Nina Sprell Levende

“Dette blir en bra dag!”

Ja, det blir det så garantert. For hele familien Thorsen, mor og far med tre barn skal på spektakulært show med selveste Justin Bieber. Ehhh javel, tenker nok mange nå. Heile hurven? Ja, så absolutt, for vi skal alle sørge for at Mille får nok en super dag hun kan legge til i den gode dagboka si. 

For det har jammen meg ikke vært kjekt å være snuppeline den siste tiden. Hun har jammen meg fått så det monner av dritt mot seg, så dette fortjener hun. Litt kjøpt lykke, mener nok kanskje noen, men det får så heller være. 
 

Noe av det jeg lever for hver bidige dag er å se alle tre barna mine smile. Det har vært lite i det siste fra hun som stort sett har et på lur til alle døgnets tider, så i dag blir det fest. At storebroren også har kommet på besøk fra Oslo, er jo prikken over i-en.

Om Dennis derimot har så mye tid til oss, gjenstår å se, men han er unnskyldt. Særlig med tanke på at han i går fikk Morgan Sulele og Katastrofe til å sende en personlig hilsen til lillesøsteren sin. Tror faktisk jeg med hånden på hjertet kan si at dette betydde mer enn at hun får oppleve JB i dag.

En smilende Mille-mor fikk lov å ha med seg mobilen på skolen i dag. For en gang skyld regner jeg med at hun også får kjenne på det å være litt populær…
 

God tirsdag, kjære dere!

Fyttikatta som dagene flyr for tiden. Jeg kjenner panikken av å allerede være i juni, for jeg vil så gjerne at denne sommeren skal vare så lenge som mulig. Været er så som så, men så lenge det ikke regner er jeg fornøyd. 

Ja, sommer er det jo på et vis, men den derre “sommerkroppen” er jeg for lengst for seint ute etter å få. Vel, det er jeg jo alltid, men Bjørn Erik og jeg tar nå et skippertak for å i alle fall å forsøke å føle oss litt bedre. Vi trøkker alt for mye inn i hølet hver kveld, og føler oss elendige hver bidige morning, men nå prøver vi å hjelpe hverandre til å være flinke. Litt surt å starte morningen uten melk i dag, når müslien og ferske bær allerede var helt i skåla, men det løste jeg enkelt ved å dra i butikken i pysjen. Ga tydelig beskjed til de andre som også stod å skrapte på døra åpningstid at jeg beklaget “kosekjole” og bleike legger, det er ikke sånn jeg vanligvis forlater huset, men ingen så ut til å bry seg. De hadde gudskjelov mer enn nok med seg selv.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Hva synes dere forresten om den nye jakka mi? Pelle, mellomstemannen, ble dødssur når han så den, for det var akkurat en slik han også ønsket seg. Ehh, hvordan kunne jeg lukte det? Kjøpt er kjøpt, og for en gangs skyld så er dette en damemodell, så sorry Pelle. Jeg elsker de freshe broderiene bak, de lyser opp og gjøre jakka så mye mer spesiell. Har jo også alltid digget armylookén, så jeg tror denne kommer til å bli flittig brukt fremover. Fin, ikke sant?

Nå skal jeg gjøre meg klar til nok et besøk hos spesialisten min på Revmatologisenteret, og deretter blir det en tur i stallen til Sol som fikk seg en fridag i går. Vi var som sagt på teaterforestillingen “Jungelboken”, men glemte dessverre kameraet hjemme. Bjørn Erik mener den nye iPhone 7+ tar nogenlunde brukbare bilder, men det gjenstår å se. Det er ikke bare bare å ta innendørs bilder av folk som er i bevegelse, jeg sliter alltid “big time” med det, men kanskje jeg er heldig?

Ønsker dere alle uansett en god start på uken, klem Nina

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Det er ikke til å komme unna at jeg i disse spesielle London-dager, sitter å mimrer litt ekstra over turen vi jentene nylig var på. For oss er denne perlen av en spennende by, kun forbundet med gode vibber, og selv om det akkurat nå overskygges av noe mørkt og skummelt, vet jeg at lysten til å ville reise tilbake garantert dukker opp igjen.

Jeg må få lov å prise den aller første dagen vi jentene våknet opp til i den lekre leiligheten vår i Shoreditch. Det var nok den aller aller beste, fra begynnelse til slutt. Rikke og jeg våknet opp først, og mens jeg satt med nesa i Macén for å meldte hjem til dere herlige lesere, mekket Rikke-mor frokost til alle mann. Sola var allerede godt oppe i tyve grader, og med egen terrasse helt usjenert fra alt og alle, nøyt vi de første morgentimene med latter og snakk.

Sommerskoene ble funnet fram, og heile hurven ikledde seg shorts og kjoler, og spreke som vi var (kun den første dagen) spaserte vi liksågodt ned til sentrum. Shoppingposene ble fylt opp på nullkommaniks, men gudskjelov så er ingen av oss noen racere på akkurat det der. Vi ble alle fort leie av Oxford Street, litt panikkslagne faktisk, og tok derfor strake veien til Caranby Street for å drikke og spise. For det der er vi jysla gode på.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Jeg tror ikke jeg overdriver når jeg sier temperaturen i den lille sidegata vår nærmet seg tredve grader med stormskritt, og i tillegg var det helt vindstille. Den nordiske bleikblåe huden vår tåler jo ikke sånt, så vi formelig sloss om å få sitte med ryggen mot sola. Der vant så klart jeg, mens stakkars Tonje-mor formelig rant bort i den trange overoppheta kroken sin. Det er derimot aldri lov å klage over for fint vær, så vi lot det stå til og formelig pisket den stakkars kelneren vår til å servere oss alt av leskedrikker.

For en opplevelse, for en dag, en av de aller beste i London med jentene. A day to remember ❤

Noen elsker fisk, mens andre…

…digger smult.

I dag har hesten vår Sol fått sommerfri, mens vi skal på teater i byen. Den årlige hysterisk morsomme vi alltid går på, og for en gangs skyld skal han far være med også. Mille gleder seg noe enormt, så mye at hun faktisk har vært klar i et par timer allerede.

Nyt fridagen dere, klem Nina

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Uff, da har det altså skjedd igjen. Nyhetsbildet av galskapens herjinger, trenger inn i alle hus og hjem.

Det er helt absurd at vi jentene for akkurat en uke siden, hadde vår “time of our lives” i kjære vakre London. Fra første stund og faktisk gjennom hele ferien, snakket vi om terrortrusselen som hang over byen, men når trusselnivået ble senket fra “kritisk” til “alvorlig”, roet vi oss ned. Vi var alle enige om at grusomhetene som akkurat var skjedd, ikke skulle prege oss, men jeg tror nok at alle som meg var litt på vakt.

For det er ikke til å unngå å bli engstelig. Det går ikke mange dagene mellom hver gang det smeller nå, og jeg merker jo selv at det er visse steder i verden jeg helst aldri mer vil sette mine ben. At vi i sommer for eksempel skal tilbake til Bali, hvor over 200 mennesker ble ofre for bombingen i 2002, skremmer meg, men vi kan jo ikke la det stoppe oss fra å leve, eller hva mener dere?

Av natur blir vi slengt inn i et følelsesregister av sinne, redsel og tristhet, og man har altså så lyst til å lynsje disse gærningene som står for disse forferdelige ødeleggelsene. Vi settes på en enorm prøvelse, for vi vil så gjerne fordele skyld å gjøre opp med samme mynt, men det kan vi jo ikke. Vi må være større, vi må fortsette å tro på mennesket. Tro og håpe på en bedre verden. Noen få dårlige mennesker står ene og alene mot resten av verden, og vi skal ikke la de få knekke oss.

Old Spitalfelds Market. Det over 350 år gamle makedet er så absolutt verdt et besøk, og det var en fryd å få møte fetteren til venninnen min Rikke der, så vi fikk litt “inside information”. Dette er et klassisk marked som londonerne liker å besøke, og er nok ikke like turistprega som f.eks. Camden Market. 

Det er et “must” å komme sultne hit, for fristelsene er mange…

Til og med hundene er velkomne…

Får man tak i denne gode leskedrikken i Norge mon tro?

Jeg kjenner noe ødelegges inni meg når slike terrorhandlinger finner sted. Det gjøres plass til “engstelsen” og det er ikke greit. Det blir vel kanskje noe naivt å tro at vi aldri noensinne skal slippe å oppleve noe lignende igjen, men vi må ikke la det styre oss. Vi må fortsette å reise, leve ut drømmene våre…

Spre kjærleik dere, klem Nina 

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

God lørdagskveld, kjære dere ❤

I disse dager starter de aller aller beste dagene i året med egen hest, for nå slippes “Sola” vår ut på beite. Et frodig stort beite rett ved siden av stallen vår, så vi når som helst kan besøke henne og ta henne med på tur. Dette har vi alle gledet oss til i en evighet. Nå trenger vi nemlig hverken å møkke eller å fylle høyposer hver bidige dag, nå er kun stell, kos og ridning i fokus. I tillegg til at Sol kan spise “non stop” hele døgnet, har hun også tilgang til vann i store badekar og ly under tette store trær. Så hvis vi av og til i to tre måneder fremover nå kunne tenkt oss en hestefri dag, er det altså fullt mulig.

Mille og Sol har sett veldig lite til hverandre de siste tre ukene, men i dag våkent snuppeline opp med bittelitt matlyst, og sannelig maste hun ikke i ett sett om å komme seg så fort som mulig i stallen. Det er lenge siden sist Mille hadde energi nok til å hoppe i rideklærne før frokost, så dette var kjærkomment. Jeg tror nok hun som meg også var veldig spent på hvordan Sol har hatt det de første døgnene ute i det fri. 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Sol er en helt annen hest i år enn den vi hadde i fjor. Hun har brukt tiden flittig på å bli kjent med de andre hestene på gården, og funnet seg godt til rette i flokken. Gutta elsker henne, (kremt, kanskje ikke så rart med tanke på hvordan hun gjør seg til hele tiden), og det gjør sannelig hoppene også. Akkurat nå er det veldig få hester på det store beitet hun går på, kun 4-5 stykker og de er gudskjelov alle veldig snille og gode mot hverandre. Hun har det som plommen i egget.

Det var en fryd å sitte på sidelinja og knipse “øyeblikker” av Sol og Mille i dag. De har virkelig blitt en super duo, tilliten bare vokser og vokser ❤

Jeg tror jammen det snudde nå, dere, Mille er så mye bedre, og da ble livet plutselig så mye lysere med en gang.

Fortsatt fin lørdag, klem Nina
 

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Endelig helg jo!

Her har vi nok vært i helgemodus en stund nå, for Mille er dessverre fortsatt ikke frisk og går derfor heller ikke på skolen. Hun klarte å holde ut et par timer med klassekameratene sine for å få gjennomført det viktige skuespillet, men det tok alle kreftene hennes så etterpå måtte gå rett til sengs. Samtidig mistet hun all matlyst, og kom derfor inn i en vond sirkel.

For å være på den sikre siden, har vi vært mange runder hos legen. I går var crpén nede i det normale og vi fikk også utelukket kyssesyken som jeg plutselig hadde en liten mistanke om, men noe er fortsatt galt. Vi har lenge trodd at hormonene hun har begynt på kan ha satt henne ut, men når hun fortsatte å hangle selv etter at vi droppet dem, stod vi rådløse. Det gjør vi fortsatt, men hun har nå i alle fall sluttet å kaste opp og ha feber. Nå står vi på hodet for å få henne til å spise noe, hun kan velge fra øverste hylle “all the time”, og jubler for hver minste lille ting hun får ned. Disse rundene har vi jo tross alt vært i gjennom mange ganger før, vi vet jo at hun overvinner alt, men det er så vondt å se henne så avmagret.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Vi forsøker nå å få tiden til å gå på et vis, så når vi ble invitert til åpningen av den nye store dyrebutikken ute på Forus, var vi ikke seine om å takke ja. Vi har dyktige bekjente i fra stallen som har begynt å jobbe der, og da stiller vi selvfølgelig opp. Pga den dårlige formen til Mille kunne vi jo ikke bruke all verdens med tid der, men ut kom vi i alle fall med armene fulle av gode tilbud. For når man har både hest, hund, katt og fugler, så trenger man jo gjerne litt stæsj i ny og ne. Vel, vi trengte vel ikke så mye utenom hundemat og hundeshampo, men snuppeline ville det annerledes. Fuglene hennes Snow og Sunny hadde blitt så glade over nytt større bur, mente hun, så da ble det det.

Stort, flott og hvitt, og all innredning måtte jo selvfølgelig også fornyes. Om fuglene likte det? Tja, jeg er ikke helt sikker på det, til nå har de vært nokså skeptiske, men det går seg vel til etterhvert. Eller kanskje de er som meg, som trives best på grasrota, de trenger ikke å ha det så stort og flott, thihiii….

Hvis noen trenger fuglebur, så har vi altså et til overs…

Sååå skummelt…

Da har Mille og jeg vært hos tannlegen og han far er nok like om hjørnet, tenker jeg, så tror jeg sannelig jeg skal starte på å lage hjemmelaga pizza. Jeg er nemlig så inni hampen lysten på noe kvess, og pizza stilner jo det behovet der.

Så da er det bare å ønske dere alle en riktig god helg, kos dere!

Klem Nina

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Endelig, Tor og Loke forestilling!

Det har vært en nervepirrende uke for Mille, når det kommer til prosjektet hun har holdt på med i en evighet nå. Hun har hatt en av hovedrollene i “Tor og Loke” forestillingen på skolen, men den dårlige formen hennes de tre siste ukene har gjort at hun mer eller mindre har vært fraværende på skolen. Først slo operasjonen i beina henne ut, og så en infeksjon som faktisk herjer ennå. 

Det var med tungt hjerte å måtte gi beskjed til skolen at Mille hverken kunne være med å øve eller delta på forestillingen i forrige uke. Vi trodde først vi skulle klare å få henne opp av senga for noen få timer, så foreldrekvelden kunne gå som planlagt, men neida snuppeline klarte rett og slett ikke å fungere. 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Mille var sønderknust, men kun for en stakket stund, for lærerne bestemte seg raskt for å ta hensyn til Mille sin helse og utsette det hele i en uke. Wow, hvor flott er ikke det dere? Vi ble så happy, for Mille har mer enn nok negativitet rundt seg akkurat nå, så dette var et kjærkomment positivt innslag. 

Bjørn Erik og jeg pustet lettet ut, og senket skuldrene over denne rause avgjørelsen. Vi trodde selvfølgelig Mille skulle blir frisk som en fisk på disse ekstra dagene, men neida der tok vi feil. Når jeg kom hjem fra London, var smilet gudskjelov på plass, men kroppen fortsatt ganske så skrall. Crpén hadde gått noe ned, men det var ennå tegn etter basilusker. Det hjelper heller ikke at hun neste ikke spiser noe, hun er bare en skygge av seg selv nå, så vi har fortsatt en hard kamp å kjempe. 

Ingenting kunne derimot stoppe Mille i går. Endelig ble det show og skuespill. Energinivået hennes var nådd bunnen, men hun klarte å gjennomføre sin rolle med glans. Hele to solosanger og to lange scener gikk knirkefritt, og vi som foreldre var altså så stolte. Hun var ganske så nervøs til tider, stressa nok litt mer enn nødvendig både før og under forestillingen, men det er vel litt av livet det også, eller hur? Det er godt å mestre noe man gjerne for noen år siden bare kunne ha drømt om, og litt nerver innimellom er bare sunt det.

Så stolte foreldre…

My girl…

Nå skal jeg kle meg for stallen. Det er en hel uke siden sist jeg red, og nå gleder jeg meg til å la tankene vandre på hesteryggen.

Håper dere alle har hatt en finfin dag så langt, klem Nina

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

God morgen, godtfolk!
 

Ja, da var jeg på plass hjemme rundt spisebordet mitt igjen, og sitter og skuer ut i den vante kjære heimen. 

Vi var ikke hjemme før halv ett i natt, så det ble ganske så seint før vi fant senga. For jeg var jo helt nødt til å snakke på inn- og utpust til Bjørn Erik om alt det jeg har de siste dagene i London. 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Det frister veldig å reise tilbake til herlige Shoreditch. Jeg får mer og mer sansen for akkurat det stedet, og er på langt nær ferdig med å utforske område. Det yrer av liv der, og er så absolutt noe å anbefale hvis man som meg synes London sentrum med Oxford Street kan bli litt for masete i lengden. Jeg må faktisk snart ta meg selv i nakken og gjøre alvor av å skippe det kaoset å tråkke i de gatene der, for humøret er aldri helt på topp etter de besøkene der.

Jeg må innrømme at det har vært litt spesielt å være bortreist denne gangen med tanke på at Mille-mor ikke er frisk. Hun har vært sårbar over at jeg ikke har vært der for henne, men allikevel tapper ved å hele tiden ønske og unne meg å ha det kjekt. Pappa Bjørn Erik har heller aldri vært alene om ansvaret når hun har vært syk så lenge, men det har gått så bra så. 

Nå skal to kofferter pakkes ut, og et par maskiner vaskes i en fei, så “normalen” kommer på plass så fort som mulig. Tro det eller ei, men denne gangen har jeg faktisk med meg penger hjem igjen, selv etter å ha handla på taxfreeén. Jeg har selvfølgelig shoppa litt, men denne gangen var det faktisk viktigere å bruke tid på venninnene. Jeg skal selvfølgelig vise dere alt hva som har blitt med hjem, men Mille er faktisk fortsatt syk og ikke på skolen, så hun trenger meg.

Det første som derimot dukket opp nå, var disse fargeglade bildene jeg håper skal spre litt inspirasjon og glede her hjemme. Kjøpte de av en aldeles hyggelig kunstner/fotograf på Old Spitalfield Market. Han forklarte opphavet til alle “øyeblikkene”, og jeg synes altså jeg gjorde en fabelaktig kupp der og da. Er de ikke fine?

De to øverste bildene er fra Paris, og blir nok plassert i sammen da jeg synes de er i samme stil…

Fra Marokko

India. Jeg er ikke helt sikker på hvor jeg skal henge de opp, det får jeg tygge litt på til jeg har fått ramma dem inn.

Det gikk ikke å få Mille på skolen tidligere i dag, men nå skal jeg forsøke igjen. Hun trenger å få øvd på rollen sin i teaterstykket som skal fremføres på skolen i kveld. Egentlig skulle dette vært gjort i forrige uke, men da var snuppeline så alt for syk. Nå håper jeg hun klarer å holde ut i et par timer, så hun får gjennomført det hun har gledet seg så mye til i en evighet.

Håper dere alle er friske og raske og klare for dagen! Klem Nina

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Hellu, hellu, fininger!

I dag var vi oppe og hoppet etter en superslapp kveld i går. Det var ikke mulig å hente seg inn etter den seine kvelden i forveien, så vi var alle enige om å ta en rolig hjemmekveld.

På dagen derimot, hadde vi for lengst booket oss inn på “Sketch Afternoon Tea“, en opplevelse helt utenom det vanlige. Jeg elsker te så til de grader, og trodde vel egentlig jeg skulle bruke litt tid på å sette meg inn i alt som omhandler akkurat det, men ble nok distrahert av det “rare” i dette konseptet. Dette miljøet var langt utenfor mitt vante jeg, men guriland så kjekt å få oppleve.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

På Sketch blir man oppvartet etter alle kunstens regler. Man sitter i rosa plysjstoler, og får servert små sandwicher og kaker som kaster deg rundt på en smaksorgie uten sidestykke. I tillegg har de verdens kuleste doer. Det er en opplevelse uten like å tre inn i “eventyr-eggeland”, bare se selv under her…

Inngangspartiet. Alt er ekte, dere…

My flowergirl….

Kaviarmannen. Hans eneste oppgave hver bidige dag er å formidle og servere kaviar…

Ja, dere kan jo gjette hva hans eneste oppgave er hver dag er…

Ja, her har dere altså “do-himmelriket”…

Så snodig og merkelig altså…

Oppstilt? Ehhh, ja!

Jeg vil egentlig ikke beklage meg over litt for “magre” innlegg fra denne herlige turen vår, for jeg håper dere har forståelse for at jeg er i farte “all the time”. Jeg lover derimot å lage noen ekstra innlegg når jeg har “landa” igjen, forhåpentligvis langt uti neste uke en gang. 

Nå skal jeg bytte filler igjen, for nå er det musical på gang. Skrives mer i morgen dere, smaks!

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Wow, for en kveld!

Hvis dere noensinne skal til London, så sjekk ut om “Ultimate Power” skal opptre på fantastiske “Electric Ballroom” i Camden. Det er det mest ultraharry konseptet jeg har opplevd ever, men fyttikatta så morsomt. Bjørn Erik og jeg plumpa borti dette sist vi gang vi var her i London, og det var full klaff for jentene mine også.

Dette er en mimrekveld for rock listelåter fra 80-tallet, og hallo dere, hvem digger vel ikke det? Den ene høydaren etter den andre blir servert som perler på en snor, og stemningen går rett i taket. Vi klarte å haie til oss både luftgitarer og saxofoner, og til og med en mikrofon kom vår vei. Folk var elektriske, og jeg har aldri opplevd makan til allsang før. Et par ganger der rant faktisk tårene også…av nostalgisk glede.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Dette dere, er så absolutt et “must” hvis man år muligheten. Peace, love and Rock´roll, hva mer kan man ønske seg?

Nei, nå må jeg se å få liv i jentene her, for vi har faktisk spennende ting på agenda i dag også. See you all later!

Hugs and kisses from London

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell