opp, er å pakke strandbagen og begi oss ut til fots på leting etter nye eventyr. Bjørn Erik går alltid først og baner vei med GPSén, snuppeline rusler i midten, mens jeg danner baktroppen siden jeg alltid stopper opp for å ta bilder av et eller annet. For i dette fargehavet av en liten by, må man følge med på alt, skue både høyt og lavt.

Denne dagen gikk turen til en av verdens fineste strender helt nord på øya, Playa Norte. Jeg kan love dere at her finner dere ikke så mye som en sigarettsneip i sanda. Den blir tatt så godt vare på og alle og enhver respekterer det så til de grader. Vi så til og med at noe gikk rundt med en stor sil for å plukke bort hvert minste lille hekkanpekkan.

Vi lever forresten aldri med vekkerklokke på ferie, så denne dagen her startet som de fleste andre dager, sånn i ni-ti tiden. Selv om vi var nokså seine på stranda denne dagen, vi stoppet nemlig opp på delikate North Garden også for å spise frokost, var det allikevel strandsenger tilgjengelig når vi kom. Så for 200,- spenn fikk vi tre senger med stor parasoll. Mille vinner alltid kampen om senga i midten siden den har nada sol på seg, og Bjørn Erik taper og må derfor ha litt av tåsene ute i solskinnet. Han er med andre ord den av oss som liker å leve litt farlig.

Så da dere, forble Three Amigos i denne hengslete tilstanden hele dagen, kun avbrutt av litt bading og noen runder med backgammon oppi strandbaren. Noe jeg derimot ikke vil snakke om, siden jeg tapte så det sang.

Jeg må forresten få lov å fortelle dere historien om: “Er du grei og tar bilder av meg, Bjørn Erik, her jeg sitter så heldig og gynger i baren med en iskald Sol?”. Så lenge jeg har kjent Bjørn Erik, har vi hatt den “leken”, og det morsomste Bjørn Erik veit om, er å filme eller ta bilde av alt annet enn meg. Neida, nå tar jeg selvsagt litt hardt i, han er en ypperlig fotograf, men han elsker å ta bilder av andre uten at jeg legger merke til det. Så denne gangen tok han bilder av to supermodellvenninner som hadde fotosession rundt oss i 2-3 timer. Jeg kødder ikke, men jeg tror hvert bidige mannebein i mils omkrets fikk hakeslepp. Det var puppene frem og rompa ut, og de så altså så rålekre ut der de stod og lå om hverandre, selvsagt med upåklanderlig makeup på. Jeg unngikk ikke dette jeg heller, for de var jo som sagt et syn for øyet der de holdt på, men lite visste jeg at de skulle dukke opp under “dagens bilder”. Jaja, så da vet dere det, når dere blar i bildene under her, og plutselig for øye på noen yppige fine damer…

Tusen takk igjen for tips om å spise frokost her på North Garden. Dette er noe av det beste jeg har spist noensinne, og for de av dere som trenger det, her har de visstnok den aller beste Bloody Maryen.

Buhos Beach Bar kan anbefales på det sterkeste. 

Ser dere hva som foregår oppe i venstre hjørnet her?

Jeg glemmer aldri den gangen Pelle var liten og vi alle, ja besteforeldre også, benka oss foran TVén og skulle se årets sommerferie film fra Mallorca. Midt inni badinga til gutta våre var det en to minutters filmsnutt av lekre damer på forskjellige flytemadrasser. Godt jeg har humor. 

Jaja, jeg hadde nå satt mer pris på at Bjørn Erik filmet seg selv i stedet for burkini-Nina, men må jo la han få leke seg med GoProen.

#familieferie #mexico #islamujeres #playanorte #buhosbeachbar #northgarden

 

Vårt første møte med Isla Mujeres 🇲🇽

Øya Isla Mujeres er karibisk vakker. Vi har ennå til gode å leie oss golfbil og se den i sin helhet, men allerede nå har vi falt pladask. Vi bor helt nord, og har kun et kvartal på den ene siden til stranda og tre kvartaler på den andre siden.

Hotellrommet vårt var ikke helt klart når vi ankom, så da heiv vi av oss tightsen og fant frem de etterlengta sandalene. To minutter etterpå satt vi på nærmeste beach bar, Big Daddy´s. I etterkant har vi lest på Tripadvisor at dette var et et meget godt valg. 4,5 stjerner av 5, dette var med andre ord et godt nybegynner sted å starte på.

Enchiladas og nachos med kylling gikk ned på høykant, og han far fikk seg en iskald øl som aldri har smakt bedre. Jeg derimot, tok de tre stegene mot det det krystallklare vannet og dyppet de kritthvite tærne mine, åhhh halleluja så godt det var.

Mille og jeg var i vårt ess, der vi rusla ut på brygga, vassa og hadde ertepose duell. Vi ville på ingen måte gå der i fra. Så hver gang Bjørn Erik gjorde opp regningen og gikk på for å late vannet, bestilte vi en ny øl til han så vi var nødt til å være der litt til. For hvorfor stresse når vi nå endelig var vel fremme og i vårt beste element? 

Det siste halvåret har Bjørn Erik spist guacamole hver eneste dag, eller i alle fall avocado, men den her smakte på ingen måte likt som den hjemme. Så fornøyd.

Ser dere plassen vår? Man ser hodet til Mille på venstre av parasollen i midten og Bjørn Erik sitt på andre siden, selvsagt godt inni skyggen som vanlig.

En konsentrert snuppeline.

#familieferie #vinterferie #reiseblogg #reiseliv #mexico #islamujeres #bigdaddysbeachbar

Livredd for å bli lurt

Før avreisen til Mexico, leste Bjørn Erik og jeg oss opp på alt som kan gå galt under oppholdet her. Det finnes faktisk en haug av videoer ute på nett som lister opp hva man bør være litt obs på. I tillegg så fikk jeg gode råd av ei venninne som har feriert her. Hun ble lurt et par ganger, men kun for småpenger, så da jeg tenker at vi “Three Amigos” skal klare oss sånn nogenlunde bra her også, når to unge damer klarte det.

Jeg er altså så livredd for å bli lurt, så planen var spikret på forhånd på hvordan vi skulle komme oss fra flyplassen til havna, Puerto Juarez. For å slippe masete taxisjåfører, som i mitt hode kunne lure oss, skulle vi først ta buss inn til sentrum av Cancun, og videre ta en liten taxitur til ferjen. Den planene ble skrinlagt på få sekunder. Bjørn Erik klarte nemlig ikke å motstå skrikende og hoiende selgere i skranken på flyplassen som ville selge oss direkte taxitur til kaja. Under forhandlingene stod en forundra og febrilsk kjerring (altså meg) og plapret om at vi skulle holde oss til planene. Selgeren skjønte sikkert at han hunken min var under press fra gal konemor, så sa raskt at det ville koste 600 spenn men at vi skulle få det for halv pris. Deal!

Jeg tror egentlig ikke vi hadde spart noe penger på å holde oss til den opprinnelige planen, og for å være helt ærlig, var det deilig å slippe å bytte transport underveis, så na´mor roa seg raskt ned. I tillegg formante Bjørn Erik at kjerringa (altså meg igjen) var livredd for å sitte i bil i utlandet, så sjåføren lovte på æresord at det ikke ble noe “Speedy Gonzales”, og klarte faktisk å forholde seg til det.

Vel fremme ved kaja, ble han kjære mannen min frista igjen. Denne gangen av en pågående koffertbærer, eller mann i uniform med sånn fin gulltralle. Han så ut som pikkoloen i Hotel Cæsar. Så da dere, hadde vi altså en mann med tralle i hælene de “hele” 50 meterne til ferje. Herregud så flaut, men på det tidspunktet, var trioen så glad og i så til de grader fjollete i humøret.

Humøret steg ennå et par hakk, da vi vel plassert på toppen av ferjen ble underholdt av en til dels lystig kar med, hold dere fast…panfløyte. Alle slagere kom som perler på en snor, og alle klappet lydig i takt og lagde bølgen. I tillegg synes den ekstreme vinden at det var på sin plass å forsøke å røske ute hver bidige vippextension jeg har, og da lo vi selvsagt enda mer.

Øya Isla Mujeres lå badet i sol, og var et nydelig syn da vi gikk i land på den lille kaja. Latter blandet med deilig fremmede lukter slo i mot oss, og skuldrene sank. Vi, eller rettere sagt jeg, takket pent nei til skyss av nok en innpåsliten koffertbærer, for de 350 meterne til hotellet skulle vi lett klare å finne frem til på egenhånd.

Endelig var vi her, nå begynte ferien og eventyret sånn helt på ekte ❤️ 🇲🇽 ❤️

“You look skinny”, joda, takk for det!

Vippene mine!

Allsang og bølgen, jeg holdt på å daue av latter.

Nydelige Isla Mujeres.

#vinterferie #familieferie #reisebrev #reiseblogg #puertojuarez #mexico #islamujeres

 

Jeg skal aldri mer klage!

Hola!

Vi er vel fremme i paradiset og reisen hit var vel mer eller mindre et eventyr i seg selv. Fra nå av, skal jeg aldri mer sutre eller klage over at Bjørn Erik presser meg til å handle med Trumf poeng. Han er ekstremt nøye på at jeg prioritere å kjøpe alt fra drivstoff til den daglige varehandelen i butikker hvor dette finnes. Til og med bleiene til Falk hanker inn poenger, og det siste døgnet har flokken fått belønning så det monner på grunn av dette.

Det er tredje gang jeg får fly så staselig, som dronninga sjøl, og denne gangen toppet reisen alt jeg har opplevd. Det må derimot nevnes at det gikk ut over minsten sin mage der et øyeblikk. Det ble nok i overkant mye mat på oss, men fristelsen var rett og slett for stor. Derfor var Mille nødt til å rope på elgen der et lite øyeblikk, etterfulgt av spisestopp i noen timer fremover, og det hjalp gudskjelov med en gang. Ingen av oss er skapt for et slikt etegilde, så vi må nok passe litt mer på under hjemreisen.

Jeg må forresten få nevne, uten å skryte for mye, at jeg er ganske sikker på at flyvertinnene elsker å få slike gjester som oss på besøk. Ikke er vi krevede, vi bruker aldri knappen som kaller på dem, og så ser de nok på hele oss at vi er amatører til tusen når det kommer til å reise så flott. Vi smiler fra øret til øret og bukker og neier og tar i mot alt som kommer vår vei. De spurte og var undrende hver bidige gang på hvorfor jeg ikke ville ha mer å drikke. Skjønte jo det når jeg kikka på folka rundt meg der de satt med både tre og fire glass med forskjellig snadder i, men jeg klarte oss fint med litt rødt i glasset til maten og vann utenom, ikke vanskelig en plass.

Jeg savnet derimot Bjørn Erik sin ekspertise i engelsk der en stakket stund, for vi hadde jo ingen kommunikasjonsmulighet fra hulene våre. Jeg er nemlig helt grønn når det kommer til hva de forskjellige matrettene heter. Særlig på den overfarten her, for det er jo ikke bare en ingrediens i hver rett. Så da var det bare å gamble. Smelle til for hver gang jeg gjenkjente ett og annet ord. Endte opp med suppe og oster den ene gangen som forrett og saftig biff til middag med frukt til dessert, men så jo i etterkant at jeg kunne vært mye mer allsidig. Gikk glipp av masse snadder, men for å si det sånn, jeg fikk allikevel metta mi.

Alle fikk metta si, og det er helt uvirkelig at vi faktisk endelig er i gang med eventyret vårt. Jeg er altså så positivt overraska over hvor laid back og herlig det er her på Isla Mujeres, jeg er rett og slett i ekstase. Så heng på kjære dere, så skrives vi mer i morgen.

Klemmer sendes i fleng fra gjengen med faktor 50 fra topp til tå ☀️

En litt morsom historie. Jeg har null peiling på merkeklær, det interesser meg midt i “fua”. Bjørn Erik fant derimot ut at jeg nå er eier av min aller første Versace toalettmappe (måtte forresten google navnet, veeeldig usikker på hvordan det skrives). Både Mille og jeg fikk hver vår dame versjon, og oppi lå det selvsagt en rekke produkter med samme merkelapp.

Her kan dere tro na´mor funnet seg godt til rette. Støttestrømpene er på, BHén kasta og prikken over i-en var å få tøfler. Så digg å slippe å loffe rundt på sokkelessen, særlig ut på doen hvor det alltid er tisseflekker rundt skåla.

Fikk litt fletta når damene kom rundt med snopetralla si. Visste ikke hva halvparten av det de hadde å by på var.

Så klart jeg fikk “levende” lys.

Jeg lover, jeg rappa ikke disse salt- og pepperbøssene, men hadde lyst. De var forresten magnetiske så de ikke kunne rulle vekk.

Frøken dings var regelrett i himmelriket.

Me, myself and Clint Eastwood.

#vinterferie #familieferie #mexico #turkishairlines #reiseblogg 

Da var eventyret i gang ✈️

Hallaisen, kjære dere, da var vi endelig på vei til Mexico.

Akkurat nå så har vi et fire timers stopp på den helt nye og gedigne flyplassen i Istanbul. Vi har aldri vært i Tyrkia før, men takket være Bjørn Erik sine privilegier, saumfarer vi loungen etter nye og spennende matretter. Egentlig helt unødvendig, får vi har allerede proppa i oss en 10-12 retter tidligere i dag, men guriland så spennende dette er. Tyrkisk kjøkken er jo helt fremmed, et fargehav uten sidestykke, og det må jo prøves ut når vi først har muligheten.

Alt har gått på skinner det siste døgnet. Pippi ble levert til ekstra mammaen Simone i går, og i løpet av kvelden ryddet og vasket hele flokken min huset mens vi pakket. Presis klokken 23 var alle nydusja og i seng, med ferdigstelte lakkerte negler, farget hår (takket være Andrea) og vippefin (takket være Linn). 

Flyet fra Stavanger gikk grytidlig, og før vi dro hit til Istanbul var vi innom Oslo og Gardemoen en liten tur. Jeg kjenner det er veldig rart å være så nær mammaen min og lille Falkemann, men heldig som jeg var fikk vi skypet før turen gikk videre.

Nå venter det oss en femten timers tur til Cancun, Mexico. Vi mellomlander i Mexico city, men kun for å tanke drivstoff mens vi sitter i flyet. Det høres kanskje ut som en mareritt-tur, men det er på ingen måte en flytur vi gruer oss til. Vi har all mulig komfort tilgjengelig, luksus til tusen takket være pappsen, så dette blir kos fra begynnelse til slutt. Støttestrømpene skal på, go´puta mi hjemmefra skal hentes frem, og denne gangen har jeg til og med husket sovemasken tilpasset oss jålejenter med litt for lange vipper. Hva mer kan man ønske seg?

Vi skrives igjen fra Mexico dere, klemmer sendes i fleng fra hele gjengen ❤️ 

NB! Hvis dere ønsker å se denne gjengen her live, så følg oss gjerne på Instastoryen: nthorsen

Hesten Sol er i de beste hender med jentene i stallen, Pippi hos snille venninne Simone og mellomstemannen Pelle har flyttet inn til Mia.

Sånn pakker jeg. Alt er sortert hver for seg. BH/truser, sokker, strandtunikaer, underdeler, overdeler, badetøy og så klart hodeplagg. 

Vi klarte selvsagt ikke å dy oss, vi måtte bort å hilse på han Kristoffer Joner.

Etappe 2, Oslo – Istanbul, Turkish Airline. Vi opplevde en service vi aldri kommer til å glemme.

Gjett hva jeg måtte stjele med meg i veska? Kremt, har på forhånd hørt at alle gjør det.

Har dere sett noe så nusselig?! Salt- og pepperbøsser på 2 cm.

Det er på ingen måte kjedelig på Istanbul flyplass.

#ferie #barn #mexico #turkishairlines #fly #matgilde

 

Nå nærmer det seg avreise 🇲🇽

God kveld, kjære dere.

Tenk, nå er det kun to dager igjen til vi setter oss på flyet til Mexico. Bjørn Erik har vært ferdigpakka en evighet allerede, mens vi jentene henger litt etter. Minsten er tross alt aldri hjemme, så nå tenker jeg at jeg må få begynt for henne.

Jeg må forresten få nevne at jeg ble litt overraska i går da jeg spurte om Bjørn Erik kunne være så snill å printe ut og laminere oversikten over passe-listen for hesten vår Sol. Han sa selvsagt “ja”, men la samtidig til at det manglet noen dager på den, siden han hadde glemt å fortelle meg at vi faktisk skal være borte lengre enn de 14 dagene som først planlagt. 18 dager er ferien vår på, så sa var det jammen meg godt jeg fikk det med meg sånn i ´nte time. Det betyr egentlig ingenting for selve pakkingen, men greit å ha på plass omsorgen for alle dyra vi etterlater her hjemme.

Tusen, tusen takk for alt som har kommet vår vei av ting til hundene og kattene vi skal besøke underveis på ferien vår. Jeg er helt ydmyk over alt det dere snille lesere har funnet frem til dette formålet. Nå er det helt fullt, vi har ikke plass til mer annet enn det jeg allerede har takket ja til som blir levert i løpet av i kveld og morgendagen, så fra nå av må jeg dessverre takke “nei” til å ta i mot mer. Noen ville også sette i gang en kronerulling, men det har jeg også måttet avslå. Det er strenge regler for å ta med seg store pengebeløp inn i landet, og som jeg også nevnte, sjansen for at de kommer i feil hender er også til stedet. Jeg er derimot overbevist om at gavene vi kommer med blir tatt i mot med åpne armer, så dette bli bra, jeg gleder meg noe enormt til å være “julenisse” 🐾

Pippi synes helt klart det er merkelig at med alle disse fremmede luktene vi har fått i hus de siste dagene.

For dere som lurer, ehhh ja, her hjemme er det fortsatt litt Valentines vibber igjen.

#mexico #holbox #hundreservat #hund #katt #refugioholbox

Kan dere hjelpe meg?

Da er jeg tilbake for fullt, dere. Takket være min kloke og vise mann, en som kan kjøpsloven inn og ut, fikk jeg tilbake min gode gamle bestevenn, Macén min, ferdig reparert. Jeg fikk dessverre ikke til å gå over til splitter ny PC, bilderedigeringen fungerte ikke, det gikk for tregt og ble for unøyaktig, men nå er alt bra igjen.

I dag skal jeg be dere kjære lesere om hjelp. Først og fremst fra dere som bor i nærheten av Stavanger. For om 16 dager reiser vi til Mexico, nærmere bestemt til øya Holbox, et naturreservat. Det skal bli helt nydelig å rømme fra alt kjas og mas, særlig til dette paradiset her, hvor man kun ferdes rundt på sykler eller i elektriske golfbiler. Øya er først og fremst kjent for et yrende flamingo og pelikan liv (de er dessverre ikke der på denne tiden av året), sin slabbedask og hippiestil og ikke minst de nydelige strendene.

I disse dager planlegger vi en del utflukter, og en av de største attraksjonene på øya er faktisk å besøke og være til hjelp for en rekke hunder og katter som en hel del frivillige tar hånd om, les gjerne kommentarene folk har lagt igjen på TripAdvisor her. Man blir altså oppfordret til å ta kontakt med dette fantastiske stedet, og gå en strandtur med hundene de har der.

Selvsagt vil vår trio gå tur med disse hundene, men i tillegg har vi også planlagt å ta med oss en koffert nedover med gaver. Vi tenkte først og fremt på brukte ting til katter og hunder, gjerne noe som ikke er så alt for tungt. Samle inn fra kjente og kjære, og overraske disse fantastiske skapningene.

Så kjære lesere, har du et eller annet din hund eller katt ikke trenger? Noe du kan avse som kan komme til nytte for disse nydelige dyra som har fått en ny sjanse? Da kan du ta kontakt med meg her på bloggen, på Facebook eller nå meg på mobil 95995695 🐾

Jeg har tatt meg den frihetene å låne en del av bildene som har blitt lagt ut på TripAdvisor i det siste.

Her er listen over hva de trenger.

Jeg har selv to fullstappa skuffer som bugner av ting og tang til vår hund og katt. Har allerede funnet en rekke greier vi ikke har brukt på evigheter, og som derfor blir med oss på turen.

Du trenger vel ikke tre lekegriser, Pippi?

Lik og del gjerne, la oss i sammen gjøre noe for disse flotte dyra 🐾

 

#mexico #holbox #hundreservat #hund #katt #refugioholbox