Uken vi har lagt bak oss nå, har vært sykt merkelig. I løpet av de første dagen forsvant som sagt Bjørn Erik offshore og Mille til Ådneram på leirskole, og jeg gledet meg så til de grader å få huset (les fjernkontrollen til TV´n) helt for meg sjøl. Vel, helt til det hadde gått to dager over den planlagte hjemturen til Bjørn Erik, da var det ikke like morsomt å ha bodd på sofaen og sett alt av Nina sin “trash” TV. På grunn av alt for dårlig vær ut i havet ble et døgn til fire, og det var jo ikke like koselig. For vi skulle egentlig hatt mange dater i sammen denne barnefrie uken. Gått på kino og ut for å spise, men sånn ble det altså ikke. Jaja, det er godt jeg elsker timene foran tittekassa.
Om litt kommer Mille hjem fra leirskolen og Bjørn Erik har også hatt hellet med seg og fått haik med helikopteret. Så i det Mille kommer inn dørene her, pakker om bagen sin og drar videre til Hege for helgen, kommer altså Bjørn Erik også hjem. Da tenker jeg det blir filmdate på oss, med Pepsi-Max og chips, jammi ❤️
I dag fikk jeg forresten kjøpt inn 50 små vaser som skal brukes i konfirmasjonen til Mille. Jeg betalte under 10,- pr. stk., og det mener jeg er et røverkjøp. De skal pyntes med rosa og hvite blomster, kanskje roser og prestekrager i tillegg til masse grønt.
Det er fortsatt seks dager til vi drar til Mexico, så hyl ut hvis du har noe brukt etter hunden eller katten din. Gleder meg noe sinnsykt til å få gitt bort alt som er samlet inn.
Her i huset feires alt som feires kan. I kveld blir det derfor “valentines” kos.
Nå har jeg snart hun her i armene mine igjen, vel i alle fall for noen få minutter. En kjekke helg med Hege står nemlig for tur.
Minsten Mille hangler. Hun har ikke vært på skolen siden mandag, og det ser ut som om hun blir hjemme hele uken. Halsen er vond og nesa pottetett samtidig som den renner, og hun sover døgnet rundt. Siden smerteterskelen henne er høy, har vi vært hos legen for å være på den sikre siden. Crp’en er heldigvis lav, så vi tyr ikke til medisiner riktig ennå. Det fungerte veldig bra sist gang, så vi satser på det denne gangen også. Med rikelig hvile, regner vi med at hun er snarlig på beina igjen.
Matlysten er det så som så med, men hun ville overraskende nok ha grønnsakssuppe. Oppløftende, så da var jeg ikke vanskelig å be. Jeg var derimot ikke fornøyd sist gang jeg lagde den, så denne gangen slo jeg sammen to tilfeldige oppskrifter. I tillegg brukte jeg mye mer krydder, og da traff jeg midt i blinken.
Nå kan dere jo gjette hva vi spiser hver bidige dag denne uken? Joda, grønnsakssuppe. Vel, Mille vil gjerne ha en kjøttpølser oppi også, så det kuttes opp og varmes på forhånd opp i mikroen.
The Queen, fulgte nøye med under kokkeleringen.
Min grønnsaksmiks inneholder: 4 gulerøtter, 8 poteter, 2 løk, kålrabi, persillerot, sellerirot, 2 purreløk og en hel hvitløk.
Alle grønnsakene kuttes opp i terninger og kokes 2 timer i: 4 liter vann, grønnsakssfond, 2 bokser knuste tomater, tre runder med Kikoman (teller 1-2-3 mens jeg heller), Gastromat krydder, pepper, “Paprika” krydder fra Budapest (det bruker jeg til alt), og chillimix.
I år som i fjor og alle årene før der igjen, stod kreative Line for bursdagskaken til Mille. Den er alltid et stort høydepunkt, og det er like morsomt hvert år å erte Mille med at vi har glemt å bestille kake. Den blir som regel smuglet inn i hus kvelden i forveien, og blir i god tradisjons ånd avduket for bursdagsbarnet mens vi synger for henne.
Kaken ble en slager denne gangen også, og passet prefekt til kveldens tema, Mexico. Fargeglad utenpå og med nydelig sjokoladekake inni. Vi har for lengst funnet ut at med denne sukkerbomben, Bjørn Erik sine cookies og min gele, trengs det ikke mere snop den dagen. De er tross alt skrubbsultne på taco når de kommer, så det sier seg selv at å diske opp med mer blir alt for mye.
I år passet det altså veldig godt med eget tema for dagen, for tenk, om to måneder drar denne lille trioen til Mexico. Bjørn Erik og Mille er i ekstase, de gleder seg til alt det nye og spennende, mens jeg har sommerfugler i magen. For det er alltid litt skummelt med det ukjente, ikke sant?
Slapp helt av, jeg har så vidt begynt, og for å være helt ærlig så er det mest til vesle Falk. Helt sykt egentlig, for han kommer jo uansett ikke til å skjønne et kvekk av hva julen er, men det er nå litt ekstra stas å overraske foreldrene som opplever sin aller første jul med en liten i hus.
Vet dere forresten hvor jeg var her for leden? Jo, i Stavanger konserthus med bestisene Tonje og Vibecke. Det var nemlig på høy tid å la Tonje innkassere fjorårets julepresang fra meg, nemlig en kveld på byen med revyartistene Hege Schøyen, Linn Skåber og Cess (Cecilie Steinmann Neess). Vi var altså å så “Tre elefanter i rommet”, som omhandler alt det snodige og slitsomme som skjer i hver en venninnegjeng, det åpenbare vi ikke tør å ta opp i plenum. Syting og klaging rundt sykdom, ekteskap, barn, kroppspress, nyhetsbildet, ja alt, og jeg tipper som sagt at vi alle tar den stafettpinnen i ny og ne og er “elefanten i rommet” enten vi vil det eller ei.
Linn Skåber er helt klart min store favoritt, men vesle Cess er så absolutt på god vei til å bli Norges største entertainer. Hege Schøyen er selvsagt også utrolig dyktig, men blir noe gammaldags i forhold til frekkisen Linn som skåret høyt på sin 80-talls opptreden. Vi jentene storkoste oss i alle fall, latteren satt løst og det er jo ingenting som er kjekkere enn å more seg i sammen med folk man er glad i.
Stakkars Tonje, det var noe lenge å måtte vente helt til nå med å få julepresangen sin, men jeg synes nå uansett dette er en fin gave å gi. Jeg gir alltid opplevelse i julegave til mammaen min også, og denne gangen regner jeg med at hun blir ekstra glad og entusiastisk. Jeg kan selvsagt ikke røpe noe, men er overbevist at hun blir kjempeglad og tar noen dansetrinn for oss på juleaften i ekstase 💕
Hvor mange damer tror dere kom pynta opp i leopard den kvelden her? Mange, de var å se overalt.
Jada, da har jeg altså endelig fått manna meg opp til å vise dere hvordan jeg overlever en hel kveld ute på vift, uten at vonde skuldre melder seg på og sender meg rett hjem. Jeg kan nemlig ikke gå med BH lenger, ingen av de utallige variantene jeg har prøvd fungerer uten at det belaster skuldrene. Det kan selvsagt hende det løser seg når den siste kalken blir operert ut og utfordringen “frozen shoulder” er historie, men akkurat nå så fungerer det kun å teipe brystene på plass.
Det nytter dessverre ikke å gjøre dette på egenhånd, du må ha hjelp. Så nå har min kjære Bjørn Erik blitt reine eksperten. Jeg låner han selvsagt ikke ut, men hvem vil vel ikke hjelpe en kvinne i nød? Det er litt plundrete i begynnelsen, derimot ingen hokuspokus, alle klarer det. Jeg har måttet fri til gode venninner på jentetur, har med meg “puppe-kittet” mitt overalt, og det er ingen hemmelighet at dette får frem latteren i oss alle.
Så kjære lesere, dette er på ingen måte pent, dere får bære over med meg, men jeg har lovet det i en evighet, so let´s go! La oss få teipet på plass disse til tider håpløse puppene!
La meg først starte med å si at jeg kun bruker elastisk “kinesiologitape”. Starter med en lang remse under brystet, fra midten av, som føres rundt hele brystet, opp over skulderen og ned på motsatt side nedover ryggen. Hvis du zoomer inn på bildet over, så ser du at det er bommet litt. Teipen burde ha startet lengre inn mot midten, så arret etter brystreduksjonen min ikke hadde vært synlig, særlig den dagen her hvor jeg skulle gå med utringet kjole.
Deretter legger du fire remser, eller flere hvis behov, start på teipen under brystet (fra midten og gå utover), og før den rett opp over skulderen. Skal du ha utringning så er det lurt å tegne opp noen markeringer på hvor langt inn du må gå med første teipen, så den ikke synes.
Avslutt med en liten teipbit under hele brystet. Du teiper altså over starten på de fire teipremseneSom en ekstra
Ja, slik ble sluttresultatet.
Da var jeg klar for en ti-timers økt på “Tons of Rock” uten å tenke på vonde skuldre.
Jeg håper dette kan være til hjelp for flere med vonde skuldre og rygg. Kom gjerne med spørsmål, klem Nina
Hund, katt og fugler i hus, krever helt klar mer arbeid. Jeg ville selvsagt ikke ha byttet de bort med noe, vi har faktisk planer om å anskaffe oss enda flere dyr i løpet av neste år, men av og til så trengs det noen ekstra tak for å få fiksa ødeleggelsene de gjør.
Vi har blant annet to enorme gulvtepper, så til de grader langhåra, som må renses. Det gjør vi to ganger i året, og da skriver vi under på at vi er klar over at de kan bli ødelagt under prosessen. For jeg vil nemlig ikke ha de renset som vanlige tepper, de skal industrirenses, og da går det hardt for seg. De har klart seg til nå, og er faktisk som nye hver gang vi får de tilbake.
I tillegg så er urokråka vår Mia, glad i å bruke klørne sine på sofaen vår, og av og til også på stolene vi har på kjøkkenet. Tro meg, dette er selvsagt ikke noe hun får lov til, så det går helt klart en kule varmt her hvis jeg får tatt henne på fersken, men i løpet av noen måneder så er det allikevel tydelige spor etter henne. Jeg fikk tips om å bruke en barberhøvel på sofaen for å få vekk alle nuppene, men de høvlene vi har virket ikke noe særlig. Det er sensitiv beskyttelse på de, så jeg er nødt til å se om det fortsatt er mulig å få tak i de billige engangshøvlene i butikken som jeg husker dro av deg huden når jeg brukte dem.
Nuppemaskinen er derimot effektiv. Eller effektiv og effektiv Fru Blom, du må jobbe litt med den, men hvis man setter seg ned med en god Podcast på øret, så går det på et vis. Rolige bevegelser utallige ganger over samme sted, gir resultater. Så nå, dere, er sofaen atter en gang som ny.
Jeg elsker som sagt å ha dyr rundt meg, men det betyr ikke at det nødvendigvis trenger å være spor etter dem overalt. Det må støvesuges hver dag, selv med en allergivennlig hund, og gulvene her nede må vaskes 1 til 2 ganger i uken. Men som sagt, jeg ville ikke ha vært dem livet foruten 🐾
Bildet under er tatt før nuppemaskinen har fått gjort jobben sin.
Etter, ganske stor forskjell, ikke sant?
Dagens resultat etter en intens time med jobbing.
Håper dagen og starten på uken så langt har vært god mor dere 💕
Vi har fått mange fine tilbakemeldinger på gaven Falk fikk av oss til navnedagen sin. Kristin og Dennis var ekstremt kreative og hadde laget en lang ønskeliste i snill prisklasse til minsten, men jeg hadde som sagt for lengst bestemt at vi skulle gi en gyngesau.
Gyngesauen ble bestilt fra ei som heter Tone, og siden vi ønsket å få meier på den, så den kunne gynge, ble den videresendt til en god gammaldags snekker. Bjørn Erik og jeg trodde ikke våre egen øyne, når det midt blant masse blokker og rekkehus, plutselig dukket opp et lite koselig hus med skiltet “Snekkeren på Storhaug”.
Gjennom en port og inn en dør, så stod vi der da og ble ønsket velkomne inn av snekkeren sjøl, og lukta som slo i mot oss var helt himmelsk. Det lukta som sløyden på barneskolen, og jeg ble kasta drøye førti år tilbake i tid. Eldgamle maskiner og verktøy stod på rekke og rad, og nydelige forseggjorte produkter laget med kjærlighet lokket oss til nærmere øyesyn.
Tenk at det faktisk finnes så flinke håndverkere ennå da dere. Det går altså an å få tak i håndlagde solide gaver til både store og små. Snekkeren på Storhaug kommer nok til å få flere besøk av meg etterhvert. Kanskje Falk skal få en stor lastebil i tre til 1-års dagen sin, eller en settekasse med hjul på, en slags garasje for småbilene sine? En skal ikke se bort i fra det, for denne skatten bør man ta godt vare på.
Selve sauen er fra Tone Weber Skjærpe men meiene er fra “Snekkeren på Storhaug”.
Jeg er så glad og takknemlig for flinke kreative venninner. Kjære Randi har overgått seg selv igjen, dere husker hun som tegnet Bjørn Erik, Pippi og meg på sin unike måte, les gjerne her, og jeg hadde hele roen når jeg spurte om hun kunne være så snill å lage kortet til Falk sin navnedag.
Det finnes faktisk et par ferdig kort å få tak i på bokhandleren som gratulerer med navnedagen, men de er så gørr kjedelige. Så kom jeg på Randi, hun er gull verdt, for hun lager de fineste kreasjoner. Så hvorfor ikke overlate dette til hun som kan det best?
Så da gikk turen innom Randi sitt eventyrlige hjem på veien bortover til Oslo, og som dere ser, dette kan hun. Kortet ble helt nydelig, så yndig, og laget som en liten drage. Temaet er selvsagt sauer, siden vi ga gyngesau i gave, og jeg er altså så fornøyd. Dette ble nesten som en gave i seg selv, et lite kunstverk.
Akkurat nå er vi er godt i gang med dagen allerede, og jeg skal selvsagt skrive mer om det ved en senere anledning, men nå som gaven er avslørt for dagens midtpunkt og foreldre, tenkte jeg å fortelle dere om gaven Falk fikk av oss.
Ideén om å få laget den robuste gyngesauen, ble faktisk til lenge før vesle Falk var påtenkt. En venninne og jeg var på en julemesse, og en av utstillerne hadde en rekke flotte hjemmelagde kunstverk å tilby. Blant annet utallige lekesauer i alle farger, både med og uten meier. Jeg falt pladask for disse ulldyra laget av villsau fra Island, særlig når de til og med tålte at meg “gamlå” satt opp på. “Hvis jeg noen gang får et barnebarn, så skal gi dem en sånn fantastisk sau”, og som dere ser, det løftet holdt jeg.
Vi var lenge usikre på om vi måtte ta av meiene får å få plass til den i bilen, eller om vi rett og slett måtte ha den på taket, men som der ser så gikk det akkurat. Sauen er nå på plass i festlokalet, og jeg er så spent på hva Kristin og Dennis synes om den. Jeg tenker i alle fall at:”Bæ, bæ lille lam, har du noe ull?”, kommer til å bli flittig sunget i tiden fremover 🐑
Nå har jeg kontroll igjen. Kontroll på at Pippi kommer til å bli akkurat like fin som før, dog som helt tannløs, men det spiller ingen verdens rolle. Jeg tør selvsagt ikke å titte inn i munnen hennes riktig ennå, men kan med det blotte øyet se i virrevarre av møkkete og rotete pels at kjeven er noe skakk og skeiv. Var selvsagt redd for at det ville gå dager før hun turde å spise, men neida, hun har næringsvett akkurat som eieren sin, så etter et døgn spiste hun akkurat som før. Hun er fortsatt litt engstelig på tur, hun vill ikke olstre med katten Mia, og det er fullt forståelig.
Jeg må forresten takke dere for mange gode råd om hvordan jeg skulle få i henne medisinen hun skal ha to ganger om dagen. Det hjalp sånn halvveis med å lure den i henne med både ostebiter og leverpostei, men som sagt bare halvveis. Hun er smart til tusen, så det holdt en gang, men deretter sa det stopp. Det kom ikke på tale å bli lurt igjen. Hun satte bare rompa til og nektet plent å ta det til seg. Det mest effektive er faktisk å ta et solid grep i nakkeskinnet hennes. Det høres brutalt ut, men det er mye løshud der, så hun reagerer ikke på at jeg holder henne sånn. Når jeg derimot nærmer meg munnviken hennes med sprøyten, rykker hun til. Jeg har da fortsatt et godt grep om nakken hennes, og når hun skjønner at hun ikke kommer seg løs, skriker hun til. Akkurat da sørger jeg for å få spruta inn alt det klissete sølet, og har til nå klart å gjennomføre det en gang uten å søle. Rett etterpå tar vi en hoppende og dansende “åhhh sååå fliiink du var” trall, med godbit som belønning, og da er vi gode venner igjen…phuuu.
Noen fikk sikkert med seg på Instagram storyen min i går, at det tar på å være hjemme med “sykt barn” les:hund. Jeg har vært fortvila og redd, synes det er kipt at Pippi går rundt med knekt kjeve, for hun er jo så liten. Vi har derfor installert oss på sofaen med Bjørn Erik sin dyne siden han har vært i Lisboa denne uken. Her bor vi og ånder vi hele dagen lang. Tidligere i dag derimot, etter å ha fått med meg Pippi på tur, tok jeg sjansen på å være borte fra henne en liten stund. Flinke Linn på Athenaklinikken som holder til i Bikubå, har nemlig tilbudt seg å freshe meg opp et par hakk, og det takket jeg selvsagt “ja” til. Som blogger kan vi kaste ut en del fiskesnører, be om ting eller opplevelser, og det er som oftest ganske enkelt å få napp på “skjønnhets” behandlinger. Jeg synes derimot det har vært krevende til tider å skrive sponsede innlegg, har lagt det litt på hylla, men når jeg vant et gavekort på å tatovere de ihjelnappa bryna mine nylig, opprettet Linn og jeg god kontakt med en gang.
Så nå tar jeg helg med min elskede hund som er på bedringens vei, en mann som om få timer kommer hjem, en datter som forhåpentligvis vil hentes i stallen og med nye volumvipper. Slettes ikke dårlig, jeg kjenner faktisk på meg at det er helt alright. Så kjære dere, ha en riktig god helg, kos dere!
Noen trenger så absolutt et bad snart.
Jeg må forresten fortelle dere at jeg har fått meg ny veske. Kordfløyel veske. Kjøpt lokalt på kjøpesenteret vårt her på øya, etter at butikkdamen kom løpende etter meg og sa hun hadde funnet en svart en, som jeg har vært på jakt etter lenge. De har hatt hengende fremme samme veske i grå, grønn, blå og gul, men jeg har hele tiden sagt at jeg ønsker meg en svart. Det må nevnes at jeg sjeldent skifter ut veskene mine. Jeg går med samme i flere ti-år. Da jeg oppdaget disse modellene i våres og de for lengst hadde solgt ut alle de svarte, har jeg titt og ofte vært innom og etterlyst nye. Nå er den altså min, så nå er det denne dere kommer til å se meg med de neste ti åra.
Det må forresten nevnes at katten vår Mia forsyner seg av stråene mine på spisebordet hver dag. Derfor supplerte jeg buketten med noen freshe grønne noen i dag.
Snart lørdag. Jeg skal faktisk klare å vente til i morgen med å ta fatt på disse karamellene her.
Jeg har mer enn nok å holde på med, når jeg allikevel er lenka til sofaen.
