Mandag, og hu mor prøver noe nytt!

Det er ingen unnskyldning lenger å ikke gidde å vaske bilen. Når favorittdoningen er så knøttliten, kan jeg ikke lenger forsvare at oppgaven blir for stor og tung. I dag skulle jeg derfor bevise for Bjørn Erik at jeg tok dette alvorlig, og klarte å holde meg til planen om at jeg fra nå av skulle hjelpe til og bidra. Må allikevel innrømme at det ble litt kluss i starten.

Bjørn Erik har ikke helt orden i “sysakene” sine, i hvert fall ikke med tingene vi har til bilen. Jeg fant ingen rein bøtte og heller ikke bilvaskemidler. Jeg fant derimot fire bøtter møkkete til tusen, og oppi dem sprayer til bil og rengjøringsmidler til grillen. Det som derimot irriterte meg mest, var at dette var ting som var slengt inn i “min” lille hagebod, hvorpå alle de kjære flamingoene mine lå trøkt overalt opp på.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

En illsint Nina-mor ringte derfor “bilvaskesjefen” Bjørn Erik, ganske så fortvila over at min bod igjen var brukt til hans dumping, og at det ikke fantes system på noe. Etter mye om og men, altså etter å ha dratt alle flamingoene ut i et forsøkt på å finne en bøtte som var sånn nogenlunde ok å bruke, fant jeg en liten flaske bilshampo innimellom ugressmiddel og plenfrø. Åhhh, da var jeg altså så lei allerede, nesten all energien var allerede brukt opp, men jeg kunne jo ikke stoppe der og da. 

En og en halv time seinere, skinner nå i alle fall “puppen”, og jeg sitter her ganske så fornøyd selv om jeg er våt fra topp til tå. Jeg skulle derimot ønske jeg ikke var så sjapp med å si at jeg fra nå av skal vaske den lille herligheten selv. For ikke var det gjort unna på 1-2-3 som jeg først trodde siden bilen er så liten, og heller ikke fant jeg noe tilfredsstillende med det…
 

Nei, nå må jeg komme meg avgårde til stallen, før det begynner å bli kø på veiene. Jeg regner med at humøret stiger et par hakk da, og jeg må jo innrømme at jeg gleder meg jysla til å kjøre nyvaska firehjuling.

Håper ukestartet gikk bra for dere alle mann, klem Nina

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Hei igjen!

Nei, nå har vi jammen vært flinke! Jeg tvang nemlig hunken min opp i 2 etg. i går og lovet å hjelpe han, hvis han orket å avse en liten time til å gå i gjennom alt tøyet hans. Vel, ikke alt, for han har faktisk allerede fylt inn i et skap selv allerede, men ennå lå det en hel seng full av “what to do?” klær, som ikke lenger falt helt i smak. 

Aller først byttet vi ut alle kleshengerne hans også, så han også fikk mere space, og så brettet vi opp ermene og kjørte på med resten. Det ble etterhvert fem fulle søppelsekker til Fretex, ganske flaut egentlig, for dette er overflod til tusen. For hvor mange penskjorter trenger man egentlig eller dresser for den saks skyld? 

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Lek og moro ble det også tid til innimellom slaga, for etterhvert dukket det opp både skinnbukser og ,hold deg fast, skinntopper. Selv om toppen i dag omtrent så ut som en BH på Bjørn Erik i steden for den sexy lille tingen den utmerka seg for over tyve år siden, insisterte jeg på at han måtte beholde den. For det dukker alltid opp en 80- eller 90-talls fest hvor slike plagg blir en slager.

Den 18 år gamle oransje snekkerbuksa fra Robinson deltagelsen i 1999, ble derimot kassert. Jeg tviler på om den blir å se i Fretex butikkene også, for den har vel egentlig gjort nytta si for lengs. Den blåe redneck varianten ble Bjørn Erik derimot kjempe happy over å finne igjen, så nå kjære naboer, vet dere hva han fremover kommer til å bo i når han er ute og “jobber”…

For dere som lurer, jeg legger ikke tøyet til Bjørn Erik på plass i skapene hans etter vask. Jeg fikk kjeft en gang for over ti år siden, og etter den gangen gjør han det sjøl…

Åhhh, så kjedelig!

Akkurat nå er forresten Bjørn Erik i Oslo hos Kristin og Dennis, så endelig skal Kristin få bursdagsgaven sin.

Nei nå må jeg haste avgårde til flyplassen og hente vesle Ida, tanteungen til bestis Tonje. Både mamma og tante jobber, så da trår man selvsagt hjelpende til. Etterpå blir det å ta en tur til Tonje på jobben hennes med Ida, for så å dra hjem å lade batteriene til kveldens strabaser. Vi skal nemlig ut seint i kvellinga å se grøsseren IT, og det er jo en prøvelse i seg selv når Bjørn Erik er med. For på kino kan man hverken skru av lyden, slå på lyset eller stoppe filmen hundrevis av ganger underveis når han må “pause”, så dette kan jo bli litt av en utfordring…

Skrives igjen i morgen! Klem Nina

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

God kveld i stugo.
 

I dag ble jeg kontaktet av NrK, vedrørende innlegget mitt for noen dager siden. Mitt rop om hjelp til alle foreldre der ute, om at vi må hjelpe hverandre å følge mer med i tiden, og i denne omgangen sjekke om ungene våre har appén Sarahah. Dette er som jeg skrev appén du ikke burde la barnet ditt ha, les gjerne her. Jeg var tydeligvis ikke aleine om min bekymring, og klarte ved hjelp av alle deres delinger å nå ut til mange den dagen. Jeg klarer ikke med ord å gjenta hvilken grusom hets som foregår, hva folk får seg til å skrive, for det henger rett og slett ikke på greip. Det foregår personangrep mot barn helt ned i ti års alderen av så grov kaliber, så jeg forstår godt hvorfor politiet plutselig i enda større grad blir kontaktet av fortvilte foreldre som vil anmelde forholdene.

De fleste barn higer etter oppmerksomhet og anerkjennelse. De er sårbare og kan lett bli et bytte, i den evinnelige leitingen etter bekreftelsen av at de er gode nok. NrK vil lage en liten opplysningsartikkel rundt emnet, og jeg lot selvsagt talatuten gå varm. Jeg er nok i overkant overbeskyttende ovenfor Mille som ikke er som alle andre. Jeg er livredd for at hun skal bli et offer for ytre ødeleggende påvirkninger, og er derfor ute med klørne med en gang slik pest dukker opp. Vel, når jeg tenker meg om, så har jeg nok vært sånn mot alle ungene mine. Jeg har alltid vært bekymra, men det er vel en av de viktigste oppgavene å ta tak i når man blir foreldre. Bekymringene kommer og går, de slipper aldri helt taket.

Til helgen skal forresten Mille være med på sitt aller første ridestevne utenfor Leikvoll´s trygge rammer. Hun skal ikke reise så alt for langt med hesten sin, men det er nå allikevel mye nerver rundt det hele. Hun skal tross alt hoppe med hesten sin på et stevne foran et publikum, og jeg må innrømme at det stresser mora like mye som dattera. For hesten vår Sol, er jo tross alt ingen spranghest, nei langt der i fra, men det er visstnok helt innafor å prøve seg litt. Det er en stor drøm som går i oppfyllelse, så jeg håper virkelig hun får det til. For midt oppi forberedelsene, har hun dessverre blitt syk igjen. Feberen herjer, og jeg klarer ikke å finne ut hva som er galt. Hun reagerer positivt på febernedsettende, og det er jo bra. Selv om hun var hjemme fra skolen i dag, fikk hun lov å delta på sprangtimen sin i kveld. Det er selvsagt noe jeg aldri anbefaler, jeg pleier aldri å la hun få lov å gå ut av huset når hun først har vært hjemme fra skolen på dagen, men den timen var helt nødvendig for selvtilliten før helgens strabaser. Jeg håper virkelig ikke hun blir verre nå, for i følge henne selv er det ikke snakk om å skippe det stevnet.

Lala godtar oss som familie igjen. Vel, det er bare så vidt, etter all dryppinga av ørene tidligere i sommer. 

Omfavn kvelden, klem Nina

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Hei igjen, dere!

I går tok jeg meg en ørliten bloggpause etter å ha vært ute hele dagen med hesten vår Sol. Det var det jeg fikk til den dagen, og etterpå bar det rett til sengs. Det kan kanskje ha noe med at både Bjørn Erik og Mille våknet klokken fire natten i forveien, og derfor også vekte meg. Mille skulle ta sprøyte på skolen og fæla litt, men hva BE hadde for unnskyldning aner jeg ikke. Dagen startet uansett helt hinsidig tidlig, så da fikk det heller være så som så med kvelden. 

Prosjekt soverom står fortsatt på tapetet. Jeg har som sagt overtatt alle klesskapene der inne, og nå var det kun et smalt skap igjen, men et lass av sko. De fleste av dem har ikke sett dagens lys på over ti år, jeg kikker aldri inn i det for å se om det er noe som frister, så nå var det jammen meg på tide å ta en en skikkelig ryddesjau.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Fyttirakkern så mye tullball jeg har gjemt på. Jeg fant til og med penskoene jeg hadde på meg i bryllupet for over 21 år siden. Ikke littegrann fine engang, så i dag ble det enden på visa for dem også. Det litt triste oppi dette, er jo at mange av parene er kjøpt i den perioden jeg ikke aksepterte meg selv. Da jeg var i overkant stor, og trøsteshoppet sko når de andre fant klær. For å være helt ærlig, så er jeg faktisk like stor i dag, men bruker på langt nær like mye energi på å ikke like min egen kropp. Jeg skulle selvsagt ønsket jeg var mindre, legen min også for den saks skyld, men det får jeg ta etterhvert som motivasjonen kommer…eller ikke.

Det overfylte skoskapet er nå i alle fall historie, selv om jeg har to skap nede også som etterhvert også må tas tak i. Noen synes kanskje jeg har i overkant mange tresko også, les gjerne her, men de er fredet!

Nesten førti par, gikk rett til Fretex, og jeg regner med at det blir flere etterhvert…

Disse fargerike sandalene falt jeg for i statene, og kjøpte liksågodt et par ekstra til beste Tonje også, husker jeg. Nydelige å se på, men et rent he….. å gå med.

Joda, disse “lærerskoene” hadde jeg helt glemt. Gode til tusen, så de fikk bli.

Ehhh, nei!

Aha, enda et par sorte, helt nøytrale vanlige sandaler. Hvorfor har jeg flere ganger kjøpt nye helt like når jeg har de her?

Fant fem par med samme design. Klumpete og vonde.

JAAA, visste ikke at jeg hadde grå også, og ble kjempeglad. Har hvite og sorte også, som brukes flittig hvert år. Vaskes i vaskemskinen og er like fine etterpå. Et røverkjøp i fra Spania. 50,- kroner paret.

Puma er kult, men ikke når de er i overkant trange og lager lyd når du går. Tommel ned.

Grævlig støgge egentlig, men skikkelig gode å ha på foten, og et blikkfang uten like. Tommel opp i denne omgang, men står de ubrukt etter fem år, ryker de.

OMG! Hva var det jeg tenkte på?! Kuler på skoen var jo bare så kult, så jeg kjøpte de liksågodt i alle farger. Aldri brukt, og kommer heller aldri til å gjøre det.

Jeg er svak for frynser, og disse er faktisk gode å ha på, så de overlevde.

Kjære vene! NEI!

Veldig usikker, for disse skriker det “Nina” av lang vei. De gnager derimot noe helt forferdelig mellom tærne så de røyk dessverre.

Elsker bær, men nei, dette ble helt feil.

Dette er de vondeste skoa ever! Høye som hus, og helt ubrukelig. Selvsagt aldri brukt, og fikk fyken asap.

Jaja, jeg er Enga fan, men hallo, man trenger da ikke å ta vare på alt, eller hur?

Jaaa, endelig fant jeg de gamle sorte Dr Martens støvlene mine. Jeg har lett etter dem i flere år, men må nok belage meg på å bruke en rekke gnagsårplaster hvis de igjen skal på. Jeg elsker også alt rødrutete, men hvorfor har jeg gjemt de vekk? Det var kanskje en grunn, vonde?

Jøss, så rart at det går an å henge seg så mye opp i sko, men nå er jeg altså kvitt dem. Det føles helt greit ut, for de var jo stort sett kjøpt når jeg var helt “uvenn” med meg selv…

Har dere en fin dag, da?

Klem Nina

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Hellu, hellu, dere!

I dag har alle bidratt med ting og tang her hjemme. Bjørn Erik har flittig vasket og støvsugd alle bilene, eller han hadde visst glemt den eldste og viktigste, den som skal selges, så nå gikk han surmulen ut igjen. For vi har ikke råd til å sitte med tre biler, det blir rett og slett for råflott.

Mille har også vært flink. Hun har vasket fugleburet og gitt de lørdagssnop til tusen, og så har hun ene og alene høstet alle eplene på treet sitt. To fulle bøtter ble det, så nå har hesten vår Sol plenty å glede seg til gjennom høsten. Takk forresten for tips på bloggen i går. Jeg tror jeg satser på at det er kaldt nok i salrommet vårt  til å oppbevare eplene der.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Selv har jeg tatt tak i mareritt mitt. Takk gud for hjelp av bestis Tonje, hvis ikke hadde jeg nok gitt opp for lengst. Jeg ante ikke at jeg hadde så mye ubrukelige klær lagra. Fem søppelsekker gikk rett til Fretex, og jeg føler meg altså sååå mye lettere til sinns. Nå er det kun lsmåplukk igjen, blant annet å rydde i alt ridetøyet og ulltøyet, men det er “peanuts” i forhold til det som har blitt gjort i dag. 

En del av “rolsetøyet” mitt gikk rett inn i skapet til Mille i stedet…

Nå står biff stroganoffen og og godgjør seg, og det blir spennende å se om jeg klarer å få i meg noe før jeg slokner.

Ønsker dere alle en herlig lørdagskveld, klem Nina

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

#høst #mammablogg #hverdag

Tenk å være inne i det nydelige høstværet her da dere, ÆSJ!

“Så kom deg ut da vel”, mener sikkert noen, men jeg kan altså ikke utsette marakkelet lenger. For nå viser det seg altså at jeg har spredt klærne mine utover i alle de fem rommene oppe. Jeg har eldre morsomme plagg i to skap inne hos Mille, ridetøy og ulltøy i hyller på vaskerommet, alt av undertøy og tre års nyinnkjøpte klar i to skap på gangen, to skap inne på det gamle rommet til Mille, og selvsagt halvparten av skapene på soverommet til Bjørn Erik og meg. Det er altså så “Gale Mathias”, og jeg merker jeg blir i overkant stressa over å ha det sånn.

Nå har jeg altså fått overtalt Bjørn Erik til å gi meg alle garderobeskapene på soverommet vårt, i bytte mot at han får all plassen inne på det gamle rommet til Mille. Easy peasy, mener nok noen, men neida, det er jo et kjempeprosjekt og så inni hampen kjedelig. For hans gamle skap følger ikke “min sære standard”. Han har få hyller og liker å ha tredve t-skjorter oppe på hverandre, mens jeg liker mange hyller med få plagg i hver. Jeg så at Bjørn Erik egentlig hadde lyst til å himle med øya og starte en liten diskusjon på at det var unødvendig å styre så mye før jeg kunne begynne, men da hadde jeg jo bare gjort det sjæl. Problemet da hadde jo da vært at jeg hadde brukt to dager på det i steden for at han enkelt fikset det på nullkommaniks.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Jaja, nå er jeg nå i alle fall i gang, men jeg blir neppe ferdig i dag. For jeg driver hele tiden å finner på andre ting innimellom, snor meg unna galskapen, rett og slett fordi det blir alt for mye å ta tak i på en gang. Jeg gir nesten opp før jeg har begynt, men får helt fletta av å så på kaoset, så jeg må bare få finger´n ut av ræ…

Stakkars BE, jeg har krasjlanda alle klærne hans i gjestesenga på det gamle rommet til Mille…

Blæææ…

Jeg skulle aldri ha begynt å flytte ting ut i gangen…

Jeg har faktisk kommet mye lengre enn det bildet under viser…

Eneste ryddige plass oppe nå…

Da har BE satt seg i “puppen” og dratt for å hente Mille i stallen. De skal ta med pizza hjem etterpå, men jeg lurer fælt på hvordan den skal få plass inni det nye transportmiddelet vårt…

Hva gjør dere denne nydelige søndagen da?

Klem Nina

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

God morgen, kjære dere!

I går tok jeg en pause fra bloggen, og jeg kjenner faktisk på at det ikke er særlig greit, men jeg fant ingen mulighet til å slå meg til ro foran Macén. Helse, hesten og venner krevde sitt, og jeg må få lov å si at det er litt godt innimellom å ta seg en pause.

For som noen kanskje vet, har jeg begynt å gå til Psykomotorisk fysioterapi, og selv om jeg da mer eller mindre blir trent av terapeuten, hun utfører altså mesteparten av øvelsene for meg, blir jeg litt satt ut etterpå. For det er helt klart at dama trigger noen vonde viktige punkt, som tar meg med på en bølgedal av følelser. Det som uansett er bra med det hele, er at jeg etterpå går derifra nokså salig og fornøyd, og med en rekke nye tips innabords. Jeg kommer helt klart til å gi dette en sjanse fremover.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Jeg går på behandling på Tasta Helseloft, ikke så langt fra stallen, så etterpå gikk turen til Sol. Veterinæren skulle komme å gi henne årets vaksine, og da ville selvsagt na mor være i nærheten. Sol har trent hardt de siste dagene med Mille, så det var helt innafor med en liten pause, og det var det bortkasta for meg å ikke dra innom å ta dagens hestestell når jeg først var der. Været var helt nydelig, timene balla på seg, og plutselig nærmet klokka seg tre og jeg var nødt å karre meg hjemover igjen…til ny avtale.

Heldige oss ble nemlig impulsivt invitert til hageselskap med pølser og slush, og det kan man jo ikke si nei til. Jeg var derimot så slapp da, at jeg sank ned i første og beste sofakrok og lot meg villig bli servert den ene go´biten etter den andre. Praten gikk livlig blant oss voksne, mens ungene børna rundt og gledet seg over nok en forsinka sommerdag, men så ble klokka mye der også, og vi var nødt til å fyke avgårde til nok et viktig gjøremål den dagen.

Nå nærmer det seg nemlig avreise for bryllupsfeiringen i Spania og Sitges. Antrekkene mine er for lengst ferdige, men Bjørn Erik sliter. Han har flotte dresser i fleng, men ingen finshorts med matchende skjorte. Så 25 minutter før stengetid kom vi heseblesende inn i en butikk, hvor vi kapra første og beste butikkbetjent og ba en bønn om god hjelp. Det fikk vi så det monnet. Den ene løp ned i kjelleren og hentet frem sommertøyet som var pakket bort for lengst, og de nandre ga oss råd i fleng om hva som var “propper outfit” for anledningen. Bjørn Erik gikk bare rundt som en robot og sa “ja, ja, ja” så ved stengetid forlot vi butikken utrolig fornøyde med handleposen stappa full av godsaker, dog noen tusenlapper fattigere. Nå er det bare hår, negler og vipper igjen, på meg altså, så er vi klare for avreise.

Mille skal være hjemme hos Hege i helgen, og gleder seg masse til å se livlige Robin igjen. Vi har fortsatt noen dager igjen i sammen, og sjekk ut her hvor lykkelig hun er over å skulle være med på sin aller første sykkeldag med klassen. Hun har stressa noe i overkant mye de siste dagene, gått igjennom hva hun skal pakke å ha på seg en rekke ganger, og søvn har det blitt lite av. Hun har aldri noensinne syklet til skolen før, noe hun i utgangspunktet synes er veeeldig urettferdig siden “alle andre” alltid gjør det, men denne gangen fikk hun altså lov. Litt skummelt synes nå undertegnede, men det må jo gå bra. Ei klassevenninne skulle møte henne halvveis til skolen, og hun var målretta til tusen over skulle klare dette sjøl. Så god atte, heia Mille ❤

Ønsker dere alle en finfin dag! 

Klem Nina

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

#barn #mammablogg #hverdag

Hei igjen, dere!

Ja, tenk dere, om kun syv måneder blir jeg 50! Jeg har vel alltid trodd at jeg skulle slå på stortromma og be alle rundt meg på en gedigen feiring, men slik blir det altså ikke. Jeg makter det rett og slett ikke, orker ikke tanken på å organisere noe så stort, og for å være helt ærlig så har jeg heller ikke lyst til å svi av de få kronene jeg har til overs på noen som kun varer i noen få timer.

Det er jo mange venner, de “unge” 68-erne, som også tenker i de baner at de gjerne burde arrangert noe, og tanken slo meg et øyeblikk at vi kanskje kunne finne på noe i sammen. De i min nærmeste krets har jo tross alt også stort sett de samme vennene. Jeg slo det derimot raskt fra meg. For det første ville det vært vanskelig å finne en dato som passet alle og etterhvert også vanskelig å bli enige om hvor mye gilde skulle koste. Jeg hadde nok måtte inngå det ene kompromisset etter det andre, og akkurat nå trenger jeg ikke å måtte hengi meg til de alt for store prosjektene.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Så det blir altså ingen feiring dere, jeg rømmer rett og slett landet, og sørger for å ikke være hjemme den dagen. Feigt mener nok noen, men avgjørelsen er tatt. Jeg kommer til å fri til mamma og spørre om hun kan ta turen fra Oslo og ta vare på Mille og alle dyra, og så reiser Bjørn Erik og jeg rett og slett langt langt bort. Vi er i disse dagene ganske så nærme med å få flybillettene på plass, og rammene rundt eventyret er også satt, så jeg er ganske sikker på at dette kommer til å bli bra.

Festen er avlyst, men en viss form for feiring blir det uansett den dagen…
 

Ønsker dere alle en superduper start på uken!

Klem Nina

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Jeg lovet å slippe bomben i dag, om hvorfor vi i et år nå har vært ut og inn av sykehuset med snuppelina vår, i helle tre forskjellige storbyer her til lands, men jeg tør ikke å dele noe verdens ting, før jeg har beviset i hånda. Jeg tror det er like før nå, men vi må altså smøre oss med tålmodighet en liten stund til.

Det blir travle dager mellom sykehusbesøk, pleie av nyoperert barn og gullet vårt i stallen, men akkurat tiden med hesten er faktisk den aller beste terapien og egenpleien oppi disse noe spesielle dagene. Vi samarbeider utrolig godt for øyeblikket, vi får mye skryt, og det er altså så kjekt. I dag var det i tillegg überkoselig å få besøk i stallen av koselige Tove, ei som går på kurs med meg hver onsdag. Hun er ikke spesielt glad i rosa, men når hun så gavebordet under lottoeriet hun nylig var med på, falt hun pladask for flamingohåndkle. Ikke for seg selv, men for meg! Jøss, tenk det da dere, hun ville vinne det for meg, hvor snilt er ikke det?

Så da var det litt av ei lykke at sola var tilbake igjen, så undertegne kunne showe litt for naboene…for de hadde selvsagt dugnad i kveld. Ehhh, joda det stemmer det. Årets mai-dugnad var lagt til i kveld uten at vi visste det. Jeg kom hjem mens alle holdt på, og fant en sliten sovende mann sovende i sofaen midt i glaninga for alle som gikk forbi vinduene våre. Uff, ikke helt heldig det der, men Bjørn Erik klarte å redde oss fra skammen og ble med den siste timen. 

Nå er det derimot helg dere, og den er faktisk spekket av herlige begivenheter og det gledes!

Nå skal jeg få med meg slutten av Gullruten, smyge meg inn i armen på hunken min, så da får vi heller skrives mer i morgen…

Kyss og klem Nina

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Jaaa, da var vi fulltallige, og påskeferiefølelsen har endelig meldt sin ankomst ❤

Bjørn Erik har kommet hjem fra jobb og har et par dager ferie nå før han må en liten tur offshore. Dennis er endelig i hus, Pelle har fri fra jobben, Linni koser seg med permisjon fra militæret, Mille tar seg en liten stallpause og påskegjesten vår har ankommet.

Emma er en nydelig liten hvit Pomeran, og hun skal bo her mens familien hennes tar seg en velfortjent ferie i Danmark. Hun er kun ti måneder gammel, men er allikevel roligheten selv. Litt skeptisk til alle gutta-boys i huset, men jeg regner med at det kommer til å gå seg til etterhvert. Bjørn Erik la seg akkurat ned på gulvet og forsøke å lokke henne til seg, og det gikk ganske så bra helt til han sovnet. For snorketrollet tok etterhvert overhånd, og da økte så klart avstanden igjen (se gjerne snap: ninasprell).

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Lille Emma har uansett funnet seg godt til rette i armkroken til Mille-mor. En kjærkommen forandring til Pippi, som alltid er å finne to centimeter fra meg. Åhhh, dette blir en kos byaspåske dere ❤

Da skal vi forsøke å facetime med Kristin, som kommer seilende bare nærmere og nærmere (se gjerne her). Hun kommer som sagt hit til Stavanger på påskeaften, og jeg håper jeg klarer å sette av tid til å sjekke ut den fine båten de bor i for tiden. Det skal derimot være stor påske-egg jakt i stallen, så tiden blir knapp til å få tid til alt.

Dere får nyte dagen videre!

Klemmer sendes i fleng, smaks

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell